Beckers muskeldystrofi
|
|
- Anton Helland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Beckers muskeldystrofi Sykdommens latinske navn er dystrophia musculorum progressiva, typus Becker, som betyr fremadskridende sykdom i musklene av typen Becker. I Norge kalles sykdommen Beckers muskeldystrofi, ofte forkortet til BMD eller Beckers. Becker er navnet på legen som først beskrev denne formen for muskelsvinn. Sykdommen er nært beslektet med Duchennes muskeldystrofi, ettersom begge sykdommene skyldes en arvelig defekt på samme sted på x-kromosomet, men Beckers muskeldystrofi har et mildere forløp enn Duchennes. Hvor sitter sykdommen? Sykdommen sitter i musklene. Hvem kan få sykdommen? Det er hovedsakelig gutter som får sykdommen. Arvelighet Ettersom arveanlegget sitter på den ene av kvinnens to kjønnskromosomer (xkromosomene), arves sykdommen gjennom mor. Døtre kan arve anlegget, og dermed få egne barn med sykdommen. I sjeldne tilfeller kan de også arve sykdommen selv. Når moren er bærer av arveanlegget, er det ved hvert svangerskap 50% risiko for at en sønn skal få sykdommen og 50% risiko for at en datter skal bli bærer eller få symptomer på sykdommen. Beckers muskeldystrofi kan også oppstå uten at den finnes tidligere i familien. I disse tilfellene skyldes sykdommen en mutasjon, det vil si en plutselig og tilfeldig endring i arveanlegget. Det er usikkert hvor mange nye tilfeller som oppstår hvert år, men det er snakk om svært få. Hvordan stilles diagnosen? Diagnosen Beckers muskeldystrofi kan stilles på bakgrunn av forskjellige undersøkelser. Klinisk undersøkelse - undersøkelse av personens fysiske tilstand. Ved en slik undersøkelse ser man på muskelkraft, bevegelighet i leddene og personens bevegelsesmønstre og funksjonsnivå, altså hva personen klarer rent fysisk. Undersøkelsen suppleres av personens eller foreldrenes beskrivelse av sykdomsforløp og symptomer. Det kan være vanskelig å skille Beckers muskeldystrofi fra Duchennes muskeldystrofi. I enkelte tilfeller kan det også være vanskelig å skille Beckers fra en annen gruppe muskeldystrofier som kalles limbgirdle. Blodprøve - undersøkelse av blodets innhold av muskelenzymet creatinkinase (CK). Ved Beckers muskeldystrofi kan denne CK-verdien være meget forhøyet. I 60 % av tilfellene kan en genetisk test av blodprøven vise om det dreier seg om 1
2 sykdommene Duchennes eller Beckers muskeldystrofi, men den kan ikke avgjøre hvilken av dem man eventuelt har. Muskelbiopsi - undersøkelse av muskelvevet. Ved å ta prøver av et lite stykke muskelvev, kan man lete etter muskelproteinet dystrofin i muskelfibrene. På denne måten kan man i de fleste tilfeller skille mellom Duchennes og Beckers muskeldystrofi. Når og hvordan viser sykdommen seg? Beckers muskeldystrofi kan begynne når som helst fra tidlig barndom opp til voksen alder. Ofte merker man de første tegnene i alderen mellom 9 og 12 år, men de kan også vise seg allerede i 2 til 4 års-alderen. Hvis de første tegnene viser seg i barneårene, kan sykdomen være vanskelig å skille fra Duchennes muskeldystrofi. Uansett når de første tegnene på sykdommen viser seg, vil musklene i hofter og skuldre svekkes først. Leggmusklene er nesten alltid store og kraftige, men musklene har ikke den kraften man skulle forvente utfra utseendet. Fenomenet heter pseudohypertrofi, som betyr falsk forstørrelse og skyldes fett og bindevev i musklene. Det er vanlig med kramper i musklene ved anstrengelse. Den reduserte kraften i hoftemusklene fører ofte til en klønete, vraltende gange, økt svai i ryggen og problemer med å gå opp trapper, sykle eller reise seg fra lave stoler og gulv. For å komme opp i stående stilling, dytter man fra med hendene på gulv, knær og lår for å reise seg helt opp. På fagspråket kaller man denne "klatringen" for Gowers manøver. Nedsatt muskelkraft i skuldre og overarmer kan føre til at man får problemer med å løfte ting opp fra gulvet og opp på høye hyller. Hvordan forløper sykdommen? Becker muskeldystrofi er en fremadskridende sykdom som rammer alle kroppens muskler. Muskelsvekkelsen skjer forholdsvis jevnt, og jo senere den viser seg, jo langsommere er forløpet. Det kan likevel være stor variasjon i utviklingen og forløpet av sykdommen. Det sees blant annet på gangen, der rullestol blir nødvendig etterhvert som bena blir så svake at man får problemer med å holde balansen. Mens enkelte bevarer evnen til å gå til langt opp i voksen alder, får andre rullestol tidlig i tenårene. Som nevnt rammer muskelsvekkelsen først hofte- og skuldermusklene. Deretter svekkes kraften i stadig flere muskelgrupper, og det blir vanskelig for personen å gå lengre turer, løfte bena over kantstener, gå i trapper og i variert terreng. Med tiden får han problemer med å utføre en del av de daglige gjøremålene, som å gre seg, kle på og av seg og andre personlige ferdigheter. Komplikasjoner til sykdommen Muskelstramminger Rundt leddene kan musklene som beveger leddet i én retning etter hvert bli svakere enn dem som beveger det i motsatt retning. Dermed oppstår det en ubalanse i muskelstyrken rundt leddet. Dette kan føre til feilstillinger, også kalt kontrakturer. Nedsatt muskelkraft 2
3 Nedsatt muskelkraft og raskere uttretting av muskelen fører til at det blir vanskeligere for personen å bevege seg. Dermed oppstår det fare for at han vil miste ytterligere muskelkraft, ettersom musklene ikke lenger blir brukt. På denne måten riskikerer man at enkelte bevegelser rett og slett "glemmes". Skjevhet i ryggen Personer som har blitt faste rullestolbrukere i tenårene kan utvikle skjev rygg, såkalt skoliose. Pusteproblemer Etter at personer med Beckers muskeldystrofi slutter å gå selv, kan den nedsatte muskelkraften også ramme åndedrettsmusklene. Det kan gi problemer med å hoste og å trekke pusten dypt nok. Ved forkjølelser og luftveisinfeksjoner kan man derfor få problemer med å hoste opp slim, og enkle infeksjoner kan lett utvikle seg til alvorligere lungebetennelser. Hjerteproblemer Hjertet er også en muskel, og ved Beckers muskeldystrofi ser man ofte at også hjertets evne til at pumpe blir svekket. Behandling Beckers muskeldystrofi kan ikke helbredes, og det finnes ingen medisinsk behandling som skal stanse eller utsette den fremadskridende muskelsvekkelsen. Men det finnes behandling som kan forebygge eller redusere komplikasjonene sykdommen fører med seg. Det er derfor viktig at fagpersoner (spesialister, terapeuter og andre) som blir involvert i behandlingen kjenner sykdomsutviklingen, slik at de hele tiden kan være i forkant og sammen med foreldre og barn legge tilrette for og sette igang behandling på rett tidspunkt. Vi vil her nevne en del av behandlingsmulighetene som kan bli aktuelle. Utstrekking For å unngå kontrakturer (skjevstilling i ledd), er det viktig å strekke de stramme musklene rundt berørte ledd og eventuelt undersøke leddene med jevne mellomrom. Hvis personen kan gå, gjelder dette ofte musklene rundt hofteledd, kneledd og ankler. Senere bør man være oppmerksom på muskelstramninger i hender og underarmer, samt i nakken. Utstrekkingen kan gjøres av en fysioterapeut, en hjelper eller eventuelt foreldrene. Så lenge personen kan gå, kan utstrekkingen suppleres med et stå-støttestativ. Et slikt stativ gir effektiv utstrekking. Når personen begynner å gå usikkert og faller ofte, kan det bli aktuelt å få laget lange benskinner for å stive opp knær og ankler. Dette kan bidra til at gutten kan stå og gå sikrere. Vedlikehold av muskelkraften Det er viktig å vedlikeholde den muskelkraften man har og de ferdigheten man kan så lenge som mulig. Et tilpasset treningsprogram kombinert med svømming i varmtvannsbasseng kan være med på å aktivisere musklene generelt, men det er svært viktig at man justerer programmet etterhvert som tilstand og behov endres, så man ikke overbelaster muskulaturen. Forebygging av luftveisproblemer 3
4 Aktiviteter som stiller krav til åndedrettet, som svømming og sang, er med på å trene opp åndedrettsmuskulaturen. For en person med Beckers muskeldystrofi er det en god idé å få målt hostekraften og evnen til å trekke pusten (vitalkapasiteten) med jevne mellomrom. På denne måten kan man lettere vurdere når og hvilken behandling som bør settes i verk. Undersøkelsen utføres ofte i forbindelse med kontroll hos spesiallege. Dersom man har problemer med å få løsnet og hostet opp slim, slik at forkjølelser blir langvarige eller utvikler seg til lungebetennelse, kan man få slimløsende medisin og hostehjelp. For å bedre evnen til å hoste kan man blant annet ta i bruk et CPAP-apparat. Dette apparatet hjelper til å åpne luftveiene, slik at slimet i luftveiene løsner og blir lettere å hoste opp. Dersom muskelkraften bare er litt redusert, kan det være nok å bruke en PEP-maske. PEP-masken har samme funksjon som CPAP-apparatet, men er enklere og krever at brukeren har mere krefter selv. Forebygging av hjerteproblemer Det bør tas jevnlige røntgenbilder av brystkassen, slik at man kan holde øye med hjertets størrelse og form. Dessuten bør man ta elektrokardiogram (EKG) for å registrere hjertets funksjon. Hvis det viser seg at hjertet har nedsatt pumpeevne, finnes det medisinsk behandling for å hjelpe mot dette. Kontroll Ved progredierende sykdommer, er forebygging langt mer virkningsfullt enn behandling av komplikasjoner som kan oppstå som følge av sykdommen. Derfor er det viktig å bli undersøkt av spesialist jevnlig, helst en eller to ganger årlig. Spesialisten må kjenne sykdomsforløpet, slik at vedkommende kan sette igang nødvendig behandling til rett tid. På denne måten kan man unngå eller utsette at komplikasjonene oppstår. Praktisk og økonomisk hjelp Ettersom kreftene forsvinner, får man behov for hjelpemidler og hjelp til å utføre personlige og daglige oppgaver. Da gjelder det å finne fram til måter å kompensere for de tapte ferdighetene, slik at personen hele tiden kan være mest mulig selvhjulpen. Behov for og krav til hjelpemidler vil være i stadig endring avhengig av alder og sykdomsutvikling, og man må derfor hele tiden vurdere om hjelpemidlene dekker behovene personen har der og da. Det er hjelpemiddelsentralene som har ansvar for utlån og vedlikehold av hjelpemidler, og som i samarbeid med legen kommer fram til hvilket eller hvilke hjelpemidler som er aktuelle i de ulike fasene av sykdommen. Også når det gjelder bolig, må man ha en løpende oppfølging og vurdering av hvordan forholdene er lagt tilrette og om noe bør endres for at personen skal kunne fungere best mulig. Det er mulig å få støtte til nødvendige tilpasninger av bolig. Trygdekontoret kan svare på spørsmål om dette og hjelpe til med planlegging og gjennomføring. Man kan også få støtte til de merutgiftene som følger av å ha barn med fysisk funksjonshemming, enten det gjelder tilsyn, tilrettelegging eller tapt arbeidsfortjeneste. Trygdekontoret har brosjyrer og kan svare på spørsmål om dette. 4
5 Når barnet blir myndig, opphører foreldrenes forsørgelsesplikt. Etter dette kan den unge få råd, veiledning og økonomisk støtte fra sosial- eller trygdekontor. Dette kan være støtte til utdannelse, hjelp til å komme i arbeid, uføretrygd, boligtilpasning eller annen praktisk hjelp i hverdagen, slik at det blir mulig å leve et så aktivt liv som mulig på tross av sykdommen. Når det gjelder økonomisk støtte, gis dette vanligvis etter individuelt skjønn. Det er derfor viktig at man får beskrevet og dokumentert behovet, slik at den enkelte får den hjelpen han eller hun har rett til utfra sin situasjon. Spesielle hensyn Man må alltid ta hensyn til at den reduserte muskelkraften fører til at personer med Beckers muskeldystrofi bruker lengre til på å utføre fysiske oppgaver enn jevnaldrende. Han blir fortere sliten og bør ikke presses til å overskride tretthetsterskelen. Han kan dessuten ha problemer med å holde varmen og kan på grunn av muskelsvekkelsen ikke opparbeide like mye varme ved aktivitet som andre. Det anbefales derfor å bruke ullundertøy og varmt, men lett yttertøy som ikke hindrer personen i å bevege seg. Kosten skal være normalt sunn og variert, men den må ikke være fetende. For høy vekt er til direkte skade når man samtidig skal kjempe mot manglende krefter. Psykiske og psykososiale aspekter Det fremadskridende sykdomsforløpet medfører at personen både som barn og voksen hele tiden må tilpasse seg nye situasjoner som han ikke behersker fysisk. Disse nye og ukjente situasjonene skaper lett angst og usikkerhet. Som barn opplever man at mange av de dagligdagse aktivitetene blir vanskelige. Som voksen må man i tillegg til sin økende funksjonshemming også stadig endre sin rolle i arbeidsliv og parforhold. Tankene omkring utviklingen kan være slitsomme og angstfremkallende. Hvis man ikke får anledning til å gi uttrykk for maktesløshet og frykt for det som skjer, kan det gi store psykiske problemer. Det er derfor viktig at personer med Beckers muskeldystrofi (eller foreldrene der det dreier seg om barn) får tilbud om hjelp til å takle disse problemene. Dette kan skje i form av rådgivning og informasjon fra kompetente fagfolk eller gjennom kontakt med andre med samme sykdom som kjenner situasjonen på kroppen. Foreningen for Muskelsyke har satt igang likemannsarbeid nettopp for at personer med samme diagnose skal kunne utveksle erfaringer og hjelpe og støtte andre som er i samme situasjon. Av og til arrangerer vi også kurs og temamøter om ulike diagnoser eller forhold som gjelder spesielt for disse eller sosiale sammenkomster hvor man utveksler erfaringer. I enkelte tilfeller vil det likevel være behov for profesjonell hjelp til å komme gjennom en krise. Ta derfor opp psykiske problemer med legen, så vil han eller hun henvise til psykolog dersom det er ønske eller behov for dette. Bruk av medisin Man bør generelt være forsiktig med å gi medisin til personer med Beckers muskeldystrofi, ettersom så godt som all medisin kan ha uheldige bivirkninger. Man bør rådføre seg med lege også før man tar i bruk reseptfrie medisiner. 5
6 Opplys alltid om diagnosen ved besøk hos tannlege, på legevakten eller ved eventuelle operasjoner. Denne informasjonsbrosjyren er gitt ut av Foreningen for Muskelsyke (FFM) våren Store deler av teksten er hentet fra en diagnosebeskrivelse utarbeidet av den danske Muskelsvindfonden. Teksten er redigert og oversatt av Mona K. Haug for FFM i samarbeid med Bjørn I. Nordhøy som selv har en muskeldystrofi og dr Arvid Heiberg som har arbeidet mye med muskelsyke. Foreningen for Muskelsyke har egne fylkesforeninger og kontaktpersoner for de ulike diagnosene og diagnosegruppene. Foreningen har likemenn både for dem som er rammet av sykdommen og for foreldre, søsken og andre pårørende. Denne informasjonsbrosjyren er finansiert ved tilskudd av EXTRA-midler fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering. 6
utvikling av stramme muskler/feilstillinger rundt ledd (kontrakturer)
Fysioterapi ved muskelsykdom Muskelsykdom er en fellesbetegnelse på en gruppe sykdommer som kan ha svært forskjellige sykdomsforløp og alvorlighetsgrad. Det finnes samtidig en rekke likheter mellom sykdommene
DetaljerCharcot-Marie-Tooth (CMT)
Charcot-Marie-Tooth (CMT) Charcot-Marie-Tooth sykdom (CMT) er en samlebetegnelse på en del muskelsykdommer av typen perifer polynevropati (skade eller sykdomsprosess som rammer nervene i kroppen). Sykdommene
DetaljerBEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER
BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved
DetaljerGraviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer
Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Tromsø, 20.desember 2010 Kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer som planlegger å få barn, har ofte spørsmål vedrørende svangerskap
DetaljerEt vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test
Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerGraviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer
Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Er det økt risiko for komplikasjoner rundt fødselen? Er fosteret utsatt for høyere risiko når mor har muskelsykdom sammenlignet med
DetaljerBEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse
BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,
DetaljerEt vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test
Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan
DetaljerTHE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap
THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del
DetaljerTil deg som har fått kneprotese
Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig
DetaljerMESTRING AV AKTIVITETER I
MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerHDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:
Grunnleggende om JHS HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Denne delen er her for å forklare det grunnleggende om Juvenil Huntington
DetaljerJuvenil Dermatomyositt
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært
DetaljerAKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy
Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre
DetaljerHuntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet.
Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Sykdommen bryter vanligvis ut i 30-50-årsalderen. Den blir også kalt for arvelig Sanktveitsdans, Setedalsrykkja, Huntingtons Chorea og
DetaljerFysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014
Fysisk aktivitet og fysioterapi Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014 Grov og finmotoriske utfordringer Kan ha noe slapp muskulatur (hypotoni)+ svake muskler + nedsatt leddstabilitet
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
DetaljerFALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg
FALLFOREBYGGING NYTTER Trygg når du beveger deg Har du tenkt på? Om du er svimmel kan rolige bevegelser og det å støtte seg hindre fall. Sitt et øyeblikk før du reiser deg, og stå litt før du begynner
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerMS; Aktivitet, trening og deltakelse. Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen
MS; Aktivitet, trening og deltakelse Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen ICF-modellen Innhold Innledning Fysisk aktivitet og trening Vanlige symptomer v/ms Svekkelser i
DetaljerNyhet! INNOWALK Large. Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening. For voksne med funksjonsnedsettelse
Nyhet! INNOWALK Large Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening For voksne med funksjonsnedsettelse STILLESITTENDE VOKSNE Voksne med funksjonsnedsettelse har ofte en hverdag preget av mye stillesitting
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerKurs i arbeidsmiljø - ergonomi
Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi Hva er ergonomi? Iselind Segtnan Thoresen Fysioterapeut Frisk3 Bedriftshelsetjenseste Ergonomi handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø, teknikk og menneske. Både arbeidsgiver
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerFYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM
FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderings- og behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp,
DetaljerUniversitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD. Informasjon fra fysioterapeutene
Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD Informasjon fra fysioterapeutene INNLEDNING Dette heftet er laget til deg som er operert med hemiprotese i hofteleddet. En hemiprotese erstatter
DetaljerAMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap
NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet
DetaljerJo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)
RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende
DetaljerHOFTEPROTESE. Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe. JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1
HOFTEPROTESE Øvelseshefte Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1 Det er viktig at du så raskt som mulig kommer i gang med å bruke det opererte benet etter
DetaljerKOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1
KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols
DetaljerTRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER
TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER Hefte 1 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis du som har parkinson
DetaljerDe lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.
42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene
DetaljerInstruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59
Instruktøren Kort innføring i biomekanikk......................... 53 Vektarmprinsippet...................................... 53 Kraftretning......................................... 55 Løft................................................
DetaljerNakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger
Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se
DetaljerBekkenbunns- og blæretrening
Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er
DetaljerUtredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerTEMPLE. MCAD-defekt. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group MCAD-defekt BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av MCADdefekt
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive
DetaljerStyrkeprogram nivå 1. Lykke til!
Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne eller fortsette med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua.
Detaljerøvelser for deg som er brystkreftoperert
øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.
DetaljerHva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.
Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Effekten av styrketreningen avhenger av musklene og nervesystemets
DetaljerVelkommen til et opphold hos. Nevromuskulært Kompetansesenter. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø
Velkommen til et opphold hos Nevromuskulært Kompetansesenter Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø Side 2 Side 3 Innhold Den tverrfaglige organiseringen... 5 Under ditt besøk ved NMK kan du treffe på:...
DetaljerRåd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi
Råd og tips ved lungesykdom Lungefysioterapi SØ - 108113 Utarbeidet av fysioterapiavdelingen Revidert januar 2015 Innhold Hvorfor fysioterapi? 3 Aktivitet og tungpust 3 Leppepust 3 Hvorfor fysioterapi?
DetaljerMANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017
MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende
DetaljerPASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi
PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg
DetaljerKurskalender 2020 til høring
Kurskalender 2020 til høring Dato Kurs Målgruppe 14.01 17.01 Å leve med en sjelden diagnose i voksen alder 20.01 24.01 Gjestekurs 27.01 30.01 Sallas sykdom 28.01 Medisinske aspekter ved Sallas sykdom 03.02
DetaljerÅ være voksen med NF1
Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse
DetaljerET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE
ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen
DetaljerVisste du at. Medisiner kan også være medvirkende årsak l fall. Hva øker risikoen for fall? Hva kan du gjøre selv?
Visste du at Faren for å falle øker med alderen. 1 av 3 over 65 år faller minst én gang i løpet av ett år Når du først har falt en gang, er det dobbel så stor risiko for at du faller igjen De leste fall
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,
DetaljerPosisjonerende puter. Forebygger, behandler og gir økt komfort
Posisjonerende puter Forebygger, behandler og gir økt komfort Rhombo-Medical Rhombo-Medical er varemerket for produkter av høy kvalitet: Madrasser for komfortabel og trykksårforebyggende liggestilling
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE
FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
DetaljerTRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest
TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest Prosjektets hovedmål Finne ut om denne type yoga er et
Detaljerwww.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER
www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,
DetaljerTips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no
Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.
DetaljerLivet med kols - Egenbehandlingsplan
Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne
DetaljerÅ leve med dysmeli -psykososiale utfordringer, hvordan kan vi som fagpersoner bidra?
Å leve med dysmeli -psykososiale utfordringer, hvordan kan vi som fagpersoner bidra? Trondheim 29. nov 2018 Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, PhD TRS kompetansesenter Min bakgrunn Psykolog på TRS
DetaljerBekkenbunnstrening etter fødsel
Bekkenbunnstrening etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Gjenopptrening av bekkenbunnen etter fødsel Graviditet og fødsel belaster bekkenbunnen fordi muskler, bindevev og nerver
DetaljerAktiviteter i dagliglivet
Aktiviteter i dagliglivet - Energiøkonomisering Spesialergoterapeut Mari-Anne Myrberget Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner 19.Mai 2014 Energiøkonomisering Energibesparende metoder er en måte å maksimere
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerHelse og velvære. med. naturlige teknikker
Din Naturlige Vei til Sunnhet og Velvære Lær hvordan du kan behandle deg selv med enkle og effektive teknikker! Hei, og velkommen til dette minikurset der du vil lære om forskjellige teknikker du kan ta
DetaljerJo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)
RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke SUM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende styrke
DetaljerTrisomi 13 og 18! for Større Barn!
13 18 Trisomi 13 og 18 for Større Barn For foreldre Side 2 Kromosomer Side 3 Trisomi 13 og 18 Side 4 Før babyen er født Side 5 En baby med trisomi Side 6 Hjemme med babyen Side 7 Et barn med trisomi Side
DetaljerSmidighetstrening/Uttøying
Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke
DetaljerBarna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis
Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at
DetaljerTRENINGSPROGRAM SITTENDE ØVELSER
TRENINGSPROGRAM SITTENDE ØVELSER Viderekommende med kognitiv trening Hefte 5 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis
DetaljerFysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud
Fysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud Marianne Bryn, pedagogisk rådgiver Solvor Sandvik Skaar, ergoterapeut Kaja Giltvedt, fysioterapeut Frambu senter for sjeldne
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerVelkommen til post III
Velkommen til post III Post III er en del av Østmarka psykiatriske sykehus. De som legges inn ved post III har varierende psykiske problemer, ofte med mistanke om en psykotisk lidelse. Vi som arbeider
DetaljerLivet med kols - Egenbehandlingsplan
Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe
DetaljerAllergi og Hyposensibilisering
Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon
DetaljerAvdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle
Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Oppfølging av barn og ungdom med nevromuskulære sykdommer, i Troms og
DetaljerViktig å vite om eldre personer med blødersykdom
Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom 06.11.2013 1 Eldre blødere Denne brosjyren skal informere kommuner om en ny pasient- og klientgruppe de eldre bløderne. Blødersykdom er en alvorlig livslang
DetaljerLege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk
Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:
DetaljerTrening øker gjenvinning i celler Natur og miljø
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det
DetaljerCSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012
CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver
DetaljerBELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING
Bærum Turnforening BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING Barn som driver idrett, kan også få belastningsskader. Årsaken er som regel å finne i uttrykket too much, too fast, too soon. Ved belastningsskader
DetaljerUniversitetssykehuset Nord-Norge HF
Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerNina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk.
Nina ble smertefri med Pust Yoga: -Jeg måtte lære å puste på nytt -Jeg pustet meg frisk 5 Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun
DetaljerStatens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
DetaljerBruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150
Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150 KOMPLETT DELELISTE Del nr. Beskrivelse Ant. 1 Hovedramme 1 2 Justeringsstag 1 3 Liggeplate 1 4 Hengsler 2 5 Håndtak 2 6 Støttestag 2 7
DetaljerHardcore hedvig. Treningsprogrammet er beregnet. Tren som
Tren som Hardcore hedvig ved ane Solstad sønnesyn foto: vegard kleven fotoassistent: tor simen Ulstein, olympiatoppen hår og makeup: Sissel fylling/armani/shu uemura aoh/pudder agency klær og sko fra:
DetaljerFRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1
FRILUFTSLIV & HELSE Friluftsliv og Helse / 1 FRILUFTSLIV ER GRATIS HELSE I NATUREN Fysisk aktivitet er bevegelse og bruk av kroppen. Fysisk helse handler om kroppen. God fysisk helse er en sunn og frisk
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerHva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang
Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter
DetaljerMestring av ryggsmerter
Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget
Detaljer