INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSORGANET Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo

INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSORGANET Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Tid: Fredag 22. september 2017 kl. 9.00-11.30. Sted: Tøyen hovedgård, Universitetet i Oslo Saksliste: Sak 19-2017 Beslutningssak Sak 20-2017 Beslutningssak Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av referat fra møte i Samarbeidsorganet 16. juni 2017 Vedlegg: 1. Utkast til referat fra møte 16. juni 2017 Sak 21-2017 Orienteringssak Sak 22-2017 Orienteringssak Sak 23-2017 Drøftingssak «UiO i samspill» v/ Svein Stølen, rektor, Universitetet i Oslo Samarbeidsforum for samordning mellom universiteter med medisinutdanning og helseforetak v/ Cathrine Lofthus, adm. dir. Helse Sør Øst RHF Svein Stølen, rektor, Universitetet i Oslo Ledelse og sekretariatsfunksjon for Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten (NSG) Vedlegg: 1. Saksfremlegg til sak 23-2017 sendes ut pr. e - post Sak 24-2017 Beslutningssak Etablering av nye nettverk i regi av NSG Vedlegg: 1. Saksframlegg til sak 24-2017 2. Henvendelse fra NSG Sak 25-2017 Beslutningssak Årsplan 2017 Vedlegg: 1. Årsplan for Samarbeidsorganet 2017 Sak 26-2017 Beslutningssak Møteplan 2018

Vedlegg: 1. Møteplan for Samarbeidsorganet 2018 Sak 27-2017 Øvrige orienteringssaker a) Koordinering av høringer: - Ny personopplysningslov - gjennomføring av personvernforordningen i norsk rett - Ny forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser - Rapport fra Helsedatautvalget: Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata Vedlegg: 1. Saksfremlegg sak 27-2017 a. b) Revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Vedlegg 1. Høringsinnspill fra Universitetet i Oslo 2. Høringsinnspill fra Helse Sør - Øst RHF c) Status for tildelingsprosessen regionale forskningsmidler 2018 d) Deling av forskningsdata Vedlegg 1. Program - seminar v/ Oslo universitetetssykehus HF 16. august 2017 e) Oppfølging av HelseOmsorg21 f) Spesialistutdanningen for leger Sak 28-2017 Eventuelt 2

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Utkast 12. juli 2017 Tid: 16. juni 2017 kl. 9.00 12.00 Sted: Tilstede: Grev Wedels plass 5, 7. etasje, møterom Ibsen Helse Sør-Øst RHF Cathrine Lofthus, adm. dir. (møteleder) Per Morten Sandset, direktør forskning, innovasjon og utdanning Elisabeth Arntzen, utdanningssjef Erlend B. Smeland, dir. forskning, innovasjon og utdanning, OUS Tone Ikdahl, viseadm. direktør, Ahus Universitetet i Oslo Knut Fægri, viserektor Frode Vartdal, dekan, Det medisinske fakultet Hilde Nebb, prodekan forskning, Det medisinske fakultet Ivar P. Gladhaug, instituttleder, Inst. for klinisk medisin, Det med. fakultet Morten Dæhlen, dekan, Det mat.-naturvitenskapelige fakultet Finn-Eirik Johansen, direktør UiO, Livsvitenskap Observatører: Sekretariatet: Forfall: Ingrid Roxrud, seniorrådgiver, Norges forskningsråd Anne Grete Nestgaard, utdanningskoordinator/rådgiver, Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RHF, høgskolene i helseregionen og Universitetet i Agder Øistein Myhre Winje, brukerrepresentant Mette Sollihagen Hauge, seniorrådgiver, Universitetet i Oslo Randi Vad, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst RHF (referent) Øystein Krüger, forskningssjef Bjørn Erikstein, adm. dir., Oslo universitetssykehus HF Frode Gallefoss, forskningssjef, Sørlandet sykehus HF Ole Petter Ottersen, rektor Pål Kraft, instituttleder Psyk. institutt, Det samfunnsvit. fakultet Hilde Jerkø, avdelingsdirektør, Norges forskningsråd

Saksnr. Sak 10-2017 Beslutningssak Sakstittel Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling og dagsorden for møtet ble godkjent. Følgende saker ble meldt til eventuelt: «Forskning og innovasjon til pasientens beste» - Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2016. Utvidet møte i Samarbeidsorganet 22. september 2017 Sak 11-2017 Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i Samarbeidsorganet 3. mars 2017 Referatet ble godkjent. Sak 12-2017 Beslutningssak Utlysning av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF for 2018 Helse Sør-Øst RHF utlyser regionale forskningsmidler i juni med søknadsfrist 5. september 2017. I tillegg til den ordinære utlysningen av midler til forskningsprosjekter, utlyses det i år også strategiske forskningsmidler til henholdsvis PhDstipend ved ikke-universitetssykehus og regionale forskningsnettverk. I den ordinære utlysningen er sammensetningen av søknadskategoriene lik som fjoråret, men det vil ikke lenger være mulig med omgjøring av søknader om åpen prosjektstøtte til doktorgradsstipend/postdoktorstipend eller karrierestipend til forskerstipend. Antall avlagte doktorgrader i Helse Sør-Øst nådde et toppnivå i 2012, men har etter den tid sunket jevnt hvert eneste år. I 2016 ble det avlagt 151 doktorgrader i regionen. Færre avlagte doktorgrader innvirker på den resultatbaserte delen av det øremerkede tilskuddet for forskning fra HOD. Samtidig har antall publiserte vitenskapelige artikler økt de siste årene, noe som blant annet kan skyldes større satsing på postdoktorstipendiater. Vedtak: 1. Samarbeidsorganet støtter innretningen av utlysningen av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF for 2018. 2. Samarbeidsorganet støtter at antall tildelinger av doktorgradsstipend økes hvis antall innstilte doktorgradsstipend blir uforholdsmessig lavt, forutsatt at disse prosjektene er rangert høyt ut fra både vitenskapelig kvalitet og forventet nytte. Sak 13-2017 Orienteringssak Tettere samspill mellom profesjonsutdanningene og helse- og velferdstjenestene Trine Grønn, seniorrådgiver, UHR, redegjorde for St.Meld.16 (2016-2017), Kultur for kvalitet i høyere utdanning, som bygger på St.Meld.13 (2011-2012), Utdanning for Side 2 av 8

velferd - Samspill i praksis og ulike UHR-prosjekter som ble gjennomført i etterkant av sistnevnte rapport. Kunnskapsdepartementet (KD) vil i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), justere styringen av helse- og sosialfagutdanningene slik at læringsutbyttet utvikles på grunnlag av tett dialog og samarbeid mellom utdanningene og helse- og velferdstjenestene. De eksisterende rammeplanene for åtte helse- og sosialfagutdanninger skal avvikles og erstattes av en felles, forskriftsfestet rammeplan for alle de 19 utdanningene. Denne overordnede rammeplanen har vært ute på høring. Det er nedsatt en styringsgruppe som består av ekspedisjonssjefene i KD, HOD, ASD og BLD. De fire departementene skal lede et prosjekt hvor det etableres programgrupper med representanter fra utdanningene, tjenestene og ev. andre relevante aktører. Programgruppene skal utvikle nasjonale retningslinjer som inneholder læringsutbyttebeskrivelser for sluttkompetansen for ferdig kandidater for hver enkelt utdanning. Det skal nedsettes 8 grupper i år, mens de resterende oppnevnes i 2018. KD har sendt invitasjonsbrev til alle hovedaktører, dvs. UH-sektor v/uhr, RHFene, KS, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Norsk studentorganisasjon om å sende forslag på fagpersoner til hver gruppe, som skal bestå av like mange representanter fra UH-sektor som fra tjenestesektor. Det ble framhevet i møtet at sammensetningen av programgruppene og tilhørende referansegrupper vil være helt avgjørende for utfallet av dette arbeidet. F.eks vil digital kompetanse i helseprofesjonsutdanningene bli stadig mer viktig for å kunne møte morgensdagens utfordringer. Presentasjonen er vedlagt referatet. Konklusjon: Samarbeidsorganet ber Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet følge opp Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning slik at oppnevningen til programgrupper og referansegrupper koordineres. Sak 14-2017 Beslutnings- og orienteringssak Strategisk samordning mellom Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo a) Samarbeidsavtale om vertskapsrollen for eksternt finansierte prosjekter Samarbeidsorganet har tidligere sluttet seg til prinsippene for vertskapsmodellen for store, felles prosjekter med ekstern finansiering (sak 3a-2017). Det er nå utarbeidet en avtale vedrørende dette mellom Det medisinske fakultet og Oslo universitetssykehus HF. Avtalen ble signert av dekan Frode Vartdal i møtet, mens adm. dir. Bjørn Erikstein signerer den senere siden han ikke var til stede. Side 3 av 8

Tittelen på saken ble endret i møtet. b) Komparativ medisin På forrige møte i Samarbeidsorganet ble arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet bedt om å foreslå en prosess for videre samordning av komparativ medisin i regionen (sak 3b-2017). Arbeidsutvalget anbefaler at det videre arbeidet organiseres i en totrinnsprosess, hvor behovet for denne type tjenester i regionen kartlegges før ulike organisatoriske løsninger utredes. Vedtak: Samarbeidsorganet nedsetter en arbeidsgruppe som får i oppgave å avklare behov for tjenester fra dyreavdelinger i vår region. Arbeidsgruppen skal ha følgende sammensetning: 2 personer fra Universitetet i Oslo 2 personer fra Oslo universitetssykehus HF 1 person fra Akershus universitetssykehus HF Folkehelseinstituttet inviteres til å gi innspill om sitt behov etter at deres dyrestall legges ned 1. januar 2018. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet bes om å utforme mandat for arbeidsgruppen. c) IKT-seminar Oslo universitetssykehus inviterer Samarbeidsorganet til seminaret Deling av forskningsdata den 16. august 2017. Dette temaet vil også bli fulgt opp på neste møte i Samarbeidsorganet. Det er nå flere pågående prosesser på nasjonalt nivå som Samarbeidsorganet bør følge med på: Helsedatautvalget, som skal levere sine anbefalinger til HOD innen 30. juni 2017 Helsedataprogrammet, som skal bidra til bedre utnyttelse, bedre kvalitet, enklere innrapportering og sikrere håndtering av data i de nasjonale helseregistrene. Programmet ble etablert i 2017 og løper ut 2020. Kunnskapsdepartementets nasjonale strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata, som skal ferdigstilles innen utgangen av 2017. Konklusjon: Det vises til referatet fra sak 3b-2017 på møtet i Samarbeidsorganet 3. mars 2017. «IKT blir mer og mer sentralt for helseforskningen. Samarbeidsorganets ga Arbeidsutvalget for Samarbeidsutvalget i oppdrag å vurdere en hensiktsmessig oppfølging, for eksempel som et seminar». Side 4 av 8

d) Organisering av forskningsetisk arbeid i henhold til ny forskningsetikklov Stortinget vedtok 7. mars 2017 en ny lov om organisering av forskningsetisk arbeid, som trådte i kraft 1. mai. Forskningsinstitusjonens ansvar for å påse at forskningen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer lovfestes med denne loven. Den enkelte forsker vil fortsatt ha et selvstendig ansvar for at forskningen utføres i samsvar med god forskningsskikk, anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper og innenfor fastsatte rammer. Universitetet i Oslo startet sitt implementeringsarbeid av den nye loven høsten 2016 og resultatet av dette ble lagt fram til orientering for universitetsstyret den 20. juni 2017. Ved universitetssykehusene og Det medisinske fakultet, UiO, pågår det nå et utviklingsarbeid for å tydeliggjøre det institusjonelle ansvaret. Det skal f.eks etableres et felles redelighetsutvalg for universitetssykehusene og Det medisinske fakultet. Sekretariatet for dette utvalget legges til både universitetet og regional forskningsstøtte, slik at også andre institusjoner i regionen kan benytte seg av dette. Vedtak: 1. Samarbeidsorganet ber Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet foreslå en prosess for utarbeidelse av avtale mellom Universitetet i Oslo og universitetssykehusene for organisering av det forskningsetiske arbeidet. e) Habilitetsregelverk for oppfinnere Oslo universitetssykehus har sammen med Legeforeningen nedsatt et utvalg som skal gjennomgå problematikk relatert til bierverv og samarbeid med industri. Formålet er å skape ryddige og tydelige rolleavklaringer. Rapporten fra utvalget er ikke ferdigstilt ennå. Ved UiO pågår det også en diskusjon om «tredelingsmodellen» for innovasjon, hvor det er noen utfordringer knyttet til bl.a. sidegjøremål. Vedtak: Samarbeidsorganet ber Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet foreslå prosess for samordning av habilitetsregelverket for oppfinnere/gründere. f) Samarbeid med næringslivet Økt samarbeid mellom akademia, sykehus og næringsliv om utdanning, forskning og innovasjon har vært en tydelig forskningspolitisk målsetting de siste årene. Partene i Samarbeidsorganet ga en kort orientering om erfaringer og status for samarbeidet med næringslivet i egen institusjon. Det ble bl.a. påpekt at det er behov for én felles dør for næringslivet inn til sykehusene og universitetet og at det må legges bedre til rette for innovative anskaffelser. Konklusjon: Samarbeidsorganet henviser til tidligere vedtak under sak 8a-2016: «Samarbeidsorganet ba Arbeidsutvalget for Samarbeidsutvalget om å legge opp en plan for systematisk næringslivskontakt og at dette gjenspeiles i Samarbeidsorganets årsplan». Side 5 av 8

Sak 15-2017 Beslutningssak Samordning mellom universiteter og helseforetak Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo har fått likelydende oppdrag fra henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet med hensyn til oppfølging av rapporten fra den nasjonale arbeidsgruppen for samordning mellom universiteter og helseforetak. Det er utformet et notat fra Samarbeidsorganet til departementene hvor det vises til oversikt over status for arbeidet med regionalt strategisk samordning mellom sektorene, samt tiltak og avklaringer som krever oppfølging på departementsnivå. Vedtak: Samarbeidsorganet slutter seg til notatet til Helse- og omsorgs-departementet og Kunnskapsdepartementet. Sak 16-2017 Beslutningssak Årsplan for Samarbeidsorganet 2017 Vedtak: Samarbeidsorganet godkjente årsplanen med de innspill som ble gitt i møtet. Sak 17-2017 Øvrige orienteringssaker: a) Spesialistutdanningen for leger - status Elisabeth Arntzen, utdanningssjef, informerte om følgende: Det har vært noen utfordringer knyttet til innføring av læringsmål for del 1 av spesialistutdanningen, bl.a. med tanke på hvordan disse skal vurderes. Med læringsmål menes hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Helsedirektoratet fastsetter læringsmål, anbefaler læringsaktiviteter og vurderingsformer, mens det er helseforetakene/ sykehusene som har ansvar for å vurdere om læringsmålene er oppnådd. Del 1 av LIS-utdanningen starter opp i september 2017. Det er utviklet et IKT-verktøy for del 1 av LIS-utdanningen. Ved hjelp av dette verktøyet kan progresjonen i utdanningen følges ved at læringsaktiviteter som grunnlag for vurderingen av oppnåelse av læringsmål dokumenteres. Alle de fire regionene har nå etablert regionale utdanningssentre. I Helse Sør-Øst vil leder av dette senteret først tiltre i oktober. Mandatene for det tverregionale prosjektets arbeid med del 2 og 3 er nå godkjent av de fire administrerende direktørene i RHFene. Det har vært uttrykt bekymring for redusert mulighet for forskning i den nye Side 6 av 8

legespesialistutdanningen siden det nå er læringsmål som skal gi føringer for progresjonen. Av den grunn skal det nedsettes en arbeidsgruppe som skal se spesielt på dette. I møtet kom det innspill om at alle finansieringsstrømmene, herunder kostnadene som påløper for helseforetakene ved implementering av den nye LIS-utdanningen, må synliggjøres bedre. b) Regional IKT-tjeneste for forskning Per Morten Sandset, dir. forskning, innovasjon og utdanning, orienterte om at det er etablert en TSD-løsning for forskere i helseregionen og at det snart innføres en programvarekiosk hvor forskere kan laste ned ønsket programvare. Det pågår også en vurdering av hvilket registerverktøy som bør benyttes regionalt. Ved Radiumhospitalet er det utviklet en programvare med navn Medinsight, som ev. kan utvikles videre til en webbasert løsning slik at den blir mer funksjonell. Arbeidet med å opprette nytt forskernett ved Oslo universitetssykehus er en god del forsinket pga manglende leveranser. Det blir nå levert en Windows 7-basert løsning på Riks- og Radiumhospitalet, men av sikkerhetsmessige årsaker lar det seg ikke gjøre å bredde denne til Ullevål sykehus. c. Persontilpasset medisin - oppdrag fra HOD Helse- og omsorgsdepartementet har i oppdragsdokumentet for 2017 bedt RHFene om å etablere et nasjonalt nettverk av regionale kompetansesentre for persontilpasset medisin, samt et nasjonalt anonymt frekvensregister for arvelige humane genvarianter. Begge oppgavene ledes av Helse Sør-Øst RHF i dialog med Helsedirektoratet og Direktoratet for ehelse. Dette oppdraget, som er organisert som et prosjekt med to arbeidsgrupper og en felles styringsgruppe for begge oppgavene, har kommet godt i gang. Persontilpasset medisin bør settes opp som sak for det nye samarbeidsforumet for samordning mellom universiteter med medisinutdanning og helseforetak, som skal ha sitt første møte 28. august. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet ble bedt om å gi innspill til også andre aktuelle, konkrete saker som bør behandles på dette møtet. d. Oppfølging av regjeringens handlingsplan for HelseOmsorg21 Erlend B. Smeland, dir. forskning, innovasjon og utdanning, informerte om at HelseOmsorg21-rådet den sisten tiden har fokusert på to områder, henholdsvis forskning i kommunehelsetjenesten og samarbeid med næringslivet. Sak 18-2015 Eventuelt a) «Forskning og innovasjon til pasientens beste» Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2016 Side 7 av 8

De fire RHFene har for fjerde året på rad utarbeidet en rapport om forskning og innovasjon i sykehusene i 2016. Den siste rapporten ble via en seremoni overlevert til statssekretæren i midten av juni. b) Utvidet møte i Samarbeidsorganet 22. september 2017 Det kommende møtet i Samarbeidsorganet utvides med 1 time for bl.a. å gi rom til at nytt rektorat kan delta i diskusjon av ny strategisk plan for Samarbeidsorganet Neste møte i Samarbeidsorganet avholdes dermed fra kl. 9 13 på Tøyen hovedgård. Møtet ble avsluttet med at avtroppende viserektor Knut Fægri ble overrakt blomster fra Helse Sør-Øst RHF ved møteleder Cathrine Lofthus. Side 8 av 8

Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 22. september 2017 Saksnr 23-2017 Saksbehandler: Mette Sollihagen Hauge og Randi Vad Ledelse og sekretariatsfunksjon for Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten (NSG) Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten (NSG) ble opprettet i 2005 for å sikre dialog og samordning av helseforskning i et nasjonalt perspektiv. NSG er et strategisk rådgivende organ for de deltakende institusjonene innen helseforskning og har som oppgave å: Gi råd om helseforskning og innovasjon med vekt på samordning av forskningsstrategier og utvikling av samarbeidsrelasjoner Bidra til samordning av infrastruktur, kommersialisering, etikk og praksis for måling av forskning og innovasjon. Bidra til at norske forskningsmiljøer konkurrerer om internasjonale midler Bidra til forskningens legitimitet og omdømme ved å synliggjøre nytten av helseforskning for pasienter og samfunn Arrangerer årlig åpent seminar om dagsaktuelle temaer. NSGs medlemmer er universitetene (UiB, UiO, UiT og NTNU), de regionale helseforetakene, Universitets- og høyskolerådet og universitetssykehusene. Brukerrepresentanter er Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, samt at Norges forskningsråd, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet er observatører Ledelse og sekretariatsfunksjon for NSG går på omgang mellom regionene for to år ad gangen i henhold til revidert mandat av 2014. Vår region vil overta ledelse og sekretariatsoppgaven fra 1. januar 2018. Det vil være hensiktsmessig at ledelsesfunksjonen mellom Universitetet i Oslo og Helse Sør-Øst RHF deles med ett års funksjonstid hver. Direktør for forskning og innovasjon, Helse Sør-Øst RHF, leder NSG i 2018, mens dekan, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, leder NSG i 2019. Likeledes ledes arbeidsutvalget for NSG med ett års funksjonstid hver, slik at UiO leder arbeidsutvalget når Helse Sør-Øst RHF leder NSG og omvendt. Arbeidsutvalget ledes av henholdsvis prodekan forskning, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo og forskningssjef, Helse Sør-Øst RHF. Dette sikrer også en tett tilknytning til Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet siden begge er ex officio medlemmer der. Sekretariatet ivaretas av Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo i fellesskap, på linje med dagens ordning for Samarbeidsorganet, ev. supplert med ekstra personressurser. 1

Forslag til vedtak: Samarbeidsorganet ønsker at ledelsesfunksjonen mellom UiO og Helse Sør-Øst RHF deles med ett års funksjonstid hver. Direktør for forskning og innovasjon, Helse Sør-Øst RHF, leder NSG i 2018, mens dekan, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, leder NSG i 2019. Likeledes ledes arbeidsutvalget for NSG med ett års funksjonstid hver, slik at UiO leder arbeidsutvalget når Helse Sør-Øst RHF leder NSG og vice versa. Arbeidsutvalget ledes av henholdsvis prodekan forskning, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo og forskningssjef, Helse Sør-Øst RHF. Sekretariatet ivaretas av Helse Sør-Øst RHF og UiO i fellesskap, på linje med dagens ordning for Samarbeidsorganet, ev. supplert med ekstra personressurser.

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten (NSG) Kontakt: Kristina Lindstrøm Kristina.lindstrom@helse-nord.no Helen Sagerup Helen.sagerup@unn.no Notat Til: De regionale samarbeidsorganene Fra: Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten (NSG) v/leder Siv Cathrine Høymork ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ Vedlegg: 1. Vedtak i NSG 18.05.2017 2. Retningslinjer nasjonale forskningsnettverk pr. 18.05.2017

Vedlegg 1 Vedtak i NSG 18.05.2017: 1. NSG vedtar de foreslåtte retningslinjene for nasjonale forskningsnettverk i regi av NSG med følgende endringer/presiseringer: Under forutsetning om finansiering anbefaler NSG at det lyses ut tre forskningsnettverk med oppstart i 2018 for en treårsperiode, med mulighet for ytterligere tre års forlengelse ved positiv evaluering Nettverkene skal evalueres etter tre år Eventuelle nye utlysninger skjer først etter den samlede treårsevalueringen 2. Under forutsetning om finansiering lyses følgende tema ut nå: e-helse persontilpasset medisin/big data infeksjonsmedisin/antibiotikaresistens 3. NSG anbefaler at det tildeles inntil 1 million kr pr. år til hvert forskernettverk, hvor kostnadene fordeles likt mellom RHF- og universitetssiden. NSG oversender saken til ADmøtet via Helse Nord og dekanmøtet for avklaring av finansieringen. Intern fordeling mellom RHF-ene avgjøres i AD-møtet, og likeledes mellom universitetene i nasjonalt dekanmøte. 4. NSG ber sekretariatet ta kontakt med de fire samarbeidsorganene med forespørsel om de kan forestå første utlysning. NSG delegerer til AU å fordele ansvaret for de respektive utlysningene mellom samarbeidsorganene.

Vedlegg 2 Vedtatt i NSG 18.05.2017 Retningslinjer for nasjonale forskningsnettverk i regi av NSG (Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten) Innledning NSG har fra 2006 godkjent etablering av seks nasjonale forskningsnettverk, med finansiering fra de regionale samarbeidsorganene. En evaluering gjennomført i 2016 avdekket et behov for endrede retningslinjer for disse nettverkene, blant annet med tanke på etablering, oppfølging og rapportering. Arbeidsgruppen som hadde gjennomført evalueringen, la frem sin rapport på møte i NSG i mai. I august 2016 ble den samme gruppen bedt om å foreslå retningslinjer for nye nettverk i regi av NSG, som ble lagt frem for NSG i november 2016. Arbeidsgruppen identifiserte under arbeidet noen prinsipielle utfordringer som ble drøftet på møtet, blant annet relatert til finansiering av nettverk og forholdet mellom NSG og de to sektorene. 1. Identifisering av nettverkstematikk NSG skal før hver utlysning gjennomføre en identifisering av relevant tematikk for nettverksutlysningen. Som utgangspunkt tas førende nasjonale og internasjonale forskningsstrategiske dokumenter. NSG kan også vurdere om relevante aktører skal gis anledning til å melde inn forslag til fagområder. NSG anbefaler at en av de fire regionene tar ansvar for utlysnings-, evaluerings- og tildelingsprosessen for det enkelte nettverk. Det forventes at ansvaret for nettverk fordeles mellom regionene. 2. Utlysning Basert på NSG sine retningslinjer for nasjonale nettverk lager den regionen som påtar seg ansvaret, fullstendig utlysningstekst og tilhørende dokumenter tilpasset den enkelte utlysning. Den praktiske gjennomføringen av prosessen, fra annonsering av utlysning til søknadshåndtering og oppfølging etter tildeling, forutsettes avklart i regionalt samarbeidsorgan. Prosessen koordineres med NSG s møteplan. 3. Formelle krav til søknaden Midlene skal brukes til strukturer som skaper faglig merverdi, ikke til finansiering av enkeltprosjekter Søknaden skal utgå enten fra helseforetak eller universitet, og nettverket skal ha deltakere fra alle fire regioner Nettverket skal være tilknyttet både helseforetak og universitet. Brukermedvirkning skal være et absolutt krav og skal synliggjøres i søknaden. Søknaden skal vise hvilke behov et slikt nettverk skal dekke, og hvilken merverdi som forventes hvilke konkrete aktiviteter som skal utføres

i hvilken nettverkskonstruksjon disse aktivitetene skal skje hvem som skal ha ansvaret for hva 4. Søknadsbehandling Nettverkssøknadene vurderes av en tverregional vurderingskomité. Søknadene vurderes ut fra følgende: Søkermiljøets kvalitet Søknadens utforming og kvalitet Potensial for internasjonal konkurransekraft Gjennomførbarhet av konkrete nettverkstiltak Grad av tverregionalt samarbeid Plan for formidling av nettverkets aktiviteter og forskning som utgår fra nettverket 5. Etablering av nettverk Etter kvalitets- og nyttevurdering i tverregional komite legges forslag til rangert tildelingsliste frem for endelig vedtak i det regionale samarbeidsorganet som har ansvaret for utlysningen. Nettverkene mottar tildeling for tre år før evaluering og eventuell videreføring i ytterligere tre år (3+3). 6. Finansiering av nettverk Det lyses ut inntil 1 mill/år per nettverk. Kostnadene fordeles likt mellom RHF- og universitetssiden. Intern fordeling av kostnader mellom de regionale helseforetakene avgjøres i det nasjonale AD-møtet, og tilsvarende i det nasjonale dekanmøtet for de fire medisinske fakultetene. 7. Oppfølging/evaluering av nettverk Det skal rapporteres faglig og økonomisk til ansvarlig samarbeidsorgan årlig gjennom erapport. Betydelige avvik kan føre til opphør av finansiering. Samarbeidsorganet rapporterer årlig videre til NSG. Innen tre år skal nettverket evalueres av en ekstern komité anbefalt av NSG. Maksimal finansieringsperiode for nettverk er seks år. 8. Evalueringskriterier for nettverk Nettverkene skal evalueres ut fra følgende indikatorer: Nettverkets formål og eventuelle prioriterte forskningsområder Nettverkets oppbygging og struktur Konkrete nettverksaktiviteter som finansieringen har bidratt til Antall søknader med tverregional deltakelse fremmet til Norges forskningsråd, EU og andre internasjonale finansieringskilder, og antall av disse som har fått tilslag. Beskrivelse av samtlige prosjekter (abstract) og navn på nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Plan for videreføring av drift dersom finansieringen fra regionale samarbeidsorgan skulle opphøre Antall felles tidsskriftspublikasjoner som utgår fra nettverkets prosjekter

De ti viktigste populærvitenskapelige formidlinger som utgår fra felles prosjekter i nettverket. Grad av brukermedvirkning i nettverkets arbeid. Internasjonale samarbeidspartnere tilknyttet nettverket (beskrivelse av bidrag, publikasjoner og søknader) Økonomi

Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 22. september 2017 Saksnr. 24-2017 Saksbehandler: Randi Vad Etablering av nye nasjonale forskningsnettverk i regi av NSG Det har tidligere blitt etablert seks nasjonale forskningsnettverk i regi av Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten (NSG): Alvorlige psykiske lidelser (NORSMI) Muskel- og skjelettlidelser (MUSS) Helsetjenesteforskning Kreft Unikard (hjerte- og karsykdommer) NevroNor (nevrovitenskapelig forskning) Tre av nettverkene er under avvikling (Kreft, Unikard og NevroNor), mens de tre andre er aktive fortsatt. Alle de tre gjenværende nettverkene finansieres av Helse Sør-Øst RHF (1,5 mill. kr/år). Nettverkene ble evaluert i 2016. NSG anbefaler nå at det opprettes ytterligere tre nasjonale forskningsnettverk innen følgende tematikk: ehelse Persontilpasset medisin/ Big Data Infeksjonsmedisin /antibiotikaresistens En arbeidsgruppe nedsatt av NSG har utarbeidet forslag til retningslinjer for de nye nettverkene (se vedlegg 2). De regionale samarbeidsorganene har ikke blitt gitt anledning til å komme med innspill til retningslinjene. Følgende punkter bør presiseres tydeligere: a) Ansvarslinjer Ansvarslinjene bør beskrives tydeligere. De regionale samarbeidsorganene er rådgivende organer som ikke kan ha ansvar for økonomisk og administrativ rapportering og oppfølging av nettverkene. b) Deltagelse i nettverket I hvert nettverk må det både være medlemmer med institusjonell tilknytning til alle universiteter med medisinutdanning og minst ett helseforetak fra hver region. 1

c) Vurdering av søknadene Søknadene bør vurderes av en habil, faglig oppnevnt vurderingskomite. RHFenes felles vurderingskriterier bør legges til grunn for vurderingen i tillegg til spesifikke krav for nettverkskonstruksjoner. NSG har nylig sendt en likelydende forespørsel til alle de regionale samarbeidsorganene om de kan påta seg ansvaret med å lyse ut ett eller flere av forskningsnettverkene, og spesifisere hvilke/hvilket nettverk dette gjelder. Helse Sør-Øst RHF har allerede ansvar for tre pågående nasjonale forskningsnettverk i regi av NSG, og har ikke kapasitet til flere utlysninger på nåværende tidspunkt. Det vil være mest hensiktsmessig at én region påtar seg å utlyse alle de tre nettverkene. Forslag til vedtak: 1. Samarbeidsorganet slutter seg til at det utlyses midler til tre nye nasjonale forskningsnettverk i regi av NSG. Det forutsettes at retningslinjene tydeliggjøres med hensyn til ansvarslinjer, deltagelse i nettverket og vurdering av søknadene om nye nettverk.

Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 22. september 2017 Saksbehandler: Mette Sollihagen Hauge Sak nr. 25-2017 Møteplan for Samarbeidsorganet 2018 Forslag til møteplan for Samarbeidsorganet 2018: - Fredag 2. mars 2018 hos Universitetet i Oslo - Fredag 1. juni 2018 hos Helse Sør - Øst RHF - Fredag 24. august 2018 - Internseminar - Fredag 21. september 2018 hos Universitetet i Oslo - Fredag 30. november 2018 hos Helse Sør - Øst RHF Møtene avholdes fra kl. 9.00-12.00 Møteplanen legges ut på nettsidene til Samarbeidsorganet: www.uio.no/om/samarbeid/samfunn-og-naringsliv/shhu/ Vedtaksforslag: Samarbeidsorganet vedtok følgende møteplan for 2017: - Fredag 2. mars 2018 hos Universitetet i Oslo - Fredag 1. juni 2018 hos Helse Sør - Øst RHF - Fredag 24. august 2018 - Internseminar - Fredag 21. september 2018 hos Universitetet i Oslo - Fredag 30. november 2018 hos Helse Sør - Øst RHF Møtene avholdes fra kl. 9.00-12.00 1

Årsplan 2017 for Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møter i arbeidsutvalget 6. januar og 6. februar Plan for ferdigstillelse av prinsipper for Vertskapsrolle for store felles prosjekter med Oppfølging av rapport fra Nasjonal arbeidsgruppe for samarbeid mellom universitet og helseforetak HelseOmsorg21-monitor Et enklere helse-norge- v/direktoratet for e- ekstern finansiering Status for regional strategisk samordning 2010- helse Årsplan 2017 2017 Kvinnsland-rapporten Oppfølging av regjeringens handlings 3. mars plan for HelseOmsorg21 Utvikling av spesialistutdanningen for leger Regionalt utdanningssenter i Helse-Sør regionen Persontilpasset medisin - oppdrag fra HOD Vurdering av mulighetene for økt samordning av kriteriene for nytte - oppdrag fra HOD Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møter i arbeidsutvalget 27. mars og 29. mai 16. juni Strategisk samordning Notat til KD og HOD - Oppfølging av rapporten «Samordning mellom universiteter og helseforetak» Utlysning av forskningsmidler2018 Årsplan 2017 Oppfølging Meld.St. 16 (2016-2017) Regional IKT - tjeneste for forskning Persontilpasset medisin Utvikling av spesialistutdanningen Oppfølging av regjeringens handlingsplan for HelseOmsorg21 Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møter i arbeidsutvalget 19. juni og 8. september 22. september Etablering av nye NSG-nettverk Årsplan 2017/2018 Møteplan 2018 Ledelse og sekretariatsfunksjon NSG Koordinering av høringer personvern Revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Deling av forskningsdata Status for tildelingsprosessen forskningsmidler 2018 Oppfølging av HelseOmsorg21 Utvikling av spesialistutdanningen Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møter i arbeidsutvalget 13. oktober og 17. november Tildeling av forskningsmidler 2018 Spesialistutdanningen for leger Oppfølging av HelseOmsorg21 1. desember Årsplan 2018 Samarbeid med næringslivet Oppfølging Meld.St. 16 (2016-2017) 1

Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 22. september 2017 Saksbehandler: Mette Sollihagen Hauge Sak nr. 27-2017 Koordinering av høringsprosesser Bakgrunn Det er for tiden flere prosesser som omhandler helsedata, det være seg innhenting og deling, og personvern som får betydning for institusjonens organisering av sitt internkontrollarbeid. Det gis her en kort redegjørelse om høringer som er viktige for sektorsamarbeidet og helseforskning. Ny personopplysningslov Høringsfrist 16. oktober 2017 Justis- og beredskapsdepartementet har sent ut høring om et forslag til ny personopplysningslov, som gjennomfører EUs personvernforordning i norsk rett. Ny lovgivning vil føre til at institusjonene får et større ansvar for å sikre personvernkrav i internkontrollarbeidet knyttet til personvern herunder forskning, da mye av konsesjonsordningen pr i dag må endres som følge av EUs personvernsforordning. Datatilsynet vil få en veiledende rolle etter den nye loven. I høringsnotatets kap. 13 Behandlingsansvarlig og databehandler er det særlig viktig for å få en forståelse av det økte kravet til internkontroll som også vil omfatte forskning. I dette kapitlet gjøres det rede for forordningens dels ulikeartede bestemmelser som særlig tar sikte på å sikre at behandlingen av personopplysninger foregår på en måte som gir et tilstrekkelig beskyttelsesnivå og at forordningens øvrige regler overholdes. Forordningen hjemler blant annet regler om internkontroll, innebygd personvern, bruk av databehandlere, representasjon for behandlingsansvarlige som ikke er etablert i EU/EØS, samarbeid med tilsynsmyndigheten, rapportering av brudd på personopplysningssikkerheten og protokollføring. Videre er det bestemmelser om den behandlingsansvarliges plikt til å rådføre seg med tilsynsmyndigheten og treffe tiltak før det igangsettes behandlinger som kan innebære en høy risiko for personvernet, plikt for bestemte behandlingsansvarlige til å ha personvernrådgiver og 1

personvernrådgiverens stilling og oppgaver, samt om adferdsnormer og sertifiseringsordninger på personvernområdet. Reglene har dels materiell og dels prosessuell karakter. Lovproposisjonen skal være ferdigstilt til Stortinget i månedsskifte januar/februar 2018 og loven vil bli gjort gjeldende fra mai 2018. Det er verdt å merke seg at arbeidet fra Helsedatautvalget (se nedenfor) vil tas inn i arbeidet med lovproposisjonen. Se: www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-om-utkast-til-ny-personopplysningslov-- gjennomforing-av-personvernforordningen-i-norsk-rett/id2564300/ Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser Høringsfrist 14.november 2017 Helse og omsorgsdepartementet har sent på høring en ny forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser. Disse undersøkelsene inneholder helseopplysninger og eventuelt biologisk humant materiale og er basert på samtykke fra deltakerne. Den foreslåtte forskriften vil gi en ramme for etablering av befolkningsbaserte helseundersøkelser uten konsesjon. Forskriften skal videreføre de undersøkelsene som allerede er etablert, i tillegg til å legge til rette for etablering av nye liknende undersøkelser. Høringsnotatet tar for seg på en god måte betydningen av ny personvernlovningen for helseforskning og bør ses i sammenheng med høringen om ny personopplysningslov.se: www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forskrift-om-befolkningsbasertehelseundersokelser/id2567409/ Høring Helsedatautvalgets anbefaling Høringsfrist 1. desember 2017 Politisk sett oppfattes helsedata å være nødvendig kilde for å få kunnskap om hva som fungerer, hva som ikke fungerer og hva som bør endres i hele bredden av folkehelsearbeidet og i helse- og omsorgstjenestene, og er således en grunnleggende forutsetning for kunnskapsbasert politikk- og tjenesteutvikling. Som en del av oppfølgingen av HelseOmsorg21 ble det derfor nedsatt et helsedata-utvalg fra regjeringen som leverte sin rapport, Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata 30. juni 2017. Utvalget har i sitt arbeid fokusert på sekundærbruk av helsedata i sentrale helseregistre, kvalitetsregistre og befolkningsbaserte helseundersøkelser. Disse dataene kan brukes til helseanalyser, kvalitetsforbedring, styring, planlegging, forskning, innovasjon og næringsutvikling. 2

Helsedatautvalget mener det bør innføres et nytt system for tilgang til helsedata. Utvalget anbefaler videre at: 1. Dagens krav om forhåndsgodkjenning fra Datatilsynet og/eller de regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk før det gis tilgang til helsedata avvikles. 2. Det etableres en nasjonal tjeneste som ivaretar alle forvaltningsoppgaver for å kunne tilgjengeliggjøre helsedata for forsvarlig sekundærbruk til alle legitime formål. 3. Første versjon av en helseanalyseplattform realiseres raskt og bygges ut over tid med nye datakilder og analyseverktøy under et strengt kvalitetsgodkjennings- og informasjonssikkerhetsregime. 4. Demografiske og sosioøkonomiske data på individnivå gjøres tilgjengelig på en helseanalyseplattform, enten fra SSB eller fra andre kilder i statsforvaltningen. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt Helsedatautvalgtes rapport på høring og anbefalingen vil ses i sammenheng med utarbeidelse av lovproposisjonen for personvern. Utvalget anbefaling om at forhåndsgodkjenning fra Datatilsynet og/eller de regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk før det gis tilgang til helsedata avvikles kan muligens være overensstemmelse med ny personvernlovgivning. I alle fall vil en slik endring medføre økt internkontrollkrav ved forskningsinstitusjonene for å sikre personvernet. Se: www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-rapport-fra-helsedatautvalget-et-nyttsystem-for-enklere-og-sikrere-tilgang-til-helsedata/id2569090/ 3

Universitetet i Oslo Innspill fra Universitetet i Oslo til revisjonen av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Da Norge fikk sin første langtidsplan for forskning og høyere utdanning var dette en milepæl i utformingen av norsk politikk innen feltet. For å sikre et vitalt system for forskning og høyere utdanning er langsiktighet, forutsigbarhet og kvalitet grunnsteinene som politikken må bygge på. Langtidsplanen har langt på vei lykkes med dette og det er all grunn til at virkemidlene som bidrar til de tre grunnsteinene hegnes om og videreutvikles. Produktivitetskommisjonens understrekning av kvalitet som helt grunnleggende for all forskning og høyere utdanning er etter UiOs mening helt avgjørende. Planen må i stor grad videreutvikle konsentrasjon og kompetansebygging i sektoren og vi må unngå nye virkemidler som virker fragmenterende eller som reduserer koblingen mellom forskning og høyere utdanning. Ikke minst er det viktig å fortsette satsingen på langsiktig, grunnleggende forskning og å støtte opp om forskningsmiljøer som er i det internasjonale toppsjiktet eller har potensiale til det. Innvilgningsprosenten innen mest konkurranseutsatte virkemidlene er bekymringsfull lav. Som poengtert i innspillet LAB-FAB-APP - Investing in the European future we want (Lamy-rapporten), skrevet av den uavhengige høy-nivå ekspertgruppen i forbindelse med utviklingen av EUs FP9, bør innvilgningsprosenter innen sentrale virkemidler ikke falle under 20-30 prosent. Dette er et hensyn som må ivaretas for at nasjonale virkemidler som ligger inne i langtidsplanen skal ha ønsket langsiktig effekt for norsk forskning og høyere utdanning. Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, løsning på de store samfunnsutfordringene og utviklingen av fremragende fagmiljøer bør ligge fast som de tre overordnete målene for perioden. De seks hovedprioriteringene bør ligge fast, men komplementeres. Behovet for en slik justering skyldes at LTP ikke i tilstrekkelig grad reflekterer betydningen av perspektiver fra HUMSAM 1 -området. Skjematisk vil hovedprioriteringene i langtidsplanen da kunne illustreres som følger. Denne revisjonen er helt påkrevd og aktualisert av store samfunnsmessige endringer og endringer i kunnskapssektoren siden planen ble utarbeidet, endringer som påvirker hvordan LTP som forsknings- og utdanningspolitiske virkemiddel fungerer. For at planen skal være et kraftfullt virkemiddel er i første rekke følgende tre justeringer nødvendig: 1. Høyere utdanning må mye klarere inn i planen. Planen bør legge stor vekt på arbeidet med å styrke utdanningsfeltet og en sterkere kobling mellom grunnleggende og mer tematisk forskning og høyere 1 HUMSAM er humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagområder, som inkluderer jus/rettsvitenskap og utdanningsvitenskap. 1

utdanning. Dette for å sikre at forskningsbaserte perspektiver preger det viktigste produktet fra universitetene: kandidatene vi utdanner. 2. HUMSAMs rolle må komme tydeligere til utrykk i planen. Særlig er dette viktig som oppfølging av stortingsmeldingen om humaniora og forskningsrådets evaluering av norsk humanistisk forskning og den pågående evalueringen av samfunnsvitenskapene i Norge. UiO foreslår at det gjøres ved: a. Understreke og konkretisere betydningen av dette innenfor hver av satsningene b. Prioritere et eget temaområde for forskning på kulturelle og institusjonelle endringsprosesser. Samfunnsutviklingen etter 2004 aktualiserer med full tyngde betydningen av disse endringsprosessene og de danner kjernen av samfunnsutfordringer som norsk forskning må forholde seg til. 3. Sikre større sammenheng mellom de prioriterte temaområdene gjennom tydelige tverrgående perspektiver: a. Internasjonalisering b. Digitalisering c. Bygg og øvrig infrastruktur (som vil bli behandlet i en egen investeringsplan) Nedenfor utdyper og begrunner vi behovet for justeringer på disse tre punktene: Sterkere kobling mellom høyere utdanning og grunnleggende og tematisk forskning God høyere utdanning er en av betingelsene for å realisere Langtidsplanen. En tett kobling mellom forskning og høyere utdanning (på alle nivåer) er den mest effektive måten å spre kunnskap fra forskning på, både direkte gjennom eksponering og deltagelse i forskning og indirekte gjennom opplæring i å forske og å tilegne seg forskningsresultater etter endt utdanning. Det er avgjørende at vi utvikler et solid kunnskapsgrunnlag for hva god høyere utdanning innebærer. Det må også være en god sammenheng mellom grunnopplæringen og høyere utdanning. Kandidater med ferdigheter og kunnskaper som de har tilegnet seg gjennom en forskningsbasert utdanning er en av de viktigste mekanismene for kunnskapsoverføring til samfunns- og næringsliv. Ved de forskningsintensive universitetene må utdanningene koples til forskning på alle nivåer. Kandidatene skal evne å tilegne seg forskningsbasert kunnskap og delta i kunnskapsutviklingen ved å innhente ny forskningsbasert kunnskap når de er i arbeidslivet. Kandidatene skal ha den kunnskap som etterspørres og de ferdighetene som trengs for å være positive bidragsytere i samfunnsutviklingen, herunder tilegne seg egenskaper for å bidra til viktige omstillinger i arbeidslivet og fremtidige krav til kompetanse i arbeidslivet. Høyere utdanning er sentralt for utviklingen av hovedprioriteringene i samspill med forskningen. Høykvalifiserte arbeidstakere som Norge trenger for å opprettholde og styrke vår internasjonale konkurransekraft skapes best når forskning på høyt 2

internasjonalt nivå kobles tett til høyere utdanning, enten det dreier seg om et innovativt og bærekraftig næringsliv; havbasert forskning og innovasjon; klima, miljø og miljøvennlig energi; muliggjørende teknologier; fornyelse av offentlig sektor og utdanningssektoren. For de tematiske prioriteringene som planen legger opp til vil betydningen av god balanse mellom dybde i disiplinene og bredde i form av tverrfaglighet innen forskning og høyere utdanning være svært viktig. Konkrete tiltak: Videre utvikling av svært positive ordninger som Sentere for forskningsbasert utdanning (SFU), INTPARTinternasjonaliseringsordningen som kobler forskning og utdanning, samt utvidelse av prøveordningen med forskerlinjer er viktig. Her bør videre utlysninger som også støtter opp under honours degree programmer vurderes. I tillegg bør koplingen mellom forskning og utdanning tillegges vekt i ulike senterordninger som SFF, SFI, FME og ved nasjonalt koordinerte utlysninger innen tematiske programmer. Tydeliggjøring av HUMSAMs rolle i å nå målsetningene i langtidsplanen Den reviderte langtidsplanen bør legge større vekt på HUMSAMs bidrag til å nå målene for norsk forskning. Dette gjelder gjennomgående for de tematisk prioriterte områdene. Det er en nødvendig forutsetning for at samfunnet skal kunne møte de utfordringene som samtlige av de tematiske satsningsområdene i langtidsplanen beskriver. I introduksjon til langtidsplanen er dette nevnt (Meld. St. 7(2014-15), s. 8) men det er ikke tilstrekkelig tematisert i øvrige deler av langtidsplanen og i den faktiske oppfølgingen av planen. Det er også helt klart en del av kompetansebehovet som de tematiske satsningsområdene aktualiserer. I kommende periode for langtidsplanen vil lærestedene utdanne de kandidatene som i praksis skal håndtere de store samfunnsutfordringene som beskrives i planen. Utdanning innenfor HUMSAM-fag som er tett koblet på de prioriterte områdene i langtidsplanen vil derfor være avgjørende for at forskningen skal ha den tiltenkte samfunnseffekt. Samfunnsutfordringene har sitt utspring i menneskelige handlinger, står i en historisk-kulturell kontekst og er avhengig av kollektive institusjonelle ordninger for å kunne adresseres. De berører alle områder av samfunnet - kultur, identitet, tradisjoner, økonomi, forvaltning og politikk. Samfunnsutfordringer kan ikke effektivt håndteres uten at man har språklig og kulturell kompetanse, forståelse for den historiske og kulturelle sammenheng de i står i og uten innsikt i hvordan samfunnsinstitusjoner virker, endres og vedlikeholdes. Dette er tilfelle når det dreier seg om forvaltning og næringsutvikling av havbaserte ressurser HUMSAMperspektiver vil her være avgjørende for å forstå og få til overgang til ny teknologi og en kunnskapsbasert bærekraftig ressursforvaltning og fordelingskonflikter og -effekter av disse endringene. På samme måte er forskning for samfunnsutfordringen knyttet til klima, miljø og miljøvennlig energi mangelfull uten kunnskap om hvordan mennesker, samfunnsinstitusjoner og politisk-administrative system innenfor og på tvers av nasjonale grenser reagerer og håndterer endringer i miljø og klima, og hvordan slike endringer har blitt håndtert i historien. Norsk samfunnsforskning er sterk innenfor dette feltet og miljøhumaniora er likeledes et voksende felt. Det må satsningen innenfor dette prioriterte området dra nytte av og støtte opp under. Uten systematisk satsing på forskning med HUMSAM-perspektiv her vil langtidsplanen ikke kunne lykkes med å nå de ambisiøse målene som er satt. 3

Prioritering av forskning for fornying av offentlig sektor er viktig, men for smalt definert. Det prioriterte området «Bedre offentlige tjenester» bør omdøpes til fornying av offentlig sektor. Videre bør denne tematiske prioriteringen ikke bare innebære forskning på offentlig tjenesteproduksjon innenfor helse, omsorg og velferd, men den må også inkludere utdanningssystemet som en av de viktigste områder der fornyingen vil ha stor samfunnseffekt. Høyere utdanning og grunnopplæringen er avgjørende for samfunnsutviklingen og fornying. Uten et godt fungerende utdanningssystem der elever og studenter utvikler faglig bredde og dybde samt fagovergripende kompetanser vil det være stor risiko for at deres samfunnsdeltagelse svekkes og sosial ulikhet øker, og evnen til fornying svekkes. Muligheter til å ta del i og påvirke utviklingen beror på kunnskap og kompetanse hos medlemmer i samfunnet. Likeledes kan de store samfunnsutfordringer knyttet til helse, utdanning, overgang fra utdanning til arbeidsmarked ikke adresseres uten å innlemme en tverrfaglig tilnærming og HUMSAM-perspektiver. Fornying av offentlig sektor må funderes på kunnskap om hvordan offentlig forvaltning og tjenesteyting organiseres og endres og hvordan de virker i praksis, og ikke minst hvordan offentlig institusjoner, sivilsamfunn og marked virker sammen, på tvers av sektorgrenser og på tvers av styringsnivå. Humaniora-perspektiver og samfunnsvitenskapelige perspektiver må altså trekkes bedre og mer eksplisitt inn i beskrivelsen av de tematiske satsningene i den nåværende langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Likeledes er dette revisjonen av langtidsplanen et mulighetsvindu for å følge opp regjeringens politikk for humaniora. Konklusjonene i Humaniorameldingen er helt i tråd med signalene i OECDs landrapport for 2017, som etterlyser et bredere kunnskapsperspektiv i norsk forskningspolitikk, med mer vekt på kontekstuell og systemisk problemforståelse og advarer mot å snevre forskningen på aktuelle samfunnsutfordringer for mye inn, slik den nåværende langtidsplanen i for stor grad gjør. Et klarere fokus på HUMSAM-fagenes forskningsbidrag er også sentralt for å nå ambisjonene om å fremme/skape/utvikle verdensledende miljøer. Det er åpenbart at disse fagområdene har en sentral rolle i et vitalt forsknings- og høyere utdanningssystem. Dette vil imidlertid ikke være nok for å følge opp langtidsplanens overordnede mål om å løse de store samfunnsutfordringene Norge står overfor. I tillegg til de utfordringer langtidsplanen nevner er det åpenbart at kulturelle og institusjonelle utfordringer de senere årene har vist seg stadig mer presserende og komplekse. Langtidsplanen bør derfor prioritere forskning på kulturmøter og kulturelle konflikter, kulturell kompleksitet og identitet. Først i et slikt bredt perspektiv kan fenomener som migrasjon, ulikhetsskapende prosesser og marginalisering forstås. Likeledes viser de siste tiårs samfunnsutvikling, nasjonalt og globalt, hvordan samfunnsmodeller og institusjoner som har vært tatt for gitt blir utfordret når det gjelder effektivitet, legitimitet og tillit. Det trengs kunnskap om hvordan samfunnsinstitusjoner som holder det moderne samfunnet sammen håndterer disse utfordringene og hvilke institusjonelle ordninger som gjør det mulig å leve med økende kulturelle forskjeller og interessekonflikt. Kulturelle og institusjonelle endringsprosesser er dyptgripende og blir synlige i spenningsfeltet mellom individer og samfunnets ulike institusjoner. Kulturelle endringer er tett koblet til utvikling innen teknologi, sosiale og økonomiske forhold. Det er dermed behov for et nytt satsningsområde for langtidsplanen: kulturelle og institusjonelle endringsprosesser som er basert på HUMSAM-fagenes problemforståelse. Begrunnelsen for en slik satsing er det åpenbare og påtrengende behovet for kunnskap som ikke bare umiddelbart bidrar til økonomisk 4

vekst men som åpner opp vår forståelse for dype samfunnsendringer, kulturell usikkerhet og hvordan tillit skapes og vedlikeholdes. Styrket tverrgående perspektiv Internasjonalisering Deltagelse i internasjonale programmer og samarbeid med ledende fagmiljøer internasjonalt er vesentlig for målsettingen om å utvikle verdensledende miljøer. For å få bedre effekt av finansieringen er det nødvendig å sikre synergier og samordninger mellom nasjonal og internasjonal forskningsfinansiering, særlig EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Lamy-rapporten vi refererte til over foreslår en økning av budsjettene til FP9, men understreker også at suksess i EUs rammeprogram korrelerer med nivået og kvaliteten på de nasjonale investeringene i F&U. En økning i EUs budsjetter må følges av en økning i de nasjonale budsjettene, om man skal hente ut ressurser fra rammeprogrammene - er det klare rådet. Konkurransen om forskningsmidler i EU-systemet er og vil være hard. Vi ønsker denne konkurransen velkommen, men vi må også forberede oss godt for å kunne delta i denne konkurransen. Noen virkemidler i Norges forskningsråd er allerede i dag en god treningsarena for forskere som senere vil søke EU, feks FRIPRO relatert til ERC. Det bør vurderes å styrke noen utvalgte virkemidlene ytterligere i denne retning. Spesielt de som er mer tematisk rettet. En større tildeling innen tematiske programmer bør kunne utløse et krav om søknad til De tematiske delene av EUs rammeprogram før ny nasjonal bevilgning er mulig. Norge deltar i flere store internasjonale infrastrukturer for forskning (og utdanning). Norge har også noen slike infrastrukturer, særlig knyttet til Nordområdene og Arktis. Dette blir enda viktigere i årene som kommer, delvis fordi mange av de aktuelle infrastrukturene blir mer kostbare og delvis fordi forskningen blir mer sammensatt og tverrfaglig. I dette bildet vil det være viktig å ta noen store valg, både hvor og hvordan vi skal delta utenfor Norge og hva Norge skal være vertskap for. Et viktig aspekt i dette er digitalisering og håndtering av data for forsknings- og undervisningsformål. Norge har særlige forutsetninger for å gjøre dette, både robust og grønt. Konkret vil vi foreslå en langt klarere involvering av institusjonene ved utviklingen av veikart for infrastruktur, både nasjonalt og i Europa (ESFRI). Digitalisering Digitalisering blir stadig viktigere og den foregår overalt i samfunnet. Dette har pågått i mange år, men de siste årene har tilgang på store datamengder og metoder/verktøy for å hente innsikt/kunnskap ut av store datamengder skapt nye muligheter og utfordringer. Automatisering, også av det som tradisjonelt har blitt betraktet som kunnskapsarbeid, og utfordringer knyttet til sikkerhet, robusthet og personvern er eksempler på områder som krever stor oppmerksomhet i årene som kommer. IKT-faget er fundamentet for den digitalisering som foregår på alle samfunnsområder, men digitalisering er mer enn IKT. Digitalisering må derfor i den reviderte planen adresseres bredere, ikke bare som en del av muliggjørende teknologier. Digitalisering er viktig for å finne løsninger på store (globale) samfunnsutfordringer, 5

digitalisering står sentralt i utvikling av nytt næringsliv, digitalisering er essensielt viktig i pågående og fremtidige omstillinger i næringslivet, og sist men ikke minst en forutsetning for fornying og effektivisering i offentlig sektor. En revidert plan må ta digitalisering svært alvorlig, både i forskning og høyere utdanning. Digital transformasjon omfatter likeledes helt sentrale humanistiske, rettsvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og utdanningsvitenskapelige temaområder og problemstillinger. De grunnleggende vilkårene for læring, deltagelse og fornyelse av institusjoner endres. Arbeidsdelingen mellom teknologier og aktører må forklares ut fra nye metoder og teorier. Dagens studenter vil møte et arbeidsliv der digital kompetanse er avgjørende for å lykkes. I tillegg til at vi må utdanne flere med grunnleggende IKT-kompetanse, må alle studenter i alle fag få solid skolering i digitalisering, herunder hva dette betyr i fagene og i møtene mellom fagene. Dette er vesentlig for at Norge skal lykkes med hovedelementene i langtidsplanen. Den reviderte planen må derfor i større grad ta inn over seg digitaliseringens betydning for samfunnsutviklingen generelt og for forskning og høyere utdanning spesielt. Infrastruktur og bygg investering og vedlikeholdsetterslep I tillegg er det et premiss for at LTP skal nå sine mål at planen reflekterer bedre de store utfordringene universitetene har når det gjelder det enorme vedlikeholdsetterslepet på bygninger, behovet for modernisering av læringsarealer og innplassering av infrastruktur. Bygningsmassen må gjøre det mulig for universitetene å drive moderne utdanning og formidling, fremragende forskning og forskningsbasert innovasjon. Slik er det ikke i dag, bortsett fra i nyere bygninger. Vi støtter at det utarbeides en investeringsplan koplet til langtidsplanen - en forpliktende nasjonal plan for investeringer i bygg og for rehabilitering av den gamle bygningsmassen i U&H-sektoren. En slik plan må etter vårt skjønn realiseres innen 2030 skal Norge fremstå som en konkurransedyktig kunnskapsnasjon. Vi ønsker i denne sammenheng også å minne om Stortingets behandling av Meld. St. 19 (2026-2017) Opplev Norge - unikt og eventyrlig, Innst. 324 S. I vedtak 722 ber Stortinget regjeringen utrede og legge frem en plan for Stortinget for hvordan vedlikeholdsetterslepet på kulturminner i Norge kan tas igjen. UiO mener en slik plan må baseres på forskningsbasert kunnskap. Satsingen på forskningsinfrastruktur i Norges forskningsråd må videreføres og bør forsterkes. I det følgende kommenteres langtidsplanen for øvrig gjennom de 5 konkrete spørsmålene stilt i høringen. 1. Hva fungerer godt i den nåværende langtidsplanen, og hva fungerer mindre godt? a. Godt i. Opptrappingsplanene har fungert bra. Satsingen på utvikling av yngre forskere bør videreføres. 6

b. Mindre godt ii. Sikring av god og viktig infrastruktur for norsk forskning lokalt, nasjonalt og internasjonalt fungerer bra. Det vises til punktene over som påpeker områder hvor det er behov for forbedring. For øvrig bør nevnes: i. Målet om økt tverrfaglighet og tverrsektorielt samarbeid er i mindre grad realisert. ii. Sektorprinsippet gir departementene et overordnet ansvar for kunnskapsutvikling for sine sektorer og innebærer både et bredt ansvar for langsiktig og grunnleggende forskning og et smalt ansvar for mer kortsiktig forskning som grunnlag for politikk og forvalting. Sektorprinsippet som et bærende element ivaretas på en varierende måte av de enkelte sektordepartement, og det er viktig å påse at sektordepartementene ivaretar den langsiktige forskningen i tilstrekkelig grad. Det er videre en mangelfull koordineringen mellom sektorer og barrierer mellom sektorer som ikke har blitt løst opp som ønskelig. iii. Det er også behov for flere langsiktige virkemidler for god samhandling mellom forskning og arbeidsliv. UiO slutter seg til forslagene fra OECDs landgjennomgang når det gjelder bedre sektorkoordinering. iv. Mange europeiske land har et velutbygd system av private forskningsfond som finansierer både MEDNAT og HUMSAM-forskning. Langtidsplanen bør inneholde økonomiske virkemidler som kan bidra til økt investering i private forskningsfond etter mønster fra land som Danmark, Sverige og Storbritannia. 2. Er det temaer og perspektiver som bør reflekteres sterkere i planen? Se hovedteksten over for de tre temaene og perspektivene UiO ønsker å fremheve: Integrering av HUMSAM og kulturelle og institusjonelle endringsprosesser som ny langsiktig prioritering Styrket kopling forskning og høyere utdanning, særlig ved å tydeliggjøre dette innenfor viktige virkemidler i Norges Forskningsråd. Økt fokus på følgende tverrgående perspektiver og prioriteringer: digitalisering, bygg/infrastruktur og internasjonalisering. Åpen vitenskap - herunder tilgjengelighet til forskningspublikasjoner og til forskningsdata og kunnskapskilder - som et grunnleggende premiss og mål for forskning og høyere utdanning, må fremheves i den reviderte planen. 3. Hva er de største hindringene for å nå målene i planen, og hvordan kan vi overvinne dem? a. Fragmentering av norsk forskning. Jf. behovet for nærhet mellom forskning og høyere utdanning. b. Mangelfull sektorkoordinering- og samarbeid. Se kommentar under p. 1. 7

4. På hvilke områder kan det være behov for nye opptrappingsplaner og/eller virkemidler? a. Tøffeste og mest konkurranseutsatte programmene må styrkes betydelig uten det vil målene for langtidsplanen ikke kunne la seg realisere. Spesielt er det viktig å styrke ordningen med Senter for fremragende forskning. b. Styrking av norsk deltagelse i EU-programmer og som tydelig poengtert i midtveisevalueringen av Horisont2020 korrelerer suksess i EUs rammeprogram med styrken av nasjonale programmer. Langtidsplanen bør inneholde en forpliktende plan for investeringer i bygg, herunder oppgradering av gammel bygningsmasse hos forsknings- og utdanningsinstitusjonene. Alle UiOs fire byggeprosjekter som er kritiske for å støtte opp under kjernevirksomheten bør omtales i en plan for nybygg. 1. Nytt forsknings- og undervisningsanlegg for livsvitenskap 2. Nytt Vikingtidsmuseum for Kulturhistorisk museum 3. Nybygg for klinikkfunksjonene ved Det odontologiske fakultet 4. Nytt utstillingsveksthus på Tøyen Det er viktig at langtidsplanen reflekterer over campusstrategier som en del av byutviklingen. Dette for å sikre den nødvendige nærhet mellom kunnskapsinstitusjonen og samfunnet rundt. 5. Hva kan eventuelt prioriteres ned ved fortsatt konsentrert satsning på noen få områder? Som det ble nevnt innledningsvis er konsentrasjon og kompetansebygging vesentlig for den kvalitetsutviklingen som er nødvendig for å realisere det overordnete målet om utvikling av verdensledende miljøer. Den reviderte langtidsplanen bør legge til grunn at struktur og arbeidsdeling i sektoren støtter opp under dette målet gjennom en differensiering av institusjonene i sektoren. Det vises til OECDs anbefalinger på dette punktet. Kvalitet må i alle tilfeller være hovedkriteriet ved tildeling av midler. 8

Innspillene er utformet av Helse Sør-Øst RHF, avdeling forskning og innovasjon, som respons på fem hovedspørsmål. Det vises her til brev (ref 17/1401) fra Helse- og omsorgsdepartementet sendt 13. mai 2017. Hvilke virkemidler og områder bør prioriteres de neste fire årene? Infrastruktur for kvalitetsregistre og biobanker må styrkes for å realisere økt utnyttelse og deling av helsedata. Langtidsplanen problematiserer ikke at det er behov for en vesentlig oppgradering og et grunnleggende og betydelig nasjonalt løft av infrastruktur, f.eks. for biobanker og kvalitetsregistre, i helseforetakene for å realisere ambisjonene i HelseOmsorg21-strategien. Dette er nødvendig for at helsedata skal kunne deles og utnyttes mer effektivt enn i dag. (Se f.eks. gjeldende LTP, pkt 5.3 s. 27, som konstaterer at vi har en unik infrastruktur for registerdata og biobanker i Norge. Se også «Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata», Rapport fra Helsedatautvalget 2016-2017, samt «Sharing and archiving of publicly funded research data», Report to the Research Council of Norway, DAMVAD.) Ineffektive digitale løsninger og infrastruktur er ressurskrevende og vanskeliggjør forskningssamarbeid på tvers av sektorer, regioner og landegrenser. Modernisering og standardisering av infrastruktur for IKT samt tilgjengeliggjøring av digitale verktøy for 1