R E G U L E R I N G S F Ø R E S E G N REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 26. BNR. 1. I AUSTEVOLL. Juli 2016 (Rev: juli 2017) Side 1 av 7
Innhald 1 AVGRENSING AV PLANEN... 2 2 REGULERINGSFORMÅL... 3 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG:... 3 3.1 Område for fritid og turisme:... 3 3.2 Område for småbåtanlegg i sjø og vassdrag:... 4 3.3 Område for småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone:... 5 4 SAMFERDSELANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR:... 5 4.1 Område for Veg:... 5 4.2 Område for Parkering:... 5 4.3 Område for kai:... 5 5 Grønnstruktur:... 6 5.1 Grønnstruktur:... 6 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag:... 6 6.1 Hamneområde i sjø:... 6 7 FELLESBESTEMMELSER... 6 7.1 Bevaring landskap og vegetasjon- attendeføring av landskap m.m.:... 6 7.2 Universell utforming:... 6 7.3 Vatn og avløp:... 6 7.4 Eigedomsforhold:... 7 7.5 Om byggegrense i plankart:... 7 7.6 Utbyggingsrekkjefylje:... 7 7.7 Kulturminne:... 7 1 AVGRENSING AV PLANEN Planområde er på 4.7 dekar medrekna sjøareal. Figur 1: Avgrensing av planområde. Side 2 av 7
2 REGULERINGSFORMÅL Området vert regulert til fylgjande føremål: 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG: 3.1 Område for fritid og turisme: 3.1.1 Innanfor dette området kan utleigeleilegheit for overnatting til turisme oppførast i samsvar med planen. Dette gjeld 1 leilegheit i andre høgda i naustbygg. Næringsverksemda skal ha eit slikt omfang at det i seg sjølv, åtskilt frå anna næringsverksemd og minst går inn under skattelova sitt næringsomgrep. Utleigeleilegheita skal nyttast for kortidsutleige. 3.1.2 I 1. høgda kan det vera bod, reiskaps, naustrom og bad/toalett i tilknyting til utleigeleilegheita. 3.1.3 Utnyttingsgrad (BYA) for byggeområdet er 100%. 3.1.4 Bygningane og bruken av dei må ikkje hindre fri ferdsle i strandsona. 3.1.5 Bygningane skal i hovudsak utformast i tre, brannskiljande konstruksjonar. Bygningane skal utførast i samsvar med gjeldande byggeføresegner. Fargeval skal tilpassast naturmiljøet og eventuelt andre bygningar i området. Taktekking skal vera Side 3 av 7
betong takstein, tegl, naturstein eller anna naturmateriale med matt overflate. 3.1.6 Bygningane skal plasserast som vist på planen og kan dekka heile byggeområde med BYA 100% då parkering er avsett i eige føremål. 3.1.7 Bygg som er regulert til fritids og turisme er i dag bygd. Skulle det i framtida komma nytt bygg her skal det plassering av bygg komme fram i tilhøyrande situasjonsplan i byggesøknaden. Kommunen kan i samband med søknad om byggeløyve godkjenne mindre retningsavvik i høve til planen. 3.1.8 Bygg i planområde skal ha saltak eller anna skråtak med takvinkel mellom 25 gr. og 45 gr. 3.1.9 Maks mønehøgd frå kai / planert terreng er 7,2 m. Mønehøgd vert rekna ut frå ferdig planert terreng / kai. 3.2 Område for småbåtanlegg i sjø og vassdrag: 3.2.1 Område for flytebrygger og for manøvrering, opplag, fortøying av småbåtar langs kai og flytebrygge. 3.2.2 Flytebryggje kan byggjast i tre, metall eller betong. 3.2.3 Innanfor området for SBH kan det setjast opp ei flytebryggje på maks 15 meter, medrekna landgang. Breidda skal ikkje vera større enn 3 m. Illustrasjon syner ynskja plassering. Figur 2: Illustrasjon ynskja plassering av flytebrygge. 3.2.4 Ein kan leggje ut ein ekstra bryggje som ikkje er lenger enn 7,5 meter inkludert landgong og ikkje større enn 15m 2 dersom kommunen gjennom søknad der naboar vert varsla avgjer at dette er i tråd med plankartet. 3.2.5 Bygging av kaier, utlegging av flytebrygger, utfyllingar m.m. krev løyve frå kommunen, jf. havne- og farvannsloven 27. Dei bryggene som er lagt ut i dag kan vera slik dei er teikna inn på kart. Side 4 av 7
3.2.6 Tiltak bygd i og ved sjø skal dimensjonerast med tanke på bølger og bølgedrag. 3.2.7 Bryggjeanlegget/flytebryggje må festast at ein kan nytte området utanfor bryggjene til kasting/låssetjing. 3.2.8 Det må kunne settast fast mêrd i molo, kai og bryggjeanlegg dersom brukarane av låssettingsplassen finner det naudsynt. 3.3 Område for småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone: 3.3.1 Gjeld landområde ved innkøyring til parkeringsplass. Her er bruken som i dag med lagring av diverse utstyr båtar og liknande. 3.3.2 Utstyr m.m. skal ikkje plasserast slik at det vert til hinder for inn og utkøyring av Parkeringsplass, samt til fare for mjuke trafikantar. Ein skal setja vekk avbøtande tiltak dersom det skulle visa seg at tiltaket kan føra til skade for marin biologisk mangfald og fiskebruksområde. 4 SAMFERDSELANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR: 4.1 Område for Veg: 4.1.1 Gjeld for tilkomst til parkeringsplass frå naboeigedom. Veg skal haldast fri for hindringar. 4.2 Område for Parkering: 4.2.1 Parkeringsplass (P) felles for brukarane av område. Her føregår parkering, inn og utkjøring, samt vending av bilar. 4.3 Område for kai: 4.3.1 Faste brygger kan byggjast i tre, naturstein eller betong. 4.3.2 Her skal ein ikkje setta opp stengsler og anna hindringar som avgrensar allmenta si tilgjenge langs strandlina. 4.3.3 Molo kan byggast som anvist på plankart med steinfylling over det som i dag er skjær. Det kan lagast kai rundt molo, men ikkje utanfor arealformålet avsett til kai. 4.3.4 Det er ikkje lov med sprenging under havoverflata, og ein skal ikkje driva utfylling i sjø i tidsperioden 1. april til 1. mai. Dette er for å verne om gyteperioden til kysttorsken eit stykke unna planområdet. Side 5 av 7
5 Grønnstruktur: 5.1 Grønnstruktur: 5.1.1 Gjeld for det meste område bak det som i dag er naust og som er merka som rasfarleg område i plan. Dette er bratt berg ein ikkje kan ferdast i, utanom i sør der det er flatare berg med gras. Område må sikrast før ein kan søka bruksendring til fritids og turisme. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag: 6.1 Hamneområde i sjø: 6.1.1 Område fot tilkomst til småbåthamnområde og båt trafikk også til kringliggande eigedomar. 7 FELLESBESTEMMELSER 7.1 Bevaring landskap og vegetasjon- attendeføring av landskap m.m.: 7.1.1 Skjeringar og fyllingar (molo) skal gjevast ei tiltalande form og handsaming. Inngrep som bryt den naturlege terrengform bør unngåast. 7.1.2 Ev. Overskotsmasse frå gravearbeid, utsprengingar, nedrivingar o.l. skal deponerast på godkjent fyllplass. 7.1.3 Ev. døde tre og anna sterkt skada vegetasjon etter anleggsarbeid skal ryddast ut og erstattast med ny til plantning. 7.1.4 I sjø skal ein setja avbøtande tiltak dersom det skulle visa seg at tiltaket kan føra til skade for det marin biologiske mangfaldet og fiskebruksområde. 7.2 Universell utforming: 7.2.1 Prinsippet om universell utforming skal ivaretakast i planlegginga og krava til det enkelte byggetiltak. Det same gjelder omsynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgjevnadane. 7.2.2 Nye kaiar og molo skal opparbeidast med krav til universell utforming. Nivåsprang er ikkje ynskjeleg i fotgjengarareal 7.3 Vatn og avløp: 7.3.1 Vatn og avlaupsanlegg skal vera ferdig utbygd og godkjent med ferdigattest før byggjeløyve vert gjeve. Side 6 av 7
7.4 Eigedomsforhold: 7.4.1 Eksisterande eigedomsgrenser innanfor planområdet skal gjelde fram til det vert føreteke ny oppmåling. 7.4.2 I den grad det er ueinigheit mellom plankart og grenser slik dei er skildra i eksisterande tinglyste målebrev/ skylddelingsforretningar eller rettsprotokoll etter jordskifte, skal sistnemnte grensebeskrivelser gjelda føre plankartet. 7.5 Om byggegrense i plankart: 7.5.1 Byggegrense er samanfallande med føremålsgrense dersom andre byggegrenser ikkje synast på plankart. Byggegrenser vil synast som stripla linjer i digitalt kartgrunnlag. 7.6 Utbyggingsrekkjefylje: 7.6.1 Rassikring skal vera ferdig utført og godkjent før bruksendring frå naust til Fritids og turisme kan søkjast. 7.6.2 Vatn og avlaupsanlegg skal vera ferdig utbygd og godkjent med ferdigattest før byggjeløyve vert gjeve. 7.6.3 Gjennomføringsplan med tekniske teikningar skal godkjennast av Statens vegvesen før det kan gjevast igangsetjingsløyve for utbetring av krysset ved fylkesvegen. Krysset skal utbetrast med ferdigattest før det vert gjeve igangsetjingsløyve til nye tiltak eller bruksendring. 7.7 Kulturminne: 7.7.1 I utbyggingsområdet skal utbyggjar ved funn av automatisk freda kulturminne, i samsvar med kulturminnelova 8.2. ledd straks varsla Hordaland Fylkeskommune, kultur og idrettsavdelinga ved arkeologane. Arbeida stansast til forvaltningsstyremakt har vurdert funnstaden. Vidare skal det ved mudring/utfylling i sjø meldast frå til Bergen sjøfartsmuseum ved funn av kulturminne som skipsvrak, keramikk eller andre maritime kultur-minne. Arbeidet stansast til sjøfartsmuseet har undersøkt og eventuelt frigjeve området. Storebø: 04.07.2016 R. Haukanes Rev: 01.12.2016 P. E. T. Flotve Rev: 25.01.2016 P. E. T. Flotve Rev: 07.02.2017 P. E. T. Flotve Rev: 16.03.2017 P. E. T. Flotve Rev: 20.07.2017 P. E. T. Flotve etter tilråding frå kommunen. Side 7 av 7