Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO



Like dokumenter
Fremtidens tjenestepensjoner

Banklov 3- sammenkobling av eksisterende og nye tjenestepensjonsordninger Forsikringsforeningens forsikringskonferanse 29.

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

Fremtidens private tjenestepensjoner

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13.

Banklovkommisjonens utredning om pensjonslovene og folketrygdreformen II. Aktuarforeningen 13. september 2012

Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Hva skjer i pensjonsmarkedet?

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Tjenestepensjonsloven

Tillitsvalgtskonferansen Tjenestepensjon i endring

Prop 199 L ( ) Ny tjenestepensjonslov

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

Fremtidens private tjenestepensjoner

Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013

PENSJON KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

Utdrag fra høringsuttalelsen fra Den Norske Aktuarforening på NOU 2012:13

Aon Offentlig tjenestepensjon

HØRING NOU 2013: 3 PENSJONSLOVENE OG FOLKETRYGDREFORMEN III OG FINANSTILSYNETS HØRINGSNOTAT AV 7. JANUAR 2013

Høring - NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreforrnen II

Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn. Pensjonsforum, 14. juni Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet

Overgang fra gammelt til nytt

Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum

Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon.

Lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven)

Overgang fra gammelt til nytt

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 39 ( ) og Ot.prp. nr. 20 ( ) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Status for pensjonsreformen

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Finanskomiteen. Dato:

Det Kongelige Finansdepartement Vår dato Postboks Dep. Deres dato OSLO Vår referanse KDM Deres referanse 13/42 KSJ

Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1

Pensjonsreformen. Ledersamling Norske Landbrukstenester. Gardemoen 2. juni 2010

Lovvedtak 23. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 35 L ( ), jf. Prop. 199 L ( )

Vår ref.:dato: ØK

Pensjonsforum. 22. november Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

ET BÆREKRAFTIG PENSJONSSYSTEM. Forsikringsforeningens årskonferanse Adm.dir. Idar Kreutzer

Forslag til endringer i lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven

Vår ref. 13/ /ELBA

Vurderinger av forslaget til ny tjenestepensjon

NOU 2013: 3 Pensjonsloven og folketrygdreformen III. Tekniske merknader. Vedlegg 1. 1 Forholdet til forsikringsvirksomhetsloven.

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Ny tjänstepension i Norge en djungel?

Lovvedtak 63. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L ( ), jf. Prop. 42 L ( )

Tjenestepensjon i privat sektor

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Konsolidert pensjonslov Pensjonskasseforeningens seminar

Utfyllende høringssvar, vedlegg til FNOs høringsbrev

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

Et pensjonssystem i endring Rune Svendsen, seniorrådgiver

Pensjon. A.Gabriel Birkeland Økonomisjef

Pensjon etter privatisering

FORSIKRINGSMEGLERNE. Norske Forsikringsmegleres Forening. Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Oslo,

Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov»

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden)

TREDJEPART AS PENSJON: Hva har skjedd? (Hvorfor er vi der vi er i dag?)

NHOs HR-dag Pensjon og tariff en giftig kombinasjon. Kristin Diserud Mildal og Rolf Negård 21. september 2017

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Lovvedtak 29. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 120 L ( ), jf. Prop. 6 L ( )

Fremtidens tjenestepensjoner

Den kostbare senioren fakta eller myte?

Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon Wenche Bø Danica Pensjon Mail: mob

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008

Fremtid for garanterte pensjoner?

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det?

Norkorns fagdag 25. mars Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO

Fremtidens private tjenestepensjoner

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars Geir Sæther, Danica Pensjon

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer

Omdanning av foretakspensjoner. Sven Iver Steen Partner, leder av forretningsområdet Arbeidsliv og pensjon

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig?

Pensjonsveileder for tillitsvalgte i HK

Hvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP

Overgangsalternativer og vurderinger

\?\/ q. Høring NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II. 1. Innledning FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Fleksibel pensjonsalder - uttak av pensjon En guide for arbeidsgiver

PENSJON I ET NØTTESKALL. Pål Kvernaas og Martin Haukland

Uføretrygd fra folketrygden, offentlig, privat

Offentlig tjenestepensjon i endring. Erik Falk, direktør Aktuar / Produkt KLP Pensjonskonferansen 5. desember 2018

Forklaringer til kontoføringen for kollektive pensjonsordninger

Høring- NOU 2013: Pensjonslovene og folketrygdreformen 3

NOU 2013: 3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Utviklingstrekk i tjenestepensjonsmarked et i privat sektor

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon

Transkript:

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013 Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO

Ny alderspensjon i folketrygden

NY FOLKETRYGD Arbeid skal lønne seg! Fleksibel pensjonsalder fra 62 til 75 år Levealderjustering Ny opptjeningsmodell Regulering

F L E K S I B I L I T E T Fleksibelt uttakstidspunkt mellom 62 og 75 år Gradert uttak Uttak av pensjon kan kombineres med videre arbeid Skal stimulere til å stå lenger i arbeid

P E N S J O N S R E F O R M E N Pensjonen justeres etter årskullets forventede levealder Når vi lever lenger må vi jobbe lenger for å opprettholde pensjonsnivået Alle år i arbeid gir opptjening For å kompensere for levealdersjusteringen må dagens russ jobbe til de er 71 år

G A M M E L M O D E L L Lønn T j e n e s t e p e n s j o n * A F P A l d e r s p e n s j o n f r a f o l k e t r y g d e n 62 år 67 år 77 år livsvarig *evt. opphørende etter 10 år (vanlig for innskuddsordninger og OTP)

N Y M O D E L L Lønn Evt heltid eller deltid Lønn T j e n e s t e p e n s j o n A F P T j e n e s t e p e n s j o n * A F P A l d e r s p e n s j o n f r a f o l k e t r y g d e n 62 år 67 år 77 år livsvarig *evt. opphørende etter 10 år (vanlig for innskuddsordninger og OTP)

Gulerøttene virker i privat sektor med AFP Andelen 61 65 år som slutter i løpet av ett år (fra utgang 3. kvartal) 30 25 24 20 15 10 15 13 11 17 15 18 14 2009-2010 2011-2012 5 0 Private bedrifter med AFP Private bedrifter uten AFP Offentlig sektor Samlet Tall fra NAV

Ny opptjeningsmodell - folketrygd Pensjon tjenes opp med 18,1 prosent av inntekt opp til 7,1 G per år Alle år skal telle like mye Pensjon tjenes opp mellom 13 og 75 år Rettighetene bygges opp til en pensjonsbeholdning Fullt innført fra og med årskull 1963 Regulering Opptjente rettigheter reguleres med lønnsveksten Inntektspensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsvekst og fratrekkes deretter 0,75 prosent

Pensjonsbeholdning ny modell Oppbygging av pensjonsbeholdning: Opptjeningsprosent 18,1 % av pensjonsgivende inntekt* + Regulering = Pensjonsbeholdning Årlig pensjonsutbetaling: Pensjonsbeholdningen deles på et delingstall som uttrykker forventet antall leveår som pensjonist Nøytralt uttak * Årets inntekt oppad begrenset av 7,1 G

Private tjenestepensjoner

F A S E 1 - P R I V A T E T J E N E S T E P E N S J O N E R Innskudd og ytelse Nytt regelverk 1.1.2011 Prop. 6L (2010-2011) Fleksibelt uttak Utbetalingsperiodens lengde Tidlig uttak fra 62 år eller vente til man er 75 år Gradert uttak Uttak av tjenestepensjon samtidig med videre arbeid Opptjening så lenge man er i jobb Lettest å tilpasse innskuddspensjon - er allerede påslagsordning med alleårsopptjening

B A N K L O V - K O M M I S J O N E N Mandat juli 2009 fra Finansdep. Utredninger fra kommisjonen: Mai 2010 Fase I om fleksibelt uttak I kraft fra 1.1.2011 Jan 2012 Fripoliser og kapitalkrav I kraft fra x.x.2013? Juni 2012 Fase II om ny pensjonsmodell NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II I kraft fra 1.1.2014?? Januar 2013 Fase III om sammenkobling, overgangsregler mm NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III I kraft fra 1.1.2014?? E R L I N G S E L V I G

Høringsnotat fra Finanstilsynet om risiko og levealdersjustering 7. januar 2013 Berører forslag fra Banklov fase II NOU 2012:13 Banklov fase III NOU 2013:3 Sendt på høring sammen med Banklov fase III Frist 12. april 2013

Forslag til nye tjenestepensjonsordninger Banklovkommisjonen Fase II

I N N S K U D D S P E N S J O N Harmonerer godt med pensjonsreformens prinsipper Sparerammene bør økes

Y T E L S E S P E N S J O N M Å E N D R E S Harmonerer dårlig med pensjonsreformens prinsipper Pensjonsopptjening henger ikke sammen med antall år i arbeid Bygger på gammel folketrygdmodell i bunn Sluttlønnsbasert Kompenserer for økende levealder (tjenestepensjonsdel) Vanskelig å forutsi kostnader Balanseføring

" H Y B R I D E " T J E N E S T E P E N S J O N E R L O V O M F O R E TA K S P E N S J O N L O V O M I N N S K U D D S P E N S J O N Usikker fremtid Overgangsregler? L O V O M K O L L E K T I V T J E N E S T E - P E N S J O N S - F O R S I K R I N G Behov for endring Forslag til ny lov Regler for sammenkobling og overgangsregler fase III

Tjenestepensjon - Antall forsikrede Innskuddspensjon 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 1 000 000 400 000 200 000-2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 68 % minste nivå (OTP) 7 % maksimalt sparenivå - av ordningene i 2011 Ytelsespensjon i 2011 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000-300 000 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kilde: FNO

F O R D E L I N G A V R I S I K O O G K O S T N A D E R

F O R D E L I N G A V R I S I K O O G K O S T N A D E R ARBEIDSGIVER Ny opptjening Dødelighetsrisiko Finansiell risiko Kostnader Allerede opptjente rettigheter FORSIKRINGS- SELSKAP ARBEIDSTAKER

F O R S L A G T O M O D E L L E R - HVER M E D A LT E R N AT I V E R G R U N N M O D E L L S TA N D A R D M O D E L L Nær innskuddspensjon Nær ytelsespensjon Alleårsopptjening og levealdersjustering

Sparing Regulering Dødelighetsarv

O P P T J E N I N G - II Lovforslag 4-2(3), 4-10(1) st.mod og 4-13(1) grunnmod. Sparing lønn fra 0 12 G Grunnmodell maks 8 prosent Standardmodell maks 7 prosent For lønn mellom 7,1 og 12 G kan man spare inntil 18,1 prosent i tillegg

M A K S I M A L S P A R I N G A F P? T j e n e s t e p e n s j o n m a k s. 7 / 8 % F o l k e t r y g d 1 8, 1 % Tjenestepensjon for lønn 7,1 12 G inntil 18,1 % T j e n e s t e p e n s j o n m a k s. 7 / 8 % 0 G 7,1 G 12 G

M I N I M A L S P A R I N G A F P? T j e n e s t e p e n s j o n F o l k e t r y g d 1 8, 1 % T j e n e s t e p e n s j o n 0 G 7,1 G 12 G

N OE I M E L L O M : # 1 A F P? T j e n e s t e p e n s j o n F o l k e t r y g d 1 8, 1 % Tjenestepensjon for lønn 7,1 12 G T j e n e s t e p e n s j o n 0 G 7,1 G 12 G

O P P T J E N I N G - III Lovforslag Fleksibilitet i sparing 4-6 (1) og 4-12 (1) Dersom det er fastsatt i pensjonsplanen, kan foretaket i et bestemt år tilføre pensjonsbeholdningen inntil 2 prosent av årets lønn som tillegg til årets premie etter pensjonsplanen

O P P T J E N I N G - IV Lovforslag 4-25 Individuell sparing Tilskudd fra arbeidstakerne Avtale mellom foretaket og minst 2/3 av medlemmene Avtalen fastsetter vilkår for reservasjonsrett. Minst 2/3 må bli med. Nyansatte må være med. Årlig innskuddsgrense kan ikke settes høyere enn halvparten av lovens sparerammer. Samlet sparing kan ikke overstige rammene.

F O R V A L T N I N G Lovforslag G R U N N M O D E L L Forvaltning av pensjonsinnretningen Nullgaranti til enhver tid 2-3(2) Kan alt. avtale inntil 3 prosent for inntil 5 år hvert år eller gjennomsnitt 5-8 S TA N D A R D M O D E L L Forvaltning av pensjonsinnretningen Nullgaranti til enhver tid 2-3(2) Kan alt. avtale inntil 3 prosent for inntil 5 år hvert år eller gjennomsnitt 5-8 eller Individuelt investeringsvalg 5-5 Investeringsvalg for foretaket 5-6 Kan alt. avtale inntil 3 prosent for inntil 5 år hvert år eller gjennomsnitt. For 5-5 og 5-6 kan avkastningsgarantien også knyttes til negativ prosentsats 5-8

R E G U L E R I N G - O P P T J E N I N G S P E R I O D E N Lovforslag G R U N N M O D E L L Avkastning 4-12(3) Hvis forvaltet av pensjonsinnretningen: Nullgaranti. Utover dette står den ansatte risikoen Hvis individuelt investeringsvalg Den ansatte står risikoen S TA N D A R D M O D E L L Regulering alminnelig lønnsvekst (som folketrygden) 4-8 Alternativt Alminnelig lønnsvekst i foretaket 4-8 Særskilt lønnsøkning 4-9 Hvis forvaltet av pensjonsinnretningen Foretaket står reguleringsrisiko over nullgaranti Hvis foretakets investeringsvalg Foretaket står risiko hvis ikke annet avtalt 5-8

S T A N D A R D M O D E L L E N B E D R I F T E N S R E G U L E R I N G S A N S V A R Lovforslag A V K A S T N I N G P Å M I D L E N E Høyere enn reguleringen Resten tilføres reguleringsfondet Lavere enn reguleringen Bruker av reguleringsfondet Bedriften må betale Hvis dette ikke er nok

D Ø D E L I G H E T S A R V Lovforslag Retten til opptjent pensjon faller bort ved død Pensjonsbeholdningen tilføres en forholdsmessig del av midler i pensjonsinnretningen som frigjøres når andre medlemmer dør før uttak 4-6 (2) og 4-12(2) NB! Forslag noe endret i Finanstilsynets høringsnotat datert 7.januar 2013 Økt pensjon til de som blir pensjonister Skiller seg fra innskuddspensjon Kan evt. bruke gruppeliv som "erstatning" for saldo Mer behovsriktig utbetaling til etterlatte enn saldo?

U T B E T A L I N G S P E R I O D E N Lovforslag Pensjonsbeholdning + forholdsmessig del av reguleringsfondet hvis standardmodell 4-17(1) Delingstall Levealdersjustering / nøytralt uttak Årlig pensjon Livsvarig el. tidsavgrenset Regulering

L E V E A L D E R S J U S T E R I N G N Ø Y T R A L T U T T A K 4-1 7 O G 4-18 Pensjonsinnretningene står svært begrenset risiko for dødelighetsutviklingen Bransjejustert delingstall Kjønnsnøytralt Seleksjons effekter? Pensjonsinnretningen har mulighet til å ta særskilt premie for tilleggsrisiko i utbetalingsperioden. Grunnmodell : Dekkes av arbeidstaker 4-14(2) Standardmodell : Dekkes av arbeidsgiver 4-11 (2)b Hvordan kommer forsikringsvirksomhetsloven inn? Hvordan skal delingstall for tidsavgrenset uttak fungere? 4-24 (2) Lovforslag NB! Forslag endret i Finanstilsynets høringsnotat datert 7.januar 2013

U T B E T A L I N G S P E R I O D E N Forslag Finanstilsynet Pensjonsbeholdning + forholdsmessig del av reguleringsfondet hvis standardmodell 4-17(1) Størst for kvinner Antall leveår Dynamisk dødelighetstariff kjønnsdifferensiert Årlig pensjon Livsvarig el. tidsavgrenset Størst for kvinner Lik Avkastning / evt. regulering

Lovforslag U T T A K L I V S V A R I G E L L E R T I D S A V G R E N S E T Uttak kan starte ved 62 år 4-15 Ved 75 år skal pensjonen uansett utbetales 4-19 Ved uttak skal en forholdsmessig del av reguleringsfondet tilføres pensjonsbeholdningen 4-17 (standardmodell) Livsvarig utbetaling 4-16 Kan ikke omdannes til tidsavgrenset pensjon Utbetalingstiden kan settes ned slik at årlig pensjon utgjør 0,3 G Tidsavgrenset 4-24 Utbetales i minst 10 år og tidligste opphør ved 80 år Kan kreves omdannet til livsvarig alderspensjon

R E G U L E R I N G A V P E N S J O N E R 4-21 Lovforslag AVKASTNINGEN Pensjonsinnretningen forvalter. Nullgaranti Forvaltningen kan alternativt skje med investeringsvalg 5-5(4) Hvis høy avkastning kan ha "utjevningsregler" 4-21(3) ALTERNATIVT 1. Regulering etter alminnelig lønnsvekst deretter fratrukket 0,75 prosent 2. Endring i G Årlig avkastning som overstiger årets pensjonsreguleringspremie tilføres pensjonsordningens pensjonsreguleringsfond. Dersom avkastning er for lav dekkes reguleringen av pensjonsreguleringsfondet, og evt. gjenstående av foretaket

F R A T R Å D T E Lovforslag Et medlem som slutter i foretaket uten å ta ut alderspensjon opphører å være medlem 6-1 Utstedes pensjonsbevis 6-2 Standardmodell: Tilføres andel av reguleringsfond Standardmodell: Administrasjonsreserve < 12 mnd : tilføres premiefondet < 0,5 G : tilføres tidligere pensjonsbevis evt. ind. pensjonsavtale

K O S T N A D S E L E M E N T E R O P P T J E N I N G S P E R I O D E N U T O V E R S P A R I N G O G E V T. R E G U L E R I N G S P R E M I E Lovforslag G R U N N M O D E L L 4-14 S TA N DA R D M O D E L L 4-11 Foretaket dekker Administrasjon Forvaltning Evt. premie for avkastningsrisiko (opptjeningsperioden) Premiefritak ved uførhet Foretaket dekker Administrasjon Forvaltning Evt. premie for avkastningsrisiko (opptjeningsperioden) Premiefritak ved uførhet Fratrådte: Foretaket må dekke adm.reserve

K O S T N A D S E L E M E N T E R U T B E T A L I N G S P E R I O D E N Lovforslag G R U N N M O D E L L 4-14 Foretaket dekker Forvaltning Hva vil dette utgjøre i beløp? Skiller seg fra innskuddspensjon Pensjonisten dekker (ved årlig fradrag i avkastningen evt. av ytelsen) Administrasjon Avkastningsrisiko Levealdersrisiko (etter uttak) S TA N DA R D M O D E L L 4-11 Foretaket dekker Administrasjon Forvaltning Avkastningsrisiko Levealdersrisiko (etter uttak) Evt. regulering NB! Forslag noe endret i Finanstilsynets høringsnotat datert 7.januar 2013

K O S T N A D S E L E M E N T E R U T B E T A L I N G S P E R I O D E N B A N K L O V F A S E I I K O N T R A F I N A N S T I L S Y N E T S F O R S L A G G R U N N M O D E L L 4-14 Banklov fase II Foretaket dekker Forvaltning Pensjonisten dekker (ved årlig fradrag i avkastningen evt. av ytelsen) Administrasjon Avkastningsrisiko Levealdersrisiko (etter uttak) G R U N N M O D E L L 4-14 Finanstilsynets forslag Foretaket dekker Administrasjon Forvaltning Pensjonisten dekker (ved årlig fradrag i avkastningen. Skal ikke kunne belastes pensjonsytelsen) Avkastningsrisiko Administrasjonsreserve til pensjonsbevis Forslaget fra Finanstilsynet flytter mer kostnader over på bedrift

B A L A N S E F Ø R I N G Viktig for mange bedrifter å kunne velge løsninger uten krav om balanseføring, evt med begrenset effekt og "uforutsigbarhet" Grunnmodellen: antakelig ikke krav om balanseføring, evt. i lite omfang Standardmodellen: Balanseføring, trolig mindre omfang enn for ytelsespensjoner Hva blir balanseføringseffekten ved overgang fra ytelse til innskuddspensjon kontra ny tjenestepensjonsforsikring? NB! Forslag i Finanstilsynets høringsnotat kan påvirke

M a n g e m e r k n a d e r t i l f a s e I I NHO mener flere sentrale punkter i forslaget til nye tjenestepensjoner må endres Sparing må kunne starte fra 1 G Ikke andel reguleringsfond til fratrådte og pensjonister NB! Berørt av Finanstilsynets høringsnotat datert 7.januar 2013 Håndtering av dødelighetsrisiko Bedre løsning for tilskudd fra arbeidstaker Grunnmodell: Bedrift ikke dekke forvaltningskost. for pensjonister Revurdere løsning for nullgaranti til enhver tid

Forslag til overgangsordninger for nye tjenestepensjonsordninger Banklovkommisjonen Fase III

FASE III BEDRIFTSPERSPEKTIV TJENESTEPENSJON Opptjente rettigheter ikke belaste arbeidsgiver eller arbeidstaker for forhold som er forsikringsselskapets ansvar Overordnet mål gode modeller for fremtiden Klart skille mellom ny og gammel opptjening Forvaltningen av nye midler må ikke "rammes" av selskapenes ansvar knyttet til tidligere opptjening

Hva omfattes av overgangsreglene? 7-1, 7-2 Ytelsesbaserte pensjonsordninger opprettet før tjenestepensjonsloven trer i kraft og for medlemmene i disse på det tidspunkt loven trådte i kraft Fripoliser utstedt før tjenestepensjonsloven trådte i kraft 7-10 Grunnlovsvern ytelsesnivå Ingen innskrenkning i medlemmets rett til og uttak av den del av pensjon opptjent i ytelsesordningen på det tidspunkt loven trådte i kraft Opptjening av rett til uførepensjon og etterlattepensjon videreføres inntil videre Frist 7-3 Så snart som mulig og senest innen tre år etter at tjenestepensjonsloven trådte i kraft

Opptjent pensjon 7-4 Tydelig skille opptjent før og etter Grunnlovsvern Opptjent etter nytt regelverk Årlig ytelse opptjent etter ytelsespensjon Årlig alderspensjon Mulighet for tilleggspremie for eldre arbeidstakere

Tilleggspremie for eldre I Hvis foretaket ønsker å spare mer for eldre To varianter 1. Fastsette høyere sparing (tilleggspremie) 7-6 Født 1962 eller tidligere Medlem da loven trådte i kraft Ikke nådd opptjeningsalder Eller ikke nådd full tjenestetid ved nådd opptjeningsalder Samlet sparing for disse kan overstige maksimale sparerammer I det enkelte år kan ikke sum av sparing for den enkelte overstige den premie som foretaket skulle innbetalt for alderspensjon etter den pensjonsplan som gjaldt da loven trådte i kraft

Tilleggspremie for eldre II - ytelsesbasert Hvis foretaket ønsker å spare mer for eldre 2. Ytelsesbasert opptjening 7-7 Født 1962 eller tidligere Medlem da loven trådte i kraft Ikke nådd opptjeningsalder Eller ikke nådd full tjenestetid ved nådd opptjeningsalder Hvis 7-7 gjelder ikke 7-5 og 7-6 Ny opptjening beregnes som "ytelsesopptjening" Ny beregningsrente nytt dødelighetsgrunnlag Bedrift kan velge at det er levealdersjustering

Tidligere pensjonsopptjening 7-8 Premiereserve overføres til pensjonsbeholdning Egen pensjonsbeholdning adskilt fra ny opptjening Avkastning Andel tilleggsavsetninger Opptrappings plan Andel frigjort død Kravet til avsetning til enhver tid minst tilsvare kapitalverdien av fremtidige forpliktelser (ny rente / død). Hvis ikke tilstrekkelig - opptrappingsplan Pensjonsinnretningen kan kreve kostnads og risikopremier

Fripoliser utstedt før 7-10 Midlene overføres til pensjonsbeholdning - pensjonsbevis utstedes Hvis avsetning ikke tilstrekkelig opptrappingsplan Ved uttak minst tilsvare årlig pensjon Avkastning som overstiger beregningsrenten styrke avsetning deretter regulering Kan avtale forvaltning som egen investeringsportefølje

P E N S J O N I S T E R 7-11 Lovforslag Premiereserve + andel tilleggsavsetninger overføres pensjonsbeholdning Avkastning - fradrag av kostnader som standardmodell 4-11 (2) b (avkastningsrisiko og levealdersrisiko) Avkastning utover beregningsrente tilføres pensjonsbeholdningen styrke avsetning deretter regulering

AVVIKLING AV YTELSESBASERT PENSJONSORDNING 7-12 Innen tre år etter lov trådte i kraft vedtar å avvikle ytelsesordning og omdanne til innskuddsordning etter LOF 15-6 (1) Midler fordeles etter LOF 15-3. Premiefond kan unntas og overføres til innskuddsfond Midlene til den enkelte pensjonsbevis. Administrasjonsreserve Kan videreføre etter 7-7 for f. 1962 eller tidligere

OMDANNING TIL INNSKUDDSPENSJON OG LUKKING 13-5 Premiefond til innskuddsfond Kan ved omdanning videreføre for bl.a Valgfri overgang Mindre enn 15 år til opptjeningsalder Administrasjonsreserve til utstedelse av pensjonsbevis hvis ikke tilstrekkelig benyttes premiefond evt. innbetaling

FLYTTING - GOD KONKURRANSE I MARKEDET Sammenkobling må kunne skje på en måte som gjør at det blir god konkurranse i markedet Dette må utredes nærmere!

OTP-loven Innskuddspensjon minimum 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G Tjenestepensjon minimum 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G

Innskuddspensjon forslag

Sparing fra 0 eller 1 G f o r s l a g Innskuddspensjon - sparing fra 0 eller 1 G LOI 5-4 Kongen kan også fastsette at det ved beregning av lønn kan ses bort fra lønn mellom 0 og 1 G

M A K S I M A L E I N N S K U D D S S A T S E R Lovforslag Forslag - innskuddspensjon 5-2, 5-3 og 5-4 LOI Nytt knekkpunkt 7,1 G Sparing lønn fra 0 (1 G) 12 G maks 8 prosent For lønn mellom 7,1 og 12 G kan man spare inntil 18,1 prosent i tillegg

M A K S I M A L S P A R I N G I N N S K U D D S P E N S J O N A F P? I n n s k u d d s p e n s j o n m a k s. 8 % F o l k e t r y g d 1 8, 1 % Innskuddspensjon for lønn 7,1 12 G inntil 18,1 % I n n s k u d d s p e n s j o n m a k s. 8 % 0 G / 1 G 7,1 G 12 G

O P P T J E N I N G - I N N S K U D D S P E N S J O N Lovforslag Fleksibilitet i sparing 5-1 LOI Dersom det er fastsatt i innskuddsplanen, kan foretaket i et bestemt år tilføre pensjonsbeholdningen inntil 2 prosent av årets lønn som tillegg til årets premie etter innskuddsplanen

O P P T J E N I N G - I N N S K U D D S P E N S J O N Lovforslag 5-6 Individuell sparing Tilskudd fra arbeidstakerne Avtale mellom foretaket og minst 2/3 av medlemmene Avtalen fastsetter vilkår for reservasjonsrett. Minst 2/3 må bli med. Nyansatte må være med. Årlig innskuddsgrense kan ikke settes høyere enn halvparten av lovens sparerammer. Samlet sparing kan ikke overstige rammene.

o g m a n g e m e r k n a d e r t i l f a s e I I I Sammenkobling og overgangsregler NB! Berørt av Finanstilsynets høringsnotat datert 7.januar 2013 Håndtering av dødelighetsrisiko avvente Finanstilsynet Flytting/ konkurranse Bruk av tilleggsavsetninger Bedre løsning for tilskudd fra arbeidstaker Sparing må kunne starte fra 1 G også innskuddspensjon Tildeling og bruk av overskudd Ikke andre løsninger "ytelsespensjon"

? Hva ønsker bedriftene? Hva vil markedet levere?

BEDRIFTENS VURDERING AV ULIKE ORDNINGER Hvilken risiko vil / kan vi påta oss Regulering (standardmodell) lang tidshorisont Dødelighetsutvikling e. uttak (standardmodell) Ny opptjening Tidligere opptjening? Hvilket kostnadsnivå og kostnader for hvem Aktive Fratrådte Uføre Pensjonister

U T F O R D R E N D E S I T U A S J O N Tjenestepensjonsforsikring Overgangsordning? Ytelse Åpen eller lukket Innskudd

Banklovkommisjonen vår 2013 Antakelig Uførepensjon i tjenestepensjon Flytting Ny vurdering ytelsespensjoner? Fase V? Høst 2013? Etterlattepensjoner? Særaldersgrenser?