Finanskomiteen. Dato:

Transkript

1 Finanskomiteen Dato: Innspill til behandling av Prop. 11 L ( ) Endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og foretakspensjonsloven LO, Unio, YS og Akademikerne viser til Prop. 11 L ( )som foreslår at en fripoliseinnehaver skal kunne avtale å knytte investeringsvalg til fripolisen. Etter at banklovkommisjonen la fram sin utredning, Fripoliser og Kapitalkrav, er det framkommet at fripolisen er betydelig underreservert og at risikoen overveltes på den enkelte forsikringstaker dersom de går over til investeringsvalg. Dette medfører at fripoliseinnehaveren overtar risikoen for alderspensjonens størrelse fra pensjonsinnretningen. Dette reagerer vi på. Det er ca 150 mrd kroner knyttet til eksisterende fripoliser som det kan avtales investeringsvalg på. I tillegg til utstedes det løpende fripoliser fra ytelsesordninger i bedrifter som har det. LO, Unio, YS og Akademikerne mener følgende forhold må vurderes av Finanskomiteen: - Det må klargjøres hvordan levealdersrisiko håndteres for fripoliser med investeringsvalg til forskjell fra ordinære fripoliser. Vi mener at en avtale om investeringsvalg kun skal omfatte avkastningsrisikoen. - Hvis fripoliseinnehaveren overtar levealdersrisiko fra pensjonsinnretningen må det framgå klart av loven at effekter av dette skal inngå som del av pensjonsinnretningens rådgivingsplikt. - Det bør sørges for et klart oppfølgingsansvar hos myndighetene om overholdelse av opplysnings- og rådgivningsplikten, særlig de første årene etter lovendringen. - Vi er kjent med at banklovkommisjonen diskuterer rammer for fripolisene i sitt pågående arbeid (det er ikke konkludert). Det må ikke åpnes for fripoliser med investeringsvalg før framtiden til fripolisene som følge av banklovkommisjonens arbeid er avklart. Dette er forhold LO, Unio, YS og Akademikerne mener ikke er tilstrekkelig belyst eller tilstrekkelig vurdert i forslaget og forarbeidene, og som vi mener må ivaretas. Problemstillingene er ytterligere utdypet i vedlegg fra Akademikerne. Mvh Eystein Gjelsvik, LO Erik Orskaug, Unio Akademikerne Fridtjof Nansens plass 6, 0160 Oslo tel web e-post post@akademikerne.no

2 Ørnulf Kastet, YS Anders Kvam, Akademikerne

3 Vedlegg I Håndtering av endrete dødelighetsforutsetninger Livsforsikringsselskapene via Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO) og Finanstilsynet arbeider for tiden med fastsettelse av nye dødelighetstariffer til bruk for kollektiv tjenestepensjon og fripoliser. Ny tariff er tenkt gjort gjeldende også på eksisterende avsetninger (premiereserve). Finanstilsynet varslet i et foredrag på en konferanse i regi av NHO i at tariffendringen vil kunne gi et behov for økte avsetninger på opp til 10 prosent av premiereserven. Det er imidlertid ikke klart når endringen kommer eller når det kreves at nye avsetninger skal være på plass. Vi antar at ny tariff også vil bli gjort gjeldende for fripoliser. Forrige gang pensjonsinnretningene endret sine tariffer på fripoliser ble økte avsetninger finansiert via overskuddet på fripolisene gjennom et par år. Ved flytting etter tariffendringen måtte premiereserven ha fulle avsetninger etter den nye tariffen. Etter loven og forarbeidene skal utbetalingstiden ikke endres ved overgang til investeringsvalg. Det skal heller ikke skje endringer i forsikringsrisikoforholdet. Det er i punkt i NOU2012: 3 nevnt at en beregning ut fra eventuelle nye dødelighetsforutsetninger tariff på uttakstidspunktet vil innebære en særlig levealdersjustering som Banklovkommisjonen mener ikke skal legges til grunn uten videre. Dette reiser to spørsmål: - Må fripolisene ha avsetninger i tråd med ny tariff før konvertering til investeringsvalg? - Ved senere tariffendringer, hvordan skal krav til høyere avsetninger finansieres? Dersom fripolisene er endret til forsikringer med investeringsvalg vil det etter forsikringsvirksomhetsloven ikke være mulig for pensjonsinnretningene å holde tilbake midler til oppreserveringsformål. Det er dermed uklart hvordan endret dødelighetstariff vil påvirke pensjonsutbetalingene. I lovproposisjonen er det ikke foreslått noen regulering av disse forholdene. Det må sikres at personer som velger investeringsvalg på sin fripolise ikke risikerer at pensjonen blir lavere på grunn av endrete dødelighetsforutsetninger etter overføring til investeringsvalg. Det må uansett informeres om hvordan håndtering av endringer i dødelighet vil kunne påvirke endelig pensjon i en fripolise med investeringsvalg for de kundene som vurderer et slikt produkt. Informasjonen bør også særskilt omhandle betydningen av fripoliseinnehaverens alder i denne sammenheng. Livsforsikringsselskapene må øke avsetningene som følge av at det ventes ny tariff fra Her er det ventet at Finanstilsynet også vil pålegge selskapene å bruke av egenkapitalen. Vi forutsetter at både det som allerede er oppreservert og det som skal oppreserveres i henhold til ny tariff (som skal gjelde fra ) skal tilføres fripolisene. Dette må fripoliseinnehaverne informeres om slik at de kan vente med å avtale investeringsvalg til oppreserveringen er

4 gjennomført. Alternativt må det stilles krav om at oppreserveringen er gjennomført før konvertering til investeringsvalg. Vi mener håndtering av endringer i dødelighetsforutsetninger ved ny tariff må være klargjort før lovendringene vedtas. Krav til informasjon I proposisjonen er sikkerheten til forbrukeren forsterket i forhold til forarbeidene ved at det er innført en plikt for pensjonsinnretningene til å kartlegge fripoliseinnehaverens behov og ønske om risiko med mer. I forslag til 4-7 a, femte ledd, angis skriftlige opplysningskrav. Vi mener at informasjonsbehovet bør forsterkes med følgende: - Informasjonen må anslå hvilken avkastning som må oppnås ved forvaltning av investeringsporteføljen ved investeringsvalg for at fripolisen skal kunne gi minst samme utbetaling ved 67 år som den opprinnelige garanterte ytelsen. Det må opplyses om avkastningsbehov som måtte oppstå ut fra o Tidligere garantert rente frem til 67 år o Tidligere garantert rente etter 67 år o Økte kostnader o Endringer i dødelighetsforutsetningene (dersom dette blir aktuelt) - Det må også informeres om at fripolisens garanterte ytelse vil bli oppregulert hvis det er overskudd når det ikke er valgt investeringsvalg - Informasjon om at pensjonen kan gå tapt (med mindre noe annet er avtalt) - Et eksempel på hva pensjonen blir gitt ett eller flere sett med standardforutsetninger Mulig størrelse på økte kostnader Blant pliktige opplysninger bør det være opplysninger om hva pensjonen blir gitt at avkastningen blir 0 prosent. En fripoliseinnehaver er kjent med garantert pensjon på fripolisen via sin kontoutskrift. Dette vil medvirke til at fripoliseinnehaveren i langt større grad enn ellers vil ha mulighet til å forstå risikoen for endring i utbetalt pensjon ved en overgang til investeringsvalg. For eksempel vil en kapital på kr for en 40 år gammel mann gi grunnlag for en årlig pensjon på litt over kr fra 67 år og livsvarig når garantert rente er 3,5 %. Hvis oppnådd avkastning er 0 prosent, vil årlig pensjon være på litt over kr Vi er bekymret for at kostnadsnivået vil bli betydelig for fripoliser med investeringsvalg. Dette vil ha stor betydning for hva pensjonen blir, og det er derfor viktig at kostnadsnivå og effekter av dette synliggjøres. Vi mener at kravene til informasjon må utbygges. Spesielt må hvordan levealdersrisiko håndteres være en del av informasjons- og rådgivingsplikten dersom fripoliseinnehaveren overtar levealdersrisiko. Oppfølging av at pensjonsinnretningene gir god nok informasjon og rådgivning

5 Både lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold og lov om individuelle pensjonsavtaler inneholder krav til informasjon og rådgivning. Også forskrift om kontoføring skal sikre god informasjon til de forsikrede om relevante forhold. Vi er i tvil om slike bestemmelser blir tilstrekkelig ivaretatt og om Finanstilsynet og Forbrukerombudet i tilstrekkelig grad følger opp at lovverket følges. Vi mener Forsikringstilsynet og/eller Forbrukerombudet bør ha en klar plikt til å sjekke at opplysningsplikten overholdes av pensjonsinnretningene og reagere om plikten ikke overholdes, særlig de første årene etter en slik lovendrings som dette. Når skal loven settes i kraft? Vi er representert i Banklovkommisjonen, og er således kjent med at kommisjonen i det pågående utredningsarbeidet (Fase III av tilpasning til folketrygdreformen) utreder sider ved lovverket som kan ha konsekvenser for fripolisene. Vi ser det som uholdbart hvis det åpnes for investeringsvalg på et tidligere tidspunkt enn når det er klart hvordan fripolisene skal forvaltes videre som følge av det videre tilpasningsarbeidet til folketrygdreformen. Vi mener at Stortinget må få avklart om annet pågående arbeid i Banklovkommisjonen vil kunne ha betydning for fripoliseinnehavere før forslaget til lovendringer vedtas. Avsluttende kommentar Vi har registrert at enkelte pensjonsinnretninger allerede har begynt å markedsføre produktet som om det var vedtatt. Vi vil uttrykke vår bekymring over dette sterke trykket fra pensjonsinnretningene mot fripoliseinnehaverne før lovendringene, herunder krav til informasjon fra pensjonsinnretningene, er vedtatt. Vedlegg II: Innspill fra Akademikerne til mulig justering i lovtekst: Ny 4-7 a skal lyde: 4-7 a Fripolise med investeringsvalg (1) Ved utstedelse av fripolise kan fripoliseinnehaveren og pensjonsinnretningen avtale at midler som angitt i tredje punktum skal forvaltes som en egen investeringsportefølje tilordnet fripolisen. Avtalen skal angi hvordan porteføljen skal settes sammen og hvilken adgang fripoliseinnehaveren har til å endre sammensetningen. En slik avtale kan bare omfatte midler tilsvarende premiereserven knyttet til alderspensjon med tilhørende tilleggsavsetninger og administrasjonsreserve knyttet til fripolisen. (2) Fripolisekontoen skal tilordnes avkastningen av investeringsporteføljen. Fripoliseinnehaveren bærer risikoen for at verdien av investeringsporteføljen blir redusert, hvis ikke noe annet er fastsatt i avtale med pensjonsinnretningen. (3) Pensjonsinnretningen kan kreve vederlag for administrasjon og forvaltning av fripolisen, for fripoliseinnehaverens bruk av rett til å endre investeringsporteføljen, samt for eventuell avkastningsgaranti knyttet til fripolisen. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om vederlag knyttet til fripolisen og om dekning av vederlag ved belastning av fripolisekontoen. (4) Ved uttak av alderspensjon gjelder reglene i 5-7 a til 5-7 d. Årlig alderspensjon beregnes med utgangspunkt i investeringsporteføljens verdi på uttakstidspunktet og beregningsgrunnlaget som gjaldt da investeringsvalg ble avtalt. Midlene knyttet til fripolisen skal på uttakstidspunktet overføres til alminnelig

6 forvaltning i kollektivporteføljen, med mindre fripoliseinnehaveren krever at midlene knyttet til fripolisen fortsatt skal forvaltes som egen investeringsportefølje. Hvis fripolisen fortsatt skal forvaltes som egen investeringsportefølje, skal årlig alderspensjon beregnes ut fra investeringsporteføljens verdi ved hver utbetaling. Kongen kan gi nærmere regler om beregning og utbetaling av årlig alderspensjon fra fripolisen i forskrift. (5) Før det inngås avtale om utstedelse av fripolise tilordnet egen investeringsportefølje, skal pensjonsinnretningen skriftlig opplyse fripoliseinnehaveren om at: a) investeringsporteføljen tilordnet fripolisen vil bli forvaltet for fripoliseinnehaverens regning og risiko, herunder at pensjonen kan gå tapt med mindre annet er avtalt. b) pensjonsytelsene bestemmes ut fra verdien av porteføljen på tidspunktet for uttak av pensjon og beregningsgrunnlaget på overgangstidspunktet til investeringsvalg eller uttakstidspunktet. c) pensjonsinnretningens ansvar for avkastningsresultatet og verdiutviklingen over tid bortfaller med mindre annet er avtalt, og at d) pensjonsinnretningen har rett til vederlag som nevnt i tredje ledd. For hvert forhold det opplyses om etter bokstav a) til d) skal det samtidig opplyses skriftlig om hvilke vilkår som gjelder for en fripolise som undergis alminnelig forvaltning. (6) Pensjonsinnretningen har plikt til å kartlegge fripoliseinnehaverens behov og ønske om risiko og til å opplyse om eventuelle forhold som tilsier at en avtale om forvaltning av fripolisen i en egen investeringsportefølje ikke vil være i fripoliseinnehaverens interesse. Fripoliseinnehaveren skal informeres om anslag for hvilken avkastning som må til for å dekke bortfall av grunnlagsrente både i opptjenings- og utbetalingstiden, kostnader og levealdersrisiko som følge av endringene i forutsetninger om levealder for å kunne oppnå samme årlig pensjon som fripolisens opprinnelige fastsatte pensjon. Før det inngås avtale om utstedelse av fripolise tilordnet en egen investeringsportefølje, skal pensjonsinnretningen i alle tilfelle gi fripoliseinnehaveren råd om sammensetningen av investeringsporteføljen tilpasset blant annet gjenstående tid til uttak av alderspensjon og størrelsen av midlene knyttet til fripolisen. Når fripoliseinnehaveren har nådd en alder med få år igjen til uttak av pensjon, skal pensjonsinnretningen gi råd om risikoreduserende tiltak. En skriftlig sammenfatning av de opplysninger og råd som pensjonsinnretningen gir etter leddet her, skal sendes fripoliseinnehaveren. Kongen kan gi nærmere regler om pliktig informasjon og rådgivning i forskrift. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid. Kongen kan fastsette overgangsregler. IV

7