Hvilke grep må tas for å nå målene? Professor Roar Ådland Centre for International Economics and Shipping (SIØS) Norwegian School of Economics (NHH)

Hvilke grep må tas for å nå målene? Professor Roar Ådland Centre for International Economics and Shipping (SIØS) Norwegian School of Economics (NHH)

Overblikk fra 30,000 fot Kystfart/Offshore: Elbilpolitikk og gulerøtter Deep-sea: Effektiv drift og grønne kontrakter Grønne megatrender - utfordringer for shipping? Grønn shipping ved NHH

Krever innsats langs flere dimensjoner Ny teknologi - Insentiver for kvantesprang - Lite å hente fra fine tuning av eksisterende skipsteknologi Mer effektiv drift av eksisterende flåte - Utnytt potensiale i big data - Tren organisasjonen Internasjonal revidering av kontraktsstrukturer - Insentiver for effektivitet og integrasjon for hele logistikk-kjeden - Omlegging av havneoperasjoner ( slots vs first-in-first-served )

Kystfart & Offshore Bør være Norges fullskala laboratorium for fremtidens lav/nullutslipps skipsfart - Kontroll over rammebetingelser - Seilingsmønstre som er mer mottakelig for kvantesprang i teknologi - Enklere utbygging av infrastruktur LNG/hydrogen bunkering Ladestasjoner - God tilgang på fornybar energi Krever politisk vilje og styring - Betydelige innovasjonsmidler - Gode rammebetingelser for early adopters elbilpolitikk for sjøen

Fra politiske mål til implementering NCE MaritimeCleanTech: - Vrakpantordning for sanering av kystfartsflåten - Gradert miljøfinans ordning som premierer lave totale utslipp (jf. NOx fondet) - Lånegaranti tilsvarende GIEK Belønning av innovative og fremtidsrettede løsninger -...som etterspørres av markedet

Deep-sea

1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Lite å hente fra teknologisk fine tuning Tonne bunkers per million tonnemiles 2.5 2.0 Panamax fuel efficiency by delivery year (65,000-100,000 DWT) 1.5 1.0 0.5 0.0 Fleet data from Clarkson Research Ltd. Basert på nominell designhastighet og bunkersforbruk er dagens nybygg i tørrlastmarkedet like energieffektivt som i 1988

Jan-76 Apr-78 Jul-80 Oct-82 Jan-85 Apr-87 Jul-89 Oct-91 Jan-94 Apr-96 Jul-98 Oct-00 Jan-03 Apr-05 Jul-07 Oct-09 Jan-12 Fokus på energieffektivitet i perspektiv 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Fuel cost Capital cost Bunkers vs kapitalkostnad for et 5-år gammelt Panamax tørrlastskip - Rotterdam bunkers - 3-måned Eurodollar/LIBOR + 2% margin Sannsynlig at pendelen svinger tilbake til gjennomsnittet (50/50) It s never different this time

Hvem betaler? Reisekostnader betales til syvende og sist av sluttbruker - Lav-svoveholdig bunkers (trading i ECA områder) - En fremtidig CO2 avgift -...alt som øker den faktiske bunkerskostnaden og er likt for alle Økt kapitalkostnad/opex faller på rederiene - LNG drift - Scrubber/SCR Kapitalkostnad må forsvares av varig lavere energikostnad - Høysvovelholdig bunkers (scrubber) - LNG

Jan-90 Jan-91 Jan-92 Jan-93 Jan-94 Jan-95 Jan-96 Jan-97 Jan-98 Jan-99 Jan-00 Jan-01 Jan-02 Jan-03 Jan-04 Jan-05 Jan-06 Jan-07 Jan-08 Jan-09 Jan-10 Jan-11 Jan-12 Jan-13 Jan-14 Høy bunkerspris? So what. $/day 100,000 90,000 80,000 70,000 60,000 50,000 40,000 30,000 20,000 10,000 0 Panamax bulker earnings Rotterdam HFO $/tonne 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Source: Clarksons Research Juni 1990: $8,000/dag, $59/tonn bunkers Mars 2014: $8,000/dag, $590/tonn bunkers Høy bunkerspris, ECAs etc. påvirker ikke gjennomsnittlig inntjening i flåten (men er konkurransevridende) Deep-sea har et insentivproblem hva gjelder investering i grønn teknologi

BIG DATA: Uante muligheter til å optimalisere operasjon (hastighet, routing, virtual arrival etc.) Source: FMI Men det fordrer at kommersielle kontrakter og havneoperatører tillater det Norge bør gå i front for en internasjonal standard for smart contracts

Smart contracts? Kontrakter som ikke lager barrierer for grønn drift - F.eks. proceed with due dispatch, minimum speeed clauses Kontrakter som minsker split incentives problemet - Split incentives: Bunkersbesparelse ved slow-steaming under et voyage charter tilkommer operatør, lasteeier får økt finansieringskostnad - Deling av gevinst Kontrakter som fjerner dagens speed-upto-wait tankegang - Virtual arrival - Justering av demurrage regimet

Hva er konsekvensene av en grønnere verden rundt oss? Megatrender kan snu opp ned på shipping i løpet av de neste 15-20 år - Konkurransedyktig sol og vindenergiproduksjon kombinert med kostnadseffektiv batterilagring kan gi lavere globalt oljeforbruk (- 4mbpd) i 2020 (Citigroup) - Et Kina som er ferdig utbygd og energieffektivt, med en egen skifergassindustri - Kortreist produksjon p.g.a. robotisering/3d printing - Container shipping: Fra dagens hub & spoke system til Low cost carriers?

Grønn skipsfartsforskning ved NHH Prosjekter fra Norges Forskningsråd - Green Shipping under uncertainty (GREENSHIPRISK): Energieffektiv drift og integrasjon mellom skip/havn - Mapping vessel behaviour and cargo flows (CARGOMAP): AIS datakvalitet og evaluering av virkningen av North Sea SECA Samarbeid med NCE MaritimeCleanTech Aktiv i årets SFI runde med Maritime SHIFT (Universitetet i Bergen) Tett dialog med næringen om potensielle nye prosjekter Levedyktige teknologiske løsninger bidrar på bunnlinjen...

Maritime-SHIFT SFI Tverrfaglig FoU konsortium med UiB som SFI vert Spisskompetanse og nasjonal ledelse innen - Økonomi og modellering av usikkerhet - Fornybar energi & hybrid løsninger - Måleteknikk To-delt målsetting - Redusert bruk av fossilt brennstoff via mer energieffektiv operasjon - Innfasing av fornybar energi gjennom FoU på nye energibærere og hybridsystemer

Takk for oppmerksomheten