Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?



Like dokumenter
Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark. Evaluering av ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Telemark Oppfølgingsplan. Utkast

Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008

Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen 2008

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Et felles løft for realfagene!

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Mal for årsplan ved HiST

dyktige realister og teknologer.

Tone Cecilie Carlsten

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen.

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning

Teknas strategi for rekruttering til teknafagene

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Tone Cecilie Carlsten

Strategisk plan

Høring - forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning

Presentasjon for FUS - NTNU 2. desember Camilla Nereid Nasjonalt senter for realfagsrekruttering

NHOs kompetansebarometer 2015

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Kompetansesamspill mellom ingeniører og fagarbeidere. Per Koen Kolstad Regionsjef NITO Midt-Norge

Strategisk plan

LLN EFTERÅRSKONFERENCE oktober Lysebu

Utfordringer for de klassiske realfagene : Matematikk

Sterkere sammen. Strategi for

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Prioriterte oppgaver og budsjett for Tekna Bergen avdeling

Studieplan 2017/2018

Høstseminar, Terminus Hvem er studentene våre? Hvodan finner vi dem, og hvordan beholder vi dem?

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet

Innstillingen fra Stjernø-utvalget NOU 2008:3 Sett under ett NITOs høringssvar

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest)

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Strategisk plan

FORTELL MEG HVA DU VELGER OG JEG SKAL SI DEG HVEM DU ER?

2/6/2019 Tittel på foredraget 1

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd

Statistisk sentralbyrå. 17. mars 2011

Studieplan 2018/2019

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008

Studieplan 2017/2018

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Teknologiforum Rogaland sine erfaringer når det gjelder samarbeid mellom -virksomheter, -videregående skoler og -UiS

Teknas høringssvar til Stjernø-utvalgets rapport, NOU 2008:3 Sett under ett

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

UNG ARBEIDSGLEDE UNGE FORBILDER AGDER

Næringsliv i skolen Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kongsskogen vgs

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Akademikernes inntektspolitiske konferanse

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»

Prinsipprogram for Norsk matematikkråd

Forskning i høyskolene. UHR Steinar Stjernø

NITO Teknologenes valg. Respekt og likeverd Faglig integritet Samfunnsansvar Rå Skapende Synlig

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Høgskolen i Oslo og Akershus

Studieplan 2016/2017

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

FOU-PROSJEKT NR : SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

Årsrapport 2008 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

handlekraftige ingeniører Statssekretær for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Ingeniøren , Gardermoen 11 april 2011

Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Studieplan 2016/2017

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Transkript:

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1

Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører innen alle fagretninger og bransjer Hovedsakelig ingeniører og andre med teknologisk høgskoleutdanning, men stadig flere med mastergrad NITO Studentene med lokallag ved alle ingeniørutdanninger og nær 7 000 medlemmer Etatsgruppe for faglig tilsatte på universiteter og høgskoler Frittstående og partipolitisk nøytral En organisasjon i vekst med over 61 000 medlemmer 2

INGEVAs hovedkonklusjoner Faglig innhold Stort sett godt Studentenes sluttkompetanse i tråd med næringslivets forventninger Mangler i forhold til forskningsvirksomhet Mangler i pedagogisk kompetanse blant lærerne Potensial for økt næringslivskontakt Institusjonene bør styrke den internasjonale virksomheten Lav gjennomstrømning Rekrutteringen av unge med realfag må styrkes Behov for nasjonal samordning 3

Faglig innhold og kvalitet Stort sett god holder ikke Fortsatt norsk teknologisk verdiskaping krever internasjonalt høyt nivå på norsk utdanning Mangler mulighet for å lære praktiske ferdigheter Uakseptabelt for en profesjonsutdanning Legge til rette for kontakt mellom studentene og relevant arbeidsliv Enig i intensjonen og forslag til tiltak, men dette krever insentiver for iverksettelse 4

Nyutdannede ingeniører har generelt god og relevant faglig kompetanse, men. NITO mener det er alvorlig at nyutdannede har mangler i ingeniørferdigheter begrensede evner til å kombinere økonomiske og miljømessige vurderinger med tekniske vurderinger utilstrekkelig evne til å identifisere problemer og spesifisere krav til løsninger liten opplæring i kritisk tenkning, analyse og bruk av vitenskaplige metoder med kildekritikk 5

Næringslivskontakt og integrert praksis INGEVA mener det er potensial for forbedring av samarbeid med næringslivet NITO ønsker iverksetting av forsøksordninger med praksis som en integrert del av studiene motivasjonspraksis arbeidspraksis som gir studiepoeng Viktig at studentene ser relevans av eget studie tidlig i studieforløpet 6

Spesielle problemområder NITO støtter forslaget om å gi institusjonene bedre forutsetninger for å gjøre utdanningen forskningsbasert NITO støtter forslaget om obligatorisk kurs i pedagogikk for faglærere i ingeniørutdanningene (30stp) Lærerne bør gis faglig påfyll og gode videreutviklingsmuligheter, og få sterkere insentiver for kontakt med næringslivet Ingeniørutdanningene må konkretisere tiltak for å rekruttere og beholde personale. 7

NITO støtter anbefaling om å styrke internasjonal virksomhet Sikre konkurransedyktig kvalitet og nivå på norsk utdanning Erfarings- og kompetanseutveksling på tvers av landegrenser Internasjonal relevans for videre studier og jobbmuligheter 8

NITO støtter nasjonal samordning Samordning av utdanningstilbudet innen ulike teknologiområder og regioner Oppbygging av forskningsmiljøer og masterutdanninger Samarbeid om lærerressurser, administrative ressurser utstyr etc. Viktig med både insentiver for samarbeid og noe statlig styring 9

Viktige utfordringer innen rekruttering - Norske ungdommer kjenner lite til ingeniøryrket Kun en av ti vet mye om ingeniøryrket Seks av ti vet lite eller ingenting om ingeniøryrket Seks av ti syntes ingeniøryrket kunne virke interessant En av fire synes det ville være interessant å jobbe som ingeniør Halvparten mener at ingeniøryrket er svært viktig for samfunnet En av tre har merket seg ingeniørprofilering (Dobbelt så mange som for neste yrke på listen) 10

Viktige utfordringer innen rekruttering Tiltak på nasjonalt nivå for å øke interessen for naturvitenskap og teknologi blant elever i grunnskolen og videregående skole Videreutvikle alternative veier til ingeniørutdanning 11

Viktige utfordringer lav gjennomstrømning NITO ønsker mer kunnskap om virkningen av ulike tiltak som Gjennomgang på nasjonalt nivå av innholdet i og kravene til matematikk i videregående skole Forsøk med karakterkrav i matematikk Standardiserte forsøk med mentorordninger og leksehjelp Frafalls telefon OBS: Vilje-con-valg prosjektet 12

Finansiering Ingeniørutdanning må få bedre finansiering Utdanningene må flyttes til dagens finansieringskategori B Dagens utstyr må forbedres og varig finansiering må på plass for å anskaffe nytt utstyr Ingeniørutdanningene må få sin andel av økte bevilgninger til vitenskaplig utstyr og flere stipendiatstillinger Drift og vedlikehold må sikres langt bedre enn i dag Behov for friske midler markedsføring, og for å rekruttere og beholde personale 13

Innsatsområder for NITO Arbeide videre for å få Teknologi & design som eget fag i norsk grunnskole Synliggjøre realfagenes betydning med særlig vekt på å skape en positiv holdning blant skoleelever og beslutningstakere Bistå rådgivere med informasjon om muligheter ved realfag og ingeniøryrket Få i gang forsøksordninger med integrert praksis i utdanningen Motivere til å utnytte potensialet for bedre samarbeid mellom utdanningene og næringslivet Arbeide for bedre finansiering av ingeniørutdanningene 14

Takk for oppmerksomheten 15