Om læringsmiljø og mobbing i norsk skole. Bedre læringsmiljøsamling 17-18.09.13 Seniorrådgiver Sven Eirik Nilssen
Et godt læringsmiljø er både en rettighet og en nødvendighet i skolen. Opplæringslovens 1-1: Formålet med opplæringa «Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.» Elevene har en individuell rett til et trygt og godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Kap. 9a i Opplæringslovens regulerer elevenes psykososiale miljø, og har en bred innfallsvinkel Det er ikkje bare mobbing, men alle former for krenkelser og trakassering skal stoppes. Et godt læringsmiljø er både en betingelse og en nødvendighet dersom elevene skal få et godt læringsutbytte. Både skoleeier, skolen, rektor og alle ansatte plikter å sikre elevenes rettigheter. 9a-1 er en sterk rettighet og den er i utgangspunktet basert på elevens subjektive oppfatning av læringsmiljøet. 22.01.2014
Kommunen, skoleledelsen og de ansatte sine plikter. Alle ansatte på skolen har en handlingsplikt, plikt til å undersøke, plikt til å varsle rektor, plikt til å gripe inn når de får kunnskap eller mistanke om at noen blir krenket, trakassert, mobbet eller diskriminert. Etter 9a-3 har skolens ledelse et særskilt ansvar for å sørge for at alle henstillinger, enten det er fra skolens ansatte eller fra foreldre, blir fulgt opp med faglige tiltak og formelt behandlet etter forvaltningsloven. Dvs. man må fatte E-vedtak. Etter 9a-4 har også skoleledelsen et ansvar for drive et systematisk systemrettet arbeid på skolen slik at kravene i kap 9a blir insitusjonaliserte. Skoleeier skal ha et forsvarlig system ( 13-10) som vurderer om kravene i opplæringsloven blir oppfylte i egen kommune/fylke, og skal sette i verk tiltak for å rette opp avvik der hvor loven ikke følges, eks. praktiseringen av kap. 9a på en skole.
Kultur, holdninger og ledelse! Vi vet at skolens ledelse er helt avgjørende for å sikre at ingen barn blir mobbet. Rektorskolen har derfor vært et viktig statlig tiltak for å øke rektorenes kompetanse. Det systematiske forebyggende arbeidet er også svært viktig. Bedre læringsmiljøsatsningen er en stor forebyggende satsning fra statens side. Innenfor denne satsningen har vi flere lokale utviklingsprosjekter og det er utviklet nettressurser for å hjelpe skolene.
Kultur, holdninger og ledelse! Det er viktig med en god klasseledelse dersom det psykososiale miljøet skal bli godt. Til syvende og sist dreier det seg om å skape en kultur som gjør at ledelse og ansatte ser barna, observerer det som skjer og griper inn på et så tidlig tidspunkt som mulig når noe uheldig er i ferd med å utvikle seg. Det handler altså om holdninger, kunnskaper og ferdigheter hos de ansatte og en ledelse som har en systematisk og en systemisk tilnærming i arbeidet med elevenes læringsmiljø.
Status på mobbefeltet, hva vet vi? I følge elevene/elevundersøkelsen blir i snitt 7% av alle elever mobbet hver måned. Det gjøres mye godt arbeid i mange kommuner/skoler Men mye kan bli bedre: Skoleeier er ikke tett nok på skolene i arbeidet med læringsmiljøet Skoleeier etterspør faglige resultater oftere enn de sosiale Regelverksforståelsen og etterlevelsen er for varierende Arbeidet er for lite kunnskapsbasert Det blir for mye skippertak og for lite systematikk og utholdenhet Bare 2,5% av grunnskolene (70 skoler) har lite mobbing over tid. Dvs. under 3% i en 6 årsperiode. For mange kommuner/ skoler har et for dårlig læringsmiljø å tilby elevene sine. 12 % av skolene (350 skoler) har et læringsmiljø som er preget av mye mobbing. 54 grunnskoler, eller 1,8% har mye mobbing over tid. (Mye definert som mer enn 10% for u-skolene og mer enn 15% for barneskolene) Staten har satt inn både målrettede tiltak og mer generelle Det er gjennomført en revisjon av elevundersøkelsen
Kontinuerlig utvikling og forbedring er nødvendig Skoleledelse Organisasjonsutvikling Læringsmiljø Vurderingsarbeid Utvikling Vurdering Forbedret praksis
Skoleledelse Organisasjonsutvikling Læringsmiljø Vurderingsarbeid Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling og vekst Skolefaglige resultater Sosial- og samarbeidskompetanse Film klasseledelse
Når vi oppsummerer forskning om læringsmiljøet, ser vi at skoler som har et godt læringsmiljø: har bedre læringsresultater har bedre helse og trivsel blant elevene har mindre bråk og uro i klassene har lite mobbing har større grad av gjennomføring og mindre fravær har mindre prestasjonsforskjeller knyttet til kjønn, språklige minoriteter og sosial bakgrunn Altså: Et godt læringsmiljø er: sikring av et faglig og sosialt læringsutbytte godt forebyggende helsearbeid 22.01.2014
Kunnskapsgrunnlag for et godt læringsmiljø 5 sentrale forhold 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeid mellom foreldrene og skolen 5. God ledelse og organisasjon Se udirs nettside
Elevenes har et prosjekt. Tilegne seg faglige kompetanser og ferdigheter Etablere og finne sin plass i jevnaldergruppen Ta del i klasserommets kommunikasjonsformer og autoritetsrelasjoner Harriet Bjerrum Nielsen, (2009): «Skoletid»
Hva er mobbing? Mobbing har noen kjennetegn som gjør at vi kan skille fenomenet fra uskyldig erting og krangling. Plagingen/krenkelsene må være systematisk/gjentagende og foregå over en viss periode. Plagingen kan være fysisk i form av slag, spark el.lign. Plagingen kan skje i form av utestengelser en er plutselig uten venner. Plagingen kan skje på nettet ved at ondsinnede og usanne rykter blir spredd. En føler en seg ofte underlegen og hjelpeløs når en blir mobbet. Det er ofte et ujevnt styrkeforhold. Langvarig mobbing er skadelig for alle. Mobbing krever en særskilt innsats av skolen.
Årsakene til mobbing Finner en i individets personlighet Finner en i kulturelle og miljømessige forhold Det er vanlige konflikter mellom mennesker. De må behandles gjennom megling Finner en i svake kollektiv og dårlige relasjoner
Svensk studie: Flygare, Johansson, Lindberg (2011) Individdata longitudinelle data- 3 målinger over 2 år Første måling Siste måling Ikke mobbede elever 93-94% Ikke mobbede elever Mobbede elever Fortsatt utsatte, 1,5% Mobbede elever
Exbus-forskerne (www.exbus.dk ) Danske mobbeforskere ved universitetet i Aarhus. Klassens liv, eller læringsmiljøet i klassen spiller en stor rolle for utvikling av mobbing. Jo mer negativt klassemiljøet beskrives av elevene, jo mer mobbing er det i klassen. Et klima som er preget av redsel: Ikke bare for å bli mobbet, men også for ikke å være flink nok. Et klima med utstøtningsmekanismer: Klasser med liten grad av vi-følelse og inkludering. Elevene og lærerne bryr seg mindre om hverandre enn i andre klasser. Mobbing blir da en ekstrem grad av utstøtning. Forskerne beskriver klassekulturer som står og vipper: Redd for å bli utstøtt utstøtning skjer Redd for å miste venner blir alene Redd for å bli mobbet mobbing skjer Helle Rabøl Hansen; 2011
Mobbing som et symptom på klassens/skolens (u)kultur Fritt etter: Helle Rabøl Hansen; 2011 Mobbing Redsel, utestengelser, krenkende utsagn Klasser med svak vi-følelse, Mye erting og ufin språkbruk Sviktende arbeid med verdier, holdninger og grunnleggende forhold i organisasjon og læringsmiljø
Dersom en skole av ulike grunner ikke greier å skape et godt læringsmiljø for elevene sine, er det skoleeiers ansvar å ha kunnskap om dette, og gjøre noe med det. Opplæringsloven 13.10
Skoleeiers vurdering av skolenes faglige tiltak 1. Har skolen en tydelig pedagogisk plattform og kjenner de ansatte denne? 2. Har skolen en handlingsplan mot mobbing? I. Arbeider skolen forebyggende, altså systematisk med læringsmiljøet over tid? II. Har skolen rutiner for å avdekke mobbesaker? III. Har skolen rutiner for å handtere mobbesaker? IV. Har skolen rutiner/tiltak for å følge opp mobbesaker og den som har blitt plaget?
Skoleeiers vurdering 3. Har skolen rutiner for å avdekke krenkelser og mobbing? 1. Har skolen kartlagt steder hvor det lett oppstår konflikter og noen blir plaget? 2. Gjennomfører skolen egne spørreundersøkelser eller brukes rapportportalen for å analysere Elevundersøkelsen? 3. Spørres det systematisk om erting, plaging og mobbing i elevsamtalene? Hvor ofte har de samtaler med elevene? 4. Bruker skolen sosiogram for å kartlegge elevenes relasjoner? 5. Har lærerne trenet på å observere det som skjer mellom elevene i klassen og i friminuttene. 6. Har skolen regler for bruk av elektronisk utstyr og opptreden på nett og sosiale medier. 4. Har skolen rutiner for å handtere krenkelser og mobbesaker?
Hva handler det om? 1. Avdekking - Vi må få kunnskap om hvem det er som blir mobbet. 2. Handling og løsning- Når vi har kunnskap må vi gjøre noe med det. 3. Oppfølging En må sørge for at elever som har blitt mobbet får oppfølging av fagfolk. 4. Forebyggende arbeid, kompetanseutvikling og øvelse - Det er særlig viktig å utvikle klasseledelsen og de ansattes relasjonelle kompetanse. 5. Lærende organisasjon Vi må bygge opp en organisasjon som har gode rutiner, men som også vedlikeholder den kunnskapen de ansatte har fått.
Det finnes mye ressurser en kan benytte seg av på www.udir.no I det forebyggende arbeidet I kompetanseutvikling for de ansatte I lederopplæring og organisasjonsutvikling Du finner veiledere, filmer, skjema for kartlegging og observasjon, refleksjonsoppgaver og eksempler. Det blir lagt ut nytt stoff med jevne mellomrom, oftest før hver skolestart. Når veilederne har gått hjem, kan det være godt å ty til udir.no Ny elevundersøkelse i høst. film