Progresjonsplan for Finsland barnehage 2017/2018 Omsorg og lek

Like dokumenter
Progresjonsplan for Finsland barnehage 2018/2019

Progresjonsplan for Finsland barnehage 2019/2020

Gi respons på barnas non verbale språk (kroppsspråk, øyekontakt). Leke med lyd, rim, regler og sang. Pekebøker (se og snakke om ting).

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE.

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

Progresjonsplan fagområder

Kommunikasjon Språk Tekst

Fagområde: kommunikasjon, språk og tekst.

Progresjonsplanen viser hvordan vi jobber med de syv fagområdene fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Kommunikasjon, språk og tekst

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Få erfaring med å skape en tekst regler. Ikt finne informasjon, ta ut Vi benevner alt vi gjør,

ÅRSPLAN NYPVANG ÅPEN BARNEHAGE

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

En god barndom er viktig i seg selv og for resten av livet!

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Barnehagens progresjonsplan

- et godt sted å være - et godt sted å lære

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

Plan for Vestavind høsten/vår

" JEG KAN! " PERIODE:VÅR Januar, Februar, Mars, April, Mai.

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Plan for Sønnavind

Mål: Barna skal få gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. 1-2 åringene

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Hvordan jobber vi på avdelingen:

Progresjonsplan for arbeidet med fagområdene i Rammeplanen I Vevelstadåsen barnehage.

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

PERIODEPLAN FOR AVDELING MARIHØNA HØSTEN 2015

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

SPRÅK TEKST KOMMUNIKASJON

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

Plan for skolestarterne barnehageåret 2014/2015

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

PERIODEPLAN FOR KREKLING

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

MOBARN CECILIENFRYD BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

Progresjonsplan Trollungene

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

Årsplan Årstad Brannstasjon Barnehage

1) Kommunikasjon, språk og tekst

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu

PLAN FOR SKOLESTARTERNE I KVALEBERG/VANNASSEN BARNEHAGE

Hvorfor en progresjonsplan?

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Progresjonsplan for arbeidet med fagområdene i Siggerud gård barnehage.

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Progresjonsplan for de syv fagområdene

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

INNLEDNING. Det pedagogiske arbeidet i barnehagen reguleres av:

Fagområdene og Progresjonsplan for Kløvermarka Barnehage

Kropp, bevegelse og helse

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

PERIODEPLAN FOR AVDELING MAUREN VINTER 2016

INNHOLDSFORTEGNELSE. Antall, rom og form 10. Kommunikasjon, språk og tekst 10. Overgang fra liten avdeling til stor avdeling 11

Progresjonsplan for Stenseth barnehage

PERIODEPLAN FOR KREKLING

HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE HØSTEN 2016

Progresjonsplan for arbeide med fagområdene i Dynamitten barnehage

PERIODEPLAN FOR AVDELING KNOTTEN VINTER/VÅR 2016

Progresjonsplan for. Mobarn Høgnakken Barnehage. - Beste sted å være, leke og lære. Kommunikasjon, språk &tekst. Kropp, bevegelse, mat & helse

Halvårsplan Myggen våren 2019

TEMA: " JEG KAN! " Base Ludvig august november 2011 MÅL: Bli kjent og oppleve mestring gjennom uteliv!

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Progresjon for fagområdene i barnehagehverdagen

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

Iladalen barnehage. Det digitale vennskapstreet

PROGRESJONSPLAN BYMARKA FRILUFTSBARNEHAGER.

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

Litt av hvordan vi på bikuba jobber med de ulike fagområdene i rammeplanen

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011

AKTIVITETSPLAN FOR VENN BARNEHAGE 2016/17

Våren. Elvland naturbarnehage

Transkript:

Progresjonsplan for Finsland barnehage 2017/2018 Formålet med en progresjonsplan er å sikre at barna hele tiden får nye utfordringer den tiden de er i barnehagen. Det skal være en progresjon slik at vi sikrer at det er tydelig forskjell på hva de yngste og hva de eldste lærer. Planen vil gi et innblikk i hva barnet holder på med dette året, og den vil si noe om hva det har i vente etter hvert som det blir eldre. De fleste gruppene er aldersblandet; på Haren er 1-2-åringene, på Hjorten er 3-5-åringene og på Elgen er det 3-5-åringer. En del av det de yngste og de eldste barna lærer vil overlappe hverandre, men det vil være forskjellig hva barna får ut av det enkelte opplegg i forhold til alder. Hver aldersgruppe på Hjorten og Elgen har klubb en gang per uke; 5-årsklubb 4-årsklubb og 3-årsklubb. Omsorg og lek Progresjonsplanen viser vår tilnærming til rammeplanens fagområder. Det betyr likevel ikke at dette er det eneste som er viktig. Omsorgen skal gå som en rød tråd gjennom det hele, gjennom alle hverdagssituasjoner, gjennom lek og læring. Dette barnehageåret har vi et spesielt fokus på barns medvirkning og interesser og det vil ha mye å si i forhold til hvordan vi forholder oss til det enkelte fagområde. Barns medvirkning blir viktig for gleden og engasjementet i det som skal læres.

Fagområder Kommunikasjon Språk og tekst 1-2 åringene 3-4-åringene 5-åringene *Sanger *Regler * Pekebøker og enkle bildebøker som leses i gruppe og/eller for det *Dramatisering av eventyr og fortellinger. *De voksne er gode språklige modeller i alle dagliglivets situasjoner, og er beviste på å utvide barnas *Flere sanger, rim og regler. *Bildebøker, fortellinger og eventyr i samlingsstund. *Dramatisering av eventyr/fortellinge r. *Rollespill *De voksne er gode språklige modeller i alle dagliglivets situasjoner, og er beviste på å utvide barnas *Bli kjent med egen bokstav. *Flere sanger, rim og regler. *klappe stavelser *Høytlesing, lese bøker med mer tekst. *Tekstskaping, lage fortellinger/eventyr. *Kjennskap til bokstaver og tall særlig gjennom førskoletrening. språkleker, som kims lek på enkeltbokstaver, rimlotto, etc. Lydering av det enkelte barns navn. *De voksne er gode språklige modeller i alle dagliglivets situasjoner, og er beviste på å utvide barnas *kjenne igjen/skrive eget navn. *Bibliotekbesøk. Kropp, Bevegelse, mat og helse *Variert fysisk aktivitet ute og inne. *Dans. *Tumlelek *Lek med ball. nærområdet. *Aking. *Sang med grovmotoriske bevegelser. *God veksling mellom fysisk aktivitet og hvile. *Mini Røris *Begynnende finmotoriske øvelser som klipping og tegning *Mye utelek. nærområdet. *Klatring. *Hinderløyper. *Samtaler rundt helse og sundt kosthold. * Røris *Samtaler om sunne grenser for egen kropp. *Mye utelek. *Fysisk regellek *Sykkeldag. *skidag *Fotball. *Klatring. *Få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. *Lengre turer i nærområdet. *Finmotoriske øvelser; klipping tegning. Etablere et godt blyantgrep. *Samtaler rundt sundt kostholds og fysisk aktivitets betydning for god helse. *Samtaler om sunne og grenser for egen kropp.

Kunst, kultur og kreativitet *Fingermaling/ maling. *Bli kjent med Tegne og maleredskaper. *Danselek *Sang. *Playdoo-lek rytmeinstrumenter. rytmeinstrumenter *Drama/dramatisk lek. *Lytte til ulike typer musikk. *Flere tegne/ male og formingsaktiviteter. *Sang og sang med bevegelse /sangleker. *Dans *Fokus på musiske elementer som rytme, tempo og dynamikk. *Fokus på musiske elementer og rytme, tempo og dynamikk. *Sang og sangleker. *dans. *Drama-aktivitet: barna dramatiserer. *Arrangere kunstkafe. * Organiserte formingsaktiviteter. * Forskjellige typer håndverk; spikking, snekring *Naturkunst. *Lytte til ulike typer musikk. Natur, miljø og teknologi *Gårdsdyrene *Lære å vise respekt for *Se på endringer i naturen i forhold til den enkelte årstid. natur. *Pedagogiske spill på I Pad. *Ukentlige turer i *Litt om skogens dyr *Studere småkryp og innsekter. *Bidra til å skape undring over naturens mangfold *Se på endringer i naturen i forhold til den enkelte årstid. *Lære å vise respekt for *Søppelplukking/ søppelsortering. *Formidle glede over de muligheter naturen gir til lek og opplevelser. *Pedagogiske spill på I Pad. *Ukentlige turer i *Lære navn på noen innsekter, fugler og dyr. *Tur til Lindland gård. *Vi snakker om det ansvaret vi har som Grønt flagg barnehage, og lager noen prosjekter ut fra det. * Gjenbruk, arrangere loppemarked. *Ta vare på nærmiljøet, gjennom søppelplukking/ søppelsortering. *Gi en begynnende forståelse av at vår evne til å ta vare på jorda har konsekvenser for miljøet. *Tur til vitensenteret *kjennskap til digitale verktøy. *Bruke I Pad for å tilegne seg informasjon.

Etikk, religion og filosofi *Formidle begreper slik at barna kan sette ord på sine følelser. *Voksne har tydelige regler for hva som er rett og galt. *Markering av høytider. * Dramatisering av fortellinger som har som mål å styrke barns sosiale kompetanse. *Personalet er kjent med den autoritative voksenstilen, og bruker den i møte med barna. * «Være Sammen». Vi bruker dette opplegget for å styrke barns sosiale kompetanse. *Samtaler om vennskap *Tydelige regler for rett og galt, og samtaler rundt hvorfor vi har disse reglene. *Voksne er gode rollemodeller og fremhever det gode ved det *Lære at vi kan bidra til at mindre privilegerte barn skal få det bedre: Vi arrangerer loppemarked (inntekt; Forut). *Markering av høytider: jul og påske. *Erfare at grunnleggende spørsmål er vesentlige. *Gi rom for undring. *Personalet er kjent med den autoritative voksenstilen, og bruker den i møte med barna. * «Være Sammen». Vi bruker dette opplegget for å styrke barns sosiale kompetanse. *Samtaler rundt vennskap. *Samtaler rundt hvorfor vi har regler for rett og galt. * Lage egne regler for hvordan vi vil ha det på vår avdeling. *Barna får øvelse i å si gode ting om hverandre. Voksne er gode rollemodeller og fremhever det gode ved det *Markering av høytider. * Lære at vi kan bidra til at mindre privilegerte barn skal få det bedre: Vi arrangerer loppemarked (inntekt; Forut). *Barn og voksne reflekterer over egne handlinger, og handlings-alternativer. Vi arbeider med å gi barna språklige verktøy til å løse konflikter. *La barna erfare at grunnleggende spørsmål er vesentlige, gi rom for undring. *Gjennom bl.a. fortellinger, utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. *Julevandring for de som måtte ønske det i Finsland kirke. *Personalet er kjent med den autoritative voksenstilen, og bruker den i møte med barna.

Nærmiljø og samfunn nærmiljøet. *Alderstilpasset Medbestemmelse. Vi lytter til verbal og non verbal kommunikasjon. *Medbestemme lse i forhold til lek og innhold *Like muligheter for begge kjønn, inspirere til lek på tvers av tradisjonelt kjønnsrollemøns ter. *Bli mer kjent med bygda og hva som finnes her. *Like muligheter for begge kjønn, inspirere til lek på tvers av tradisjonelt kjønnsrollemønster *Medbestemmelse i forhold til fokus i lek og innhold *Medvirkning i hverdagen etter alder og modning. *Turer til skole, bibliotek, butikk, bensinstasjon. *Bruke naturen i nærmiljøet aktivt. *Hvordan bestemmer vi ting i et samfunn. *Lage egne regler for hvordan vi vil ha det på avdelingen. *Varierte utfordringer for begge kjønn. *Bli kjent med samene som Norges urbefolkning, samisk kultur og hverdagsliv. *Medbestemmelse i forhold til fokus i lek og innhold Antall, rom og form *Sortering. *Telle i samling og i naturlige situasjoner. *Lek med geometriske former som putte-kasse. *Erfare romlighet ved god bruk av kropp. * Enkle eventyr med fokus på matematiske *konstruksjonslek med klosser og magneter *Sortering/ klassifisering *Telling *Eventyr som bruker matematiske *Bevist bruk av begreper for plassering og rekkefølge. regler/sanger med matematisk innhold. *Kjennskap til de vanlige geometriske formerformene. *Konstruksjonslek *Telling *Deling *Mønster *Symmetri *Geometriske former. *Måling. *Eventyr som bruker matematiske regler/sanger med matematisk innhold. *Utforsking av materiell fra mattepakka. *Konstruksjonslek (lego, magneter og kappla).