STATNETT SF Tileggsutredning for 420 kv Ørskog - Fardal

420 kv kraftledning Ørskog - Fardal Tileggsutredning for temaet landbruk Utarbeidet av: Februar 2010

FORORD Denne rapporten / notatet er utarbeidet som et tillegg til fagrapporten for temaet landbruk i forbindelse med konsekvensutredningen for den planlagte 420 kv kraftlinjen mellom Ørskog og Fardal. Rapporten fokuserer på alternative transformatorstasjonslokaliteter i Sykkylven, muffeanlegg ved Store Standal og alternativ trase til konsesjonsgitt trasé på vestsiden av Hjørundsfjorden. Rapporten er utarbeidet av MULTICONSULT AS ved Jens J. Laugen Ski, 7 februar, 2010 For MULTICONSULT AS Jens J. Laugen Prosjektleder Side i

INNHOLD INNHOLD... II SAMMENDRAG... IV 1 INNLEDNING... 6 2 METODE... 6 2.1 Datagrunnlag og registreringer... 6 2.2 Vurdering av verdi, omfang og konsekvenser... 6 3 OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING... 8 3.1 Hovedalternativ 1: Konsesjonsgitt trasé på helestrekningen uten transformering i Sykkylven... 8 3.2 Hovedalternativ 2: Alternativer med ny 420 kv transformatorstasjon i Sykkylven... 8 3.3 Hovedalternativ 3: Alternativer med 420 kv kabel på strekningen Store Standal Ørskog transformatorstasjon... 16 4 KONSEVENSVURDERING... 18 4.1 Konsekvensvurdering av underalternativer innenfor hovedalternativ 2... 18 4.2 Konsekvensvurdering av underalternativer innenfor hovedalternativ 3... 19 4.3 Rangering og vurdering av hovedalternativer på strekningen Ørskog transformatorstasjon Ørsta transformatorstasjon:... 20 Side ii

TABELLER Tabell 1: Samlet konsekvensvurdering av underalternativer innenfor hovedalternativ 2... 18 Tabell 2:Samlet konsekvensvurdering av underalternativer innenfor hovedalternativ 3... 20 Tabell 3: Samlet konsekvensvurdering av underalternativer innenfor hovedalternativ 3... 21 FIGURER Figur 1: Konsekvensvifte (Statens vegvesen Håndbok 140, 2006)... 7 Figur 2: Konsesjonsgitt trasé og ny traséløsning (Kilde: Statnett).... 10 Figur 3: Lokalisering av ny transformator i Sykkylven alt. 1.1 og 1.2 (Kilde: Statnett).... 11 Figur 4: Lokalisering av ny transformator i Sykkylven alt. 2.1 og 2.2 (Kilde: Statnett).... 12 Figur 5: Lokalisering av ny transformator i Sykkylven alt. 4.1 og 4.2 (Kilde: Statnett).... 13 Figur 6: Lokalisering av muffeanlegg ved Store Standal (Kilde: Statnett)... 16 Side iii

SAMMENDRAG Konsekvensvurdering av underalternativer innenfor hovedalternativ 2 Tabellen nedenfor viser den samlede konsekvensgraden for de ulike alternativene basert på verdi og omfangsvurderingene. De ulike alternativene er rangert på grunnlag av konsekvensgrad og forskjeller i konsekvensomfang selv om disse er så små at de ikke gir seg utslag i forskjellig konsekvensgradsvurdering. Alternativ Rangering Verdivurdering Effekt/Omfang Konsekvensgrad Alternativ 1.1 (Vikedalen sør) Alternativ 1.2 (Vikedalen sør) Alternativ 2.1 (Vikedalen nord) Alternativ 2.2 (Vikedalen nord) Alternativ 4.1 (Aurdalen) Alternativ 4.2 (Aurdalen) 3 Liten til middels Lite negativt Liten negativ 4 Liten til middels Lite negativt Liten negativ 5 Middels Middels negativt Middels negativ 6 Middels Middels negativt Middels negativ 1 Liten til middels Lite negativt Liten negativ 2 Liten til middels Lite negativt Liten negativ Konsekvensvurdering av underalternativer innenfor hovedalternativ 3 Alternativ Rangering Verdivurdering Effekt/Omfang Konsekvensgrad Muffeanlegg Alt 1 (ved fjorden) Muffeanlegg Alt 2 (i/ved grustak) 1 Liten til middels Lite negativt Liten negativ 2 Middels til stor Middels negativt Middels negativ Side iv

Rangering og vurdering av hovedalternativer på strekningen Ørskog transformatorstasjon Ørsta transformatorstasjon: Hovedalternativ Rangering Konsekvensgrad Hovedalternativ 1 (0-alternativ) Konsesjonsgitt traséløsning Ørskog Ørsta med tilhørende konsesjonsvilkår Transformering Ørskog og Ørsta => Ingen sanering Hovedalternativ 2.1 Konsesjonsgitt traséløsninng, transformatorstasjon i Sykkylven og traséføring langs østsiden av Hjørundfjorden. Transformering Ørskog, Sykkylven og Ørsta Omlegging ev eks 132 kv Stranda Sykkylven til ny stasjon => Sanering eksisterende 132 kv Ørskog Sykkylven Ørsta, og sanering eks Haugset transformatorstasjon i Sykkylven Hovedalternativ 2.2 Konsesjonsgitt traséløsninng, transformatorstasjon i Sykkylven og traséføring langs østsiden av Hjørundfjorden. Transformering Ørskog, Sykkylven og Ørsta Omlegging ev eks 132 kv Stranda Sykkylven til ny stasjon + to nye parallelle 132 kv trestolpeledninger ml ny Sykkylven transformatorstasjon og eks Haugset transf.stasjon => Sanering eksisterende 132 kv Ørskog Sykkylven Ørsta (Ikke sanering av eks Haugset transf.stasjon) Hovedalternativ 3 Konsesjonsgitt traséløsning Ørsta Store Standal, 420 kv kabel Store Standal - Ørskog Transformering Ørskog og Ørsta => Ingen Sanering 4 2 3 1 Liten til middels negativ Liten til middels negativ Liten til middels negativ Ubetydelig til liten negativ Side v

1 INNLEDNING Olje og energidepartementet har bedt Statnett om å utrede alternative løsninger for den planlagte 420 kv ledningen mellom Ørskog og Fardal. Alternativene til den konsesjonsgitte traséen omfatter løsninger med kabling mellom Store Standal og Ørskog, nytt traséalternativ på østsiden av Hjørundsfjorden samt ny transformatorstasjon i Sykkylven med sanering av eksisterende 132 kv ledning mellom Ørskog og Ørsta. Denne rapporten vurderer konsekvensene for de nye alternativene for temaet landbruk. 2 METODE 2.1 Datagrunnlag og registreringer Følgende digitale kart og databaser er blitt benyttet i denne utredningen: Grunnlagskart fra Statnett med kraftledningstraséer og stasjonslokaliseringer Digitalte markslagskart (Norsk institutt for Skog og landskap) Ortofoto (www.norgeibilder.no) Norgesglasset (http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/default.html) 2.2 Vurdering av verdi, omfang og konsekvenser Denne konsekvensutredningen er så langt som mulig basert på en standardisert og systematisk tre-trinns prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens Vegvesen, 2006). De ulike trinnene er beskrevet under. Trinn 1: Registrering og vurdering av verdi Det første trinnet i konsekvensvurderingene er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdier innenfor hvert enkelt fagområde så objektivt som mulig. Verdikriteriene i Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyse - Veiledning er så langt som mulig benyttet. Verdien blir fastsatt langs en glidende skala som spenner fra liten verdi til stor verdi (se figur på neste side). Verdivurdering Liten Middels Stor ---------------------------- ----------------------------- Trinn 2: Vurdering av omfang Trinn 2 består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige konsekvenser. Konsekvensene blir bl.a. vurdert utfra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå, både for den kortsiktige anleggsfasen og den langsiktige driftsfasen. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. Side 6

Trinn 3: Samlet konsekvensvurdering Det tredje og siste trinnet i konsekvensvurderingene består i å kombinere verdien og omfanget for å få samlet konsekvens. Dette vurderes langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens (se figur under). Figur 1: Konsekvensvifte (Statens vegvesen Håndbok 140, 2006) Side 7

3 OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING 3.1 Hovedalternativ 1: Konsesjonsgitt trasé på helestrekningen uten transformering i Sykkylven Hovedalternativ 1 som er identisk med konsesjonsgitt trasé vil i denne konsekvensutredningen være 0-alternativet siden den pr. i dag representerer situasjonen en vil ha fått ved utbygging av kraftledningen. Traséen til den konsesjonsgitte løsningen er sammensatt av er tidligere utredede traséstrekninger. Beskrivelsen og verdivurderingen av hele strekningen som gis her er basert på dette tidligere utredningsarbeidet. Fra Giskemo og utover mot Gausneset går traséen gjennom produktive skogsområder med gjennomgående middels eller høg bonitet. Det er også produktive skogsarealer med relativt høg bonitet i Sunndalen og Vikedalen. Traséen krysser et jordbruksareal øst for Aurdal, men berører ellers i liten grad oppdyrket mark. Langs østsiden av Hjørundfjorden berøres stort sett bare områder av liten verdi i landbrukssammenheng ettersom terrenget er bratt og skogsmarksressursene i liten grad er økonomisk utnyttbare. Konsesjonsgitt trasé og ny trase ny traséløsning er vist i figur 2. De alternative stasjonslokaliseringene er vist i figur 3 til 5. Totalt sett vurderes hele strekningen mellom Ørskog og Store-Standal til å ha middels verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor ---------------------------- ----------------------------- 3.2 Hovedalternativ 2: Alternativer med ny 420 kv transformatorstasjon i Sykkylven Etablering av en ny 420/132 kv transformatorstasjon i Sykkylven gir mulighet for sanering av eksisterende 132 kv ledning mellom Ørskog og Ørsta (Haugen transformatorstasjon). Det foreligger 3 alternative lokaliseringer av den nye transformatorstasjonen med underalternativer for sanering av eksisterende 132/22 kv transformatorstasjon i Sykkylven. I denne rapporten omtales eksisterende 132/22 kv transformatorstasjon i Sykkylven som Haugset transformatorstasjon. Alle underalternativer til hovedalternativ 2 innebærer ny luftledningstrasé på østsiden av Hjørundsfjorden, men traséen blir bare beskrevet under alternativ 1.1. 3.2.1 Alternativ 1.1: Alternativet innebærer stasjonslokalisering sør i Vikedalen, sanering av eksisterende 132 kv ledning mellom Ørskog og Ørsta (Haugen transformatorstasjon) samt sanering av Haugset transformatorstasjon Luftledning på østsiden av Hjørundsfjorden En ny luftledningstrasé som i stor grad vil følge østsiden av Hjørundsfjorden er foreslått som et alternativ til konsesjonsgitt trasé på vestsiden av fjorden. Alternativet vil minske konfliktgraden med eksisterende bebyggelse på vestsiden og spesielt med bebyggelsen i Ytre Standal. Langs østsiden av Hjørundsfjorden vil det nye alternativet i stor grad følge traséen til eksisterende 132 kv ledning. Side 8

I området rundt Store-Standal vil den nye traséen avvike noe fra det konsesjonsgitte alternativet i og med at den generelt vil ligge noe lavere ned i dalsiden og dermed litt nærmere bebyggelsen. I likhet med konsesjonsgitt alternativ vil det nye alternativet stort sett bare berøre områder med lauvskog og skogsmark med middels høg bonitet på strekningen Store-Standal til Lågenipa. Herfra følger det nye alternativet i det alt vesentlige traséen til den eksisterende 132 kv ledningen mellom Ørskog og Østa fram til Hundeidvik hvor det løper sammen med konsesjonsgitt trasé. I dette området foreligger det to adskilte traséløsninger for det nye alternativet. Det ene går på nordsiden og rundt Gjevenakken og følger traséen til den eksisterende 132 kv ledningen. Det andre går over Gjevenakken og ned til eksisterende trasé ved fjorden. Den nye traséen vil utelukkende berøre lauvskogsog blandingsskogsområder med stort sett middels bonitet. Terrenget langs trasén er for det meste bratt og utilgjengelig og uten veiadkomst. På bakgrunn av disse karakteristikkene vurderes verdien av hele traséstrekningen i landbrukssammenheng som liten. Stasjonslokalitet Vikedalen sør Stasjonslokalitet 1 ligger på vestsiden av Straumdalselva i overhangen mellom Vikedalen og Straumdalen. Området som vil bli beslaglagt består av myr i veksling med barskogbevokst mark. Skogsmarka har høg bonitet. Det mulige transformatorstasjonsområdet ligger sørøst for den konsesjonsgitte 420 kv traséen og medfører nye tilknytningstraséer både for 420 kv ledningen og 132 kv ledningen mellom Sykkylven og Stranda. Tilknytningstraséen for 132 KV ledningen går fra eksisterende ledning i Sunndalen sør for Grepstadstølen, rundt Borgundkollen og fram til stasjonslokaliteten i Vikedalen. I Sunndalen vil traséen passere over et areal med fulldyrka jord på Grepstadstølen, men går ellers for det meste over myr og blandingsskogsområder. Ned lia på vestsiden av Borgundkollen går traséen gjennom et barskogsområde mens nede i Vikedalen berører den stort sett bare myr og skogsmark med skrint skogdekke. Boniteten på skogsmarka som berøres av 132 kv traséen er gjennomgående høy og stedvis svært høy. Driftsforholdene i skogbrukssammenheng vil imidlertid være til dels vanskelige på grunn av helningsgraden. Tilnytningstraséen for 420 kv ledningen mellom Åsætra og transformatorstasjonen følger stort sett samme trasé som 132 kv ledningen ned vestsiden av Borgundkollen og i bunnen av Vikedalen. På vestsiden av transformatorstasjonen går traséen opp Tjønesliene, over sørenden av Tjønesnakken og ned Ospeflåna til tilknytningspunktet med konsesjonsgitt 420 kv trasé. Opp Tjønesliene går traséen for det meste igjennom barskogsområder mens Ospeføåna er et bratt område dekket med blandingsskog. Boniteten på traséstrekningen er gjennomgående høg og svært høg. Den gjennomgående høge boniteten langs både 132 kv og 420 traséene tilsier stor verdi men de vanskelige driftsforholdene bidrar til å redusere verdien. Verdien for selve stasjonsområdet er liten ettersom det ligger i et myrlendt område. Verdien totalt for transformatorområdet og tilknytningstraséene vurderes derfor som middels. Samlet verdivurdering for alternativ 1.1 Luftledningstraséen og stasjonslokaliteten med tilhørende tilknytningstraséer vurderes til å ha liten til middels verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor ---------------------------- ----------------------------- Side 9

Figur 2: Konsesjonsgitt trasé og ny traséløsning (Kilde: Statnett). Side 10

Figur 3: Lokalisering av ny transformator i Sykkylven alt. 1.1 og 1.2 (Kilde: Statnett). Side 11

Figur 4: Lokalisering av ny transformator i Sykkylven alt. 2.1 og 2.2 (Kilde: Statnett). Side 12

Figur 5: Lokalisering av ny transformator i Sykkylven alt. 4.1 og 4.2 (Kilde: Statnett). Side 13

Tileggsutredning for 420 kv Ørskog Fardal 3.2.2 Alternativ 1.2: Dette alternativet er identisk med alternativ 1.1 bortsett fra at det bygges to 132 kv ledninger mellom ny Sykkylven transformatorstasjon og Haugset transformatorstasjon. Traséen for denne doble 132 kv ledningen går nordover fra ny Sykkylven transformatorstasjon over Ospelia, passerer vest for Grønehaugen og Middagsnakken, og fortsetter videre fram til Haugset transformatorstasjon. Opp Ospelia krysser traséen et barskogsområde med høg og til dels svært høg bonitet. Det siste stykket fra Gardkroken følger traséen eksisterende 132 kv ledning mellom Ørskog og Ørsta som vil bli sanert. Selv om alternativet innebærer at et tileggsområde med høg bonitet berøres er dette såpass lite sett i forhold til den totale traséstrekningen mellom Sykkylven og Store Standal at det ikke endrer verdivurderingen som blir den samme som for alternativ 1.1, liten til middels. Verdivurdering Liten Middels Stor ---------------------------- ----------------------------- 3.2.3 Alternativ 2.1 Alternativ 2.1 adskiller seg fra alternativ 1.1 ved at ny Sykkylven transformatorstasjon lokaliseres nord i Vikedalen. Det innebærer også, som for alternativ 1.1, at Haugset transformatorstasjon saneres. Transformatostasjonen er lokalisert ligger i traséen til den konsesjonsgitte 420 kv ledningen. Bare en tilknytningstrasé til 132 kv ledningen mellom Sykkylven og Stranda vil derfor være nødvendig. Selve stasjonsområde vil ligge på Langmyra som er et område bestående av fulldyrka mark øst for Tynessetra. Tilknytningstraséen for 132 kv ledningen går opp i skaret mellom Fagrefjellet og Borgundkollen og videre sørøstover i samme trasé som for alternativ 1.1. Opp vestsiden av Borgundkollen går traséen gjennom områder med barskog og blandingsskog på mark av høg og svært høg bonitet. I skaret mellom Fagrefjellet og Borgundkollen krysser traséen stort sett myr og annen jorddekt fastmark mens den delen som går sørøstover forbi Grepstadstølen og Storhaugen stort sett berører mark av middels bonitet. Den fulldyrka marka som vil bli beslaglagt ved dette lokaliseringsalternativet har høg verdi i landbrukssammenheng. Tilknytningstraséen går for det meste gjennom bratt terreng og over mark som veksler mellom myr, annen jorddekt fastmark og områder med svært høg til middels bonitet. Sett i sammenheng med luftledningstraséen vil imidlertid den samlede verdien være lavere enn det dyrkamarka og boniteten på skogsmarka i tilknytningstraséen isolert skulle tilsi. Samlet sett vurderes derfor verdien for hele alternativet til å være middels. Verdivurdering Liten Middels Stor ---------------------------- ----------------------------- 3.2.4 Alternativ 2.2 Alternativet er identisk med 2.1 bortsett fra at Haugset transformatorstasjon ikke saneres og at den knyttes til ny Sykkylven transformatorstasjon ved to parallelle 132 kv ledninger. Tilknytningstraséen vil bli noe kortere enn for 1.2 alternativet og vil ikke berøre dalbunnen i Vikesdalen, men vil ellers være lik og berøre samme områder som beskrevet under dette alternativet. Tilknytningstraséen er relativt kort sett i sammenheng med hele traséstrekningen og vil ikke endre verdivurderingen i forhold til alternativ 1.2. Verdien for alternativ 2.2 vurderes derfor som middels. Side 14

Tileggsutredning for 420 kv Ørskog Fardal Verdivurdering Liten Middels Stor ---------------------------- ----------------------------- 3.2.5 Alternativ 4.1 Dette alternativet innebærer sanering av Haugset transformatorstasjon og vil beslaglegge myrlendt område nordøst for Aurdal mellom Aurdalselva og veien opp til Aurdalssætra. Det er spredt trebestand på deler av området. Boniteten her er middels. Tilknytningstraséen til 132 kv ledningen mellom Sykkylven og Stranda går sørøstover fra stasjonslokaliteten og følger vestre dalside omtrent parallelt med Audalselva fram til tilknytningspunktet nord for Eideimsstølen. Traséen krysser dyrkamark ved Aurdalssætra, men går ellers over myr og blandingsskogsområder av middels bonitet. Tilknytningstraséen til 420 kv ledningen vil gå fra konsesjonsgitt trasé i Saudeskaret, rundt vestsiden av Tua og fram til transformatorstasjonen. Traséen går gjennom områder med blandingsskog og barskog på mark av svært høy bonitet. Et avgrenset område med innmarksbeite krysses også av traséen. Terrenget er gjennomgående relativt bratt. Fra stasjonen og sørvestover går tilknytningstraséen først over vassjuk skogsmark med spredt trebestand før den fortsetter opp Fragrefjellet hvor den løper sammen med konsesjonsgitt 420 kv trasé. Boniteten på denne strekningen er stort sett middels og terrenget bratt. Transformatorstasjonen vil ikke beslaglegge skogsmark eller dyrkingsmark av høg kvalitet. Tilknytningstraséene krysser mark som varier fra svært høg til middels bonitet, men verdien trekkes ned av at terrenget overveiende er ganske bratt. For stasjonsområdet og tilknytningstraséne vil derfor verdien i landbrukssammenheng være begrenset. For hele alternativet inkludert luftledningen langs østsiden av Hjørundfjorden vurderes verdien som liten til middels. Verdivurdering Liten Middels Stor ---------------------------- ----------------------------- 3.2.6 Alternativ 4.2 Dette alternativet er identisk med det som er beskrevet ovenfor bortsett fra en tilknytningstrasé med to parallelle 132 kv ledninger mellom ny Sykkylven transformatorstasjon og Haugset transformatorstasjon. Tilknytningstraséen fra ny Sykkylven transformatorstasjon går vestover på nordsiden av Fagrefjellet gjennom stort sett lauvskog og blandingsskog samt mindre myrområder. Boniteten på traséstrekningen varierer fra middels til svært høy. Gradienten på terrenget som traséen krysser er moderat og berørt mark er stedvis klassifisert som lettbrukt dyrkingsjord. Isolert sett vurderes traséen til å ha middels verdi i landbrukssammenheng, men totalt for hele alternativet vurderes verdien av stasjonsområdet som likt med alternativ 4.1, altså liten til middels. Verdivurdering Liten Middels Stor ---------------------------- ----------------------------- Side 15

Tileggsutredning for 420 kv Ørskog Fardal 3.3 Hovedalternativ 3: Alternativer med 420 kv kabel på strekningen Store Standal Ørskog transformatorstasjon Muffeanlegget ved store Standal utgjør en del av kablealternativet mellom Store Standal og Ørskog som utredes som alternativ til den konsesjonsgitte 420 kv traséen mellom Ørskog og Fardal. Som vist i figur 6 foreligger det to ulike lokaliseringer av muffeanlegget ved Store Standal. Figur 6: Lokalisering av muffeanlegg ved Store Standal (Kilde: Statnett) 3.3.1 Alternativ 1 Ved lokaliseringsalternativ 1 legges muffeanlegget på nordsiden av munningen av Sætreelva og øst for veien som går langs Hjørundfjorden. Området i dag klassifisert som innmarksbeite, det vil si mark som ikke kan høstes maskinelt og hvor minst 50 % er dekket av grasarter. Området er relativt flatt. Tilknytnings traséen vil gå rett østover fra muffeanlegget opp til omkring kote 55 hvor den dreier og følger lia i sørvestlig retning. Ved Flåtene svinger traséen ned dalsiden, krysser Sætreelva og løper sammen med den konsesjonsgitte traséen for 420 kv ledningen øst for Brautene. Tilknytningstraséen går stort sett igjennom lauvskogsområder med høg bonitet og bare hvor den krysser dalen vil den berøre områder med barskog. Boniteten er også her høg. Lauv- og barskogsområdene som berøres av tilknytningstraséen er relativt bratte slik at driftsforholdene kan karakteriseres som vanskelige. Jordbruksarealet som beslaglegges består av innmarksbeite og vurderes å ha liten til middels verdi i ressurssammenheng. Skogsmarkarealene som beslaglegges av tilknytningsledningen har høy bonitet noe som tilsier middels verdi, men med vanskelige Side 16

Tileggsutredning for 420 kv Ørskog Fardal driftsforhold reduseres verdien. Samlet vurderes de berørte jordbruks- og skogsmarkområdene å ha liten til middels verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor ---------------------------- ----------------------------- 3.3.2 Alternativ 2 Alternativ 2 innebærer at muffeanlegget legges til et grustak ved Holsbakkene på Vestsiden av Sætreelva. Tilknytninstraséen fra muffeanlegget vil gå i sørvestlig retning og krysse over Sætreelva fire ganger fram til stedet den møter konsesjonsgitt trasé vest for Brautene. Traséene vil krysse over et innmarksbeiteområde ved Nygjerdet, men berører ellers bare lauv- og barskogsområder av høg bonitet langs elva. De to mastepunktene vil ikke berøre innmarksbeitet slik at det ikke oppstår noe reelt arealbeslag av jordbruksmark. Berørte skogsområder har høg bonitet men driftsforholdene for skogbruk langs traséen kan karakteriseres som til dels vaskelige på grunn helningsgrad og oppstykking. Kabeltraséen fra muffeanlegget til sjøen vil krysse 500 600 meter med fulldyrka mark og en stripe med innmarksbeite langs sjøen. På grunn av kabeltraséen berører fulldyrka mark vurderes verdien for hele alternativet som middels til stor. Verdivurdering Liten Middels Stor ---------------------------- ----------------------------- Side 17

Tileggsutredning for 420 kv Ørskog Fardal 4 KONSEVENSVURDERING I det følgende vurderes omfang og total konsekvens for de ulike alternativene. For vurdering og rangering av hovedalternativer utgjør konsesjonsgitt trase (hovedalternativ 1) referansealternativet (0-alternativet): For innbyrdes vurdering av underalternativene på hovedalternativ 2 og 3 er referansealternativet dagens situasjon. 4.1 Konsekvensvurdering av underalternativer innenfor hovedalternativ 2 4.1.1 Vurdering av effekt / konsekvensomfang Det er ikke stor forskjell mellom de ulike alternativene når det gjelder arealbeslag av skog og jordbruksarealer som i landbrukssammenheng er bestemmende for konsekvensomfanget. Dette skyldes at alle underalternativer inkluderer den samme traséstrekningen mellom Sykkylven og Store Standal som også omfatter ny trasé på østsiden av Hjørundsfjorden. Lengden på strekningen og det arealbeslaget av skog og skogsmark denne strekningen representerer, er dominerende i forhold til de forskjellene i arealbeslag de ulike transformatorstasjonsalternativene innebærer. Alle alternativer unntatt alternativ 2.1 og 2.2 medfører kun direkte beslag av skogsmark. Beregninger av lignende traséer i samme område som ble gjort i forbindelse med konsekvensutredningen i 2006, indikerer at det totale arealbeslaget av produktiv skog sannsynligvis vil ligge mellom 300 og 600 dekar for traséstrekningen mellom Sykkylven og Store Standal, inkludert seksjonen på østsiden av Hjørundfjorden. I forhold til totale skogressurser i området er dette relativt lite og konsekvensomfang vurderes derfor som lite til middels negativt for alternativene som kun medfører beslag av skogsmark. Alternativ 2.1 og 2.2 skiller seg imidlertid ut i og med at transformatorstasjonen vil beslaglegge omkring 40-50 dekar med fulldyrka jord. Dette gjør at konsekvensomfanget blir noe større og vurderes som middels. 4.1.2 Samlet konsekvensvurdering og rangering av alternativer Tabellen nedenfor viser den samlede konsekvensgraden for de ulike alternativene basert på verdi og omfangsvurderingene. De ulike alternativene er rangert på grunnlag av konsekvensgrad og forskjeller i konsekvensomfang selv om disse er så små at de ikke gir seg utslag i forskjellig konsekvensgradsvurdering. Tabell 1: Samlet konsekvensvurdering av underalternativer innenfor hovedalternativ 2 Alternativ Rangering Verdivurdering Effekt/Omfang Konsekvensgrad Alternativ 1.1 (Vikedalen sør) Alternativ 1.2 (Vikedalen sør) Alternativ 2.1 (Vikedalen nord) Alternativ 2.2 (Vikedalen nord) Alternativ 4.1 (Aurdalen) Alternativ 4.2 (Aurdalen) 3 Liten til middels Lite negativt Liten negativ 4 Liten til middels Lite negativt Liten negativ 5 Middels Middels negativt Middels negativ 6 Middels Middels negativt Middels negativ 1 Liten til middels Lite negativt Liten negativ 2 Liten til middels Lite negativt Liten negativ Side 18

Tileggsutredning for 420 kv Ørskog Fardal Konsekvensgraden er vurdert som liten negativ for alternativ 1.1, 1.2, 4.1 og 4.2 hvor bare skogsmark i gjennomgående vanskelig tilgjengelig terreng blir beslaglagt av ryddegaten til 420 kv ledningen og ved bygging av ny transformatorstasjonen i Sykkylven. På grunn av at alternativ 2.1 og 2.2 innebærer arealbeslag av 40 50 dekar fulldyrka mark vurderes konsekvensgraden for disse som middels negativ. Med hensyn til rangering er alternativ 4.1 vurdert som det beste alternativet (nummer 1) fordi det innebærer totalt sett minst arealbeslag av skogsmark. Som nevnt er det ikke store forskjeller mellom alternativene, men dette alternativet medfører minst arealbeslag i forbindelse med tilknytningstrasene til konsesjonsgitt trasé for 420 kv ledningen og til eksisterende 132 kv ledning mellom Stranda og Sykkylven. Alternativ 4.2 kommer som nummer 2 fordi en her i tilegg får traséen for den doble 132 kv ledningen mellom Haugset transformatorstasjon og ny Sykkylven transformatorstasjon. Alternativ 1.1 er rangert som nummer 3 fordi den medfører betydelig lengre tilknytningstraséer enn alternativ 4.1 og 4.2. I og med at alternativ 1.2 i tilegg innebærer en tilknytningstrasé til Haugset transformatorstasjon blir dette alternativet rangert som nummer 4. Alternativ 2.1 og 2.2 rangeres som de dårligste alternativene (nummer 5 og 6) fordi konsekvensgraden er vurdert som større enn for de andre alternativene på grunn av arealbeslaget av dyrka mark.. Alternativ 2.2 rangeres etter 2.1 fordi det i innebærer et ekstra arealbeslag i form av tilknytningstraséen til Haugset transformatorstasjon. 4.1.3 Vurdering av alternative traséløsninger ved Hundeidvik Alternativ traséføring på østsiden av Hjørundsfjorden inkluderer to ulike løsninger ved Hundeidvik slik beskrevet under 3.2.1 (se figur 2). Med hensyn til konsekvensgrad for landbruk er det små forskjeller idet begge kun beslaglegger mindre arealer av skogsmark. Konsekvensgraden for begge alternativene vurderes derfor som liten negativ.. Det vil imidlertid være slik at løsningen med trasé over Gjevenakken vil medføre litt mindre arealbeslag av skogsmark. En regner da med at sanering av 132 kv ledningen mellom Ørskog og Ørsta saneres og at det båndlagte skogsarealet i ryddegaten som frigjørers er større enn det som blir beslaglagt av traséen over Gjevenakken. Denne traséløsningen vil derfor i landbrukssammenheng være marginalt bedre enn eksisterende 132 kv trasé. 4.2 Konsekvensvurdering av underalternativer innenfor hovedalternativ 3 I det følgende vurderes underalternativer innenfor hovedalternativ 3 (420 kv kabel Store Standal Ørskog transformatorstasjon) opp imot hverandre. 4.2.1 Vurdering av effekt / konsekvensomfang Alternativ 1 innebærer at muffeanlegget legges på et område nord for munningen av Sætreelva som i dag er klassifisert som innmarksbeite. I tilegg vil tilknytningstraséen til konsesjonsgitt 420 kv trasé beslaglegge noe skogsmark av høg bonitet. Konsekvensomfanget eller effekten av lokaliseringsalternativet vunders som lite negativt. Alternativ 2 innebærer at muffeanlegget legges i eller ved et eksisterende grustak ved Holsbakkene. Tilknytningstraséen beslaglegger bare mindre arealer av skogsmark med høg bonitet. Kabeltraséen fra muffeanlegget vil beslaglegge en noen meter bred og 500 600 meter lang korridor med dyrka mark mellom muffeanlegget og sjøen. Det regnes imidlertid med at dette arealbeslaget bare blir midlertidig og at det etter anleggsperioden vil være mulig å fortsette å bruke kabeltraséen til eng eller åkerdyrking. Det midlertidige arealbeslaget vil imidlertid føre til driftsulemper på de berørte jordarealene under Side 19

Tileggsutredning for 420 kv Ørskog Fardal anleggsfasen. Totalt sett vurderes konsekvensomfanget av alternativ 2 som middels negativt. 4.2.2 Samlet konsekvensvurdering og rangering av alternativer Tabellen nedenfor viser den samlede konsekvensgraden for de ulike alternativene basert på verdi og omfangsvurderingene. Tabell 2:Samlet konsekvensvurdering av underalternativer innenfor hovedalternativ 3 Alternativ Rangering Verdivurdering Effekt/Omfang Konsekvensgrad Muffeanlegg Alt 1 (ved fjorden) Muffeanlegg Alt 2 (i/ved grustak) 1 Liten til middels Lite negativt Liten negativ 2 Middels til stor Middels negativt Middels negativ Alternativ 1 vurderes å gi liten til negativ konsekvensgrad ettersom bare noe innmarksbeite og begrensede arealer med skogsmark med lav verdi i landbrukssammenheng blir beslaglagt. Det rangeres derfor som det beste alternativet (nummer 1). Selv om beslaget av fulldyrka mark som følge av alternativ 2 sannsynligvis bare blir midlertidig vil anleggsarbeidet medføre driftsulemper. Det kan også knytte seg noe usikkerhet om hele arealet kan gjøres tilgjengelig for jordbruksdrift igjen etter anleggsperioden. Konsekvensgraden for alternativ 2 vurderes derfor som middels negativ og det rangeres følgelig som det dårligste alternativet. 4.3 Rangering og vurdering av hovedalternativer på strekningen Ørskog transformatorstasjon Ørsta transformatorstasjon: I det følgende er hovedalternativene på strekningen mellom Ørskog og Ørsta transformatorstasjoner vurdert opp mot hverandre. Tabellen beskiver hovedalternativene og viser vurdering av samlet konsekvens. I konsekvensvurderingen er den mest foretrukne lokaliseringen av ny transformatorstasjon i Sykkylven med tilhørende omlegging/nybygging av 132 og 420 kv traséer lagt til grunn. Side 20

Tileggsutredning for 420 kv Ørskog Fardal Tabell 3: Samlet konsekvensvurdering av underalternativer innenfor hovedalternativ 3 Hovedalternativ Rangering Konsekvensgrad Hovedalternativ 1 (0-alternativ) Konsesjonsgitt traséløsning Ørskog Ørsta med tilhørende konsesjonsvilkår Transformering Ørskog og Ørsta => Ingen sanering Hovedalternativ 2.1 Konsesjonsgitt traséløsninng, transformatorstasjon i Sykkylven og traséføring langs østsiden av Hjørundfjorden. Transformering Ørskog, Sykkylven og Ørsta Omlegging ev eks 132 kv Stranda Sykkylven til ny stasjon => Sanering eksisterende 132 kv Ørskog Sykkylven Ørsta, og sanering eks Haugset transformatorstasjon i Sykkylven Hovedalternativ 2.2 Konsesjonsgitt traséløsninng, transformatorstasjon i Sykkylven og traséføring langs østsiden av Hjørundfjorden. Transformering Ørskog, Sykkylven og Ørsta Omlegging ev eks 132 kv Stranda Sykkylven til ny stasjon + to nye parallelle 132 kv trestolpeledninger ml ny Sykkylven transformatorstasjon og eks Haugset transf.stasjon => Sanering eksisterende 132 kv Ørskog Sykkylven Ørsta (Ikke sanering av eks Haugset transf.stasjon) Hovedalternativ 3 Konsesjonsgitt traséløsning Ørsta Store Standal, 420 kv kabel Store Standal - Ørskog Transformering Ørskog og Ørsta => Ingen Sanering 4 2 3 1 Liten til middels negativ Liten til middels negativ Liten til middels negativ Ubetydelig til liten negativ Det er ikke store forskjeller mellom de ulike hovedalternativene når det gjelder konsekvenser for landbruk. Hovedalternativ 3 vil imidlertid gi betydelig mindre arealbeslag av skogs- og jordbruksarealer ettersom omkring to tredjedeler av landstrekningen mellom Ørskog og Ørsta (Haugen transformatorstasjon) vil erstattes av sjøkabel. Noe arealbeslag av skog vil likevel konsesjonsgitt trasé mellom Ørsta og Store Standal medføre og derfor vurderes konsekvensgraden som ubetydelig til liten negativ. De 3 andre hovedalternativene vurderes som like med hensyn til konsekvens ettersom de totale arealbeslagene de medfører ikke vil avvike mye fra hverandre. Dette kommer av at skogutbredelsen på begge sider av Hjørundsfjorden er nokså lik samtidlig som traséen på østsiden vil bli omtrent like lang som konsesjonsgitt trasé på vestsiden. Arealberegninger gjort i forbindelse med konsekvensutredningen i 2006 indikerer at hovedalternativene 1, 2.1 og 2.2 vil medføre et arealbeslag av produktiv skogsmark på omkring 1000 dekar. Sammenlignet med totale skogsressurser i området er dette relativt moderate beslag og konsekvensgraden vurderes som liten til middels negativ. Side 21

Tileggsutredning for 420 kv Ørskog Fardal Hovedalternativ 3 med sjøkabel på strekningen Store Standal Ørskog rangeres som det beste alternativet på grunn av det begrensede arealbeslaget av skogsmark det representerer. Hovedalternativ 2.1 rangeres som nummer 2 på grunn av at det innebærer sanering av 132 kv ledning mellom Ørskog og Ørsta over Sykkylven samt sanering av Haugset transformatorstasjon i Sykkylven. Saneringen av 132 kv ledningen vil potensielt frigjøre arealer for skogreisning og oppdyrking. Hovedalternativ 2.2 rangeres som nummer 3 ettersom det innebærer at Haugset transformatorstasjon vil bestå og at den knyttes opp til ny Sykkylven transformatorstasjon med en 132 kv dobbeltledning som vil beslaglegge marginalt mer skogsmark. Endelig rangeres Hovedalternativ 1 (0-alternativet) som det dårligste alternativet i landbrukssammenheng fordi det ikke innbefatter saneringa av 132 kv ledningen mellom Ørskog og Ørsta og dermed muliggjør frigivelse av arealer for skogreisning og oppdyrkning. Det må imidlertid til slutt understrekes at ingen av de 4 vurderte hovedalternativene medfører særlig store konsekvenser for landbruk. Det bør også fremheves at rangeringen baserer seg på relativt marginale forskjeller. Disse forholdene bør tas i betraktning når en gjør skal gjøre en enhetlig vurdering og valg av endelig traséløsning. Side 22