POLITISKE UTFORDRINGER I FORBINDELSE MED PARTIPROGRAMMER, STORTINGSVALGET 2005. Den sosiale velferdsstaten Den sosiale velferdsstaten har utfordringer. Vi lever i et land hvor mange grupper utsettes for sosial ekskludering. Kirkens Bymisjon ønsker ved hjelp av dette dokumentet å belyse noen viktige fakta og behov. Det er vårt ønske at partiet tar hensyn til disse utfordringene i sitt arbeid med valgårets partiprogram. Side 1 av 9
Side 2 av 9
Fattigdom Hva vil partiet gjøre for å bedre hverdagen til mennesker som i dag bruker alle sine krefter på å overleve? Dessverre ser det ut til at mens de fleste over de siste 10 årene har fått ca. 30 prosent økning i reell kjøpekraft, har de fattige i Norge i samme periode fått trangere økonomi. Sosialhjelpssatsene er underregulert. En særlig utsatt grupper er enslige forsørgere som får stønad til livsopphold. Denne gruppen utgjør 78 % av sosialhjelpsmottakerne. Sosialhjelpen er underlagt kommunene, og det er forskjeller fra kommune til kommune hva de legger til grunn for utregning av sin sats. Gjennomsnittlige sosialhjelpssatser for livsopphold for enslige er noe i overkant av 4.000 kroner per måned. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har gjort sine beregninger for et nøkternt forbruk, og kommer på en kostnad på ca. 6.500 kroner i måneden. Et viktig spørsmål er hvor grensen for fattigdom skal settes. Norge har valgt en strenger fortolkning av fattigdomsbegrepet enn EU og OECD. For brukere av våre tiltak reiser dette noen viktige spørsmål: 1. Hva er partiets definisjon av fattigdom og fattigdomsgrense? 2. Vil dere ta initiativ til å øke trygder og sosialhjelp slik at disse tar hensyn til hva det faktisk koster å leve ut fra en forskningsbasert beregning av livsoppholdssatsene? 3. Fattigdom handler også om sosial eksklusjon. Hvilke politiske initiativ vil partiet ta slik at alle får ivaretatt sine rettigheter og får samme mulighet til å delta i samfunnet? Bolig. Hva vil partiet gjøre for å skape permanente botilbud som er tilgjengelig og økonomisk mulig for alle? Det å bo trygt er grunnleggende for et verdig liv. For mange er det ikke bare vanskelig å skaffe seg en bolig, men også å beholde boligen de har. Kirkens Bymisjon ønsker at mennesker i Norge som trenger bistand for å bo skal få tilgang til en permanent bolig. Boligen må være tilrettelagt slik at de kan ta egne selvstendige valg og få hjelp, omsorg og omtanke slik at det fører til økt mestring og deltagelse i nærmiljø, naboskap, aktiviteter og kulturliv. Regjeringen la våren 2004 fram en ny boligmelding og den overordnede visjon for regjeringens boligpolitikk er at : Alle skal kunne bo godt og trygt. Visjonen skal oppnås gjennom følgende hovedmål og strategier: Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. Side 3 av 9
Boligpolitikken i Norge har gjennom lang tid tatt sikte på at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Det er vanskelig å komme seg inn på eiermarkedet for mennesker som går på trygd eller ikke har familie som kan bistå i en etableringsfase. Forskjellen mellom det å eie og leie er stor. Er man først utenfor eiermarkedet kan det for mange synes umulig å komme seg inn. Leiemarkedet er også vanskelig for mange. Høye leiepriser medfører at de blir avhengige av offentlig støtte. Mange mottakere av trygd er avhengig av både bostøtte og supplerende sosialhjelp for å klare boutgiftene sine og blir sittende igjen med et minimumsbeløp til dekning av øvrig livsopphold. Dette er en avhengighetssituasjon til det offentlige som både er krevende å administrere, og som kan ta fra folk håpet om noen gang å bli selvhjulpne. Det medvirker til at folk opplever å være ekskludert fra det normallivet som det store flertallet i befolkningen lever. 1. Det er i ferd med å utvikle seg til et klasseskille mellom de som eier sin egen bolig og dem som ikke har mulighet til å komme seg inn på markedet. Hva vil partiet gjøre i forhold til dette? 2. Hva vil partiet gjøre for å redusere leieprisene i for mennesker med lav inntekt? 3. Mange av våre brukere er avhengige av hjelp og god oppfølgning for å mestre hverdagen i egen bolig. Hva vil partiet gjøre for å sikre at slik hjelp og oppfølging blir mer tilgjengelig for dem som trenger dette? Arbeid Hva vil partiet gjøre for å tilrettelegge for at alle, ut fra sin situasjon, får lik mulighet til arbeid? Ratsøutvalget har levert sin innstilling om samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Innstillingen legger opp til at mange av de positive erfaringer som er gjort i forhold til en samordnet førstelinjetjeneste, kan bli fulgt opp slik at brukere enklere kan komme i kontakt med riktig instans og få den hjelp de har krav på. Blant de som i dag er på attføring er det mange som trenger spesiell oppfølging i forhold til utdanning, arbeidstrening, språkopplæring eller annet. Kirkens Bymisjon erfarer at den enkeltes individuelle behov i attføringen ikke blir godt nok ivaretatt. Effektiviseringen tvinger folk ut i arbeidslivet før de er klare for dette. Det trengs gode tiltaksplasser og arbeidstreningsprosjekter, hvor den enkelte kan få prøve seg ut i arbeidslivet over tid støttet av et nært samarbeid mellom sosialkontortjeneste og arbeidsetaten. Arbeidsløse som ikke har rettigheter i forhold til dagpenger må i dag søke sosialkontoret om stønad til livsopphold. For yngre arbeidssøkende, innvandrere eller de som ikke har opptjent rettigheter til dagpenger, blir sosialhjelpen eneste mulighet til å få noe å leve av. Det foreligger et forslag om arbeidsøkerstønad som skal økonomisk trygghet og forutsigbarhet for den enkelte, samtidig som den skal stimulere til arbeid. Det er derfor viktig at en slik stønad blir høyere en sosialhjelpen. Side 4 av 9
For brukere ved våre tiltak reiser dette to viktige spørsmål: 1. Vi erfarer at flere og flere mennesker som søkes inn i attføring har store psykiske lidelser og trenger tette og lange oppfølgingsløp til å få en jobb/arbeid. Hva tenker partiet i forhold til at Aetat legger opp til kortere attføringsløp for den enkelte? 2. Det er for de fleste to varige løsninger i forhold til sikring av eget inntektsgrunnlag arbeid eller uføretrygd. Mange faller likevel mellom disse alternativene og vandrer mellom A-etat og sosialkontoret. Hva mener partiet bør gjøres for denne gruppen? Behandlingstilbud til rusmisbrukere Hva vil partiet gjøre for å styrke tjenestene til rusmiddelmisbrukere? Rusreformen har delt rustiltakene inn i to forvaltningsnivå og skal føre til bedre helsetjenester til rusmiddelmisbrukere. Rusmiddelmisbrukernes rettigheter skal styrkes. Vi vet at rusreformen førte til en underfinansiering av den spesialiserte delen av tjenesten. Vi vet også at flere kommuner nå velger å sette pasienter i behandlingskø i en spesialisthelseinstitusjon fremfor å skaffe bolig og/eller et omsorgstilbud de selv må betale for. Samtidig vet vi at vi mangler nok kunnskap om effektive behandlingsmetoder. Vi vet også at svært mange står i Metadonkø. 1. Vil dere støtte en opptrappingsplan for tiltak rettet mot rusmiddelmisbrukere? 2. Hvordan vil ditt parti bidra til at forskningen på behandling av rusmiddelmisbrukere bedres? 3. Hvordan vil ditt parti forholde seg til køene for å få Metadon? Rus, avhengighet og utstøting Hva vil partiet gjøre for å skape et samfunn som også inkluderer mennesker som er avhengige av rus? Hva vil partiet gjøre for å redusere rusmisbruk i Norge? I de fleste store byer oppholder det seg mennesker som bærer preg av å være rusavhengige. Noen er synlig ruset, andre bærer preg av levde liv. Denne gruppen kjennetegnes ofte ved: At de har dårligere fysisk og psykisk helse enn den øvrige befolkningen At de ofte lever under fattigdomsgrensen At de ofte er uten arbeid At de ofte er uten egen, varig bolig Side 5 av 9
At de ofte jages vekk fra det offentlige rom fordi mange mener de er til sjenanse I tillegg vet vi at det største rusproblemet i Norge er knyttet til alkohol. Vi vet dessuten at økt tilgjengelighet og reduserte priser fører til økt bruk så vel som økt misbruk. 1. Hvordan vil politikerne etablere psykiske helsetilbud for rusavhengige på gata, tiltak som er tilstede og tilgjengelige der hvor rusavhengige er? 2. Hvordan kan vi sikre at rusavhengige ikke diskrimineres, men gis rett til å oppholde seg i det offentlige rom? Er det politisk vilje til samme type lovgivning mot slik diskriminering, som mot annen diskriminering? 3. Hvordan vil partiet bidra til å redusere misbruket av alkohol i Norge? Prostitusjon Hva vil partiet gjøre for å bidra til at prostituerte blir sett på som enkeltmennesker med erfaringer, kunnskap, drømmer og håp? Hva vil partiet gjøre for å bidra til at kvinner og menn med prostitusjonserfaring får en bedret livssituasjon? Prostitusjon foregår i dag på to hovedarenaer et innendørs og et utemarked. Omfanget av innemarkedet anslås å være dobbelt så stort som salg av seksuelle tjenester fra bygatene. Utemarkedet domineres av kvinner som er rusavhengige. For ett par år siden har også kvinner med utenlands opprinnelse begynt å selge seksuelle tjenester på gaten. Noen av disse kvinnene er offer for såkalt trafficking, dvs. handle med kvinner og barn over grenser. Langt de fleste som velger å selge seksuelle tjenester gjør det fordi de mangler alternativ. Fattigdom og rus er de to samfunnsfenomenene som oftest fører til at noen velger å selge seksuelle tjenester. De fleste som selger seksuelle tjenester er imot å kriminalisere kjøp av sex fordi dette vil ramme de som prostituerer seg. Mye av prostitusjonen vil da gå under jorden og livsvilkårene for prostituerte vil forverres. 1. Vil partiet gå imot kriminalisering av menn som kjøper sex? 2. På hvilken måte vil partiet støtte utenlandske kvinner som først og fremst kommer hit fordi de håper det vil bringe dem ut av fattigdom? 3. På hvilken måte vil partiet redusere den organiserte kriminaliteten rundt prostitusjonen og bistå de kvinnene som er tvunget inn i prostitusjon? Side 6 av 9
Psykiatri Hvordan skal vi skape holdninger som bidrar til at mennesker med psykiske lidelser blir integrert, respektert og forstått? Vi er nå inne i en periode med en opptrappingsplan for psykisk helse. I Norge lever: 12 000 mennesker med en schizofrenidiagnose 40 000 mennesker har en alvorlig personlighetsforstyrrelse Minst 120 000 barn har en far eller mor med en psykisk lidelse i dag er det 500 til 600 mennesker som tar sitt eget liv hvert år og ytterligere 10 ganger så mange som forsøker å gjøre det. Flere og flere opplever ensomhet og sosial isolasjon. Samtidig forteller media om enkeltsaker der psykisk syke mennesker skader andre. Slike saker kan bidra til å forsterke myten om at mennesker med psykiske lidelser utgjør en fare for andre. Store institusjoner er over tid bygget ned. Ofte opplever våre brukere at det har skjedd uten at man har bygd opp gode tjenester lokalt. Det er også mangel på boliger med oppfølging. For brukere av våre tjenester reiser det tre viktige spørsmål: 1. Hvordan vil partiet sikre at det finnes gode tilbud i den enkeltes nærmiljø før institusjonstilbud bygges ned? 2. Hvordan vil partiet bidra til at den begynnende positive holdningsendringen til mennesker med psykiske lidelser ikke bremses av fokus på enkeltsaker der en enkelt person fremstår som farlig for andre? 3. Hvordan vil partiet satse på selvmordsforebyggende arbeid i Norge? Innvandrere Hva vil partiet gjøre for å skape et samfunn hvor alle har lik tilgang til de tilbud som de har krav på? Primærmedisinsk Verksted har i 10 år drevet et senter der det er utviklet ulike aktiviteter og metoder for helsefremmende arbeid i et flerkulturelt fellesskap. I Norge er retten til et likeverdig tjenestetilbud lovfestet. Vi har likevel erfaring for at mange ikke klarer å finne frem til og utløse de tjenestene de trenger og har krav på. Dette skyldes dels manglende kunnskap om det norske tjenestetilbudet fra innvandrernes side og dels rigide rammebetingelser som hindrer hjelperne i å yte optimal hjelp. Situasjonen rammer særlig enslige mødre med innvandrerbakgrunn og eldre innvandrere som ikke har opparbeidet seg de rettigheter som folketrygden tilbyr. Side 7 av 9
For brukere av våre tiltak reiser dette tre viktigs spørsmål:: 1. Hva vil partiet vil gjøre med dette? 2. Mange 2. generasjons innvandrere mister kontakten med nær familie og slekt på grunn av at de ikke kan sitt morsmål. Morsmålsundervisning gir viktige gevinster både hva gjelder skolemestring og integrering (bl.a. ved at morsmålslærere blir en del av skolens lærerstab). Dette virker forebyggende på alle plan. Hva vil partiet gjøre for å stimulere til en slik ressursutvikling? 3. Blant de ureturnerbare asylsøkerne er straffedømte somaliske unge som kom til Norge som barneflyktninger og som får utvisningsvedtak mens de soner sin fengselstraff. Etter løslatelse kan de fortsatt ikke reise tilbake til Somalia og er henvist til å tigge eller stjele for å livnære seg. Hva vil partiet gjøre for å sikre de ureturnerbare et verdig liv? Barn og unge Hva vil partiet gjøre for å styrke barn og unges oppvekstvilkår? Hva tenker dere om generelle forebyggende tiltak? Hva tenker dere om tiltak for å hjelpe barn og unge i hjemmet? Hva tenker dere om omsorgsovertagelse og institusjonstilbud? Mange problemer kan forebygges. Det er viktig å komme inn med tiltak tidlig. Mange barnevernssaker viser at noen voksne visste om det aktuelle barnets situasjon lenge før det ble en sak for barnevernet. Voksne må si fra. Tiltak må settes inn tidlig. Tidlig intervensjon, for eksempel når et barn holder på å falle ut av skolen sparer mange lidelser. Ikke alle barn skal eller kan bo hjemme hos sin biologiske familie. Selv om vi i dag bygger ned institusjonstilbud og satser på tiltak i hjemmet, vet vi at noen barn fortsatt må bort fra hjemmet. I Oslo ser vi at en stykkprisfinansiering fører til nedleggelse av gode og faglig kompetente institusjoner. Dette skjer før vi vet om vi har bygget opp gode lokale tiltak. Vet vi nok om hva slags tilbud de mest utsatte barna får? Får de den omsorgen de har behov for? Barn som er utsatt for omsorgssvikt har ingen pressgruppe bak seg. De er helt avhengige av voksne som bryr seg enten den voksne er lærer, nabo eller politiker. 1. Vil partiet vurdere å lovfeste rett til forebyggende tiltak for barn og unge og/eller øremerke midler til denne type tiltak? 2. Hvordan vil ditt parti sikre at ikke institusjonsplasser for barn og unge legges ned før alternative tilbud er bygget opp? Hvordan vil ditt parti sikre at det finnes et minimum av institusjonsplasser for barn som har et større omsorgsbehov enn det beredskapshjem eller fosterhjem kan dekke? 3. Hvordan vil ditt parti sikre at foreldre får oppfølgning etter en eventuell omsorgsovertagelse? Side 8 av 9
Eldreomsorgen Hva vil partiet at sykehjemmene skal være, og hvordan skal velferdstilbudet for eldre legges til rette? Kirkens Bymisjon driver i dag 5 sykehjem og 2 eldresentre, hjemmetjeneste og pårørendeskole for familier med aldersdemente. Dette gir oss en god innsikt i forhold til de utfordringer som nå ligger i forhold til eldreomsorgen. I dag er situasjonen slik at sykehjem blir brukt som et B-sykehus for eksempel når det blir lagt inn svært syke pasienter som er under 50 år. I tillegg til de yngre og tyngre pasienter er det i dag 70/80 % av pasientene demente. Dette er tunge pasientgrupper som krever mange ressurser og høy kompetanse. Terskelen for å få sykehjemsplass er blitt betydelig høyere.. Utskrivningspolitikken er også blitt tøffere. Flere og stadig dårligere pasienter blir henvist til å bo hjemme i eget hus og å få hjelp og støtte der. Når flere eldre som trenger mye hjelp og støtte er henvist til sitt eget hjem, flyttes oppgaver nedover i systemet og presset på disse støttefunksjonene blir større,. Hjemmesykepleien gjør i dag det som sykehjemmene tidligere gjorde, og hjemmehjelpere gjør det som hjemmesykepleien gjorde. For brukere av våre tiltak reiser dette fem viktige spørsmål: 1. Hva vil partiet gjøre for å øke den forbyggende innsatsen for eldre? Hvilke tiltak vil partiet iverksette for å sikre at eldresentrene gir rammevilkår som gjør at de bla. kan ha fokus på oppsøkende arbeid for bla. å hindre isolasjon? 2. Hva ønsker partiet et sykehjemmet skal være i det norske velferdssamfunnet - sykehjem eller B-sykehus? Hvordan vil partiet styrke ressursgrunnlaget slik at det blir mer samsvar med de reelle oppgavene sykehjemmet er satt til å utføre? 3. Ønsker partiet å øremerke plasser på sykehjemmene i forhold til eldre med dement-diagnose? 4. Ønsker partiet å kvalitetssikre sykehjemmene ved å opprette en felles bemanningsnorm? 5. Hva vil partiet gjøre for å sikre at observasjonsnivået blir opprettholdt, slik at alle som følges opp hjemme får et kvalitetsikret og forsvarlig tilbud. Side 9 av 9