Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5
Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Kolmulen økte i utbredelse og mengde i Norskehavet fram til 2003, men gikk så kraftig tilbake. I 2011 snudde trenden og det har vært en økning siden. Kolmule. Foto: Thomas Wenneck, Havforskningsinstituttet FAKTA Fakta om kolmule Kolmule (Micromesistius poutassou) er en liten torskefisk som hovedsakelig holder til i det nordøstlige Atlanterhavet og i Middelhavet. Historisk sett er kolmule en av de mest tallrike fiskeartene i de midterste vannlagene i det nordøstlige Atlanterhavet. Arten er mest vanlig på 100 600 meters dyp, men den kan også svømme nær overflaten deler av døgnet og nær bunnen på grunt vann. Den er blitt observert så dypt som 900 meter. Kolmulen spiser for det meste krepsdyr som krill og amfipoder. Stor kolmule spiser gjerne småfisk, inkludert ung kolmule. Det hender den må konkurrere om maten med sild og makrell. Dette er mest vanlig for ung kolmule, som holder seg høyere oppe i vannet. En del fisk og sjøpattedyr beiter på kolmule, og den er blant annet en viktig del av føden til sei, blåkveite og grindhval. http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 2 / 5
Voksen kolmule vandrer hver vinter til gyteområdene vest for De britiske øyer. Egg og larver transporteres med havstrømmene, og driftmønsteret varierer fra år til år. Larver fra gyting vest for Irland kan for eksempel ende opp både i Norskehavet og i Biscayabukta. Norskehavet er det viktigste føde og oppvekstområdet. Kartet viser deler av utbredelsesområdet til kolmule. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere. STATUS OG TREND Status og trend for kolmule i Norskehavet Kolmulen økte i utbredelse og mengde i Norskehavet fram til 2003, men gikk så kraftig tilbake. Trenden snudde i 2011, og det har vært en økning siden. All tilgjengelig informasjon tilsier at årsklassene som ble gytt i 2005 2009 er svært svake sammenlignet med de ti foregående årene. Dette har fått en rekke konsekvenser både for kolmulefiskeriene og for økosystemene i Norskehavet og Barentshavet. Fra 2011 er det registrert en økning av bestanden igjen, men fortsatt er den på et lavt nivå sammenlignet med årene 2001 2006. Akustisk biomasseindeks for kolmule i Norskehavet Øst for 8W og nord for 63N 2500 2000 1000 tonn 1500 1000 500 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år + Kilde: Havforskningsinstituttet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 3 / 5
ÅRSAKER Årsaker til trendene Kolmule påvirkes av sjøtemperatur, dyreplankton og sannsynligvis mengden sild og makrell, som langt på vei har det samme som kolmulen på menyen. Den er bytte for en del fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Det ble tidligere fisket kolmule i Norskehavet, men dette fiskeriet har nærmest opphørt etter hvert som bestanden har avtatt. Hovedfiskeriet foregår på gytefeltene vest for Irland og Storbritannia, der også norske båter deltar. Fisket etter kolmule tok seg kraftig opp i 1970 årene. I 2004 tok norske fiskere 957 7000 tonn kolmule, hvorav 315 000 tonn i Norskehavet. I 1980 var verdensfangsten av kolmule 1,13 millioner tonn, i 1990 var den 562 000 tonn og i 2004 var fangsten 2,4 millioner tonn. Totalfangsten i 2014 var 1,15 millioner tonn, noe som var vesentlig høyrere enn det som ble fanget i årene 2009 2013. KONSEKVENSER Hva er konsekvensene? Kolmule gyter til dels i internasjonalt farvann, og lenge var det ingen internasjonal regulering av kolmulefiskeriet. Dette skyldtes uenighet om hvordan totalkvoten skulle deles mellom landene. Uenigheten førte til nesten fritt fiske, og oppfisket kvantum av kolmule var betydelig høyere enn anbefalingen fra Det internasjonale rådet for havforskning (ICES). I 2008 ble Norge, EU, Island og Færøyene enige om en høstingsregel der kvoten skal tilsvare en fiskedødelighet på 0,18 når gytebestanden er over 2,25 millioner tonn. Hvis bestanden er mindre, skal en lavere fiskedødelighet legges til grunn. ICES har vurdert denne høstingsregelen som forenlig med føre var prinsippet. I årene fram til 2013 forvaltet europeiske land bestanden etter denne høstingsregelen, og fulgte dermed rådet fra ICES. Etter 2013 har høstingsregelen vært under revisjon, og det har ikke vært enighet mellom landene i fordeling av kvoten. Dette har ført til et høyere uttak av bestanden enn det ICES har anbefalt. OM INDIKATOREN Mer om overvåkingen Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 4 / 5
Overvåking av kolmule i Norskehavet Indikator for Norskehavet > Dette er en av mange indikator for miljøtilstanden i Norskehavet. Det finnes indikatorer for havklima, plankton, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, forurensning og menneskelig aktivitet. Vi kan ikke overvåke alt. Overvåkingsgruppen for de norske havområdene har derfor valgt ut et sett indikatorer, som gir viktig kunnskapsgrunnlag om miljøtilstanden i Norskehavet. http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 5 / 5