Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Hva er bærekraftig matproduksjon? Bærekraftig matproduksjon er en utvikling som bidrar til bedre ressurseffektivitet, robusthet for å sikre sysselsetting, sosial likhet og ansvarlig landbruk, samt produksjonssystemer som gir høy matsikkerhet og riktig ernæring for alle, nå og i fremtiden. (Fritt etter CFS, 2016) Torsten Hemme
Buskap 6-2014 Legitimiteten til norsk husdyrproduksjon er at vi utnytter de nasjonale ressursene Norsk jordbruk = produksjon av fôr = husdyrproduksjon
Billig mat Trygg mat Mat for god helse Effektiv produksjon God dyrevelferd Friske dyr Klima- og miljøvennlig produksjon Utnyttelse av nasjonale ressurser Hva er forbrukernes forventninger?
% 100 Dekningsgrad Selvforsyningsgrad (inkl. fisk) Produsert i norsk jordbruk på norsk fôr 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Millioner daa Millioner daa Arealutvikling 5,50 5,00 Korn Fulldyrka eng 4,50 4,00 0,20 0,18 Oljevekstar Potet Grønsaker på friland 3,50 3,00 2,50 2,00 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 En av våre største utfordringer er dyrking av økologisk korn og proteinvekster 0,16 0,14 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Kilde SSB og Landbruksdirektoratet
FEm kraftfôr pr. 100 kg EKM Melk og kjøtt på norske ressurser 2009 2015 Kraftfôr total, tusen tonn 1817 1978 Norske råvarer, tusen tonn 1282 1080 Kraftfôr til storfe, tusen tonn 861 980 Kraftfôr til melkeku, tusen tonn 720 782 Proteinkraftfôr til ku, tusen tonn 166 206 Andel norsk fôr til melkeku, % 86 82 32,0 31,0 30,0 29,0 28,0 År Antall årskyr Årsytelse, kg EKM Andel kraftfôr, % 1990 332411 6331 39,1 2000 285744 6166 36,4 2005 254365 6723 37,7 2010 240997 7373 41,0 2011 236414 7309 41,9 2012 237699 7509 42,9 2013 233501 7741 43,4 2014 229306 7919 43.9 2015 228417 8147 43.6 27,0 26,0 25,0 6500 6750 7000 7250 7500 7750 8000 8250 Årsavdrått, kg EKM Kilder: SSB, Landbruksdirektorat, Norske Felleskjøp, Husdyrkontrollen
kg kraftfôr per kg melk Forbruk av kraftfôr i øko besetninger. 2015 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 Gjennomsnitt øko: Kraftfôr per kg melk: 0,27 Kraftfôr, kg/dag: 6,3 Melk, kg/dag: 23,4 Gjennomsnitt alle: Kraftfôr per kg melk: 0,31 Kraftfôr, kg/dag: 8,1 Melk, kg/dag: 25,5 Norsk råvareandel i økologisk kraftfôr: 30-40 % 0,00 5 10 15 20 25 30 35 40 Dagsavdrått, kg
Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Kg EKM per dag Produksjonsrespons Kjemisk sammensetting (råprotein, råfett, sukker, stivelse, Fordøyelighet Tilskudd av kraftfôr (mengde og kvalitet) Næringsverdi av grovfôret Grovfôropptak Grovfôrkvalitet Metan Produktutbytte (melk, kjøtt) Egenskaper ved dyret (genetisk potensiale; mjølkeytelse, tilvekst) Potensialet til dyret Nitrogen Fosfor 52 48 44 40 36 32 28 24 20 16 12 8 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 Kg tørrstoff per dag 1 %-enhet økning i grovfôrfordøyeligheten øker melkeytelsen med 3,5 % ( 260 kg) eller reduserer kraftfôrmengden med 2,7 % Økt grovfôrfordøyelighet 1,5 %- enhet tilsvarer en produksjonsrespons som å øke proteininnholdet i fôrrasjonen med 1 %-enhet fra et proteinfôrmiddel
ECM, kg/d EKM/TSI,kg/kg Surfôr, kg TS/dag Effekt av høstetid på fôropptak og produksjon H_1 H_2 H_3 OMD, % 80,6 76,3 69,3 NDF, g/kg TS 477 533 601 indf, g/kg TS 44 68 126 CP, g/kg TS 166 145 113 6 Randby et al., 2012 20 18 16 14 12 10 8 H_1 (OMD=80.6%) H_2 (OMD=76.3%) H _3(OMD=69.3 %) 0 2 4 6 8 10 12 14 Kraftfôr, kg TS/dag H_1 (OMD=80.6%) H_2 (OMD=76.3%) H_3 (OMD=69.3 %) 34 32 1,55 1,50 H_1 (OMD=80.6%) H_2 (OMD=76.3%) H_3 (OMD=69.3 %) 30 1,45 28 1,40 26 24 22 20 0 2 4 6 8 10 12 14 Kraftfôr, kg TS/dag 1,35 1,30 1,25 0 2 4 6 8 10 12 14 Kraftfôr, kg TS/dag
TINE Bedriftsstyring produksjonsovervåking - beslutningsstøtte Ulike øko besetninger
Optimaliser proteintilførselen i vomma PBV g/kg TS 3 16 57 NDF fordøyelighet, % 44,6 a 48,5 b 48,4 b Aminosyrer til Tarm, g/d 1912 a 2087 b 2019 c Surfôropptak, kg TS/d 7,8 a 8,8 b 8,2 a (Minde og Rygh, 1997) 9 kg N/daa 14 kg N/daa Råprotein, g/kg TS 116 164 NDF, g/kg TS 545 549 INDF, g/kg NDF 180 183 Nedbrytingshast. %/t 4,3 5,9 NDF fordøydlighet, % 60,8 65,4 Økt grovfôrfordøyelighet 1,5 % tilsvarer en produksjonsrespons som å øke proteininnholdet i fôrrasjonen med 1 %-enhet fra et proteinfôrmiddel
Endring i proteininnhold. Laktasjonsdag (Law et al., 2009) Råprotein (g/kg TS) dag 1-150 114 144 173 Fôropptak, kg TS/d 16,5 b 18,0 a 18,6 a Mjølk, kg/d 25,4 c 31,8 b 35,8 a N-utnyttelse til mjølk 0,423 a 0,391 b 0,350 c Råprotein (g/kg TS) dag 151-305 114 * 144 114 * 144 173 173 114 144 144 173 173 144 Fôropptak, kg TS/d 16,8 d 17,8 c 19,3 ab 18,0b c 19,7 a 18,7 b Mjølk, kg/d 23,0 c 28,8 a 29,8 a 26,3 b 30,7 a 29,8 a N-utnyttelse mjølk 0,390 a 0,368 b 0,300 d 0,326 c 0,299 d 0,360 b *Første verdi: Råprotein dag 1-150; andre verdi er råprotein dag 151-305 a-d Verdier innen rekke er signifikant forskjellig (P<0.05)
Utslipp av klimagasser fra melkeproduksjonen kg CO 2 eq /kg FPCM Middel [min, maks] Sum klimagasser 1.02 [0.82, 1.36] Enterisk - CH 4 0.39 [0.36, 0.45] Gjødsel- CH 4,N 2 O 0.18 [0.13, 0.23] Jord- N 2 O 0.21 [0.11, 0.41] Karbonbalanse - jord -0.03 [-0.14, 0.10] Grovfôrkvalitet og utslipp av klimagasser. Beregnet med HolosNor (gård i Hedmark) 7,05 Mj NEL/kg TS Relativ verdi 6,35 Mj NEL/kg TS 5,65 Mj NEL/kg TS Mjølk 50 100 Kjøtt 45 100 Innkjøpt bygg 0.06 [0.00, 0.13] Innkjøpt soya 0.09 [0.00, 0.17] Energi- indirekte 0.07 [0.01, 0.14] Energi- direkte 0.05 [0.01, 0.11] (Bonesmo et al., 2013) Grasmark som et nettolager for atmosfærisk CO 2?
17 Bakgrunn for prosjektet For å sikre en robust og fremtidsrettet økologisk melkeproduksjon og styrke TINEs konkurransekraft innen økomarkedet må det utformes en ny øko strategi. Det innebærer at man i større grad må se på mulighetene for å segmentere produksjonen og markedet ved å utvikle en spesialproduksjon innen økologisk melkeproduksjonen. Det innebærer endret tilnærming til produksjonen, hvor fokus ikke bare rettes mot produksjonsformen, men i større grad til produktsammensetting og klimaavtrykk. For å fremstille en unik råvare må det utvikles en egen produktportefølje innen grovfôr og kraftfôr som gir en unik og sporbar melkesammensetting
Ta med hjem! En bærekraftig og fremtidsretta storfeproduksjon (matproduksjon) må ses i sammenheng med matforsyning, matsikkerhet og ernæring Legitimiteten for vår matproduksjon ligger i utnyttelsen av nasjonale ressurser Vi må øke anvendelsesgraden av grovfôr i den økologiske melkeproduksjonen da proteinkraftfôr er en begrensende faktor Det må utvikles en strategi for økt grovfôrandel i økologisk melkeproduksjon Tiltak følges kun av mål. Hvilke ambisjoner har vi som næring og som enkeltprodusenter for å utvikle en bærekraftig økologisk melkeproduksjon?
Takk for oppmerksomheten