Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak
Om forskningsdesignet Hvem er fremtidens leger? Hvorfor studere i Tromsø? Disposisjon Sentrale funn: Om ulike aspekter ved undervisning og læring sett fra studentenes ståsted. På rett vei?
En følgestudie av fremtidens leger Kvalitativ tilnærming: intervju og dokumentanalyse. Semistrukturert intervjuguide med oppfølgingsspørsmål, utdypingsspørsmål og oppsummering/korrigering Individuelle intervju, 45-60 minutter Intervjuene er transkribert ordrett Alle intervjuene er gjennomført av samme person Sammenligne studieplanen før og etter revisjonen ut fra et studentperspektiv.
Om utvalget 2011-kullet: 20 studenter ved selvseleksjon 12 kvinner og 8 menn. 2012-kullet: 20 studenter ved selvseleksjon 12 kvinner og 8 menn. Alle informanter er anonyme Samtlige er i utgangspunktet villige til å være med i studien gjennom hele studietiden, 6 år!
Hvem er fremtidens leger? Sterk motivasjon for å utdanne seg til leger Avbryter andre studier Begynner på nytt til tross for etablerte yrker og god utdanning Tar opp igjen fag og/eller tar andre fag Arbeider mye med studiet
Hvorfor medisin? Hjelpe andre Kontakt med mennesker Personlige opplevelser Interesse for menneskekroppen Teoretisk og praktisk yrke, ser resultater En tanke som ikke slipper taket
Hvorfor medisin i Tromsø? Godt rykte Fin natur Liten by Vil være i Nord-Norge Det var her jeg kom inn
Hva kjennetegner god undervisning? Strukturert innhold som er tilpasset studentens nivå Studenten ser relevansen mellom teoretiske perspektiver og yrkesfeltet Faglig engasjert og forberedt lærer En god lærer student relasjon Læringsmål Ulike tilnærminger/arbeidsmåter til fagstoffet
Om den gode læringssituasjonen 2012-kullet Jeg er strålende fornøyd. Med den nye studieplanen så er det vel egentlig over all forventning. Jeg har jo snakka litt med eldre studenter som går her på medisin. De har hatt alle fagene på en gang og det har vært vanskelig. Nå får man et innblikk i klinikk med en gang. Jeg forventa jo at det skulle bli mye teori første året. Men vi har gjort mye spennende. ( ) Det har vært motiverende. Undervisningen den er en god miks. For den gode forelesningen den kan virkelig åpne opp. Ja, den gir oss interesse og motivasjon. Jeg er veldig fornøyd med casene, da får vi med en gang perspektiv på hva vi kommer til å jobbe med seinere. Det er sammenheng i det vi lærer mellom forelesninga, casen og det kliniske perspektivet. Og det har vært så bra med casen. Casene er gull verdt altså. Og så får vi diskutert i grupper.
Om den gode læringssituasjonen 2011-kullet Første året var ganske tørt i form av at du begynte med kjemi og biokjemi, og det at du snakker om så små enheter. Det er litt vanskelig å se for seg hvordan man skal bruke det når man sitter på et allmennlegekontor eller i avdeling for den saks skyld. Så jeg visste at bare jeg kom meg gjennom det alle omtaler som et tørt førsteår, så vet jeg at det blir bedre fra og med andre året. Og nå dette andre året er det veldig, veldig bra. Det var veldig sånn i starten at det bare var masse fag og så skjønte man ikke hvordan det hang sammen. Om andre året: Det var veldig fint med at vi begynte med skulder i anatomien og da hadde vi funksjonsundersøkelse på skulder, og vi hadde forelesning på skulder, og vi hadde CBL og vi hadde PKU på skulder. Og det ble veldig systematisk.
Om PKU Undervisningen i PKU oppleves svært forskjellig avhengig av om studenten har hatt pasientkontakt eller ikke.
Om student- og læringsmiljøet ufattelig bra studentmiljø, et veldig godt studentmiljø, et veldig bra miljø, mye bedre enn på ( ), vi diskuterer og hjelper hverandre (2011 og 2012) Det er et veldig press for å være bra, like bra som de andre. Ja, men jeg synes ikke det er så ille. For det er jo bestått/ikke bestått, det er ikke noe sånt fingradert. Og det synes jeg er kjempebra. Tenk hvor forferdelig det hadde vært hvis det ikke hadde vært det. (2011) Det skaper sånn litt konkurranse om å være best, ikke sant, men det er, jeg føler at det er en positiv konkurranse. (2012) Jeg synes det fungerer veldig bra med bestått og ikke bestått. Det legger ikke et spesielt press på meg. Presset er å bestå til eksamen en gang i året. (2011) På videregående var jeg en av de beste elevene, men her er det jo et helt annet nivå, så når du sammenligner, jeg kan ikke briljere på samme måte. Men jeg har vent meg til det. ( ) Det er et veldig godt miljø her. (2012)
Hvem bør bestemme innholdet i studieplanen? Oj, det var et vanskelig spørsmål Hm, nei det har jeg ikke tenkt på, vanskelig å si Nei, si det. Det vet jeg sannelig ikke En oppsummering: Leger med klinisk erfaring og ulik kompetanse. Forskjellige spesialister. Forskningens rolle?
Hva er din rolle som student når det gjelder studieplanen? Gi tilbakemelding på Arbeidsmåter Presentasjon av fagstoff Opplevd relevans til yrkesfeltet
Om forholdet mellom ulike kunnskapsformer Det vitenskapelige grunnlaget/det medisinskfaglige aspektet (episteme); det tekniske aspektet, utvikling av ferdigheter/metoder (techne); den etiske og kommunikative dimensjonen (fronesis). Viktig med samspill mellom disse tre. Studentene har særlig viet den etiske og kommunikative dimensjonen oppmerksomhet. 2011-kullet etterlyser et klarere fokus på etikk: Det er skuffende at undervisningen i etikk ikke er obligatorisk. Mange går bare på det som er obligatorisk. Vi møter mennesker i vanskelige situasjoner, og hvordan kan vi kommunisere med dem. 2012-kullet peker på at den etiske og kommunikative dimensjonen er ivaretatt i profkom.
Hva tenker studentene om profkom? Basisgruppene og profkom har fungert dødsbra, synes jeg. Kommunikasjon er viktig. De beste legene jeg har vært borti er de som kan snakke med pasientene så de forstår. Profkom er fint fordi vi får reflektert en del over viktige momenter som ikke tas så mye opp i forelesningene, og ja, tanker vi har. Profkom er helt knall. Jeg synes det er supert. Her kan vi ta opp etiske spørsmål. Profkom er veldig bra. Jeg synes det er kjempebra at vi får inn perspektiver med kommunikasjon og profesjonell klinisk kompetanse tidlig i studiet. Det er veldig positivt at vi skal ha den samme profkomgruppa gjennom hele studiet, for da blir vi tryggere på hverandre.
Utfordringer Hel-Fel Evaluering Arbeidsmengde første året 2012-kullet
Om evaluering Noen ting er så dårlig at vi må si ifra. Men jeg føler at det sprer seg en sånn klagekultur. Jeg synes det bør være en terskel før man må gjøre noe med en ting, altså, alt trenger ikke å pirkes på for at mange ting er kjempebra. Sånn som han ( ) vi hadde. Han var kjempeflink, han var engasjert, han hadde bomma kanskje på en ting, og det var siste timen så snakka han litt på slutten om et forskningsprosjekt som var snevert. Men bortsett fra det, det positive oppveiet den ene negative tingen i lange baner. Så at folk satte og snakket negativt om det syntes jeg var veldig urettferdig. Og det var en form for klaging som jeg syntes var helt unødvendig. Det var ikke, han hadde fortjent mye mer. (2011)
Om evaluering Evalueringen bør komme etter hvert delemne. Evalueringen kom lenge etterpå. Og det er uheldig, for da husker vi jo dårligere. Det greieste er at det er på internett, at det er individuelt, og med åpne og lukkede spørsmål. Ikke bare kritikk, men også hva som er bra. Ja, så jeg synes det kunne vært et arbeidskrav. Det er en tendens til at noen få setter agendaen, og så tør ikke de andre si imot. Det er jo en av dem som er størst i kjeften som får mest å si. Og derfor synes jeg også at det bør være obligatorisk evaluering etter hvert delemne. For da får alle sagt fra, blir alle veid like tungt. Også sikrer man at man får god tilbakemelding. Ikke all kritikk er berettiget. Jeg synes det er lett å klage på ting. Også er det litt verre å komme med forbedringsforslag. (2012)
2012-kullet om arbeidsmengden det første året: Vi fikk jo høre av andreklassingene at nei, første året gjorde vi nesten ingenting. Men, men vi har jo hatt litt å gjøre da. Jeg visste at medisin var krevende. Men jeg hadde forventet at det skulle gå lettere fordi jeg har de bakgrunnskunnskapene jeg har. Det er vanskelig å opprettholde motivasjonen for jeg tenker at man blir litt småfrustrert når man ikke klarer å være så forberedt som man ønsker. Det har vært travelt. Man får ikke tid til å sitte alene og lese. Du får for lite tid til den individuelle tenkningen, til å ta ting i eget tempo. Arbeidsmengden har vært ganske tøff. Mer enn jeg var forberedt på, absolutt. Jeg har aldri jobba så hardt i mitt liv. Jeg har vært kjempesliten i perioder, men, men. Jeg synes det har vært drepende til tider. Det er en sånn byrde på skuldrene dine at du burde ha lest. ( ) Det var rett og slett for mye. Det racet vi hadde før jul, det unner jeg ingen.
På rett vei? Studentorientering Fagintegrering Problemorientering Praksisorientering Etikkundervisningen er styrket
s.s.hovdenak@ils.uio.no