Er norsk lakseproduksjon berekraftig? Ole Torrissen Professor, Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Programleder for Biologiske mekanismer, Havforskningsinstituttet 1
Jeg vil diskutere Hva er bærekraft? Problemstillinger knyttet til matproduksjon Hvordan måle bærekraft i matproduksjon Hva er problemene knyttet til lakseproduksjonen? Konklusjoner 2
Utfordringer i Bærekraftbegrepet Hva er bærekraftig utvikling Det stilles stadig oftere spørsmål om norsk havbruksnæring er bærekraftig. Dette begrunnes ofte i: Oppdrettsnæringen har utryddet villaksen: Sykdom og parasitter (Lakselus) Genetisk påvirkning av ville bestander Forbruk av ressurser som for eksempel villfisk i fôr Utslipp av næringssalt og organisk stoff 3
La oss først utrydde mytene Norsk oppdrettsnæring har ikke utryddet villaksstammer. DN har ikke vært i stand til å dokumentere utryddelse av laksestammer, men påstår at det vil komme til å skje! 4
Fangst og innsig av villaks Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 20105
Norsk andel av laksefangstene i Nord-Atlanteren NASCO, 2010 6
Utfordringer knyttet til innhold: Bærekraft har ingen entydig definisjon. Innhold bestemmes ofte av hva og hvem som diskuterer. Økonomi Politikk Næringsinteresser Vanskelig å få gode indikatorer som dekker bredden i matproduksjonen. 7
Bærekraftig utvikling -definisjon Brundtland kommisjonen definerer bærekraftig utvikling som en utvikling der dagens behov dekkes uten at det går ut over fremtidige generasjoners mulighet til å få dekket sine behov. (Brundtland 1987). 8
I vurdering av bærekraft for matproduksjon må følgende punkter adresseres Vil bruk medføre irreversibel påvirkning på økosystemer både på land og i sjø? Vil det medføre urimelig forbruk av ikke fornybare ressurser? Er omfanget av ressursbruken uakseptabel høy? 9
Hva er rimelig å kreve når det gjelder mat? Merk: Preferanse er et bærende element i matsikkerhet. FAO (FAO, 2004) definerer mat som et av våre primære behov og sier: Mat sikkerhet er tilfredsstilt når alle mennesker, til alle tider, har fysisk og økonomisk tilgang til tilstrekkelig, trygg og næringsrik mat for å dekke deres daglige behov og matpreferanser for et aktivt og sunt liv. 10
Vårt matbehov Den enkeltes matbehov er konstant. Slutter vi å spise laks så fyller vi magen med noe annet. Bærekraftig utvikling er derfor er relativt begrep. Der plassering i forhold til andre matvarer og endring over tid er viktige element. 11
All matproduksjon har en miljømessig kostnad! En økologisk kostnad (land og vann) Dyrking av land Utslipp til land og vann Biodiversitet Forbruk av ikke fornybare ressurser Olje Fosfor Forbruk av ressurser Fôr 12
Matsikkerhet Verdens matproduksjon må økes med 70% fram mot 2050 for å sikre matforsyning til verdens økende befolkning. Villfisk vil neppe kunne økes ut over dagens nivå på ca 100 mill. tonn Land og ferskvann er en begrenset ressurs Norge kan minst 10-doble lakseproduksjonen om vi tar næringens utfordringer på alvor. 13
Relativ bærekraft Bærekraft i to dimensjoner + Vegetabilske matvarer Ville dyr og fisk Solheim: At andre er verre er ingen unnskyldning, men vi er vel enige i at EL-bil er bedre enn SUV? Laks Fjærfe Svin - Storfe Sau Endring over tid 14
1000 Tonn Landbruk og akvakulturproduksjon i Norge 1200000 1000000 800000 600000 400000 1300 da (fôret fisk) 10 000 000 da Egg (kjøtt ekv.) Melk (Kjøtt ekv.) Kjøtt 200000 0 Laks og ørret Landbrukets husdyr 15
Areal (Decar) Areal som kreves for å produsere én million tonn laks 5 000 000 4 500 000 4 000 000 Merd areal (6000) Land areal for KH produksjon Land Areal for protein produksjon 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 Hvete areal Merd areal 0 20 40 60 80 100 % Andel vegetabilsk protein i fôret 16
Relativ bærekraft Har norsk lakseproduksjon en + bærekraftig utvikling? - Endring over tid 17
Miljøpåvirkning Ansvar og ansvarsfordeling Myndighetene har ansvar for å sette grenser! Grense for akseptabel påvirkning Industrien har ansvar for å utvikle produksjonsmetoder som holder myndighetenes krav Bæreevne A: Bæreevne B: Produksjon 18
Havforskningsinstituttet har lagd en risikovurdering for FKD Risiko er definert som sannsynlighet x konsekvens Risikovurdering er sammenligning mellom en risikoanalyse og akseptabel risiko Vurdering opp mot politisk bestemte miljømål Trenger miljøindikatorer og terskelverdier for akseptabel effekt knyttet til miljømålene 19
Målene i bærekraftsstrategien Målene i FKD sin Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring (2009). Mål 1: Sykdom Mål 2: Genetisk interaksjon og rømming Sykdom i oppdrett har ikke bestandsregulerende effekt på villfisk, og mest mulig av oppdrettsfisken vokser opp til slakting med minimal medisinbruk. Havbruk bidrar ikke til varige endringer i de genetiske egenskapene til villfiskbestandene. Mål 3: Forurensning og utslipp Mål 4: Arealbruk Mål 5: Fôr og fôrressurser Alle oppdrettslokaliteter som er i bruk holder seg innenfor en akseptabel miljøtilstand, og har ikke større utslipp av næringssalter og organisk materiale enn det resipienten tåler. Havbruksnæringa har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko. Havbruksnæringas behov for fôrråstoff dekkes uten overbeskatning av de viltlevende marine ressursene. 20
Kvalitativ risikovurdering Basert på ekspertvurdering der en gir skår for sannsynlighet og konsekvens: 21
Risikofaktorene 22
Overvåkning lakselus 2010 Sjøørret (og noe sjørøye) ble fanget i sjøen (G) i to til tre perioder og på to til tre stasjoner på hver undersøkelseslokalitet, og undersøkt for grad av lakselusinfeksjon. 1. periode; under smoltutvandringen (mai-juli fra sør til nord), andre (og tredje) periode seinere på sommeren. I noen fjorder ble det også satt ut bur (B) og trålet (T) etter utvandrende laksesmolt. På vestlandet ble forekomsten av prematur tilbakevandring (P) også undersøkt. En lokalitet innenfor de nasjonale laksefjordene og en til to referanseområder utenfor de nasjonale laksefjordene ble undersøkt. I tilegg ble noen fjorder uten vern undersøkt (Bjørn et al. 2010a). HI, NINA, Rådgivende biologer AS og UNI Miljø. 23
Samlet risikovurdering Sannsynlighet for negative miljøeffekter av lakseoppdrett på fylkesnivå. Fargekode angir sannsynlighet (grønn = lav, gul = moderat, rød = høy, blå = mangler data) for å være utenfor bærekraftig tilstand pr fylke basert på målformuleringer (mål 1-3) i FKD sin bærekraftstrategi, samt nærmere angitte forutsetninger og grenseverdier for miljøindikatorene. Lakselus Finnmark Troms ** Nordland Nord- Trøndelag Sør- Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Mål 1 Mål 1 Mål 2 Mål 3 Mål 3 Mål 3 Annen smitte* Genetisk påvirkning Eutrofiering i de frie vannmasser Næringssalt Lokal effekt på sjøvegetasjon* Organisk belastning Legemidler* *For påvirkningsfaktorene annen smitte, lokal effekt på sjø-vegetasjon og legemidler har vi for foreløpig for lite data til å gjøre en konkret risikovurdering. **For lakselus har en lite datagrunnlag for Troms i 2009-2010, her har en basert seg på eldre data og modeller som beskrevet i teksten. 24
Konklusjon Begrepet bærekraft og bærekraftig utvikling er verdiløs dersom ikke det samtidig sies hvilken definisjon som legges til grunn. Relativt sett kommer oppdrettslaks gunstig ut i forhold til andre animalske produkter. 25
Konklusjon Lakseoppdrett har en uakseptabel trend når det gjelder effekter av lakselus og rømt fisk. Basert på FKD s mål for en bærekraftig havbruksnæring er utviklingen ikke bærekraftig når det gjelder lakselus og rømt laks. 26
Konklusjon Det hjelper ikke: Å hevde at det kan ikke være så galt eller at fordi det kan skje behøver det ikke å bety at det vil skje Å unnskylde seg med at andre er verre Å påstå at en ikke har råd til å iverksette påkrevde tiltak 27
Når skal en slutte å pisse i buksa? Dette var siste gang for Marius T, han var ca 2,5 år. Oppdrettsnæringen er ca 40 og fortsatt har en ikke lært at det kun gir kortvarig lindring! 28
Realitetene Å lense en lekk skute er IKKE å løse problemet. Å løse problemet er å tette lekkasjen. På samme måte er store kostnader på flere og lite effektive avlusinger ingen løsning på luseproblemet. Det er heller ikke: Innhenting av juristråd for å slippe unna pålegg fra mattilsynet Avlsprogram mot lus Strømmodeller og epidemiologiske undersøkelser Klaging på at det koster 1 milliard At det er ikke så farlig villaks og sjøørret har mindre verdi 29
Det som trengs Innse at det er næringens problem og ansvar Rømming og sykdom må løses om næringen skal ha en framtid Handle før problemene tar overhånd. Løsning lakselus: Alltid 3-4 aktuelle legemidler samr vaksine. Rømming: Dobbel eller tredobbel rømmingssikring (doble nøter, sterilisering, m- m-) 30