Samvalg hva betyr det for oss?

Like dokumenter
Samvalg (shared decision- making)

Samvalg HIV16. Simone Kienlin Rådgiver - avdeling for samhandling, medisin og helsefag Helse Sør-Øst RHF. Kim Fangen

Samvalg (Shared decision- making)

Samvalg. Farmasidagene Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst

Samvalg og samvalgsverktøy. Simone Kienlin

for å kunne gjennomføre et

Samvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ

Har pasientane reell medverknad i val av behandling? Vi ser på kva forskinga viser om dette

SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET

Forslag til nasjonal metodevurdering

Samvalg i rehabilitering?

Too smart for samvalg? Kvalitetskonferansen 2017 i Helse Vest RHF Prosjektleder Anne Regine Lager med team

UTDANNINGSKONFERANSEN "What's in it for me?"- samvalg i praksis

Pasientinvolvering og samvalg

Samvalg og samvalgsverktøy Brukermedvirkning på individnivå

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Samvalg når pasienten er med og bestemmer

Pasientinvolvering og samvalg

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få

Implementering av retningslinjer

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.

Økt kvalitet, sikkerhet og effektivitet i helsetjenesten: Beslutningsstøtte som arbeidsverktøy for sykepleiere. Professor Mariann Fossum

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

Hvordan forene erfaring, pasientpreferanser og forskning? Hvilke verktøy finnes som kan fremme kunnskapsbasert praksis?

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Pest eller kolera Samvalg i praksis

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Brukermedvirking. Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie

Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.

Samvalg i sykehuskonsultasjoner i Norge: en sekundæranalyse av en randomisert kontrollert studie

BRUKERMEDVIRKNING INN I BEHANDLINGSLINJER

Integrerte helsetjenester bedre utnyttelse av ressurser?

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Spesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM)

Samhandlingskonferansen 8. november 16 Er fedme for stort? Kan behandling og pasientforløp for pasienter som har sykelig overvekt optimaliseres?

Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis

Et mål uten en plan er bare et ønske...

Ny nasjonal helse- og sykehusplan Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019

Prosjekt Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

kommunehelsetjenesten:

PLUGGED-IN Lage besluttningstøtte direkte fra Retningslinjer - en generisk modell

Erfaringskonferanse Pakkeforløp Status Helse Sør-Øst RHF

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

Mine behandlingsvalg. Regional brukerkonferanse på Hamar 12. november Prosjektleder Anne Regine Lager, Medisinsk klinikk, UNN HF

Gruppeveiledning Versjon 1.0 (sist oppdatert )

Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice

«Fremtidens helsetjeneste i et samfunnsperspektiv.» KS Helseledersamling april 2019 Sverre B. Midthjell Seniorrådgiver, Helse Midt-Norge RHF

Persontilpasset medisin anno 2019 Om håp, hype og ærlighet

Variasjon i helsetjenestene. De kloke valgene. Overdiagnostikk, overbehandling. «Choosing Wisely»

Hva er nyttig klinisk forskning? Hvordan blir forskning brukt? Hva slags forskning trengs det mer av?

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Matrise for innhold i samvalgsverktøy: «Mitt valg»

Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver

Risikabel kommunikasjon i helsetjenesten?

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Ny Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser.

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

OM GRADE OG RETNINGSLINJER

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Implementering av. hva sier brukerne? Regional brukerkonferanse Helse Sør Øst RHF

MARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT. Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring

Kurs i offentlig helsearbeid

Kliniske studier forventninger til NorCRIN

Ledelsesrapport Helse Sør-Øst

Praksisvariasjon blant fastleger Sover Portvakten?

Høringsuttalelse Regional utviklingsplan 2035 Helse Sør-Øst RHF, Fra Legemiddelkomiteen ved Akershus universitetssykehus HF

Systemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Vurdering av samtykkekompetanse, tvang, etikk og juss. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

Læringsnettverk som metode i kontinuerlig forbedring Erfaringer fra arbeidet med pasientforløp hjem til hjem

Gjør kloke valg- kampanjen

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

Pasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter

Når EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D

To prioriterte satsingsområder i HSØ

Europeiske anbefalinger for undervisning til pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Kvalitetsarbeid i helsesektoren kvalitetsindikatorer og andre målinger

Status og videre arbeid med kliniske studier

Hvor og hvordan finner du svar på

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Kunnskapsbasert praksis

Pårørendes rolle i sykehjem

Bakgrunnsinformasjon til filmteam

Hemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer

Brukerperspektivet i kliniske studier

Bruk av digitale verktøy for læring og mestring

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

Drop-out forebygging virker! Oppsummering og erfaringer fra et nasjonalt prosjekt.

Transkript:

Helse Sør- Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester 8l alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Samvalg hva betyr det for oss? Simone Kienlin 12.05.16 Avdeling for samhandling og brukermedvirkning Helse Sør- Øst RFH

Valg o Brystkreft o Hormonterapi o Bivirkninger o Informasjon o Hennes valg var lett

Samvalg alternativ Medisinsk problem krever valg innebærer alternativer indikerer samvalg alternativ

Definisjon av Samvalg o Ved samvalg samarbeider pasient og helsepersonell om å treffe beslutninger om utredning, behandling og oppfølging, i den grad og på de måter pasienten ønsker. Pasienten får støtte til å vurdere alternativene, ut fra beste tilgjengelige kunnskap om fordeler og ulemper, og til å utforske egne verdier og preferanser

Definition av samvalg Essensielt i SDM er informasjon: relevant, balansert og forståelig SDM er en metode for å støtte pasienter I å reflektere over deres preferanser SDM skal ikke tvinge pasienter til å ta egne beslutninger Ved SDM tas ikke beslutninger basert kun på beste kunnskap

Pasientens helsetjeneste o Meld. St. 28 Legemiddelmeldingen o Meld. St. 10 God kvalitet trygge tjenester o Nasjonal helse- og sykehusplan o Meld. St. 12 - Kvalitet og pasientsikkerhet o Felles kompetansemoduler spesialistutdanning leger

Legemiddelmeldingen

Samvalg er en pasientrettighet Pasient og brukerrettighetsloven: Kapittel 3: Rett til medvirkning og informasjon, og 3-1 lyder: «Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon.»

Mange beslutninger avhenger av prioriteringer og verdier, fordi: Usikkerhet rundt effekt av behandlinger Avveining mellom fordeler og ulemper

Samvalg skjer i kommunikasjonen mellom pasient og helsepersonell når én behandling ikke er best for alle men verdier og preferanser avgjør

Tre kilder til kunnskap Samvalg = kjernepunktene til samvalg Pasientens kunnskap Klinikerens kunnskap Beste tilgengelige forskning

KBP kommunikasjonsferdigheter - samvalg (11) 2014 The Connection Between Evidence-Based Medicine and Shared Decision Making: Tammy C. Hoffmann, PhD1,2; Victor M. Montori, MD, MSc3; Chris Del Mar, MD, FRACGP

Vil helsepersonell overføre makt til pasientene? 1. Erkjenne 2. Være åpne 3. Enkeltpasientens preferanser

Alternativet: Vi dikterer enkeltpasientens preferanser

Nøkkelmomenter i et pasientforløp bekymringer valg valg fastlege valg diagnose valg valg valg valg oppfølging valg valg henvisning behandling UNN HF

Nøkkelmomenter i et pasientforløp bekymringer valg valg fastlege valg samvalg diagnose valg valg oppfølging valg samvalg valg henvisning behandling UNN HF

Essensielle komponenter i samvalgsprosessen problem kjernebudskap alternativer preferanser beslutning avtaler Hvorfor kreves et valg? Hvilken risiko snakker vi egentlig om? Hvorfor kan ikke sykepleieren/legen ta valget? Hva er mine muligheter? Hva er sjansen for å få en nytteverdi? Hvordan passer evidensen for meg? Hva er mine preferanser i dette valget? Hvilket valg ble tatt, og hvorfor? Når skal jeg evaluere valget? Hvilke kriterier kan jeg bruke da? samvalg UNN HF

Myter om samvalg

Samvalg er en forgående trend o Samvalg har blitt omtalt i forskning siden 1959 Ikke alle ønsker samvalg o 71% ønsket å delta etter 2000, sammenlignet med 50% i studier datert før 2000 (2,3) [3] Chewning B, Bylund CL, Shah B, Arora NK, Gueguen JA, Makoul G. Patient preferences for shared decisions: a systematic review. Patient Education and Counseling. 2012;86:9-18.

Ikke alle er gode i samvalg Samvalgsverktøy kan være en støtte i å utføre SDM o Økt kunnskap o Større andel pasienter med nøyaktig forståelse av risiko o 50 % økning i andel pasienter som tar valg i tråd med egne verdier o Færre pasienter oppgir å ikke være informert o Færre pasienter oppgir å være usikre på egne prioriteringer [4] Stacey D, Bennett CL, Barry MJ, Col NF, Eden KB, Holmes- Rovner M, et al. Decision aids for people facing health treatment or screening decisions. The Cochrane database of systematic reviews. 2011:Cd001431.

Samvalg - det gjør vi allerede o Mange gjør det, men vi har fortsatt en vei å gå o Blant annet viser Couët et.al (6) at SDM ennå ikke er implementert o Norsk studie har nylig målt samvalg i kliniske konsultasjoner (5) med lignende resultater 5] Kienlin S, Kristiansen M, Ofstad E, Liethmann K, Geiger F, Kasper J. Validation of the Norwegian version of MAPPIN SDM, an observation- based instrument to measure shared decision making in clinical encounters. (2016). (paper in preparation). [6] Couët N, Desroches S, Robitaille H, Vaillancourt H, Leblanc A, Turcotte S, et al. Assessments of the extent to which health- care providers involve patients in decision making: a systematic review of studies using the OPTION instrument. Health Expectations. 2015;18:542-61.

Samvalg tar for mye tid o Endringer i klinikken er ofte forbundet med økt bruk av tid o Cochrane oversikt av Stacey et.al (4) viser at effekten av samvalgsverktøy på lenge konsultasjon varierer fra - 8 min til +23 min (median 2.5)

Samvalg gjelder kun lege og pasient o Gjort mye forskning på lege- pasient dyaden o Stigende interesse for tverrfaglighet rundt samvalg o Annet helsepersonell kan også gjøre samvalg o Decision coach / samvalgsveilder (14)

Eksempler på strategier som skal understøtte samvalg Decision nurse/coach - samvalgsveiledning Beslutningstøtteverktøy/samvalgsvertkøy

Sykepleierens rolle i samvalg o Sykepleierel bør ta større del i samvalg, kanskje i rollen som en samvalgsveileder? o Kan være sykepleiere, jordmødre, fysioterapeuter, vernepleiere, eller annet helsepersonell med opplæring i samvalg (14)

Hva kan en samvalgsveilder bidra med? o Gi tilgang til samvalgsverktøy o Hjelp til å forstå informasjonen i samvalgsverktøyet o Hjelp med å undersøke verdier og preferanser o Videreformidle verdier og preferansene Resultater: o Gir økt kunnskap sammenlignet med vanlig behandling (14) o Gir økt kunnskap på likhet med samvalgsverktøy- altså kan brukes der vi ikke har tilgjengelige verktøy (14)

Eksempler på strategier som skal understøtte samvalg Beslutningstøtteverktøy/samvalgsverktøy Decision nurse/coach - samvalgsveiledning

Mine behandlingsvalg

Foretakene i HSØ E- læring om samvalg for hele regionen Helsefilm om samvalg Animasjonsfilm samvalgsverktøy Samvalgsverktøy Bipolar lidelse, HIV, brystkreft, lungekreft, blærekreft, palliasjon, cpap.

Film om samvalgsverktøy på helsefilm.no

KUNNSKAP: Tidligere behandlinger Tidligere respons på behandling Om behandlingene ble tap slik de skulle - Dose - Compliance - SystemaLsk evaluering av behandlingseffektene? Behandingsmål viklge for henne Hvilke behandlinger som er forsvarlige og Llgjengelige Kontraindiserte behandlinger TEKNISK STØTTE: DECIDE Treatment: Systemer for å velge, vurdere og følge opp Bedre behandling Kontinuitet Samhandling Systema8sk monitorering av effekter behandling Monitorering av annen info, som søvn og labsvar OpLmalisering av compliance HVA ER BEST Å GJØRE? Integrert kunnskap fra mange kilder Rangering av behandlinger ut fra forskning og reelle effekter Hjelp Ll å formidle kunnskap Ll henne på en forståelig måte Hjelp Ll å involvere henne i valget Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef Sykehuset Innlandet, rådgiver DIPS

KUNNSKAP: Tidligere behandlinger Tidligere respons på behandling Om behandlingene ble tap slik de skulle - Dose - Compliance - SystemaLsk evaluering av behandlingseffektene? Behandingsmål viklge for henne Hvilke behandlinger som er forsvarlige og Llgjengelige Kontraindiserte behandlinger TEKNISK STØTTE: Systema8sk monitorering av effekter Bidragsytere: Monitorering av annen info, som søvn og labsvar OpLmalisering av compliance HVA ER BEST Å GJØRE? Integrert kunnskap fra mange kilder Rangering av behandlinger ut fra forskning og reelle effekter Hjelp Ll å formidle kunnskap Ll henne på en forståelig måte Hjelp Ll å involvere henne i valget

Et system for å lage behandlingssystemer

Et system for å lage behandlingssystemer Samvalgsverktøy Selvhjelp Selvmonitorering Kommunikasjonssystemer Beregning av beste behandling Helseapper Klinisk beslutningsstøtte

Eksempel: bipolar lidelse

HVA ER BESTE BEHANDLING FOR MEG? Ann- Toril, 47

Det er ikke lew: Å unngå reinnleggelser Være iallfall delvis i jobb Unngå bivirkninger Ha det sånn rimelig bra Ann- Toril, 47

KUNNSKAP: Tidligere behandlinger Tidligere respons på behandling Dårlige nyheter (1): Om behandlingene ble tap slik de skulle - Dose Det - Compliance er umulig for noen lege å integrere og - SystemaLsk evaluering av behandlingseffektene? huske all nødvendig kunnskap ved komplekse Behandingsmål viklge for henne valg Hvilke behandlinger som er forsvarlige og Llgjengelige Kontraindiserte behandlinger TEKNISK Dårlige STØTTE: nyheter (2): Systema8sk monitorering av effekter Monitorering av annen info, som søvn og labsvar OpLmalisering av compliance Integrert kunnskap fra mange kilder Rangering av behandlinger ut fra forskning og reelle effekter Hjelp Ll å formidle kunnskap Ll henne på en forståelig måte Hjelp Ll å involvere henne i valget HVA ER BEST Å GJØRE? Ikke noe system gir nøyaktig den kunnskapen og støtten som trengs Ann- Toril, 47

Resultat: Behandling er ofte ikke optimal Derav: HVA ER BEST Å GJØRE? Reinnleggelser TEKNISK STØTTE: Ekstra Systema8sk monitorering arbeid av og effekter ressurser Monitorering av annen info, som søvn og labsvar Redusert livskvalitet og fungering OpLmalisering av compliance Overbehandling og underbehanding Integrert kunnskap fra mange kilder Rangering av behandlinger ut fra forskning og reelle effekter Hjelp Ll å formidle kunnskap Ll henne på en forståelig måte Hjelp Ll å involvere henne i valget

Åpen versjon av samvalgsverktøyet

Felles skjerm for pasient og lege hva betyr pasientens prioriteringer for behandlingsvalget?

Direkte sammenligninger av forventede behandlingseffekter

Systemet slår automatisk av: - Kontraindiserte behandlinger - Irrelevante behandlingsmål

Informasjon til pasienter: Om beslutninger Om Om beslutninger behandlinger Om Hjelp behandlinger til å reflektere Hjelp til til å reflektere å forberede seg Hjelp til å forberede seg Om å delta How to participate Omfattende og automatisert skreddersøm av innhold

Helsepersonell- PERSPEKTIV: Meget kraftig støtte for å velge, vurdere, optimalisere, informere om og dokumentere behandling

PASIENT- PERSPEKTIV: Sikrer pasientfokusert behandling i alle ledd Legger maksimalt til rette for at pasienten kan benytte egne ressurser i å forbedre behandlingen

Det er mulig! 1. Å finne beste behandling 2. Å optimalisere den over tid 3. Å sikre pasientinvolvering og informasjon i alle ledd HVA ER BESTE BEHANDLING FOR MEG?

Nyttige lenker https:// mybetterdecisions.org https:// minebehandlingsvalg.no Helsefilm.no E- læring- samvalg Kontakt informasjon Simone Kienlin Rådgiver, avdeling for samhandling og brukermedvirkning Helse Sør- Øst RHF Tlf: 936 42 406 E- post: simone.kienlin@gmail.com simone.kienlin@helse- sorost.no

Referanser [1] Légaré F, Thompson- Leduc P. Twelve myths about shared decision making. Patient Education and Counseling. 2014;96:281-6. [2] Eiring Ø, Kienlin S, Nytrøen K. Samvalgs- og beslutningsstøttesystem for langtidsbehandling ved bipolar lidelse. 2015. [3] Chewning B, Bylund CL, Shah B, Arora NK, Gueguen JA, Makoul G. Patient preferences for shared decisions: a systematic review. Patient Education and Counseling. 2012;86:9-18. [4] Stacey D, Bennett CL, Barry MJ, Col NF, Eden KB, Holmes- Rovner M, et al. Decision aids for people facing health treatment or screening decisions. The Cochrane database of systematic reviews. 2011:Cd001431. [5] Kienlin S, Kristiansen M, Ofstad E, Liethmann K, Geiger F, Kasper J. Validation of the Norwegian version of MAPPIN SDM, an observation- based instrument to measure shared decision making in clinical encounters. (2016). [6] Couët N, Desroches S, Robitaille H, Vaillancourt H, Leblanc A, Turcotte S, et al. Assessments of the extent to which health- care providers involve patients in decision making: a systematic review of studies using the OPTION instrument. Health Expectations. 2015;18:542-61. [7] Mendel R, Traut- mattausch E, Frey D, Bühner M, Berthele A, Kissling W, et al. Do physicians recommendations pull patients away from their preferred treatment options? Health Expectations. 2012;15:23-31. [8] Walsh T, Barr PJ, Thompson R, Ozanne E, O Neill C, Elwyn G. Undetermined impact of patient decision support interventions on healthcare costs and savings: systematic review. BMJ. 2014;348. [9] Joseph- Williams N, Edwards A, Elwyn G. Power imbalance prevents shared decision making2014. [10] Stacey D, Kryworuchko J, Bennett C, Murray MA, Mullan S, Legare F. Decision Coaching to Prepare Patients for Making Health Decisions: A Systematic Review of Decision Coaching in Trials of Patient Decision Aids. Medical Decision Making. 2012;32:E22- E33. [11] Del Mar C, Montori VM, Hoffmann TC. The connection between evidence- based medicine and shared decision making. (Report). JAMA, The Journal of the American Medical Association. 2014;312:1295. [12] Stiggelbout AM, Weijden TVd, Wit MPTD, Frosch D, Légaré F, Montori VM, et al. Shared decision making: really putting patients at the centre of healthcare2012. [13] Helse- og omsorgsdepartementet. (2015). Nasjonal helse- og sykehusplan (2016 2019). Retrieved from https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.- st.- 11-20152016/id2462047/ [14] Stacey, D., Kryworuchko, J., Bennett, C., Murray, M. A., Mullan, S., & Legare, F. (2012). Decision Coaching to Prepare Patients for Making Health Decisions: A Systematic Review of Decision Coaching in Trials of Patient Decision Aids. Medical Decision Making, 32(3), E22- E33. doi:10.1177/0272989x12443311