Kommuneplanen 2013-2030 Samfunnsdelen med arealstrategi BÆRUM KOMMUNE
INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL... 4 3. BARN OG UNGES OPPVEKSTVILKÅR... 6 4. FOLKEHELSE OG LEVEKÅR... 7 5. UTVIKLINGSKOMMUNEN... 8 6. AREALSTRATEGIER... 9 2
1. Innledning Kommuneplanen er kommunens langsiktige overordnede plan. Planen har en tidshorisont frem til 2030. I dette dokumentet presenterer vi kommuneplanens samfunnsdel inkludert arealstrategi. Kommuneplanens samfunnsdel inneholder langsiktige mål, og strategier for å nå disse. De tiltakene vi skal gjennomføre i tråd med strategiene, innarbeider vi i kommunens årlige handlingsprogram. Plan- og bygningsloven sier at: Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Vedtatt planstrategi og planprogram innebærer at vi belyser noen få temaer i kommuneplanens samfunnsdel. Øvrige temaer, bl.a. kommunens tjenester legges det langsiktige/strategiske planer for i meldinger eller kommunedelplaner. Disse er vist i planoversikten i planstrategien. Samfunnsdelen omfatter følgende temaer: Barn og unges oppvekstvilkår (sammen for barn og unge) Folkehelse og levekår Utviklingskommunen Kommuneplanens samfunnsdel inkluderer arealstrategier, som er noen prinsipper for arealbruk. Arealdelen utarbeides etter at samfunnsdelen med arealstrategi er vedtatt. Med utgangspunkt i arealstrategien skal vi i arealdelen konkretisere disponeringen av arealer som ivaretar behov/hensyn for å følge opp samfunnsdelen, kommunedelplaner og kommunens øvrige strategiske meldinger. Konkrete arealdisponeringer vil vi ikke ta stilling til før arbeidet med kommuneplanens arealdel starter. Utfordringsdokumentet er en samling av utredninger som er bestilt i planprogrammet. Dokumentet inneholder en del fakta, noen vurderinger og en del spørsmål. Utfordringsdokumentet gir omfattende bakgrunnsinformasjon og er et vedlegg til planen. 3
1952 1958 1964 1970 1976 1982 1988 1994 2000 2006 2012 2018 2024 2030 2. Om kommuneplanens samfunnsdel Bærum kommune vokser. Med 117.000 innbyggere er Bærum Norges 5. største kommune. Innbyggertallet har steget med 19.000 de siste 17 år, og prognosene viser at innbyggertallet kan øke med ytterligere 28.000 de kommende 17 årene. Innbyggertall historisk og prognose 160000 140000 120000 Historisk befolkningsvekst - Bærum Prognose middels vekst (600 boliger pr. år) 100000 80000 60000 40000 20000 0 1951 1957 1963 1969 1975 1981 1987 1993 1999 2005 2011 2017 2023 2029 Selv om alle prognoser viser sterk vekst, er det ikke gitt at det blir slik. Veksten er i sterk grad innvandrerdrevet. Både nasjonale og internasjonale forhold kan endre dette bildet. Bare for 10 år siden hadde vi nedgang i befolkningen fra ett år til et annet, og under kommuneplanarbeidet i 1990 ba regionale myndigheter Bærum gjøre tiltak for å bremse boligveksten. Figuren under viser at historisk årlig vekst har variert mye. Prognosen viser på en annen side en jevn utvikling, noe som antakelig er usannsynlig med utgangspunkt i historisk befolkningsutvikling. Årlig prosentvis befolkingsvekst Vekst 7,00 % 6,00 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % -1,00 % I innbyggertall er Bærum den nest største kommunen i Oslo-regionen. Mye tyder på at innbyggertallet i absolutte tall i Bærum vil vokse mer enn i noen annen kommune i Oslo-regionen, med unntak av Oslo. Innenfor byggesonen er det i Bærum cirka 0,7 boenheter pr. dekar. Til sammenligning er det i Oslo cirka 2,1 boliger pr. dekar i byggesonen. Tilsvarende tall for Lørenskog, Skedsmo og Oppegård er hhv ca 1,0, 0,7 og 0,7 boliger pr. dekar i byggesonen. 4
Bærum er viktig i regional sammenheng. I 2013 feirer Sandvika 10-årsjubileum som by. Sandvika er en ung by, med store utviklingsmuligheter. Innbyggertallet i Bærum vil fortsatt vokse og det blir stadig viktigere å styre hvor veksten skal komme. Miljømessig, både globalt og lokalt, er det viktig at nye boliger i hovedsak etableres i nærheten av kollektivknutepunkter. Å håndtere vekst i kollektivknutepunkter forutsetter høy tetthet/utnyttelse av arealer nært (noen) kollektivknutepunkter. Samtidig kan vi skjerme store deler av byggesonen for ytterligere fortetting. Dette er vist i Arealstrategien. Barn og unges oppvekstsvilkår har vært et satsingsområde siden forrige kommuneplan. Denne satsingen viderefører vi i denne kommuneplanen. Bærum er en god kommune å bo i. Flere undersøkelser viser dette. Også målt med levekårsindikatorer kommer Bærum godt ut. Et godt gjennomsnitt hjelper lite for de som har det vanskelig. Kommunen skal legge til rette for gode levekår, både ved at det er lett å gjøre gode valg, men også ved å ha en aktiv rolle overfor utsatte grupper og enkeltindivider. Mål og strategier for å sikre gode levekår er vist i temaet Folkehelse og levekår. Bærum kommune har mange/store ressurser. Omlegging av inntektssystemet har gitt kommunen mindre økonomisk handlingsrom. Samtidig er Bærum som samfunn mer ressurssterkt enn noensinne. For å utvikle Bærum som samfunn og kommunens tjenester, må vi bli flinkere til å ta i bruk samfunnets ressurser. Det er dette temaet Utviklingskommunen handler om. Kommuneplanen er et styringsdokument. Når den er vedtatt, vil planen gi retning på de endringer som skal gjøres innenfor planens temaer. Vi vil er en målformulering. Vi skal er strategier for å nå målene. Vi er kommunen. Kommunen må samarbeide med mange aktører i samfunnet for å realisere mål og strategier. 5
3. Barn og unges oppvekstvilkår Vi har gode oppvekstvilkår for de fleste barn og unge i Bærum, men det er også en del som faller utenfor og sliter med problemer av ulik art. Kommuneplanen 2006-2012 hadde Barn og unges oppvekstvilkår som ett satsingsområde. Kommunen har også et systematisk forebyggende arbeid gjennom Sammen for barn og unge. Vi viderefører Barn og unges oppvekstvilkår som tema i kommuneplanen. Vi vil bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår Vi skal satse på tjenester som bidrar til å styrke trygghet og tilhørighet for barn, unge og deres foreldre handle raskt når vi er bekymret for barn og unges livssituasjon, og sørge for rask hjelp til å mestre egne liv (tidlig innsats) sikre at alle barn og unge får et godt tilrettelagt opplæringstilbud (bedre læring) I løpet av 2014 vil vi legge frem en egen melding/tiltaksplan som følger opp kommuneplanen og Sammen for barn og unge. 6
4. Folkehelse og levekår Vi har god folkehelse i Bærum. De faktorene som påvirker folkehelsen er gjennomgående positive. Globalt og nasjonalt er nye folkesykdommer på fremmarsj. Blant disse er fedme, diabetes og psykiske lidelser. De faktorene som fremmer helse og beskytter mot helseproblemer er sterke i Bærum, men innbyggerne er ikke vaksinert. Vi har innbyggere med vesentlig dårligere levekår enn gjennomsnittet i Bærum, selv om gjennomsnittet er bra. Det er viktig å bedre levekårene til de svakest stilte. Helsen påvirkes i stor grad av bakenforliggende levekårsforhold som den enkelte selv ikke har valgt. Samtidig henger levekår, helse og helseadferd sammen. Hver enkelt har ansvaret for sin egen helse og adferd som påvirker helsen. Det er viktig å bedre levekårene til utsatte grupper. Vi vil legge til rette for god folkehelse og gode levekår for alle Vi skal hvert 4. år dokumentere en positiv utvikling på utvalgte folkehelse og levekårsindikatorer legge til rette for fysisk aktivitet for alle, og særlig stimulere til fysisk aktivitet hos tenåringer og innbyggere over 70 år gjennom inkludering og deltagelse styrke arbeidet for å begrense psykiske helseplager medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet redusere støyproblemene Når data som dokumenterer ulikheter i folkehelse og levekår foreligger, vil vi følge opp kommuneplanen med en kort melding. I denne vil vi presentere statistikk som synliggjør forskjeller internt i Bærum og en status for utvalgte folkehelseindikatorer, slik at vi kan måle utviklingen og danne grunnlag for å målrette tiltak. 7
5. Utviklingskommunen Vi har gode kommunale tjenester i Bærum, og Bærum er en god kommune å bo i. Skal det fortsette sånn, må kommunen være i stadig utvikling. Kommunen må møte fremtidens behov på en aktiv måte. De viktigste ressursene for kommunal utvikling er kommunens innbyggere, tjenestemottakere og ansatte. Disse ressursene må kommunen bli flinkere til å benytte i sitt utviklings- og innovasjonsarbeid. Vi vil prioritere utviklings- og innovasjonsarbeid Vi skal hvert år løfte frem ett større, langsiktig innovasjons- eller utviklingsprosjekt gi rom for å prøve ut nye modeller eller konsepter for å nå fastsatte mål (fasthet på mål, frihet til handling) ta i bruk nye metoder for medvirkning slik at vi drar nytte av kompetanse og erfaringer fra innbyggere, næringsliv, brukere og medarbeidere i utviklingen av kommunen og kommunens tjenester styrke familieomsorgen ved god veiledning og fleksible avlastende tjenester til de som yter omfattende omsorgstjenester til familiemedlemmer gjennomføre mindre, kontrollerte forsøk der frivillige erstatter hele eller deler av kommunale tjenester/oppgaver 8
6. Arealstrategier Arealstrategiene skal vise hvordan ulike vekstutfordringer kan løses i Bærum. Perspektivet er satt til 2050, hvilket er 20 år lenger enn kommuneplanperioden. Dette er gjort av hensyn til den langsiktighet som bør ligge til grunn ved utvikling av fysiske strukturer, som for eksempel infrastrukturanlegg og eventuelle nye utbyggingsretninger. I tillegg til de verbale strategiene er det laget et strategisk arealkart. Kartet har perspektiv frem til 2030, og viser hovedtrekk i anbefalt utbyggingsmønster i kommuneplanperioden. Hensikten med en arealstrategi er å vise veivalg for kommunens fysiske utvikling i et langsiktig perspektiv, og å fastlegge overordnede prinsipper for denne utviklingen. Vi vil: Styre boligbyggingen mot fortetting i utvalgte områder og begrense fortetting i resten av kommunen Vi skal: 1. Utvikle hovedutbyggingsretningene Fornebu, Sandvika og Fossum 2. Styre den øvrige boligbyggingen til kollektivknutepunkter og sentre som ligger til eksisterende banetraseer 3. For øvrig begrense boligbyggingen i resten av kommunen 4. Lokalisere, bygge ut og tilpasse kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur etter utbyggingsnivå og utbyggingsretninger 5. Påse at utbygging i kollektivknutepunkter og sentre er arealeffektiv og konsentrert, og at gjenbruk av allerede bebygde arealer prioriteres 6. Videreutvikle eksisterende større næringsområder og utvalgte arealer langs ny E18 til næringsformål 7. Gi senterområdene en variert funksjonssammensetning og bruke senterstrukturen bevisst ved lokalisering av kommunale tjenester 8. Sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden 9
Gjennomgang av revidert forslag til arealstrategi Til overordnet strategi: Vi vil styre boligbyggingen mot fortetting i utvalgte områder og begrense fortetting i resten av kommunen Kommuneplanens utfordringsdokument viser at boligbyggingen i Bærum i perioden 2000-2011 ikke var konsentrert til hovedutbyggingsretningene og kollektivknutepunktene, men snarere spredt rundt i byggesonen. Manglende fremdrift på boligutbyggingen på Fornebu, er noe av årsaken til dette. Dette har bidratt til økt fortetting i bilbaserte områder, og svekker mulighetene for å håndtere trafikkveksten med kollektive transportmidler. Utbyggingsmønsteret blir også mindre forutsigbart, og vanskeliggjør planleggingen av tilstrekkelig kapasitet på kommunale tjenester. Som utgangspunkt for ny arealstrategi og senere revisjon av kommuneplanens arealdel foreslår rådmannen at fremtidig boligbygging i større grad styres til utvalgte områder i kommunen, da primært til hovedutbyggingsretningene og til utvalgte områder i tilknytning til banenettet. Med styring menes både tilrettelegging for boligbygging i utvalgte områder, samt innføring av strengere restriksjoner på boligbygging i øvrige områder. Boligbyggingens omfang I kommuneplanens utfordringsdokument drøftes 3 ulike nivåer for boligbygging, henholdsvis 300, 600 og 900 boliger pr. år. Demografiske, kommunaløkonomiske og fysiske konsekvenser er vurdert. Forenklet kan man si at lav boligbygging vil bidra til en eldre befolkning som medfører relativt høyere driftsutgifter, men et redusert behov for investeringer i skole og barnehager. Høy boligbygging vil på sin side utløse behov for terskelinvesteringer i utbygging av infrastruktur, men også føre til en yngre befolkning og større inntektsgrunnlag for kommunen. Utbygging av Fornebu vil sannsynligvis pågå i hele planperioden (2014-2030), og fører til at det lave boligbyggingsnivået (300 boliger pr. år) vurderes som urealistisk. 600 boliger pr. år er i grunnlagsdokumentet vurdert som det mest realistiske, og er et nivå som innebærer at Bærum tar sin forholdsmessige andel av den regionale boligbyggingen. 900 boliger pr. år er i grunnlagsdokumentet vurdert som et svært høyt nivå. Rådmannen foreslår at kommuneplanen dimensjoneres for en årlig boligbygging på ca 600 boliger pr. år. Tallet anses ikke som et mål i seg selv, men som et virkemiddel for å anskueliggjøre og sikre nødvendig sammenheng mellom utbyggingsnivå, hvilke utbyggingsområder som skal legges inn i kommuneplanen, og utbygging av nødvendig infrastruktur. For planperioden samlet sett utgjør 600 boliger pr. år (17 år) i alt 10.200 boliger. Til nr. 1: Vi skal utvikle hovedutbyggingsretningene Fornebu, Sandvika og Fossum Rådmannen legger til grunn at størstedelen av utbyggingspotensialet i hovedutbyggingsretningene blir bygget ut i planperioden (2014-2030), og at nødvendige investeringer i transportkapasitet og skolekapasitet blir gjennomført. Perioden rundt 2020 vil sannsynligvis være et vendepunkt hvor både økt transportkapasitet og skolekapasitet bør være på plass. Frem mot 2020 antas utbyggingen i hovedutbyggingsretningene å bli moderat. 10
På Fornebu legger kommunedelplan 2 (KDP 2) til rette for bygging av totalt 6300 boliger fordelt på 2500 i fase 1 og 3800 i fase 2. Pr. mai 2013 er det bygget ca 1200 boliger innenfor området. En ytterligere fortetting utover KDP 2 skal vurderes. Gjenstående potensial blir da mellom 5000 7000 boliger. En eventuell økning av boligtallet på Fornebu kan føre til økt utbyggingstakt etter 2020, eller at utbyggingsperioden forlenges ut over planperioden, dvs. ut over 2030. I Sandvika er det totale fremtidige utbyggingsvolumet mer usikkert, og vil bli fastlagt i reguleringsplaner. Fra tidligere er det anslått et potensial på mellom 1000 1200 boliger innenfor kommunedelplanens område. Utbygging av Franzefoss og området ved Hamang trafo kommer i tillegg. En stor del av utbyggingspotensialet i Sandvika er avhengig av gjennomføring av ny E16. Dette prosjektet anslås ferdigstillet i 2019. Utbyggingen vil også være avhengig av økt skolekapasitet (skolebehovsplanen anslår behov for ny skole i 2019). På Fossum vil fremtidig boligtall fastlegges i reguleringsplan. Det er anslått et potensial på mellom 1500 2000 boliger innenfor området. Regulering av området er igangsatt. Utbyggingen vil være avhengig av økt skolekapasitet (skolebehovsplanen anslår behov for ny skole i 2020). Utbygging av Avtjerna-området skyves ut i tid, minimum til etter 2030. Behovet for etablering av teknisk infrastruktur er stor, og fremdriften for planlegging og realisering av Ringeriksbanen er uavklart. Tabellen under synliggjør gjenstående utbyggingspotensial for boliger i hovedutbyggingsretningene, fordelt på et lavt og et høyt anslag. Område Lavt anslag Høyt anslag Fornebu (KDP) 5.000 7.000 Sandvika (KDP) 800 1.500 Fossum 1.200 2.000 Sum 7.000 10.500 Ca pr. år 2014-2030 400 600 Ser man utbygging i hovedutbyggingsretningene under ett i planperioden (2014-2030) vil lavt anslag tilsvare ca 400 boliger pr. år. Høyt anslag vil tilsvare ca 600 boliger pr. år. Rådmannen legger til grunn det lave anslaget for videre vurderinger av boligbygging utenfor hovedutbyggingsretningene. Til nr. 2: Vi skal styre den øvrige boligbyggingen til utvalgte kollektivknutepunkter og sentre som ligger til eksisterende banetraseer Dersom hovedutbyggingsretningene står for ca 400 av 600 boliger pr år, gjenstår ca 200 boliger pr. år for utbygging i andre deler av kommunen. Dette tilsvarer ca 3400 boliger i planperioden (2014-30). Hvilket arealbehov dette utløser vil variere med boligtype og tetthet. For sentrumsbebyggelse med høy tetthet (10 boliger/dekar) tilsvarer 3400 boliger et arealbehov på ca 340 dekar. For blokkbebyggelse utenfor sentrumsområdene (6 boliger/dekar) vil arealbehovet være ca 570 dekar. 11
Rådmannen foreslår at kommuneplanens arealdel viser utbyggingsmuligheter for mellom 3000-3400 boliger i utvalgte kollektivknutepunkter og sentre. Hvilke kollektivknutepunkter og sentre som er aktuelle vil bli vurdert konkret i forbindelse med fremleggelse av arealdelen. Rådmannen mener at det største potensialet for boligutbygging finnes i områdene langs Kolsåsbanen mellom Bekkestua og Kolsås, og foreslår at arealvurderingene i kommuneplanen tar utgangspunkt i disse områdene. Til nr. 3: Vi skal for øvrig begrense boligbyggingen i resten av kommunen Et viktig element i styringen av arealbruken ligger i å fastlegge virkemidler for å begrense utbygging i områder med mindre god kollektivdekning. I sum utgjør disse områdene størstedelen av byggesonen, og omfatter både regulerte og uregulerte arealer. Plan- og bygningsloven er en ja-lov og kommunen skal i utgangspunktet gi tillatelse til utbygging i områder som er regulert til utbygging, dersom betingelsene gitt i reguleringsplanen er oppfylt. Den samme retten til utbygging gjelder også i uregulerte områder, der gjeldende kommuneplan gir anledning til etablering av inntil 4 boenheter uten reguleringsplan, på visse vilkår. Innledningsvis vil rådmannen bemerke at hovedhensikten med innstramningen er bedre styring av antall boenheter som bygges. Innstramning av mulighetene for utbygging i uregulerte strøk kan oppnås ved å endre kommuneplanens bestemmelser om unntak fra plankrav. For eksempel kan det innføres krav om reguleringsplan for alle nye boenheter, eller kun tillate bygging som ikke medfører flere boenheter. Kommunen vil da kunne begrense utbyggingen ved å begrense antall områder som tas opp til regulering. En mer moderat innstramning vil være å begrense antall boenheter som unntas regulering til færre enn dagens fire. I regulerte strøk er problemstillingene noe mer komplekse. Reguleringsplaner gir utbyggingsrettigheter, og planene gjelder til de blir erstattet eller opphevet. De fleste reguleringsplaner er fullt utbygd, men kommuneplanen gir adgang til ytterligere fortetting innenfor planer vedtatt før 1980. Det vil være et mål å begrense antall nye boenheter som kan bygges utenfor knutepunktene og i utbyggingsretningene. Dersom kommuneplanens grad av utnytting på 20 % fjernes, vil dette føre til at utnyttelsesgrader i de gamle reguleringsplanene gjøres gjeldende. Dette vil i mange tilfeller være lite hensiktsmessig. Snarere bør en søke å etablere et regelverk som sikrer at nye boenheter ikke kan oppføres uten at reguleringsplanen endres. En mulighet kan være å innføre krav om ny reguleringsplan dersom antall boenheter skal økes utover det som er fastlagt i gjeldende regulering. Ved fremlegg av arealdelen vil rådmannen gjøre en betenkning rundt disse temaene og eventuelt foreslå nye bestemmelser til kommuneplanen. Til nr. 4: Vi skal lokalisere, bygge ut og tilpasse kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur etter utbyggingsnivå og utbyggingsretninger Den forventede befolkningsveksten vil skape behov for økt kapasitet på kommunens infrastruktur. Eksempelvis viser Skolebehovsplan 2013-2022 et behov for etablering av 3-4 nye skoler i løpet av de kommende årene, og påregner et ytterligere behov i perioden etter 2022. For barnehager viser 12
kommunens befolkningsprognose middels vekst en økning på i overkant av 1000 barn i alderen 1-5 år frem mot 2030. Den samme prognosen viser også en sterk økning blant eldre over 67 år. I forbindelse med planstrategiarbeidet ble det anslått et behov for 50 % økning i institusjonsplasser for eldre. Ideelt sett bør ny boligbygging primært legges til områder med god kollektivdekning og ledig skole- og barnehagekapasitet. Kollektivdekningen er mange steder svært god, men det er få områder som samtidig har ledig skole- og barnehagekapasitet. Rådmannen mener det derfor er viktig å arbeide for en mer samordnet utbyggingspolitikk der boligbygging og utbygging av skoler og barnehager ses i sammenheng. I et slikt perspektiv bør boligbyggingen lokaliseres til områder der også utbygging av skole- og barnehagekapasitet lar seg gjennomføre forholdsvis enkelt. For helse- og sosialtjenester er nærhet til nye boligområder av mindre betydning. Lokalisering nær kollektivknutepunkt eller med god tilgjengelighet til kollektivtilbud er likevel å foretrekke. Økning av tjenestetilbudet vil uansett kunne resultere i behov for nye arealer. I kommuneplanperioden antas det å være behov for ca. 300 nye sykehjemsplasser i tillegg til boliger med service (eksempelvis kan etablering av tre sykehjem ha behov for respektive ca. 10 mål tomt). I forbindelse med kommuneplanens arealdel vil Rådmannen kartlegge arealbehovet og utpeke konkrete arealer til fremtidig sosial infrastruktur. Til nr. 5: Vi skal påse at utbygging i kollektivknutepunkter og sentre er arealeffektiv og konsentrert, og at gjenbruk av allerede bebygde arealer prioriteres For å sikre et bærekraftig og effektivt utbyggingsmønster mener Rådmannen at det er svært viktig å utnytte knappe arealressurser best mulig. Dette gjelder i særdeleshet arealer som ligger tett på eksisterende kollektivtilbud. Rådmannen mener det er viktig i størst mulig grad å hindre konflikter og nedbygging av verdifulle grøntområder og jordbruksområder. Når man skal vurdere nye arealer til utbyggingsformål, må man først og fremst vurdere allerede bebygde arealer som er dårlig utnyttet eller har en uhensiktsmessig arealbruk. Dette må følges opp i arealdelen. Fastlegging av utnyttelsesgrad gjøres i reguleringsplan. Kommuneplanens arealdel kan gi føringer for reguleringen gjennom bestemmelser og retningslinjer. Til nr. 6: Vi skal videreutvikle eksisterende større næringsområder og utvalgte arealer langs ny E18 til næringsformål Rådmannen foreslår at kommunens 3 større, sammenhengende næringsområder (Rud, Grini og Skui) beholdes og videreutvikles som næringsområder i planperioden. Dette er områder som har god tilgjengelighet med bil, men begrenset kollektivtilbud. Rådmannen mener det er viktig at kommunen ivaretar arealer til den plasskrevende næringen som ikke bør/kan lokaliseres i senterområdene eller i kollektivknutepunktene. Transformasjon av næringsområder av denne typen til boligområder eller arbeidsplassintensiv næring bør forbeholdes områder som har god kollektivdekning. Etter rådmannens 13
oppfatning synes det urealistisk å etablere nye, større områder for plasskrevende næring innenfor kommunen, derfor er det viktig å ivareta de områdene som finnes. Når det gjelder næringsområdene langs Isielva mellom Vøyenenga og Skui så er overordnet arealbruk vurdert i den nylig vedtatte kommunedelplan for Sandviksvassdraget. I planens bestemmelser er det fastsatt krav om områderegulering for deler av planområdet. Ny vurdering av arealbruken skal gjøres i forbindelse med områdereguleringen. Rådmannen ser at bolig- og næringsutvikling i området, sammen med styrking av blågrønn struktur og turveinettet, vil kunne være fordelaktig for beboerne i Skuidalen. Gjennomføring av ny E18 vil skape muligheter for etablering av ny næringsbebyggelse i E18-korridoren. Dette gjelder først og fremst på strekningene hvor E18 blir liggende i dagen, og hvor næringsbebyggelsen kan bli en effektiv støyskjerm for boligområdene bak. Busstilbudet i E18-korridoren vil, sammen med det parallelle lokaltogtilbudet, gi næringsområdene god kollektivbetjening. Etter rådmannens oppfatning bør derfor ny næringsvirksomhet i E18-korridoren hovedsakelig baseres på arbeidsplassintensive virksomheter. Til nr. 7: Vi skal gi senterområdene en variert funksjonssammensetning og bruke senterstrukturen bevisst ved lokalisering av kommunale tjenester Med senter menes her geografiske områder med en fortetting av blant annet bolig- og næringsbebyggelse, eventuelt også offentlige tjenester og kulturtilbud, samt kollektivtransport. Eksempler er Bekkestua, Kolsås, Høvik, Stabekk. Sentrene er definert i kommuneplanen med et eget arealformål og avgrensing. Rådmannen mener det er viktig at utviklingen av sentrene i kommunen henger sammen med valgt arealstrategi. I hovedutbyggingsretningene er senterutviklingen fastlagt planmessig for Fornebu og Sandvika. Fossum bør utvikle et lokalsentertilbud. Når det gjelder strategi for fortetting langs eksisterende bane, foreslår rådmannen at Kolsås vurderes som et fremtidig områdesenter for nordvestre Bærum. Fortettingspotensialet i Kolsås-området er stort og kollektivtilbudet er godt. Rådmannen foreslår videre at flere av dagens stasjoner langs Kolsåsbanen gis status som lokalsentre, herunder Gjettum, Haslum og Jar. Dette er områder som har senterfunksjoner i dag, og som kan videreutvikles. I tillegg har områdene mellom Gjettum og Haslum et forholdsvis stort fortettingspotensial. Ved fremleggelsen av kommuneplanens arealdel vil rådmannen gjøre en vurdering av sentrenes utviklingspotensial og eventuelt foreslå ny avgrensing av senterområdene som vises på plankartet. Til nr. 8: Vi skal sikre friområdene og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden Fortetting og befolkningsøkning gjør det enda viktigere med en velutviklet grønnstruktur i Bærum. Kommunen er grønn og det finnes mange, svært gode rekreasjonsområder også innenfor byggesonen. Utfordringen er todelt. For det første må hensyn til bevaring og etablering av allment tilgjengelige grøntområder vektlegges ved fremtidig urbanisering, fortetting og utbygging, For det andre må sammenhengen mellom grøntområdene videreutvikles. 14
En sammenhengende grønnstruktur legger blant annet grunnlag for et sammenhengende turveinett, kort avstand mellom bosted og grøntområder, stille områder, biologisk mangfold, bedre luftkvalitet, økt fysisk aktivitet blant kommunens innbyggere, økt folkehelse og økt opplevelsesverdi. Rådmannen mener gjeldende arealdel i hovedsak ivaretar grønnstrukturen på en god måte, med noen unntak. Unntakene gjelder først og fremst områdene som er definert som forbedringsområder for turveier og vegetasjon i et av kommuneplanens temakart, samt strandsonen. Områdene definert som forbedringsområder er store og det er vanskelig å definere og gjennomføre sammenhengende forbedringstiltak i enkeltsaker og mindre reguleringer. I strandsonen er problemstillingen først og fremst at gjeldende kommuneplan tillater utbygging svært nær sjøen i enkelte områder. Langs elveløp og bekkedrag er det behov for et bedre vern. Rådmannen vil i forbindelse med kommuneplanens arealdel forsøke å erstatte de noe vage forbedringsområdene med en tydeligere angivelse på plankartet om hvilke områder som bør inngå i fremtidig blågrønn struktur. Rådmannen vil også foreslå nye bestemmelser for byggesaker i strandsonen med hensikt å sikre tilstrekkelig avstand mellom ny bebyggelse og sjøen. 15
Strategisk arealkart for perioden 2013-2030 Strategisk arealkart viser hovedtrekkene i anbefalt utbyggingsmønster og banesystem for perioden 2013 2030. Kartet er ikke juridisk bindende, men skal være retningsgivende for utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Det anbefales at strategisk arealkart rulleres i forbindelse med fremtidige kommuneplanprosesser. Kartet viser utvikling av sentre, knutepunkt og stasjonsnære områder. Hovedutbyggingsretningene (Fornebu, Sandvika, Fossum) er markert som egne områder. Aksen Kolsås Bekkestua er markert som en sone hvor fortetting skal vurderes nærmere i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Behov for sosial infrastruktur, som for eksempel skole, forutsettes løst innenfor disse områdene. Strategisk arealkart viser flere senterområder enn gjeldende kommuneplan. Senterområder langs bane anbefales vurdert for fortetting med bolig- og næringsbebyggelse. Ny arbeidsplassintensiv næring er markert langs deler av korridoren til ny E18. Innspill til endring av kommuneplanens arealdel vil bli vurdert opp mot strategisk arealkart. 16