«Knowing patients as persons» A theory-driven, qualitative study of the relevance of person-related knowledge in primary health care Disputas 3.september 2015 Bente Prytz Mjølstad Allmennmedisinsk forskningsenhet Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Bakgrunn In hospitals, the diseases stay and the people come and go In general practice, the people stay and the diseases come and go - Iona Heath Illustrasjon: Ragnhild Gjerstad. Utposten, 1992, (7/8): 309.
Hva bringer deg hit i dag? På fastlegekontoret Hva får vi egentlig vite om våre pasienter?
Akkumulert kunnskap over tid - også person-kunnskap Familie/ sosialt Sykdommer Personlighet Hverdagsliv Livsproblemer Livshendelser Yrkesliv Medisiner
Biomedisinsk kunnskap Personkunnskap «Objektiv» «Subjektiv»
Kunnskap om pasienten som fastlege: Biomedisinsk kunnskap Person- kunnskap: Personlighet Yrkesliv Relasjoner Livsbetingelser Livshendelser som tilsynslege: Biomedisinsk kunnskap Person-kunnskap:?
Sammenheng biografi og biologi Sammenheng mellom belastende livserfaring og sykdomsutvikling Biografi - Eksistensielle betingelser Biologi - Biomolekylære forhold i kroppen The ACE study (US)(1995-), The Dunedin study (NZ)(1972- ), The Whitehall study I and II, (UK)(1967/85)
Formål 1. Utforske hva allmennleger mener å vite om sine pasienter som personer, og hvorvidt de vektlegger slik kunnskap som medisinsk relevant 2. Utforske hva allmennleger faktisk vet om sine pasienter som personer, sammenlignet med hva pasientene selv kunne fortelle 3. Sammenligne og diskutere tre perspektiver på skrøpelige pasienters behov ved rehabilitering i sykehjem
Prosjektet: To studier Fokusgruppestudie Deltagere: To grupper av allmennleger: Senior Junior 2008-2009 2010-2011
Prosjektet: To studier Fokusgruppestudie Deltagere: To grupper av allmennleger: Senior Junior Kvalitativ intervensjonsstudie Deltagere: Pasienter på rehab opphold Respektive fastleger Helsepersonell på rehab avd 2008-2009 2010-2011
Resultater Del 1: Fokusgruppestudien Artikkel 1 Del 2: Intervensjonsstudien Artikkel 2 og 3
Artikkel 1
Materiale og Metode Fokusgruppesamtaler med to etablerte allmennlegegrupper 7 eldre allmennleger 168 års erfaring (gj.snitt 24 år) 5 yngre allmennleger 15,5 års erfaring (gj.snitt 2,5 år)
Materiale og Metode Fokusgruppesamtaler med to etablerte allmennlegegrupper 7 eldre allmennleger 168 års erfaring (gj.snitt 24 år) 5 yngre allmennleger 15,5 års erfaring (gj.snitt 2,5 år) Formål: Identifisere og utforske hva de mener å vite om sine pasienter som personer, og hvorvidt de vektlegger slik kunnskap som medisinsk relevant
Resultater Fenomenologisk analyse Hva snakker de om? Likheter ml gruppene Personrelatert kunnskap er medisinsk relevant Manglende vektlegging av denne type kunnskap Identifiserer samme hindringer
Resultater Fenomenologisk analyse Diskurs analyse Hva snakker de om? Hvordan snakker de sammen? Likheter ml gruppene Personrelatert kunnskap er medisinsk relevant Manglende vektlegging av denne type kunnskap Identifiserer samme hindringer Ulikheter ml gruppene Seniorer: vektla i større grad personlig kjennskap til pasienter Høyere grad av: autoritet, uavhengighet, refleksjon Fremstod som mer rebelske
En diskurs om verdier Jus versus Etikk «Hva er rett å gjøre?» «Hva er riktig å gjøre?»
Del 2; En kvalitativ intervensjonsstudie Lokalisasjon: - Rehab-avd sykehjem Midt Norge 2010/11 Deltagere: - Hjemmeboende pasienter (korttidsopphold) - Respektive fastleger - Helsepersonell på avdelingen
Deltagere
Deltagere
Metode 1. Telefon intervju av fastlegen Biografisk journalnotat 2. Dybdeintervju av pasienten
Biografisk journalnotat Del 1: Pasientens personlighet og biografi (oppvekst, livshendelser, relasjoner, yrkesliv, interesser/ hobbyer) Del 2: Fastlegens anbefalinger Pasientens ønsker - for rehabiliteringsoppholdet
Datamateriale: analyse
Artikkel 2
Telefonintervju fastleger (~10 min)
Mest kunnskap om: Personlighet, Yrkesliv, Nære relasjoner
Lite kunnskap om: Interesser, sosialt nettverk Foreldre/ søsken Livshendelser Barndom
«Kunnskapshull» Fastlegene: Overrasket hvor lite de visste om pasienter de hadde kjent i årevis Varighet LP-forhold ~ 15,5 år
Konklusjon Fastlegene: varierende grad av personrelatert kunnskap Homogent «kunnskapsmønster»: Mest om «biomedisinsk» Minst om «privat/sensitiv/tabubelagt» Langvarige LP-forhold: Ingen garanti for at legen kjenner pasienten godt som person
Artikkel 3
Deltagere
Materiale og Metode
Tiltak i institusjonen
Konklusjon Mulig å lage biografiske journalnotater som pasienter kan samtykke til Tross gode intensjoner => lite individualisert behandling, pasientene måtte tilpasse seg rutinene Strukturelle forhold dominerende biomedisinsk tilnærming kan forklare? Behov for en mere fleksibel, personsentrert tilnærming
Konklusjon Avhandlingen argumenterer for: En mer fleksibel, personsentrert tilnærming til pasienter slik at helsevesenet i større grad kan gjenvinne som humanitet For å komme i mål med genuin, skreddersydd behandling må personers livsverdens tas med i betraktning Narrativ medisin gir en slik inngang Dickens's Dream (1931) by Robert W. Buss
Finansiering av phd-prosjektet Takk til: Allmennmedisinsk Forskningsfond Allmennmedisinsk Forskningsutvalg Nidarosfondet til Fremme av Allmennmedisinen i Trøndelag Allmennmedisinsk forskningsenhet i Trondheim, ISM, NTNU Hovedveileder; Irene Hetlevik Biveiledere; Anna Luise Kirkengen og Linn Getz