v/ Bjørg Kristin Langnes
Alle kommuner og fylker skal ha Eldreråd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Kan være organisert som adskilte råd eller sammenslått Skal jobbe for å ivareta interessene for de innbyggergruppene de representerer Er ikke nevnt spesielt som medvirkningsaktører i plan- og bygningsloven (pbl) Medvirkning i plansaker følger implisitt av ordlyden i pbl s 5 om medvirkning. Ingen lovfestet rett til medvirkning i byggesaker.
Lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rundskriv A-28/2007 utgitt av Arbeidsdepartementet Rundskriv Q-21/2012 utgitt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartmentet Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Rundskriv A-32/2007 utgitt av Arbeidsdepartementet Lov om forbud mot diskriminering Plan- og bygningsloven
Sikre at verdifull erfaringskompetanse blir trukket inn i kommunenes tjenesteutvikling og planarbeid på en systematisk måte, for å medvirke til at valg av løsninger blir så inkluderende som mulig Sikre åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeid med saker som er særlig viktige for disse brukergruppene Utnytte rådenes - og brukerorganisasjoner de representerer - sin erfaringskompetanse som en viktig ressurs
Felles for begge råd: Rådgivende organ for kommunen Har ikke vedtaksrett i forhold til andre besluttende organer i kommunen Rådenes skriftlige uttalelser skal legges ved saksdokumenter til besluttende kommunalt organ Skal ha seg forelagt aktuelle saker i god tid Ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner Bør konsentrere seg om større og overgripende saker Kan ta opp saker på eget initiativ
Tydelig mandat og gode rammebetingelser for rådene Kunnskap om hverandre og hverandres roller rådene og administrasjon/politikere Gode samarbeidsrutiner Gjensidig aksept og respekt Rådenes brukerkompetanse inn på tidligst mulig tidspunkt gir størst mulighet for å medvirke til gode universelle løsninger uten ekstra kostnader
Viktig å være klar over at kommunen kan ha 2 helt ulike roller: 1. Myndighetsutøver etter plan- og bygningsloven Planmyndighet Bygningsmyndighet 2. Byggherre / tiltakshaver Rådenes medvirkningsmulighet avhenger av kommunens rolle
Lovpålagt medvirkning jf pbl 5 selv om rådene ikke er uttrykkelig nevnt i lovteksten
Oppstart/utarbeidelse av planforslaget Størst medvirkningsmulighet Planforslaget i høringsfasen Mindre medvirkningsmulighet Planforslaget til politisk behandling Minst medvirkningsmulighet
Naturlig høringspart - men rådene bør involveres tidligst mulig Kommunal planlegging etter pbl kap 7 12 Planprogram og konsekvensutredninger etter pbl kap 4 og 14 Rådene anbefales å prioritere de planer som gir rammer for andre planer: Planstrategi og planprogram Kommuneplan
Krav til universell utforming av Publikumsbygg Arbeidsbygg Uteareal rettet mot allmenheten Plan- og bygningsloven og TEK10 gjelder Nybygg Nyanlegg Søknadspliktige ombygginger / bruksendringer TEK10 angir minstekravene knyttet til universell utforming kan ikke kreve bedre enn dette
Når er medvirkning mulig? Forhåndskonferansen Vurdering av krav om uavhengig kontroll for universell utforming i den enkelte sak Tilsyn
Mange ulike modeller for medvirkning De fleste kommuner har etablert medvirkning i en eller annen form Her som ellers best om rådenes kompetanse trekkes inn på tidligst mulig tidspunkt Det er lov å bygge bedre enn kravene i TEK10 noe å strekke seg etter?
Ulike funksjonskrav og kryssende interesser Obs! på «gissel-situasjoner» Opplæring - behov både hos rådene, politikere og administrasjon Gode eksempler og tips til målrettede samhandlingsløsninger finnes i Rapport T-1472 Universell utforming som kommunal strategi
1. Hvordan kan rådene best arbeide for å bringe sin erfaringskompetanse inn i plan- og byggesaker? 2. Hvilke administrative og politiske tiltak kan med fordel iverksettes i kommunene for å utnytte rådenes kunnskap og ekspertise maksimalt? 3. Hva skal til for å heve kompetansen og øke det gode samarbeidet mellom råd og administrasjon om universell utforming i plan- og byggesaker?