Samhandling i et brukerperspektiv.

Transkript

1 Samhandling i et brukerperspektiv. Samhandling må være en holdning før det blir en handling, er overskriften på konferansen. Slik kan man også definere brukermedvirkning,enten det er i helse,eller andre sammenhenger der det blir nedsatt brukerutvalg eller valgt bruker representanter. Felles for samhandling er at en må være innstilt på å se muligheter, kjenne likeverdighet og ha mulighet til en god samhandlingskultur. Brukeren må også se op dette som en jobb som utføres til gang for mange. 1. Hvem er så brukeren? 2. Hvilken rolle har den? 3. Hvordan praktiseres rollen i forhold til samhandling på de ulike nivåer? 4. Hvem har ansvar for at brukerperspektivet blir i varetatt og brukere/ brukerutvalg blir oppnevnt? Vi er vel alle brukere av samfunnet vårt enten det gjelder helse samferdsel ut danning - kultur,nav,osv. Derfor særdeles viktig at brukerrepresentanter er med over alt der det trenges mer enn faglig kunnskap for å få måloppnåelse. Det er den som har skoen på som vet hvor den trykker! Brukeren er en viktig samfunnsformersom skal spille på lag med fagfolk for å gjøre ulike samhandlinger god! Hvis man tar for seg samhandling og brukermedvirkning i helse sektoren som et eksempel kan det sies slik: Bruker fokuset må følge pasientbehandlingen gjennom spesialhelsetjenesten til primærhelsetjenesten på systemnivå tjenestenivå og individ nivå.

2 Brukermedvirkning er en arena som har en unik mulighet til å påvirke utviklingen som kan gi en bedre tjeneste for alle. Brukerne har erfaringer,kunnskap og innsikt i hvordan tilbudene fungerer. Dette vil i mange tilfeller være et viktig supplement til fagfolk og administrasjon. Fagpersonenes og brukergruppenes ulike kompetanse utfyller hverandre og sammen skal dette føre fram til tiltak til forbedringer og ivaretakelse av brukernes inntresser på en best mulig måte. Samarbeide skal bidra til utvikling og kvalitetssikring av tjenestene. Kvalitetsforbedringene ligger i dialogen og samspillet mellom bruker og tjenesteutøver. For at dette skal lykkes må det være klare mandater og felles forståelse som kriterier for vellykket brukermedvirkning. Hva er så brukermedvirkning/brukerkompetanse? Brukermedvirkning benyttes om mange ulike metoder som kan bidra til at helsetjenesten og hjelpeapparatet lytter til brukerens erfaringer og om mulig lar brukerens perspektiver prege utformingen av ulike tiltak. Brukermedvirkning er når en bruker eller brukerrepresentant går i dialog med politikere eller tjenesteytere og på like fot med dem tilbyr kompetanse basert på egne eller andres erfaringer for å løse ulike samfunnsutfordringer. Brukerkompetanse er evnen til å bruke erfaringskunnskap der man er gitt tillit til å formidle den på reel måte. Når man er utpekt /valgt som brukerrepresentant må man også ta ansvar for å øke kompetansen om mulig, for å ivareta det spekteret av behov som ofte eksisterer.

3 I Samarbeide mellom det fora som har ønsket brukerrepresentant og bruker må det eksistere gjensidig respekt slik at reelle innblikk i sakene kan relateres til brukers erfaringskompetanse. I den sammenheng må jeg gi ros til Helse Nord Trøndelag s adm. Direktør( Arne Flaat) og hans medarbeidere og fagfolk. Det er utvist stor velvillighet for å tilfredsstille brukerutvalget når det blir antydet behov for kunnskapsoppdatering i saker brukerutvalget skal ha mening om, og gjøre vedtak som kan være rådgivende videre. En åpen og gjensidig dialog med adm.dir. både i møter og i aktuelle saker er utrolig viktig. I vårt mandat er brukernes reelle medvirkning og innflytelse et grunnleggende prinsipp, både i planlegging og gjennomføring av tjenestetilbudene på over ordnet og individuelt nivå. Et brukerutvalg (uansett i hvilke fora) kan nødvendigvis ikke være med i alle ønskede utvalg og prosjekter. Derfor er bruker organisasjonene viktig å samhandle med for å finne de rette personer til ulike formål. Brukerorganisasjonene bør gi opplæring til brukerrepresentantene slik at de kan gi de gode rådene som trenges. Det er kommet tilbakemeldinger om at brukere fra annen språklig og kulturell bakgrunn enn vår, er lavt representert blandt medlemmene i brukerorganisasjonene og dermed har få som kan gi uttrykk for deres selv opplevde situasjoner.tilbakemelding til oppnevnte utvalg er derfor på sin plass. Her trengs både samarbeid og samhandling,for å sikre brukermedvirkning uanhengig av språk eller kulturell bakgrunn. Det er viktig å fange opp de vanskelige situasjonene de nevnte gruppene kan oppleve, ikke minst med tanke på ulike kulturer. Brukerrepresentantene skal medvirke på egne prinsipper,ikke på ansatte eller helseforetakers premisser. Brukerutvalgene vil få høringer til uttalelse,men de skal også være initiativ takere og medvirke i prosesser.

4 Oversikt over prosjekter og lignende, som står registrert med brukerrepresentasjon i Helse N Trøndelag er lang og i tilegg deltar brukerutvalgets medlemmer i helseforetakets styre, i administrerende samarbeidsutvalg,kvalitetsutvalget med mer. Tilbakemeldingene fra de deltakende medlemmene fra utvalget er god og oppløftende. For perioden er følgende medlemmer oppnevnt til brukerutvalg i helse Nord Trøndelag: Hildur Fallmyr,Eldrerådet i NT reumatikerforbund) Grete Aspaas ( FFO,Norsk Hilde Tyldum Stordahl (FFO Norsk forening for slagrammede) Terje Veimo ( FFO Norges Diabetesforbund) Tonje Almenning (FFO Mental Helse N-Trøndelag) Ola Larsen ( NFU/ SAFO N-T) Karl Johan Amdahl ( Landsforeningen mot stoffmisbruk) Utvalget har ikke konstituert seg enno,det skal skje i februar. Ny brosjyre foreligger i dag og vil bli lagt ut på helseforetakets hjemmeside. Samhandlingstanken er nærliggende når det gjelder eldrerådene både kommunalt og på fylkesnivå. Fylkenes eldreråd har sine konferanser en gang i året, hvor saker som blir tatt opp kan bli til samhandling over fylkesgrensene, men også sendt til stortinget og andre instanser. Årskonferansene til de kommunale eldreråd arbeider på samme måte.der er samhandlingen mer markant all den tid de har flere felles utfordringer. Går man så over til å se på samhandling i andre sammenhenger for eksempel samhandling mellom helseforetaket og fylkeskommunen.

5 Det er viktig at man kan greie å få samhandling i stort sett det som er mulig å samhandle om i samfunnet. For tiden kan man si det er det aller meste. Et godt eksempel på samhandling er helseforetaket og Fylkestingets sak om Psykisk helsevern i videregående opplæring i Nord-Trøndelag, hvor sentrale satsinger er økt kompetanse for ansatte i skolene og en ordning med utvidet skolehelsetjeneste. BUP Levanger er en sentral samarbeidspartner i dette arbeidet. I 2011 startet et studiem i prykisk helsevern for ansatte i de videregående skolene og et forsøk med utvidet skolehelsetjeneste der BUP er til stede på to videregående skoler.erfaringene er gode,og tiltakene videreføres i samhandling med Oppvekstprogrammet i Nord Trøndelag. Det er tenkt at alle videregående skoler skal komme med i ordningen. I sak 59/13 fattet fylkestinget følgende vedtak: Fylkestingets vedtak i sak 59/13 : Psykisk helsevern i videregående opplæring i Nord-Trøndelag videreutvikling av tiltak ble det fattet slikt vedtak: 1. Fylkestinget i Nord-Trøndelag berømmer helse Nord Trøndelag for nytenkning og innsats i samarbeidet med de videregående skolene i fylket. 2.Fylkestinget støtter videreføringrn av ordningen med utvidet skolehelsetjeneste som nå pågår i regi av helseforetaket og Oppvekstprogrammet i Norg-Trøndelag. 3.Fylkestinget har som målsetting at ordningen blir varig og at ressursene på lengre sikt avklares gjennom budsjett og økonomiplan. Saken speiler stor forståelse og samhandling om utfordringer der man greier å få tunge saker opp på sakskartet og kan gå ut med godt resultat.

6 Regional plan for folkehelse i Nord Trøndelag er et annet eksempel på samhandling og hvor bruker perspektivet kommer tydelig fram. Temaet omhandler hvordan folkehelsearbeidet kan organiseres og Folkehelsearbeidet forutsetter høy grad av tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling mellom stat, fylke, kommune og frivillig sektor. I temagruppene skal brukerorganisasjonene også være representert. En spennende plan som sikkert vil by på utfordringer i ulik sammenheng. Det må nok sies at de fleste kommunene ikke har egne brukerutvalg.de lener seg til at eldrerådene og rådene likestilling for funksjonshemmede at de skal i vare ta den rollen som brukerutvalg ellers kunne ha gjort.min oppfattning er at disse rådene ikke har det mandatet som skal til for å ivareta brukerperspektivet i et samfunn med de mange ulike utfordringer en bruker kan oppleve. Ser man på Nasjonal veileder under organisering av arbeide punkt 4.1 INNVOLVERING AV PASIENT OG BRUKERORGANISASJONER KAN DET SITERES: Alle kommuner har egne eldreråd og råd for funksjonshemmede, men ikke et samlet brukerorgan som tilsvarer helseforetakenes Brukerutvalg, som på representativ måte skal sikre at alle pasienters og brukeres erfaringer blir hørt Videre: Siden pasientene kommer fra og skal til sin kommune, kan en modell være at halseforetakene Brukerutvalg gis et utvidet mandat, slik at utvalget får ansvar for å overvåke og fremme samhandling mellom partene. Kommunene må selv ta ansvar for å ivareta det som veilederen beskriver!

7 Jeg siterer dette med tanke på hva vi som brukerrepresentanter kan spille inn til det beste for de som har tro på at vi kan hjelpe til med å formidle selvopplevde hendelser som kan gi forbedring til mange. Brukerutvalgenes medlemmer har mange muligheter til å være hjelpere i saker, til noen av de som sliter. Vi får dialoger med fagfolk som vi igjen kan formidle kontakter om noen ønsker det. Samtidig som det er et stort og viktig arbeid når brukere får være med på laget, når dagens og morgendagens sykehus tilbud i fylket skal meisles ut. Brukerutvalget skal være den vaktbikkja som gir ros og ris om mulig rettninger. Enkelt individets opplevelser kan gi mange forbedringer, men mest gi individet tro på at vi har et godt helsevesen og at vi sammen lever på lag med helsa vår! Vi skal i samhandlingens ånd fortsatt skape gode, trygge og moderne sykehus til glede og gagn for nordtrønderen. Samtidig som verdigrunnlaget trygghet respekt og kvalitet kan får måloppnåelse. Samhandlingskonferanse Stiklestad Hildur Fallmyr