2011 Nasjonal strategi Inn på tunet Status og bakgrunn for arbeidsseminar om IPT-strategi 13. september 2011 Utgitt av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Ansvarlig redaktør: Ivar Pettersen 1
Forord Arbeidet med nasjonal strategi for Inn på tunet skjer i et samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Kommunal- og regionaldepartementet(krd). Fire andre departementer deltar gjennom en referansegruppe: Kunnskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg er flere etater, organisasjoner og institutter involvert i arbeidet med Inn på tunet satsinger og invitert til å delta i arbeidsseminaret den 13. september 2011. Mandatet for referansegruppen er vedlagt notatet. Den nasjonale strategien skal bidra til landbrukets ressurser kan bidra til å møte et voksende behov for velferdstjenester i Norge. Den offentlige virkemiddelbruken kan omfatte kvalitetssikringssystemer, merkevaresatsinger, informasjonstiltak, kompetansetilbud, forskningssatsinger, tilskuddsordninger og andre målrettede regulerings og motiveringstiltak. Dette notatet danner bakgrunn for et arbeidsseminar for formulering av mulig strategi den 13. september 2011. NILF har fått oppdraget med å samle og redigere noe bakgrunnsmateriale i form av notatet. Kari Frøseth har samlet informasjon om status i arbeidet og skrevet utkast til viktige deler av notatet. I NILF har Kjersti Nordskog og Frode Veggeland bidratt med intervjuer og vurdering av strategispørsmålene. Undertegnede har hatt hovedansvaret for NILFs engasjement. Notatet beskriver bakgrunn for strategiarbeidet, status for IPT i Norge og strategiarbeidet som ligger foran bl.a. i det kommende arbeidsseminaret. Selv om vi har fått hjelp og kommentarer underveis, er undertegnede ansvarlig for de feil og mangler som har kommet på trykk. Forhåpentligvis kan både arbeidsseminaret og videre prosess bidra til at endelig strategivalg kan baseres på en så korrekt og fullstendig forståelse som mulig. Oslo 5. september 2011 Ivar Pettersen 2
Innhold 1 Bakgrunn og begrep... 4 Nasjonal, tverrsektorell satsing... 4 Upresis definisjon - i tråd med realiteten... 5 Strategiarbeidet: Se muligheter gjøre valg... 6 2 Status for Inn på tunet-satsingen... 8 Mellom 800 og 1000 IPT-gårder... 8 Bredt tjenestespekter... 9 Utviklingen av IPT... 10 Kunnskapsstatus: Forskning, FOU og kompetansetilbud... 11 Nordisk og internasjonalt samarbeid... 15 Inn på tunet hos andre fagdepartement: Positivt men foreløpig usikkert potensial... 15 Aktører, roller og nettverk... 17 3 Nasjonal strategi opplegg for arbeidsseminar... 19 Eierskap og målsettinger... 19 Strategiske spørsmål; hva, hvor og hvordan... 20 Strategiprosess... 24 Strategivalgets konsekvenser: organisering og handlingsplaner... 25 Vedlegg: Nasjonal Strategi Inn på tunet. Mandat for referansegruppen. Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Kommunal og regionaldepartementet 3
Nasjonal strategi Inn på tunet Status og bakgrunn for Strategi-workshop 1 Bakgrunn og begrep Dette notatet presenterer bakgrunn og problemstillinger i arbeidet med å formulere en nasjonal strategi for Inn på tunet i Norge. Målgruppen er i første omgang deltagere på arbeidsseminar 13. september 2008, i regi av styringsgruppen for strategiarbeidet. Innledningsvis redegjør vi kort for strategiarbeidet og begrepet Inn på tunet. Nasjonal, tverrsektorell satsing Inn på tunet er et nasjonalt satsingsområde med utgangspunkt i både faktisk aktivitet blant enkelte bønder og kommuner på 1990-tallet, samt næringsstrategier fra Landbruks- og matdepartementet. Tjenestesektoren har vært i fokus i flere versjoner av nasjonal strategi for landbruksbasert næringsutvikling. I «Ta landet i bruk», Landbruks - og matdepartementets strategi for næringsutvikling fra 2010, er Inn på tunet (IPT) et av de prioriterte områdene. Inn på tunet tjenestene utgjør et bredt spekter velferdsrelaterte tjenester hvor kommunene tradisjonelt har vært de primære tjenestekjøperne. Det er derfor naturlig at anvendelsen av gårdsbruk som arenaer for tjenesteyting, eller som ansvarlige for velferdstjenester som tilfredsstiller gjeldende krav til den enkelte tjenestetype, krever samhandling mellom ulike fagmyndigheter. Når Landbruks- og matdepartementet sammen med Kommunal- og regionaldepartementet iverksatte arbeidet med en nasjonal strategi for Inn på tunet i 2010, var nettopp samhandling på tvers av fagprofesjoner og kulturer et hovedtema. En rekke myndighetsorganer og organisasjoner er aktuelle deltagere i arbeidet. I prosessen deltar flere departementer i en referansegruppe, men også sentrale bruker- og interesseorganisasjoner, landbrukets næringsorganisasjoner, forskningsinstitusjoner er involvert. Den tverrsektorelle samhandlingen byr av mange grunner på utfordringer. Samhandlingen på sentralt myndighetsnivå blir omtalt nærmere i kapittel 2. Her vil vi bare påpeke at det er bred støtte for at samfunnets ressurser i bred forstand må tas i bruk for å løse velferdssamfunnets oppgaver. Forventningene til bruken av landbrukets ressurser er gjennomgående positive og bygger på en lang rekke utredninger om fremtidig tjenestebehov og tjenesteutvikling (se ramme nedenfor). Usikkerheten dreier seg om hva som er fornuftig politisk eierskap og involvering i denne prosessen. 4
Ramme: Oversikt offentlige utredninger og dokumenter som danner bakgrunn for vurdering av IPT som relevant ressurs i fremtidige tilbud av velferdstjenester. Eksempler. 1. Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) 2. Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon - Mestring Muligheter 3. Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap 4. St.meld.nr.25 (2008-2009) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts-og regionalpolitikken. (Vektlegging av lokal vekstkraft og styrking av kommunenes kapasitet og kompetanse innen lokalt utviklingsarbeid). 5. St.meld.nr.47(2008-2009) Samhandlingsreformen.( Videreutvikling av helse- og omsorgstjenester og forebygging gjennom samhandling på tvers av sektorer). 6. St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering. (Om NAV-reformen og kvalifiseringsprogrammmet). 7. St.meld. nr.37 (2007-2008) Straff som virker mindre kriminalitet -tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding). (Flere kan gjennomføre straff utenfor fengsel). 8. St.prp. nr.73. (2008-2009) Om lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. (Fylkeskommunene har lovfestet ansvar for en pådriver- og samordningsfunksjon for det sektorovergripende folkehelsearbeidet regionalt og lokalt med vekt på å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene). 9. St.meld.nr.7(2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge. (Innovasjonsmelding om behov for økt samspill mellom offentlig sektor og næringsliv). 10. St.meld.nr.16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsemeldingen. (Om satsing på levevaner og levekår og å legge til rette for opplevelser av mestring, god selvfølelse, menneskeverd, trygghet, respekt og synlighet. 11. St.meld. nr. 25(2005-2006) Mestring, muligheter og mening med Omsorgsplan 2015 og Demensplan 2015.( Satsingsområder er økt kvalitet i tjenestetilbudet, bedre kapasitet og aktiv omsorg). 12. Gode krefter Kriminalitetsforebyggende handlingsplan (2009).( Det kriminalitetsforebyggende arbeidet bør forankres lokalt. I kommunene finnes mange gode tiltak som har som mål, direkte eller indirekte, å forebygge kriminalitet). 13. Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen styrket innsats 2008. Vedlegg til St. prp. 1 (2007-2008) 14. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012). (Styrke mulighetene og øke deltakelsen i arbeidslivet for personer med psykiske lidelser). 15. Ta landet i bruk! Landbruks- og matdepartementets næringsstrategi(2007-2009). (Satsing på nye næringer i landbruket, bl.a. Inn på tunet). 16. Utdanningsdirektoratet Udir-3-2010 - bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen 17. Arbeids- og velferdsdirektoretet Sysselsettingsstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne kommer høst 2011 Nyere lover: 1. 2011.06.24 nr 030: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 2. 2011.06.24 nr 029: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)arbeidsdirektoratet - Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Upresis definisjon - i tråd med realiteten Inn på tunet dekker et bredt tjenestespekter fra ganske ulike tjenestetilbydere, og har ingen helt presis definisjon. Tilknytningen til landbruket er varierende. Næringen har selv arbeidet med en definisjon av begrepet. Ifølge arbeidet i regi av Norges Bondelag, kan sektoren defineres slik: «Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede tjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi trivsel, mestring og læring». Definisjonen avviker lite fra definisjonen på 5
nettstedet innpaatunet.no, som sier «Inn på tunet er tilrettelagte tilbud på gårdsbruk som omfatter tilbud til alle aldersgrupper. Dette er i hovedsak tjenestetilbud som foregår i nært samarbeid med oppvekst/skole-, helse- og sosialsektor i kommunen». Tjenestene skal i følge førstnevnte definisjon være tilrettelagte og kvalitetssikrede. Definisjonen reiser derfor naturlige spørsmål om institusjoner, kriterier og regler. KSL- Matmerks kvalitetssystem, som blir omtalt senere i notatet, er en løsning som, så vidt vi forstår, har bred oppslutning i næringen som kvalitetssikringsorgan. Det er likevel viktig å ikke forveksle spørsmålet om hvem og hvordan tjenestene kvalitetssikres med selve definisjonen. Dersom f.eks. IPT blir et begrep som kun omfatter tjenester med kvalitetsstempel fra KSL-Matmerk, er IPT blitt en eksklusiv betegnelse. Vi vil anta at en slik beslutning eventuelt heller bør skje som del av en strategiprosess enn gjennom definisjon av tjenestesektoren. Det at tjenestene skal gi «trivsel, mestring og læring», antar vi neppe skal tolkes snevert. Vi legger til grunn at Inn på tunet i utgangspunktet kan dreie seg om tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester generelt. Velferdstjenester er her et vidt begrep og omfatter individrettede tjenester som først og fremst er underlagt offentlig ansvar, som f.eks. tjenester relatert til oppvekstforhold, utdanning, arbeidstrening, sysselsetting, helse, omsorg, integrering, kriminalomsorg osv. Begrepet «gårdsbruk» er foreløpig heller ikke nærmere presisert. Vi legger her til grunn at Inn på tunet dreier seg om velferdsrettet tjenesteyting på gårdsbruk i vid forstand. Men det er sikkert ulike meninger om en nærmere avgrensning av gårdsbrukene som skal anses som IPT leverandører. Også her anbefaler vi en strategisk vurdering i stedet for å forsøke å definere seg ut av strategispørsmålet. Senere i notatet forsøker vi å vise at strategien skal definere nærmere hvor man skal satse i et ganske uoversiktlig landskap av «tjenester på gårdsbruk» som «skal gi trivsel, mestring og læring». Vi anbefaler derfor at næring og forvaltning slår seg til ro med en upresis definisjon. Det er for øvrig helt vanlig at tjenestesektorer har upresise definisjoner og avgrensninger. Det er f.eks. vanskelig å definere og avgrense begreper som velferdstjenester, privat tjenesteyting, finanstjenester, velværetjenester, dagligvarehandel osv. Innholdet endrer seg over tid, ulike tjenestesektorer smelter sammen. Sektorer som tidligere ble betraktet som svært ulike, som f.eks. telekommunikasjon og massemedier, er i dag langt på vei integrert i en og samme sektor. Strategien skal også kunne endres over tid, uten at det nødvendigvis skal medføre endring i definisjonen. Vi legger også til at begrepet «Inn på tunet» er utviklet over tid. Inn på tunet ble innført som begrep og logo i 2001 av det nasjonale prosjektet for Inn på tunet (se nedenfor). Bakgrunnen var behovet for en felles betegnelse for mangfoldet av tilbud som finnes for ulike brukergrupper og behovet for å gi tilbudet et navn som gikk ut over omsorgsbegrepet. Opprinnelig ble det brukt ulike begreper om gårdsbrukets velferdstjenester, som f.eks. «Grønn omsorg». Inn på Tunet som begrep er nå på vei til å bli innarbeidet i Norge. I andre land brukes ganske ulike begreper som bl.a. «Green Care», «Farms for schools» eller «Farming for health». Strategiarbeidet: Se muligheter gjøre valg Strategi er et hjelpemiddel for å bruke ressurser best mulig ut fra rammebetingelsene. En gammel definisjon av ordet strategi er «feltherrekunst»: Å finne de hovedtrekk som avgjør 6
slaget med utfordreren. Feltherren må da kjenne sine ressurser, utfordreren og terrenget, antagelig kan også vær, vindretning og lysforhold være avgjørende. Den største utfordringen kan likevel være å sørge for gjennomføringsevnen, at alle nivåer av befalshavere ned til den menige bidragsyter, er inneforstått med oppskriften. Små detaljer kan bli helt avgjørende for resultatet. Informasjon blir gjerne av avgjørende betydning. Risikoforståelsen og forberedelsen på det ukjente, likedan. En strategi er verken tilstrekkelig eller alltid nødvendig forutsetning for å lykkes. Som regel skjer det uforutsette ting, tilfeldigheter råder. Når vi velger en strategi, er det for å gjøre det som er mulig for å få en samordnet og målrettet bruk av ressurser og virkemidler. Samtidig løper vi en risiko for at samordningen skjer ut i fra mangelfull innsikt, at gjennomføringsevnen ikke strekker til osv. Men sannsynligheten for å lykkes blir ikke bedre av å overlate både ressursbruk, tilpasninger og omgivelsene til tilfeldighetene, eksisterende interessemotsetninger eller gammel tradisjon. I moderne litteratur skrives strategi blant annet som prinsipper for hvordan egne ressurser skal anvendes for å møte trusler og muligheter i omgivelsene. En nasjonal IPT-strategi kan da f.eks. dreie seg om hvordan landbrukets ressurser best mulig skal kunne anvendes til å fremskaffe gode løsninger på velferdssamfunnets tjenestebehov. Prosessen krever at man først definerer mulighetene, alternative strategier, eller hvilke ulike retninger IPT kan ta, uten å utelukke noen. Deretter må vurderingskriteriene presiseres for å gjøre en begrunnet prioritering. For å gå i gang med en strategiprosess er det greit å ha svar på tre spørsmål: Hvem skal ha eierskap til strategien? Hvilke problemstillinger skal strategien svare på? Hvordan kan man sikre en helhetlig prosess fra visjon og overordnede mål til organisering og handlingsplan? Ovenfor har vi redegjort for forankring og eierskap. Strategien ligger innenfor Landbruks- og matdepartementets og Kommunal og regionaldepartementets domene, men utvikles i samråd med og er avhengig av innspill fra mange parter. Strategiske problemstillinger og strategiprosessen blir nærmere presisert senere i notatet. Først redegjør notatet for status i IPTarbeidet, dvs. ressurser, muligheter og mulige trusler mot å virkeliggjøre ambisjonene for IPT i Norge. 7
2 Status for Inn på tunet-satsingen IPT tjenester leveres fra mellom 800 og 1000 norske gårdsbruk. Omkring to gårdsbruk i gjennomsnitt pr kommune, er antagelig betydelig under potensialet. Grunnlaget for videreutvikling er imidlertid godt hjulpet av økt satsing på velferdstjenester i brukernes nærmiljø, basert på et bredt spekter av samfunnsressurser. Det er også forventninger til bruken av landbrukets ressurser i store deler av den sentrale velferdsforvaltningen, men samtidig også en skeptisk holdning til politisk involvering i arbeidet med denne formen for tjenesteutvikling. Mellom 800 og 1000 IPT-gårder Det mangler et nasjonalt system for statistikkinnhenting og oversikter over aktivitet og omfang i Inn på tunet -næringen, både hva angår verdiskaping, brukergrupper og antall tilbud. Fylkesmennenes rapportering i februar 2009 ga et anslag på omlag 800 Inn på tunet-gårder i Norge. NILF (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning) har innhentet statistikk for 2010 som viser at antallet nå har steget til 869 Inn på tunet-gårder. Statistisk sentralbyrå finner i landbrukstellingen for 2010 i alt 873 Inn på tunet-gårder. Det er den skjemabaserte delen av Landbrukstellingen 2010, hvor de aktive jordbruksbedriftene selv har oppgitt eventuelle andre næringer som drives med basis i bedriftens ressurser. Landbrukstellingen 2010 er en kombinert register- og skjematelling, men det er kun de aktive jordbruksbedriftene som har besvart skjema. Registerdata supplerer skjemadata for de aktive jordbruksbedriftene, mens det kun er registerdata som benyttes for å beskrive landbrukseiendommene. Slik sett er det kun de som aktivt driver husdyrhold, jord- eller hagebruk som eventuelt har oppgitt andre næringer(tilleggsnæringer) tilknyttet bedriften. I Sør Trøndelag er det for eksempel 4 805 aktive jordbruksbedrifter som alle har fått skjema. Eventuelle Inn på tunetaktører som ikke driver på egne aktive bruk, men på en av Sør Trøndelags 11 439 landbrukseiendommer, er ikke med. Som vi ser av tallene over har vi i dag 55 Inn på tunet-gårder i Sør- Trøndelag i følge SSB. Figur 2.1 viser fylkesvis fordeling av de 873 IPT-gårdene som inngår i SSBs landbrukstelling, 2010. 8
. Figur 2.1 IPT-gårder fordelt på fylker 2010. Totalt antall 873 Kilde: SSB Landbrukstelling 2010 Bredt tjenestespekter I en undersøkelse med data fra 2009/2010 registrerte NILF 13 tjenestetyper med til sammen 152 tilbud i de fire fylkene i undersøkelsen: Oslo / Akershus, Rogaland, Sør Trøndelag og Vestfold, Tabellen nedenfor viser antall tilbud fordelt på tjenestetyper og fylker. I alt ble det registrert 152 tilbud IPT-tjenester, der Sør-Trøndelag alene står for 52 prosent. Flest IPTtjenester finner man innenfor skole/alternativ undervisning og dagtilbud til personer med psykiske lidelser. Disse to kategoriene dekker alene ca. 40 prosent av tilbudene. 9
Tabell 2.1 Typer tjenester og forekomst i fire fylker IPT-Tjenester Sør- Vestfold Akershus/ Rogaland Totalt Trøndelag Oslo Eldre/demens/tidlig demens fase 5 5 1 1 12 Barnehage 7 1 3 2 13 Skole/alternativ undervisning (grunnskole eller videregående skole) 16 2 7 6 31 Skolefritidsordning 3 2 1 2 8 Dagtilbud for rusmisbrukere 5 0 1 3 9 Pedagogisk tilbud for voksne 0 0 1 0 1 Dagtilbud til personer med fysisk funksjonshemning 8 0 0 2 10 Dagtilbud til personer med utviklingshemning 7 1 0 5 13 Dagtilbud til personer med psykiske lidelser 14 7 4 5 30 Tilbud som hører inn under NAV sitt ansvarsområde 8 1 2 5 16 Annet (beskriv): 6 2 0 1 9 Sum 79 21 20 32 152 Kilde: NILF Utviklingen av IPT Den første nasjonalt samordnede satsingen på Inn på tunet skjedde i 1999. Før dette var det spredte initiativ fra enkelte gårdbrukere og fylkesmannens landbruksavdeling i enkelte fylker, som etablerte gårder med velferdstjenestetilbud overfor kommunene. Nasjonal prosjekt i 1999 Det ble i 1999 i gang satt et nasjonalt arbeid for Inn på tunet. Det var fem fylkesmannsembeter som fikk i ansvar å samle sine erfaringer om Grønn Omsorg. Styret for det nasjonale prosjektet besto av representanter fra Fylkesmennene i Hedmark, Vestfold, Østfold, Rogaland og Hordaland. I brev fra Helse- og sosialdepartementer ble prosjektet i mars 2000 spurt om å påta seg det operative ansvaret for å gjennomføre punktet «Grøn omsorg arbeidstrening og aktivitetstilbod» i Handlingsplan for funksjonshemmede 1998-2001 (St.meld. nr 8, 1998 99). I denne sammenheng ble det i år 2000 fordelt kr 1 558 000 til 13 prosjekter/tiltak. Tilsvarende ble det i 2001 fordelt kr 1 734 344 til 12 prosjekter. Styringsgruppen oppsummerer sine anbefalinger på følgende måte: «Vi trenger klar nasjonal styring for å sikre utviklingen på gårdene, kommunene og fylkeskommunene. Den konkrete utvikling bør foregår lokalt og regionalt, men rammene og styringen må ligge nasjonalt». Fylkesmennene er gitt en tilrettelegging og utviklingsansvar for Inn på tunet og i de fleste fylker er det arbeidet systematisk med utvikling av Inn på tunet gjennom flere år. I tillegg til fylkesmennene har både Bondelaget, Fylkeskommuner, kommuner og Innovasjon Norge bidratt til utvikling av fagområdet. Mye av arbeidet har vært prosjektorganisert og nettverksbasert. De senere år har det også vært søkt samarbeid med andre europeiske land gjennom ulike Cost samarbeid og Cop Farming for health. Det er også initiert en rekke interregsamarbeid med Sverige innen Inn på tunet. 10
Faglig møtearena Inn på tunet 2007 I 2007 ble det gjennom jordbruksavtalen opprettet faglige møtearenaer som rådgivende arenaer for ulike områder. Inn på tunet er et av de områdene som sammen med tre, bioenergi, mat og reiseliv har en slik arena. Det er senere også opprettet en arena for økologisk landbruk. Faglig møtearena Inn på tunet utviklet i 2008 en nasjonal handlingsplan for Inn på tunet. Handlingsplanen inneholder følgende satsingsområder: Etablering av samarbeid mellom gårdbruker og offentlig sektor Forskning og dokumentasjon Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Kompetanseutvikling Nettverk. Deltakere i faglig møtearena Inn på tunet er: KS; Norges Bondelag, Norsk Bonde og Småbrukerlag, Norges Vel, Helsedirektoratet, NAV, Fylkesmannen, Norges Forskningsråd og UMB (Universitetet for miljø - og biovitenskap). Landbruks - og matdepartementet er observatører og Innovasjon Norge har sekretariat for arena Inn på tunet. Innovasjon Norge forvalter midler over Jordbruksavtalen for satsing på Inn på tunet. Rammen på ni millioner i 2011 er økt med en million fra Kommunal og regionaldepartementet. Av de samlede midlene på ti millioner, skal seks millioner gå til Inn på tunet løftet i kommunene. Inn på tunet løftet 2010 LMD og KRD har avsatt totalt 18 millioner kroner over tre år til utviklingsprosjekter i regi av kommunene. Målet med satsingen er å øke kommunenes eierskap til Inn på tunet. Inn på tunet løftet har bidratt til tverrfaglig samhandling om søknadene i kommunene, mellom flere kommuner og i de regionale partnerskapene i forbindelse med mobilisering og søknadsbehandling. Etter tildelingsrunden i 2011 har til sammen 64 kommuner fått midler gjennom Inn på tunetløftet, av disse ble 37 kommuner valgt ut i 2010. Dette er bare en del av de kommunene som har et aktivt IPT-miljø. Deltagelsen er et tegn på at kommunene ser på Inn på tunet som en prioritert del av løsningen for utfordringer knyttet til f.eks. omsorgsplan 2015, Kunnskapsløftet, Samhandlingsformen, NAV-reformen, integreringsarbeid og forebyggende arbeid. Kunnskapsstatus: Forskning, FOU og kompetansetilbud Det er gjort mye for å utvikle kunnskapsgrunnlaget for Inn på tunet. Fem hovedfinansiører av forskning og utvikling (FoU) har ansvaret innenfor landbrukssektoren. De fem er: Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter Forskningsmidler over jordbruksavtalen Utviklingsfondet for skogbruk Skogtiltaksfondet Norges forskningsråd. Hovedtyngden av forskningsmidlene blir kanalisert gjennom Norges forskningsråd hvor Statens landbruksforvaltning (SLF) har sekretariatet for de to førstnevnte. Norges forskningsråd har i sitt Arealprogram, forskning innen «grønn tjenesteproduksjon», et begrep som dekker Inn på tunet-tjenester. 11
I tråd med Landbruks- og matdepartementets strategi for forskning og forskningsbasert innovasjon 2007 2012, vil tilrettelegging for fortsatt vekst og utvikling i forbindelse med landbruksbaserte tjenester innen blant annet helse-, utdannings-, arbeidstrenings-, og omsorgssektoren være et prioritert område. Etter en bestilling fra Avtalepartene i jordbruket ble det i 2007 utarbeidet en Handlingsplan for Inn på tunet-tjenester, hvor et prioritert tiltak er utarbeiding av en rapport over kunnskapsstatus innen Inn på tunet i tillegg til å synliggjøre viktige forskningsområder i fremtiden. Selv om det finnes flere evalueringsrapporter om tjenestetilbud innen Inn på tunet, samt spredt forskningsaktivitet i inn- og utland, er det et stort behov for forskningsbasert kunnskap. Det er behov for mulighetsanalyser for Inn på tunet i et vidt perspektiv der alle ressurser knyttet til landbruket tas med; fra skog og andre naturbaserte ressurser til bygninger, planter, husdyr og menneskelige ressurser. Forskning på Inn på tunet støter lett på metodiske problemer relatert til ustandardiserte tiltak og uensartede brukergrupper, noe som krever at forskningen må være grundig og teoribasert. Det vil derfor være viktig å avklare hvilke målgrupper de ulike tiltakene er mest egnet for, hvilken struktur og dimensjon de enkelte tiltakene bør ha (utforming, varighet og hyppighet), hvilke effekter som kan oppnås på psykisk og fysisk helse, arbeidsevne, mestring, læring, kognitive funksjoner og livskvalitet, og hvorvidt de ulike gårdstilknyttede ressursene kan være mentalt restituerende. Dokumentasjon av positive effekter er viktig for at dyreassistert terapi, terapeutisk hagebruk og pedagogiske tiltak på gårdsbruk skal bli fullt ut legitime og aksepterte metoder både hos helse-, sosial-, utdanningsmyndighetene og blant medisinsk og pedagogisk personell. Det vil også være vesentlig å avdekke hvilken økonomisk verdsetting en kan gi ulike Inn på tunettjenester, samt hvilke helseøkonomiske virkninger disse tjenestene kan ha for kommuner og helseforetak. Forskning på Inn på tunet betinger flerfaglig så vel som tverrfaglig forskning både på nasjonalt plan og gjennom internasjonalt samarbeid for å øke kvaliteten på forskningen. Det vil være behov for et mangfold av studier og metoder for å utvikle forskningsfeltet. Eksempler på dette er effektstudier med randomisert kontrollert design, longitudinelle studier for å se effekter av tiltakene over tid, kvalitative studier, utvikling av standardiserte og etterprøvbare intervensjoner, kartleggingsstudier av elementer i tiltakene som har størst betydning for mestring, arbeidsevne, livskvalitet, psykisk og fysisk helse for ulike brukergrupper, samt komplementære studier og studier for å analysere suksesskriterier og begrensninger med ulike metoder. Kunnskapsstatusen konkluderer med følgende forskningsbehov: Innen nærstående vitenskapelige disipliner er det behov for et felles sett av teoretisk rammeverk og med utstrakt bruk av felles forskningsmetoder for å lette sammenlikning av resultater på tvers av disiplinene. All forskning innen IPT bør baseres på felles definisjoner av de ulike IPT-tjenester og brukergrupper Terapeutisk anvendelse av menneskers kontakt med dyr og planter er for lite utforsket i forhold til de store potensielle fordelene dette har. Mekanismene som virker er for dårlig forstått. Det trengs en mer overbevisende kunnskapsbase om sammenhengen mellom kontakt med natur og menneskets helse og velvære. Forskningen bør analysere ulike mekanismer som virker i denne prosessen og undersøke effekter på ulike målgrupper. 12
Studier av mer varierte tilbud innen Grønn omsorg, der deltakerne dels arbeider med dyr, planter, vedhogst og andre gårdsaktiviteter. Slike studier kan avdekke hvilke tilbud deltakerne verdsetter høyest og i hvilke former og doser. Analyse av kunnskaper, holdninger og motivasjon for ulike IPT-tilbud blant helsemedarbeidere, lærere, pårørende, brukergrupper og tilbydere. Analyse av hvilken betydning gårdbrukeren og hans/hennes familie, måltider og andre miljømessige aspekter ved IPT-tilbudet, har på helse og trivsel hos brukerne. Analyse av hvordan IPT-tilbudet kan utformes for å få mest mulig effekt i relasjon til ulike brukergrupper og sett i forhold til alder, kjønn, etnisk bakgrunn og egen yrkesbakgrunn. Det er behov for økonomisk verdsetting av Inn på tunet-tiltak og hvilke helseøkonomiske gevinster tiltakene kan ha for kommuner og helseforetak. Siden forskningen på disse fagfeltene fortsatt er spredt, er det nødvendig å styrke internasjonale forskernettverk og internasjonalt forskningssamarbeid. COST og EUs 7. rammeprogram er blant de aktuelle plattformene for å få dette til. Forskningsbehov må også sees i sammenheng med behov for evalueringer og forskning i forbindelse med utvikling av tjenestetilbudet Rammen nedenfor gir en oversikt over prosjekter på IPT-området. 13
Ramme: Inn på tunet-prosjekter finansiert via Forskningsrådet med midler fra LMD og Forskningsmidler over jordbruksavtalen: Det er bevilget 12,6 mill til forskning på Inn på tunet fra Forskningsrådet og Jordbruksavtalens forskningsmidler for perioden 2010-2012: Grønne tiltak for mennesker som er ute av arbeidslivet; effekter på helse og arbeidsdeltakelse, blant annet å dokumentere brukernes preferanser og behov. UMB, Universitet i Wageningen i Nederland, repr for landbruket og NAV. Fremme psykisk helse ved hjelp av recovery/bedrings-orientert grønn omsorg-tjenester. Identifikasjon av kritiske faktorer i rehabiliterings-prosessen. Høgskolen i Hedmark, Helsinki University, Sveitsiske Pädagogosche hochschule (Zürich) og Universitetet i Stockholm. Tidligere prosjekter: Green care: Effects of animals and plants on the farm in a therapeutic process for people with psychiatric diseases, 2 dr.gr./1 postdr. UMB (2006-2010, 6,7 mill kr) Areal Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser. UMB (2003 2006, 1,9 mill kr) Jord, planter og husdyr Grønn omsorg - fleksibel spesialisering, eller tradisjonelt mangesysleri? Bygdeforsk (2003 2006, 2,0 mill kr) Marked og samfunn NILF gjennomførte i 2009-2010 en undersøkelse av kommunenes oppfatning av Inn på tunet. Undersøkelsen baserer seg på kartlegging i Sør-Trøndelag, Akershus, Vestfold og Akershus. Denne undersøkelsen er i ferd med å bli ferdigstilt. Foreløpige resultater er presentert i ulike sammenhenger. Kompetansetilbud er i dag relativt godt utbygget med en rekke tilbud. Den største aktøren er nok Helse UMB som tilbyr ulike studietilbud. I tillegg tilbyr UMB kompetansetiltak innen Gården som pedagogiske ressurs. Disse kursene er kjørt desentralisert mange steder i Norge de siste ti årene. I tillegg til UMB kan flere høgskoler og universitet tilby kurs av kortere eller lengre varighet. En rekke videregående skoler tilbyr i dag utdanningstilbud innen Inn på tunet. Dette er i form av kortere kurs og som en integrert del av studietilbudet på skolene. Både organisasjoner som Bondelag, Fylkesmennene og andre tilbyr kurs og kompetanseheving innen Inn på tunet. En fellesnevner er at dette er lite systematisert og det er en stor mangel på informasjon om tilbudene. Det er også en utfordring at det er lite dokumentasjon på hvilke behov for kompetanse som faktisk eksisterer hos tilbydere og kjøpere av tjenester. 14
Nordisk og internasjonalt samarbeid Det har de siste årene skjedd en utvikling av Inn på tunet i de nordiske land. Dette gjelder både utvikling av Inn på tunet - gårder og på forskningssiden. I Sverige har LRF (det svenske bondelaget) tatt initiativ til utviklingsarbeid på dette området, og det har de siste årene vært en utvikling i etablering av Inn på tunet - gårder. Det har også vært flere prosjekter basert på Interreg samarbeid mellom Norge og Sverige. I Danmark har man ikke vært spesielt aktive på dette området. I Finland finnes det noen Inn på tunet gårder og vi er kjent med at det jobbes med utvikling av Inn på tunet gjennom et prosjekt også der. I Europa ser man en økende interesse for denne typen tjenester. Vi vet f.eks. at det i Nederland finnes ca. 1 500 Inn på tunet-gårder. Italia har vi social farming som minner om våre Inn på tunet-gårder. Det finnes flere europeiske nettverk som har som formål å bygge relasjoner mellom de ulike landene og sørge for kunnskapsoverføring. Inn på tunet hos andre fagdepartement: Positivt men foreløpig usikkert potensial NILF gjennomførte våren 2011 intervju med andre departement som er med på strategiarbeidet. Inn på tunet er utviklet og i stor grad initiert av landbruket og landbrukets organisasjoner og faginstanser. Det var derfor nødvendig med en grundig kartlegging av hvordan andre faginstanser oppfattet Inn på tunet som tjeneste og/eller arena. De neste avsnittene er NILFs oppsummering av intervjuene. Intervjuene er også dokumentert i et eget notat fra NILF. Inntrykket fra intervjuene er at IPT har et vesentlig, men usikkert potensial for å utgjøre en viktig del av ressursgrunnlaget for tilbud av velferdstjenester i Norge. For å utnytte potensialet synes det nødvendig å sette arbeidet på et «nytt spor», spesielt når det gjelder konsepter og roller. Representanter for involverte departementer uttrykker dels positive erfaringer med bruk av IPT som del av tilbudet av velferdstjenester. Men det gis også uttrykk for stor usikkerhet. Positive erfaringer er for eksempel knyttet til tjenester innen helse- og undervisningssektoren. Tjenestene er stadig under utvikling. En tilsynssak for pedagogiske, gårdsbaserte tjenester, som kunne skapt skepsis i forvaltningen, resulterte i veiledningsmateriell som har vært viktig som ledd i tilrettelegging for trygg tjenesteutvikling. Usikkerheten gjelder både tjenestenes innhold, verdi og anvendelighet innenfor dagens politiske rammer. Siden tjenestenes karakter er i rask utvikling, er det naturlig at konseptet virker uklart og at det stilles spørsmål ved potensialet i flere sektorer. Dokumentasjon av verdien av tjenestene, både økonomisk og for brukerne, krever kunnskapsutvikling og forskning. Det samme gjør også i mange tilfeller forholdet til eksisterende regelverk. Det er derfor ikke vanskelig å se hindre for utnyttelsen av IPT-potensialet. Det er først og fremst vanskelig å konkretisere potensialet for uklare tjenestekonsepter. For å utvikle en bedre forståelse er det viktig at IPT ikke har en identitet som en del av landbruksnæringens næringsutvikling, men som relevant ressursgrunnlag for velferdstjenester. Tjenestekonseptet som kommuniseres, må grunnleggende være basert på nytte og velferd og ikke på andre hensyn, som næringspolitiske hensyn. Det må også skapes og formidles kunnskap om tjenestenes kvalitet og egnethet på ulike velferdssektor innenfor gjeldende normer for faglighet, kvalitet og økonomisk effektivitet. 15
De grønne tjenestene utvikles i dag på en risikofylt basis Usikkerhet om identitet, relevans og regelkonformitet kan avhjelpes ved forskning og informasjon. Spørsmålet er imidlertid om forutsetningene ligger godt nok til rette for bedre forståelse. IPT utviklingen skjer i dag på et spor som kan vanskeliggjøre prosessen videre. Det stilles spørsmål ved basisen for å styrke forståelsen når for eksempel grensen mellom politikkutforming og tjenesteproduksjon oppfattes som uklar. Satsingen på IPT slik den nå er organisert, synes for eksempel å stride mot klar grensedragning mellom regulering og tjenesteyting, eller mellom tilsyn og promotering. Det er forståelig at det er en spørrende holdning til at man på sentralt politisk plan skal engasjere seg i utvikling av konkrete tjenester på vegne av en vesentlig del av privat næringsliv. IPT satsingen faller for flere departementer utenfor det naturlige, politiske arbeidsfeltet, og rollen som samtidig tjenesteutvikler og regulator, oppfattes som problematisk. Fokus bør være på regulatorrollen. Gitt at IPT anses å gi en merverdi for brukerne av relevante tjenestetilbud, vil samtidig offentlige myndigheter kunne ha en viktig rolle med hensyn til veiledning og tilrettelegging av tilbud. Det at satsingen på en nasjonal strategi er forankret tverrdepartementalt, gir mulighet for å arbeide med en hensiktsmessig forankring. Vår tolkning av intervjuene så langt er at det er et godt stykke igjen. Departementenes deltagelse i strategiarbeidet er ikke et signal om en tilfredsstillende klarhet i forholdet mellom politisk prioritering og IPT-satsing. For flere sentrale departementer synes IPT fortsatt å ha liten politisk relevans eller endog å være i strid med naturlig rolleforståelse. Men det er variasjon. Det er kommunesektoren som i økende grad skal håndtere tjenestene som skal løse fremtidige utfordringer i velferdssamfunnet. Derfor kan det argumenteres for at det bør være en politisk prioritet å legge til rette for bedre ressursutnyttelse i lokal produksjon av velferdstjenester. IPT-satsingen oppfattes i stor grad å samsvare med økt ansvar for velferdstjenester på lokalt plan. Sette de grønne tjenestene på et nytt spor Dagens organisering av IPT-arbeidet, kan således få begrensende betydning for evnen til å utnytte potensialet på sikt. Punktene ovenfor tilsier at myndighetene bør vurdere å sette IPTarbeidet på et nytt spor. Et slikt sporskifte kan innebære: Avgrense og presisere behovet for politisk involvering: Departementene skal primært være involvert i utvikling og avklaring av politikken, herunder utforming av sentralt regelverk. Utenfor dette politiske rommet, bør initiativet ligge hos den som har «sørge for-» ansvaret i offentlig sektor. Aktiver lokale tjenesteutviklere og «sørge for-» myndigheter i utviklingen av løsninger. Ansvar og rollefordeling er i hovedsak klarlagt gjennom styringsmodeller mellom sentral og lokal forvaltning, mellom indre og ytre etater. Disse må ligge til grunn. Det er neppe endring i styringsforholdene som er IPT-satsingens naturlige utfordring. Derfor kan konklusjonen være: Klargjør snarest mulig ansvaret til kommunal sektor, ytre etater og virkemiddelapparat som BUF-etat og NAV. Bistå med ressurser som gir grunnlag for målrettede insentiver som fremmer utvikling av nye løsninger og egnet infrastruktur med kunnskap, kompetanseutvikling, tilrettelagte transaksjoner og nødvendig dokumentasjon og oppfølging i tråd med gjeldende regelverk. De tentative konklusjonene på basis av intervjuene, kan bety at arbeidet med forankring av IPT-strategi på sentralt, politisk plan kan bli enklere. Oppgaven med å stimulere 16
tjenesteutviklingen lokalt blir samtidig et hovedfokus. Det er ingen enkel oppgave det heller, men det kan være mulig å bygge på erfaringer fra ulike velferdssektorer. Bedre forebygging, bedre utnyttelse av samfunnsressurser nær brukerne og i brukernes ordinære livsmiljø, samt større evne til å se sammenheng mellom kortsiktige tiltak og langsiktige effekter, er sentralt for utviklingen av en moderne velferdsstat generelt. Det kan satsingen på grønne tjenester trekke nytte av. Aktører, roller og nettverk Mange etater, organisasjoner og virksomheter deltar aktivt i arbeidet med IKT. Spørsmålet om rolleavklaringer er sentralt både blant sentrale myndigheter, jf. avsnitt 2.6, og ute i den praktiske gjennomføringen. Rollene dreier seg her om aktører som har mandat til å styre virkemiddelbruken, med andre ord de som har ansvaret for å følge opp bevilgningene som gis over LMDs budsjett. Først redegjør vi for sentrale organer og næringsorganisasjonenes roller, deretter ser vi på nettverksdannelser av og for tilbyderne av IPT-tjenester. Sentrale organer og næringsorganisasjoner LMD har det overordnede ansvaret for bevilgninger som vedtas av Stortinget, det vil si midler over Statsbudsjettet eller Jordbruksavtalen. LMD utvikler politikkområder og deltar aktivt i gjennomføring av politikken. Fylkesmannen er en viktig aktør i å utvikle næringsområdet Inn på tunet. Arbeidet omfatter alt fra utvikling av regionale næringsstrategier og oppfølging av den nasjonale landbrukspolitikken, til å veilede både de som tilbyr og de som etterspør tjenester. Gjennom uformelle fora som FMLA har etablert innen Inn på tunet, og gjennom deltakelse i ulike prosjekter, er FMLA en viktig bidragsyter i det nasjonale arbeidet med å utvikle Inn på tunet. De siste årene har Fylkesmennene hatt egne utviklingsansvarlige for Inn på tunet og det er også etablert et nasjonalt nettverk for disse. Mange fylker har lyktes med gode prosesser i det regionale partnerskapet og på tvers av fagområder og avdelinger hos fylkesmennene. I FADs tildelingsbrev til fylkesmannsembetene for 2010 er det understreket at Inn på tunet er et område det skal samhandles tverrfaglig i embetet om. En registrering av aktiviteten i fylkene, basert på spørreundersøkelse hos fylkesmennene i 2010 viser at det er stor aktivitet innen Inn på tunet i de fleste fylker. Flere fylker har lyktes i å få til en god tverrfaglig dialog med andre fagmiljøer og kulturer gjennom tverrfaglig samhandling internt i fylkesmannsembetene, i det regionale partnerskap, med organisasjoner og kompetansemiljøer. Inn på tunet - løftet stimulerte informasjonsarbeidet ut mot kommunene og andre sentrale aktører i arbeidet. Innovasjon Norge forvalter virkemidlene som kan brukes til Inn på tunet- tiltak samtidig som de er ansvarlig for faglig møtearena Inn på tunet. De er nå også ansvarlig for å utarbeide og følge opp Handlingsplanene for Inn på tunet. Dette er viktige oppgaver som må gjøres i samarbeid med blant annet FMLA og LMD. KSL Matmerk fikk i forbindelse med Handlingsplanen 2008 oppdraget med å fullføre arbeidet med kvalitetssikringssystem etter at Bondelaget hadde drevet prosjektet fram til da. Kvalitetssikringssystemet for Inn på tunet ble lansert i juni 2010 og var klart for i implementering høsten 2010. Kvalitetssikringssystemet er integrert med KSL (kvalitetssystem i landbruket). Implementering av kvalitetssikringssystemet skal foregå ute hos gårdbrukeren, men 17
det er vesentlig at kjøpere av tjenester er godt kjent med systemet. Det er KLS Matmerk som har utviklings og implementeringsansvaret for Kvalitetssikringssystemet knyttet til Inn på tunet. Systemet er utviklet av et bredt partnerskap og med Norges Bondelag som prosjekteier og ansvarlig. Norges forskningsråd og SLF er sentrale aktører i arbeidet med å forvalte forskningsmidlene og derfor viktige for utviklingen av Inn på tunet. Næringsorganisasjonene i landbruket har en viktig rolle i arbeidet med å mobilisere bønder til å starte med Inn på tunet, og i arbeidet med å utvikle Inn på tunet som et tilbud til ulike brukergrupper. Organisasjonene er viktige samarbeidspartnere for Fylkesmannen og for Innovasjon Norge. Norges Bondelag tok opprinnelige initiativ til å få utviklet et kvalitetssikringssystem for Inn på tunet. I flere av fylkeslagene arbeider man aktivt med nettverksbygging innenfor Inn på Tunet. Landbrukets næringsorganisasjoner (Norges Bondelag og Norges Bonde og småbrukerlag) har begge opprettet egne utvalg for inn på tunet. Inn på tunet utvalgene i næringsorganisasjonenes primære oppgaver er å bidra til næringsutvikling og samhandling omkring Inn på tunet. Norges Bondelag har i samarbeid med Norsk Bonde og Småbrukerlag tatt initiativ til å samle styrene i de ulike organisasjonene. Norges Vel har siden 2001 hatt ansvaret for nettstedet www.innpaatunet.no. Det er gitt sentrale bygdeutviklingsmidler til dette arbeidet. Nettsidene er først og fremst en informasjonsarena hvor nyheter blir publisert. Organisering og nettverk blant tilbydere I mange fylker er det etablert ulike former for tilbydernettverk. Noen av nettverkene er organisert som bransjenettverk og formelt organisert som samvirkeforetak. Foreløpig er Inn på tunet - Trøndelag det fremste eksemplet, foreløpig begrenset til Nord Trøndelag, som nå også følges opp av en tilsvarende etablering i Oslo/Akershus. Disse foretakene har en sentral rolle i relasjonene mellom gårdsbrukene og kommunene. I Hedmark, Troms og Rogaland har tilbyderne organisert seg i nettverk med tanke på kompetanse og erfaringsutveksling, men uten samme selskapsstatus som i Nord Trøndelag. I Sør Trøndelag arbeides med nettverksetablering, men det er ikke tatt endelig stilling til organisasjonsform. Etter vår vurdering er nettverksdannelser og samvirkeforetak innenfor IPT-området en sektor under rask utvikling. Det er ulike ideer både om organisering og rolle i samhandlingen bøndene imellom og mellom tilbydere og etterspørrere i kommuner og ytre statlige etater. For arbeidet med nasjonal strategiutforming, er derfor vurderinger av fremtidig nettverksutvikling et mulig sentralt tema. 18
3 Nasjonal strategi opplegg for arbeidsseminar Formålet med å utarbeide en strategi er å bidra til at vi bruker tilgjengelige ressurser målrettet og mest mulig virkningsfullt ut fra forutsetningene i omgivelsene. De foregående kapitlene beskrev bakgrunnen for arbeidet med strategien; i kapittel 1 redegjorde vi for politisk forankring og begrepet IPT, samt for hva vi mener med strategi, før vi i kapittel 2 gjennomgikk en rekke sider ved IPT-tjenestenes status og stilling i Norge. De følgende avsnittene presenterer tenkningen bak og opplegget for IPT-strategiseminar. Innledningsvis oppsummerer vi premissene når det gjelder eierskap og målsettinger. Deretter presenterer vi mulige strategiske spørsmål og de vurderingene som kan gi grunnlag for strategivalg: En situasjonsforståelse med trusler og muligheter, styrker og svakheter, deretter identifikasjonen av alternative strategier, så hvilke konsekvenser valg av strategi kan ha for eksempel for organisering og handlingsplaner. Eierskap og målsettinger En strategi skal bidra til måloppnåelse. Uten et klart målbilde er det umulig å tenke seg klare strategivalg. Målet som danner grunnlag for strategiarbeidet er gjerne et overordnet, visjonært mål. Det viktigste er ikke engang at det er helt realistisk, det kan være viktigere at det er retningsgivende, dvs. gir en klar idé om hvor man vil med strategivalget. Målet eller visjonen blir dermed et avgjørende premiss for strategivalget. I tillegg har, som nevnt, situasjonsforståelsen og evnen til å se nye tilpasningsmuligheter, stor betydning for valg av strategi. Den som bestemmer målet og visjonen, er «eieren» av prosjektet. Hvem som skal ha eierskap til det nasjonale prosjektet for Inn på tunet er ett av de spørsmål som er blitt drøftet. Det enkle utgangspunktet for arbeidet er at styringsgruppen ved LMD og KRD har eierskapet til det nasjonale strategiprosjektet og bestemmer målet for arbeidet ut fra de innspillene som kommer i prosessen. Målsettingen for arbeidet med nasjonal strategi for IPT i regi av Landbruks- og matdepartementet og Kommunal og regionaldepartementet er formulert som vist i rammen nedenfor. Hovedmålet for arbeidet med nasjonal strategi for Inn på tunet Legge til rette for å utvikle kvalitetssikre IPT-tilbud til innbyggerne ved systematisk arbeid med kartlegging, kompetanseheving og politisk og tverrdepartemental samarbeid og forankring. Delmål: 1. Arbeide for kompetansebygging, erfaringsoverføring og brukermedvirkning for økt læring i alle ledd. 2. Utvikle en felles forskingsplattform for de ulike fagområdene innenfor Inn på tunet med fokus på kvalitet og innovasjon i tjenester. 3. Videreutvikle det nordiske og internasjonale samarbeidet om Inn på tunet 4. Involvere næringen gjennom landbrukets organisasjoner og avklare roller i det videre arbeidet med Inn på tunet 5. Involvere interesseorganisasjoner og brukerorganisasjoner slik at brukernes rettigheter blir ivaretatt i arbeidet med strategien 6. Stimulere til tverrfaglig samhandling mellom involverte departement. 19
Målene innebærer at man ønsker å sikre en effektiv bruk av landbrukets ressurser for velferdsformål. Mål og delmål innebærer at strategien skal legge grunnlag for kompetansesatsinger, internasjonalt samarbeid, engasjement i næringen, god organisering, forankring og samarbeid mellom etater og departementer på tvers av sektorer. På denne måten kan strategien bidra til at potensialet i landbrukets ressurser utnyttes best mulig for fremtidens velferdssamfunn. Hvert av punktene i målet kan utdypes i detalj, men vi nøyer oss her med enkelte overordnede prinsipielle formuleringer. For øvrig kommer vi tilbake til alle delmålene når vi drøfter strategiske spørsmål og oppfølging av strategien gjennom organisering og handlingsplan. Strategiske spørsmål; hva, hvor og hvordan For å lage en strategi må man vite hvilke spørsmål strategien skal besvare. En strategi kan lett bli så generell at den ikke gir noen holdepunkter for organisering og daglig virksomhet. Den kan også bli så detaljert at ingen i etterkant verken aner hvorfor man gjorde de mange prioriteringer og ressursdisponeringer som preger virksomheten, eller om den enkelte beslutning er i overensstemmelse eller konflikt med andre deler av ressursbruken. Følgende grunnleggende spørsmål bør stilles til strategiarbeidet: Hva skal landbrukets IPT levere? Hvilke goder skal utvikles og leveres? Selv om vi her holder oss til definisjonen av IPT i avsnitt 1.1, dreier spørsmålet seg om muligheter innenfor et svært vidt sett med velferdstjenester som gir «trivsel, mestring og læring». Hvor skal IPT prioriteres? Til hvilke brukergrupper, interessenter, samfunnsgrupper generelt, skal godene leveres? Hvordan defineres målgruppen for IPT-godene? Hvordan skal godene leveres? Hvilket «system» skal sørge for effektive leveranser? Skal man konsentrere seg om noen få, tydelige tjenestekonsepter, eller skal det være et stort mangfold? Skal sentrale myndigheter ha kontroll med tjenestekonseptene og kvalitetssikringen? Skal tilbyderne sertifiseres? Bør det utvikles profesjonelle mellomledd mellom gård og tjenestebestiller? De tre spørsmålene berører noen av de viktige temaene strategiarbeidet kan dreie seg om. De er viktige å besvare for at strategien skal sikre effektiv utnyttelse av landbrukets ressurser for velferdsformål. Vi skal i de neste avsnittene komme med forslag til hvordan strategiarbeidet kan organiseres, og vi påpeker viktige spørsmål som i den sammenheng bør diskuteres. Illustrasjon: IPT som integrert tjeneste eller arena for tjenesteyting I det følgende har vi illustrert strategispørsmålet ved én mulig formulering av alternative strategivalg. I strategi-workshopen inviteres til å drøfte denne og andre måter å skissere alternative strategiske valgmuligheter på. Tabellen nedenfor tar som en illustrasjon, utgangspunkt i at strategivalget grunnleggende dreier seg om to ulike spørsmål: Hvilken velferdssektor skal tjenestene rettes mot? Ut fra en bevissthet om at man i hvert fall ikke i første omgang kan makte å utvikle eventuelle kvalitetssikringsrutiner, 20
kontraktsformer, og kompetansetilbud for et stort antall tjenester, kan det være nødvendig å gjøre noen prioriteringer. Hva skal gårdsbrukene tilby? Spørsmålet berører hvem som har ansvaret for hvilke deler av den konkrete utformingen av tjenesten. Kjernen i gårdsbrukets tjeneste kan være selve arenaen, gården, med dens bosetting, produksjonsaktivitet og omgivelser, eller det kan være selve velferdstjenesten; det pedagogiske tilbudet, omsorgen, arbeidstreningen, øvelsen i mestring osv. Arbeidet med strategiutformingen er avhengig av at det er de sentrale spørsmålene som blir stilt. Vi kommer derfor tilbake til noen alternative mulige strategiske spørsmål som illustrerer at drøftingen kan trekke i en annen retning enn det vi her skisserer som én illustrasjon. I tabellen angir den horisontale aksen et sett med relevante tjenester, som arbeidstrening, dagsenter for folk med demens osv. Vi har her bare tatt med et utvalg av relevante tjenester. På den vertikale aksen skiller mellom to ulike måter å organisere tjenestetilbudet for IPTtilbyderne: som integrert tjeneste og som arena. Integrert tjeneste viser til IPT-tilbud der både de fasiliteter gården tilbyr (dyr, lokaler, natur etc.) og den landbruksfaglige kompetansen bonden besitter, står sentralt ved levering av tjenesten. Dette vil for eksempel være tilfelle ved arbeidstreningstilbud, der nettopp opplæring basert på kunnskap om landbruk og gårdsdrift står i sentrum. Landbruksfaglig kompetanse er med andre ord primærkompetansen i slike tilbud. Gården som arena viser til at IPT-tilbyder stiller gårdens fasiliteter til rådighet for utøvelse av velferdstjenester som krever spesialkompetanse på andre områder enn det landbruksfaglige (for eksempel pedagogisk kompetanse, helsefaglig kompetanse osv.). Den landbruksfaglige kompetansen blir med andre ord sekundær annen type kompetanse i slike tilbud. At gården betraktes som arena innebærer at velferdstjenester fysisk kan flyttes til en gård og dermed oppnå den merverdien gårdslokaliteten og bondens landbruksfaglige kunnskap og erfaring innebærer (kontakt med natur, dyr etc.). Den nødvendige spesialkompetansen på andre områder kan enten sikres ved at gårdbruker selv har kompetansen (for eksempel ved å være utdannet lærer) eller ved at folk utenifra stiller med den nødvendige kompetansen. Ved å skille mellom ulike tjenestesektorer på den ene siden, og IPT som integrert tjeneste eller arena på den andre, får vi et sett med mulige satsingsområder. Dette er illustrert i tabellen under: 21