Innledning Årsberetningen er en økonomisk redegjørelse for virksomheten i 2012. Den er utarbeidet av fylkesrådmannen. I årsberetningen skal viktige hendelser omtales sammen med en vurdering av virksomhetens økonomiske stilling og resultat gjennom året. Årsberetningens innhold er definert i god kommunal regnskapsstandard nr 6 (F). Årsberetningen og årsregnskapet utgjør egne separate dokumenter, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. Årsberetningen skal godkjennes av fylkestinget. Årsrapporten, med vurdering av måloppnåelse og lignende, kan fylkestinget ta til orientering. Årsrapporten tar for seg, mer utfyllende, fylkeskommunens mål og resultater for 2012. Økonomisk status Regnskapsresultatet for Buskerud fylkeskommune viser pluss 70,1 mill kr. De frie inntektene (skatt og rammetilskudd) ble 30,2 mill. kr høyere enn justert budsjett og 71 mill kr høyere enn vedtatt budsjett (januar 2012). På sektorenes budsjetter er det en samlet besparelse på 29 mill kr herav 80 mill kr som ble resultatoverført fra 2011. I resultatet inngår pensjonsføringer ved årets slutt utover budsjett på 31 mill kr (ekskl tannhelseforetaket). Netto finanskostnader ble 11 mill kr lavere enn budsjettert. Driftsfondets saldo ved årets slutt var 204,9 mill kr. Dette er en økning fra 2011 på 105,9 mill kr. I beløpet inngår avsetning til fylkesveger på 60 mill kr. Økonomisk utvikling Inntekter og netto driftsresultat Det har vært en betydelig vekst i driftsinntektene det siste året. Netto driftsresultat har økt med ca 11 mill kr. fra 2011. Side 2 av 13
Dr.inntekter 3 200 3 000 2 800 2 600 2 400 2 200 2 000 Driftsinntekter og netto driftsresultat i mill kr Nto. dr.res. 300 250 200 150 100 1 800 1 600 1 400 Driftsinntekter Netto driftsresultat 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 50 0 Netto driftsresultat i prosent viser 6,5 % for Buskerud fylkeskommune. Gjeldsutvikling Gjeldsbyrden har vært sterkt økende siden 2008. Dette skyldes i hovedsak rehabilitering og investering i nye skolebygg samt veginvesteringer. Gjelden forventes å øke vesentlig i årene fremover med de investeringsplaner som foreligger. Gjeld 2 050 1 850 Gjeld og netto driftsresultat i mill. kr Nto. dr.res. 350 300 1 650 1 450 1 250 1 050 850 Gjeld 31.12. Netto driftsresultat 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 250 200 150 100 50 0 Side 3 av 13
Gjeld pr. innbygger i perioden 2006 til 2012. Gjeld per innbygger 7000 6744 6084 6000 5564 5000 4000 3993 4038 4376 4965 3000 2000 1000 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Andre nøkkeltall Netto res.grad Rente/avdr. belastning Avdragsprofil Gjeldsbelastn. Selvfin. grad Skatte- & rammedekn. Likviditet Gjeldsgrad Likv. grad 1 2008 4,8 % 4,9 % 4,3 % 51,9 % 45,9 % 81,4 % 8,3 % 1,38 1,52 2009 5,9 % 4,2 % 4,0 % 54,7 % 28,5 % 80,1 % 9,9 % 1,71 1,51 2010 10,1 % 3,7 % 3,8 % 53,7 % 68,0 % 85,5 % 10,5 % 1,57 1,89 2011 6,6 % 4,5 % 4,1 % 58,2 % 50,0 % 84,0 % 9,8 % 1,49 1,63 2012 6,5 % 4,2 % 3,6 % 60,2 % 29,0 % 84,0 % 10,9 % 1,61 1,52 Netto resultatgrad er forholdet netto driftsresultat /driftsinntekter. Netto resultatgrad er omtrent uendret fra 2011 til 2012. Selvfinansieringsgraden er egenkapital investeringer / brutto investeringer. Den har gått betydelig ned fra 2011 til 2012. Likviditet Likviditet er betalingsevne, evne til å møte sine kortsiktige forpliktelser ved forfall. Vi har ulike måltall for likviditet: Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 2. Side 4 av 13
Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 1. Med mest likvide omløpsmidler menes kasse og bankkonti. Det er ikke medtatt ubenyttet kassekreditt. Vi ser av tabellen at fylkeskommunens likviditet er noe under normene. Fylkeskommunen har ikke hatt noen problemer med å dekke sine kortsiktige forpliktelser, og ser heller ingen grunn til at slike problemer skal oppstå i nær framtid. Soliditet Gjeldsgrad = Gjeld inkl. pensjonsforpliktelse / egenkapital. Nøkkeltallet forteller om fylkeskommunens evne til å tåle tap. Jo lavere gjeldsgraden er, jo større er fylkeskommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgraden for 2012 er noe høyere enn for 2011. Finansområdet viser en merinntekt på 11,1 mill kr. Avsetninger til, og bruk av avsetninger for bundne fond skyldes i hovedsak midler til Buskerudbyen samt statlige midler som forvaltes av utviklingsavdelingen. Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser Skatt, rammetilskudd og lønnsutvikling Buskerud fylkeskommune mottok 1334 mill kr i skatteinntekter i 2012. Dette er 25,3 mill kr mer enn justert budsjett. Fylkeskommunen mottok for 2012 1071,9 mill kr i ordinært rammetilskudd fra staten. Dette er 4,9 mill kr høyere enn justert budsjett. Rammetilskuddet består av forskjellige komponenter som bl.a. skal utjevne forskjeller i inntekts- og kostnadsforutsetninger mellom fylkeskommunene. I tillegg kompenseres eller trekkes det for eventuell økning eller reduksjon i fylkeskommunens oppgaver. I tillegg til fylkesskatt og rammetilskudd disponerer fylkeskommunen betydelige øremerkede midler fra staten. I 2012 mottok Buskerud fylkeskommune 223,3 mill kr i øremerkede tilskudd. Investeringsaktiviteten var lavere enn planlagt, og det ga 5,7 mill kr lavere refusjon av investeringsmoms som inntektsføres i driften. Overføringen til investering ble avkortet tilsvarende da disse forholdene henger sammen. Buskerud fylkeskommune har budsjettert og regnskapsført 100% av mottatt investeringsmoms som er overført til investeringsregnskapet. Minimumskravet er 60% i 2012. Økonomisk oversikt driftsregnskapet Tabellen under er bygd opp i henhold til KOSTRA. Fylkeskommunens styringsbudsjett er bygd opp etter kostnadsansvar (pr sektor mm), og tallene blir derfor ikke sammenlignbare, men den legges ved da den er obligatorisk ihht forskrift. Det vises til fullstendige hovedoversikter i den trykte regnskapsboken. Side 5 av 13
Beløp i kr. Minustall er inntekter) Tekst Regnskap Just bud Vedt bud Driftsinntekter: Brukerbetalinger 1) -14 036 612-49 244 922-43 233 000 Andre salgs- og leieinntekter 1) -55 354 081-2 000 000-2 000 000 Overføringer med krav om motytelse 1) -276 082 367-272 837 900-240 770 158 Rammetilskudd fra staten 2) -1 071 922 882-1 317 052 726-1 280 413 000 Andre statlige tilskudd 2) -246 820 013-9 930 000-17 196 000 Andre overføringer -8 657 255 0 0 Skatt på inntekt og formue -1 334 046 137-1 308 757 000-1 280 300 000 Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter B -3 006 919 347-2 959 822 548-2 863 912 158 Driftsutgifter: Lønnsutgifter 3) 4) 992 939 347 1 264 017 401 1 237 047 767 Sosiale utgifter 3) 350 435 486 0 0 Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod. 4) 561 774 764 667 033 978 585 991 955 Kjøp av varer og tjenester som erst.egenprod. 568 255 418 625 024 614 596 080 500 Overføringer 270 517 307 300 687 691 248 094 698 Avskrivninger 128 918 693 128 918 692 0 Fordelte utgifter -4 307 030-1 000 000 0 Sum driftsutgifter C 2 868 533 984 2 984 682 376 2 667 214 920 Brutto driftsresultat D=B-C -138 385 363 24 859 828-196 697 238 Eksterne fin.inntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak -112 231 702-164 944 126-96 959 000 Sum eksterne finansinntekter E -112 231 702-164 944 126-96 959 000 Eksterne fin.utgifter: Renteutgifter,provisjon og andre finansutgifter 63 311 130 64 580 000 67 751 536 Avdragsutgifter 121 432 269 121 432 269 121 432 269 Sum eksterne finansutgifter F 184 743 399 186 012 269 189 183 805 Resultat eksterne finanstransaksjoner G=E-F 72 511 698 21 068 143 92 224 805 Motpost avskrivninger -128 918 693-128 918 692 0 Netto driftsresultat I -194 792 358-82 990 721-104 472 433 Interne fin.trans.: Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk -100 988 632-100 988 632 0 Bruk av disposisjonsfond. -50 034 092-41 548 147-41 548 147 Bruk av bundne fond -105 467 336-17 818 311 0 Bruk av likvidreserve 0 0 Sum bruk av avsetninger J -256 490 060-160 355 090-41 548 147 Overført til investeringsregnskapet 69 162 728 74 895 637 104 132 460 Dekn.avtidl. års regnsk.messig merforbruk 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 165 299 541 168 450 174 41 888 120 Avsatt til bundne fond 146 690 350 0 0 Sum avsetninger K 381 152 619 243 345 811 28 547 230 Regnskapsm. merforb.(+)/mindreforb.(-) L=I+J-K -70 129 799 0 0 Side 6 av 13
Fylkeskommunen har noe mindre detaljering i budsjettet enn det som fremkommer i regnskapet. Noen regnskapsposter må derfor ses i sammenheng når man sammenligner budsjett og regnskap. 1) Brukerbetalinger, Andre salgs- og leieinntekter og "overføringer med krav om motytelse" må ses i sammenheng 2) Rammetilskudd fra staten og Andre statlige tilskudd må ses i sammenheng. 3) Lønnsutgifter og sosiale utgifter må ses i sammenheng. 4) Regnskapet til art 1610-1659 (oppgavepliktige utgifter og godtgjøring for reiser og diett) ligger under Lønnsutgifter, mens budsjettet ligger under Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod.. På finanspostene bundne og ubundne fond er budsjettet lagt på art 9000, men skulle vært spesifisert på art 9400 og art 9500. Regnskapet er imidlertid ført på de korrekte artene h.h.v. 9400 og 9500. Dette fører til at det fremkommer et negativt avvik på finansinntekter og et positivt avvik på inntektsføring av fond. Det reelle avviket på finansområdet er en merinntekt på 11,1 mill kr. Oversikten viser at fylkeskommunen hadde både høyere inntekt og høyere ansattkostnader enn budsjettert. Skatt og rammetilskudd ble totalt 30,2 mill kr høyere enn budsjettert. Lønnsutgifter er netto 79,3 mill kr høyere enn budsjettert, mens kjøp av varer og tjenester er 105,3 mill kr lavere enn budsjettert. Sektorenes netto regnskapsresultat. Regnskap Budsjett Avvik fra budsjett Regnskapsoversikt 1b Sektorer 2012 1) 2012 1) Beløp Prosent Regnskap 2) Budsjett 2) Sentraladministrasjon 135 880 149 029 13 149 8,8 % 86 482 149 029 Utdanning 1 367 358 1 394 979 27 620 2,0 % 1 367 600 1 411 797 Tannhelse 104 600 104 600 0 0,0 % 104 600 104 600 Utviklingsavdelingen 140 145 142 321 2 177 1,5 % 125 490 122 321 Samferdsel 0 0 0 0 Avdeling 6 250 8 907 2 657 29,8 % -30 098 8 907 Kollektivtransport 289 000 290 663 1 663 0,6 % 289 000 290 663 Fylkesveger - inkl ferje 340 369 322 054-18 316-5,7 % 339 341 320 457 Samlet for sektorene 2 383 602 2 412 553 28 951 1,2 % 2 282 416 2 407 775 1) Beløpene er inklusive avsetninger og bruk av fond. 2) Beløpene er eksklusive avsetninger og bruk av fond. I regnskapet for sentraladministrasjonen inngår refusjon av investeringsmoms med 49,6 mill. kr. Rapporten er obligatorisk i henhold til forskrift om årsregnskap. Sentraladministrasjonen Regnskapstallene for budsjettområdet sentraladministrasjonen omfatter politisk område og økonomi- og administrasjonsstaben mm. Sektoradministrasjonene og hovedutvalgene for utdanning, samferdsel, regionalutvikling og kultur, idrett og folkehelse rapporterer under egne budsjettområder. Administrasjonen For sentraladministrasjonen er det et samlet mindreforbruk på 4,6 mill kr. Det er også underliggende ansvar med merforbruk. Avviket skyldes i hovedsak etterslep på vedlikeholdsprosjekter (1,56 mill kr), foreløpig udisponerte midler til organisasjonsutvikling (1,05 mill kr), omstilling/ia-tiltak (0,97 mill kr) samt sparte lønnsmidler ved turn-over. Videre er det ubrukte midler på postene opplæring/kompetanseutvikling (0,9 mill kr) og lærlingtilskudd (0,8 mill kr). Side 7 av 13
Politikk Politisk aktivitet har tidligere år hatt et merforbruk. I 2012 er det et mindreforbruk på 8,25 mill kr. Det er kun brukt 0,66 mill kr av omstillingsfondet på 5 mill kr og restmidler på fylkesutvalgets disposisjonskonto er 2,5 mill kr. Øvrige avvik fremgår av vedlegg. Ved årets slutt er sentraladministrasjonen belastet med pensjonskostnader utover budsjett på 4,6 mill kr. Utdanning Utdanningssektoren har et samlet mindreforbruk på 27,6 mill kr (2,0%) etter bokførte netto pensjonskostnader på 26,5 mill kr utover budsjettforventningene. Samlet mindreforbruk på virksomhetene er 36,8 mill kr. Dersom man holder pensjonsføringer ved slutten av året (26,5 mill kr) utenfor, har utdanningsavdelingen et mindreforbruk på 12,3 mill kr. Virksomhetenes mindreforbruk har flere årsaker; overførte midler fra 2011 (12,9 mill kr), årsuavhengige prosjektmidler (2,8 mill kr), mindreforbruk på lønn, sykelønnsrefusjoner, vakans, mindre overtid og innsparte vikarutgifter, lavere energiutgifter, høyere salgsinntekter og forsinket innkjøp av utstyr og inventar som først blir effektuert i 2013. Utdanningsavdelingens mindreforbruk (eksklusiv "årets pensjonsoppgjør") med 12,3 mill kr skyldes bl.a; større eksterne refusjoner, lavere utgifter til gjesteelever i andre fylker og spesialundervisning, fagopplæring i skole. Tilskudd til lærebedrifter ble høyrere enn forventet. Avdelingen fikk merinntekter for privatisteksamen og noe lavere utgifter enn budsjettert for eksamensavvikling. Aktivitetsendringskontoen (flere forhold) har et mindreforbruk på 4,8 mill kr. Hovedutvalgets disposisjonskonto har et mindreforbruk på 0,234 mill kr. Tannhelseforetaket I fylkeskommunens regnskaper utgiftsføres hele budsjettrammen, og dette regnskapet viser derfor intet avvik. Tannhelseforetakets regnskap viser et merforbruk på 5,6 mill kr. Fjorårets merforbruk 0,8 mill kr er ikke dekket inn slik at akkumulert merforbruk er 6,37 mill kr. Ved årets slutt er tannhelseforetaket belastet med pensjonskostnader utover budsjett på 8,2 mill kr Utviklingsavdelingen Utviklingsavdelingens regnskap viser et positivt avvik på 2,2 mill. kr. Mindreforbruk i den ordinære driften beløper seg til ca 2 mill kr. Ved årets slutt er utviklingsavdelingen belastet med pensjonskostnader utover budsjett på 0,1 mill kr Samferdsel I samferdselsavdelingen er det totalt et mindreforbruk på 2,6 mill kr. Avviket skyldes dels økte løyveinntekter (1 mill kr), stillingsvakans i løpet av året (0,55 mill kr) og mindreforbruk på hovedutvalget (0,6 mill kr) Ved årets slutt er utviklingsavdelingen belastet med pensjonskostnader utover budsjett på 0,2 mill kr. Side 8 av 13
Kollektivtransport Kjøp av kollektivtransporttjenester utføres av Buskerud Kollektivtransport AS. I regnskapet til Buskerud fylkeskommune utgiftsføres hele tilskuddet til selskapet og økonomiske avvik på kjøp av transporttjenester fremkommer i selskapets regnskap. Det er et mindre avvik i fylkeskommunens regnskap på 1,7 mill kr som i hovedsak skyldes gjenstående midler til prosjekt "Transporttjenesten for funksjonshemmede" (0,5 mill kr) og restmidler fritt skolevalg (1,2 mill kr). Styret i Buskerud Kollektivtransport AS har behandlet regnskapet som viser et underskudd på ca 3,7 mill kr. Fylkesveger Det er et samlet merforbruk på driftsbudsjett for fylkesveger på 18,3 mill kr. Dette skyldes kostnader ved flommen Frida (32,3 mill kr). Buskerud fylkeskommune har søkt staten om ekstraordinære skjønnsmidler til dekning av flomutgifter. Vi har ikke fått svar ennå. Interkommunalt samarbeid I hht. 12.3 i forskrift for årsregnskap og årsberetning skal det gis en omtale av interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 i årsberetningen til kommunen der samarbeidet har sitt hovedkontor. Det er siden 1. januar 2005 etablert et slikt interkommunalt samarbeid, Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS, KUBIS. Kontrollutvalgssekretariatet forestår sekretariatsarbeidet for kontrollutvalg. Buskerud fylkeskommune fører regnskapet for KUBIS. Det er 17 deltakere inklusiv Buskerud fylkeskommune. De andre 16 deltakerne er 15 kommuner fra Buskerud og 1 kommune fra Vestfold. Regnskapsoversikt for KUBIS 2012 Inntekter: Totale bidrag fra deltakerkommunene 2 312 367 Salg til andre 201 750 Sykelønnsrefusjon 124 712 Premieavvik 207 984 Momskompensasjon 64 156 Sum inntekter 2 911 169 Kostnader: Lønn- og personalkostnader inkl. pensjon 2 329 043 Andre kostnader 494 337 Sum kostnader 2 823 380 Overskudd 87 789 Fylkeskommunens bidrag til samarbeidet i 2012 er kr 234 750. Overskuddet i samarbeidet i 2012 er på kr 87 789, som er avsatt til bundet fond i fylkeskommunens balanseregnskap. Akkumulert bundet fond viser pr 31.12.2012 kr 582 311. Side 9 av 13
Økonomisk oversikt investeringsregnskapet Beløp i kr: Regnskap i år Justert budsjett Vedtatt budsjett Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom -1 090 000,00-55 000 030,00 0,00 1) Andre salgsinntekter -7 735 197,47-6 000 000,00-6 000 000,00 Overføring med krav til motytelse -3 332 244,00 0,00 0,00 2) Statlige overføringer -2 200 000,00-7 886 000,00 0,00 Andre overføringer 0,00-33 500 000,00-33 500 000,00 3) Renteinnt., utbytte og eieruttak 0,00 0,00 0,00 (L) Sum inntekter -14 357 441,47-102 386 030,00-39 500 000,00 Utgifter: Lønnsutgifter 792 919,30 0,00 0,00 Sosiale utgifter 223 821,62 0,00 0,00 Varer og tj. i komm.egenprod. 399 784 287,27 507 634 502,00 412 091 000,00 Kjøp av tj. som erst.egenprod. 0,00 0,00 0,00 Overføringer (inkl mva) 119 665 746,39 0,00 0,00 4) Renteutg., prov. og andre fin.utg. 13 557,46 0,00 0,00 Fordelte utgifter 400 000,00 0,00 0,00 (M) Sum utgifter 520 880 332,04 507 634 502,00 412 091 000,00 5) Finanstransaksjoner: Avdragsutgifter 0,00 0,00 0,00 Utlån 0,00 0,00 0,00 Kjøp av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 Dekning av tidligere års merforbruk 0,00 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond 0,00 33 500 000,00 0,00 6) Avsatt til bundne fond 0,00 0,00 0,00 Avsatt til likviditetsreserven 0,00 0,00 0,00 (N) Sum finanstransaksjoner 0,00 33 500 000,00 0,00 (O) Finansieringsbehov O=M+N-L 506 522 890,57 438 748 472,00 372 591 000,00 Dekket slik: Bruk av lån -368 069 080,77-358 470 185,00-260 558 540,00 7) Mottatte avdrag på utlån 0,00 0,00 0,00 Salg av aksjer og andeler 0,00-5 382 650,00 0,00 8) Overføring fra driftsregnskap -69 162 728,00-74 895 637,00-104 132 460,00 9) Bruk av ubundne fond -724 174,37 0,00-7 900 000,00 7) Bruk av bundne fond -926 775,45 0,00 0,00 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 Regnskapsmessig merforbruk -67 640 131,98 0,00 0,00 (R) Sum finansiering -506 522 890,57-438 748 472,00-372 591 000,00 Side 10 av 13
Kommentarer til investeringsregnskapet De enkelte investeringsprosjekter kan gå over flere år. Det kan derfor være vesentlige avvik i fremdriften i de enkelte prosjekter i det enkelte regnskapsår, uten at dette får betydning for det totale avviket på prosjektet. Regnskapssjefen har en plikt til på selvstendig grunnlag å vurdere alle poster i regnskapet. Hvis inntekten ikke er 100 % sikker, skal han vurdere om det er grunnlag for inntektsføringen. På grunn av uenigheten med Drammen kommune om bruken av restmidlene etter Kjellstadbommen, har han i samsvar med forskrift og god kommunal regnskapsskikk valgt å ikke inntektsføre restmidlene i fylkeskommunens regnskap. Det er også reversert tidligere års inntektsføring. 1. Tidl. Strømsø vgs er vedtatt solgt. Fylkesrådmannen har hatt flere interessenter, men disse sitter enten på gjerdet, eller har trukket seg, grunnet uklarheter om hva Drammen kommune kan akseptere i ny reguleringsplan. Fylkesrådmannen har derfor igangsatt arbeid med å utarbeide forslag til ny regulering. 2. Kostnadsdeling ny vannledning ut til Rosthaug vgs avd Buskerud. Fylkeskommunen har utført arbeidet, og halvparten av kostnaden dekkes av kommunen. 3. Det vises til avsnittet over om restmidler etter Kjellstadbommen. Det er ikke ført forventet inntekt på 33,5 mill kr i regnskapet for 2012. 4. Det vises til avsnittet over om restmidler etter Kjellstadbommen. Det er ført 67 mill kr i tap på fordringer. I tillegg bokføres betalt mva på denne posten, selv om budsjettet ligger på posten varer og tjenester i kommunal egenproduksjon. Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune kom til enighet om å bruke restmidlene til finansiering av Øvre Sund bru 18.3.2013. 5. De enkelte investeringsprosjekter viser i realiteten et mindreforbruk på ca 54 mill kr. For komplett liste over avvik på fremdrift vises det til egen sak til fylkestinget i april 2013 om disponering av årsresultat for 2012. Det bemerkes også at budsjettet kun blir lagt på hovedpost 2: varer og tjenester i kommunal egenproduksjon, mens regnskapet selvfølgelig blir fordelt etter type utgift. 6. Investeringsbudsjettet for fylkesveger ble redusert av fylkestinget i 2.tertial grunnet forventet mindreforbruk. Ledige budsjettmidler ble forutsatt avsatt til fond for inntektsføring senere år. På grunn av strykningsbestemmelser i regnskapsforskriften er avsetning til fond nullet for å redusere mindreinntekten i investeringsregnskapet. 7. Investeringsregnskapet er avsluttet med et merforbruk. Regnskapsforskriften sier at i disse tilfeller skal det inntektsføres alle ledige lånemidler samt ubundne fond, selv om dette ikke er budsjettert. Dette betyr at samtlige reserver i investeringsregnskapet er oppbrukt. 8. Oppgjøret rundt fylkeskommunens uttreden fra Vestviken Kollektivtrafikk AS er ikke ferdig. Selskapet tapte en skattesak mot Skatt Sør i tingretten i 2012. Saken er anket til lagmannsretten, men fylkesrådmannen vet ikke når saken kommer til behandling. Utfallet av skattesaken vil avgjøre hva fylkeskommunen vil sitte igjen med etter uttredenen 9. Forsinket fremdrift på investeringsprosjekter har også ført til redusert mva-inntekt med ca 5,7 mill kr. Side 11 av 13
Balanseregnskapet Balansen per 31.12. mill. kr 2012 2011 Endring EIENDELER Anlegsmidler Pensjonsmidler 1901,4 1779 122,4 Aksjer og andeler 1060,6 1060,6 0,0 Langsiktige utlån 524,4 524,4 0,0 Utstyr og maskiner 108,5 102,7 5,8 Faste eiendommer 3050,9 2755,3 295,6 Sum anleggsmidler 6 645,8 6 222,0 423,8 Omløpsmidler Premieavvik 236,7 202,5 34,2 Kortsiktige fordringer 84,8 175,2-90,4 Sertifikater 175,0 94,9 80,1 Kasse og bankinnskudd 462,3 505,7-43,4 Sum omløpsmidler 958,8 978,3-19,5 1) Sum eiendeler 7 604,6 7 200,3 404,3 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Regnskapsresultat 70,1 101,0-30,9 Udekket i investeringsregnskapet -67,6 0,0-67,6 Fond 382,8 226,1 156,7 Annen egenkapital 2 289,1 2 322,6-33,5 Sum egenkapital 2 674,4 2 649,7 24,7 Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld 1 924,0 1 784,9 139,1 Pensjonsforpliktelser 2 375,5 2 166,5 209,0 Sum langsiktig gjeld 4 299,5 3 951,4 348,1 Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 630,7 599,2 31,5 1) Sum kortsiktig gjeld 630,7 599,2 31,5 Sum gjeld og egenkapital 7 604,6 7 200,3 404,3 Side 12 av 13
Kommentarer til balansen Balanseregnskapet er gruppert etter anleggsmidler, omløpsmidler, egenkapital, lang- og kortsiktig gjeld, se tabell for balanse per 31.12. 1. Omløpsmidler er likvide midler (kassabeholdning, bankinnskudd m.v.) og kortsiktige fordringer. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og sier noe om hvordan fylkeskommunen er i stand til å dekke sine løpende utgifter. Regnskapet viser at omløpsmidlene ved utgangen av 2012 var 958,8 mill kr, mens kortsiktig gjeld var 630,7 mill kr. Dette gir en positiv arbeidskapital pr 31.12.12 på 328,1 mill kr, en forverring på 51 mill kr fra 31.12.11. Likestilling i Buskerud fylkeskommune Av fylkeskommunens 2197 ansatte ved årsskiftet var 58 % kvinner, 1 % økning i kvinneandelen fra 2011. I fylkesrådmannens ledergruppe er det fire kvinner og fire menn. Av 16 rektorer/ai-leder er 10 kvinner, en økning med tre fra året før. I lederstillinger er det totalt 46,6 % kvinner. Ansvaret for likestilling i fylkeskommunen ligger til administrasjonsutvalget. Etiske retningslinjer for Buskerud fylkeskommune Det blir lagt vekt på etiske retningslinjer i Buskerud fylkeskommune, ikke minst knyttet til innkjøpsprosesser. Retningslinjene blir oppdatert etter behov og blir presentert i opplæringsopplegget for nytilsatte. Politikerne er gjort kjent med retningslinjene i forbindelse med opplæringen til folkevalgte. Side 13 av 13