SØKNAD OM STATLIGE TILSKUDDSMIDLER - INTEGRERING, MANGFOLD OG FATTIGDOM

DRAMMEN KOMMUNE Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Vår referanse 06/6938/2/LEHA Arkivkode 243 U03 Deres referanse Dato 30.01.2007 SØKNAD OM STATLIGE TILSKUDDSMIDLER - INTEGRERING, MANGFOLD OG FATTIGDOM 1. Bakgrunn I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2007, la regjeringen frem følgende to handlingsplaner: Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen Handlingsplan mot fattigdom Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen skal legge til rette for at innvandrere raskest mulig skal kunne bidra med sine ressurser til samfunnet, og hindre utvikling av et klassedelt samfunn der innvandrere har dårligere levekår enn befolkningen for øvrig. Handlingsplan mot fattigdom skal legge til rette for at alle får ta del i samfunnet gjennom universelle velferdsordninger, sterke fellesskapsløsninger og ved å gi alle mulighet til å delta i arbeidslivet. De to handlingsplanene inneholder tiltak innenfor flere departementers ansvarsområder. Tiltakene er nærmere beskrevet i de respektive departementers budsjettproposisjoner. For flere av tiltakene legges det opp til at kommunene kan søke om statlige tilskuddsmidler for gjennomføring av lokale tiltak rettet mot målgruppene. Drammen kommune vil med dette søke om statlige tilskuddsmidler til gjennomføring av en rekke tiltak i Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og Handlingsplan mot fattigdom. 2. Drammen den flerkulturelle kunnskapsbyen Den flerkulturelle byen Drammen er en flerkulturell by preget av etnisk og kulturelt mangfold. Byen har omkring 57 800 innbyggere, og er Norges niende største by. Innvandrerbefolkningen utgjorde i 2006 17 prosent av befolkningen. Plan og økonomi Engene 1, 3008 Drammen Tlf: 03008, Faks 32 04 62 00 www.drammen.kommune.no Org. nr. 939 214 895

Ikke-vestlige innvandrere er den største gruppen, og utgjør 15 prosent av befolkningen i Drammen. Andelen ikke-vestlige innbyggere har økt betydelig de siste fem årene, fra 10,7 prosent i 2001 til 15 prosent i 2006. Den relative veksten i Drammen har vært høyere enn landsgjennomsnittet, og også høyere enn i Oslo. Omkring 22 prosent av barna i aldersgruppen 0-5 år og 6-16 år er selv ikke-vestlige innvandrere eller etterkommere. Andelen ikke-vestlige innvandrere forventes økt til anslagsvis 25 prosent av befolkningen i Drammen i 2018. Det flerkulturelle samfunnet i Drammen er en styrke, men også en utfordring. Drammen ønsker å være en foregangsby når det gjelder å skape et velfungerende flerkulturelt samfunn. Dette forutsetter toleranse for ulikhet, fokus på muligheter og evne til å ta på alvor de utfordringer en stor innvandrerbefolkning representerer. Det er videre viktig å utvikle og styrke arbeidstilknytningen for innvandrere. Drammen er på mange måter et ideelt verksted for å drive flerkulturelt arbeid. For det første er byen stor nok til å ha alle de utfordringer som kjennetegner et flerkulturelt bysamfunn. Samtidig er byen liten og oversiktelig nok til å kunne gjennomføre godt koordinerte tiltak for å møte disse utfordringene. Dette har også sammenheng med at en stor del av det kommunale tjenesteproduksjonsapparatet er byovergipende. Dette setter Drammen i en særstilling blant de flerkulturelle byene i Norge. Introduksjonssenteret for utlendinger ble opprettet i 2001 for å samle de kommunale ressursene som arbeider med integrering og kvalifisering av nyankomne flyktninger og innvandrere. Introduksjonsenteret har som visjon å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet. Senteret tilbyr blant annet introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger, opplæring i norsk og samfunnsfag, samfunnskunnskap på ulike språk, samt grunnskole og annen voksenopplæring for voksne innvandrere. Introduksjonssenteret har videre fokus på å kvalifisere brukerne for arbeid og videre utdanning. I 2006 vil omkring 70 prosent av flyktningene som avslutter introduksjonsprogrammet gå over i lønnet arbeid, utdanning eller arbeidskvalifiserende tiltak. Drammen kommune har gjennom sin arbeidsgiverpolitikk en målsetting om større mangfold og et mer inkluderende arbeidsliv, slik at kommunen får utnyttet sine ressurser best mulig. Kommunen ønsker en større andel medarbeidere og ledere med innvandrerbakgrunn, noe som krever økt bevisstgjøring og fokusering på mangfold blant alle som jobber med rekruttering i Drammen kommune. Norskopplæring for ansatte med innvandrerbakgrunn vil bli ett av flere viktige tiltak i denne sammenheng. Drammen kommune bidrar videre i et interkommunalt samarbeid om strategier, utviklingsarbeid og kompetanseheving vedrørende problemstillinger knyttet til minoritetsbefolkningen. Kommunen leverer i denne forbindelse blant annet tjenester til enkelte nabokommuner. Kunnskapsbyen Drammen er også en kunnskapsby. Drammen er vertskommune for tre større høgskolemiljøer: Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Telemark og Handelshøyskolen BI. Alle disse har imidlertid sin hovedadministrasjon i andre byer. I 2007 åpner Papirbredden, Drammen Kunnskapspark. Papirbredden er en viktig strategisk satsing på kunnskap og innovasjon i Drammensregionen. Kunnskapsparken skal legge til rette for samspill mellom

utdanning, forskning og næringsutvikling og er et godt eksempel på samarbeid mellom myndigheter, høgskole/universitet og næringslivet. Etableringen av Papirbredden er sentral i forhold til å utvikle et konkurransedyktig innovasjons-, forskningsog utviklingsmiljø og vil bidra til å styrke Drammen og Drammenregionens posisjon som lærested. Drammen kommune vil bruke strategisk kompetanseutviklingsarbeid som et hovedvirkemiddel for å rekruttere, utvikle og beholde godt kvalifisert personale i fremtiden. Storbyutfordringer Drammen er også en storby. Drammen opplever, i likhet med andre norske storbyer, flere storbyutfordringer knyttet til blant annet rusproblematikk, voldsproblematikk og bostedsløshet. Rusmiddelbruken i Drammen er på vei opp. Kombinasjonen alkohol og sentralstimulerende stoffer har alvorlige konsekvenser, og tilgjengeligheten til disse og andre rusmidler i Drammen er stor. Alkohol defineres likevel fremdeles som det rusmiddelet det er knyttet størst bekymring til. Kommunen registrerer stadig flere yngre rusmisbrukere, og det er økt bruk av vold blant ungdom som oppholder seg i sentrum av byen. Denne utviklingen er bekymringsfull og krever nye strategier og tverrfaglige prosedyrer. Flere av kommunens virksomheter arbeider med tiltak og tilbud til ungdom i risikogrupper, rusmisbrukere i alle aldre og andre utfordringer helt eller delvis knyttet sammen med fattigdomsproblematikk. Dette inkluderer forebyggende arbeid for å redusere rusmisbruk, kriminalitet, vold og fattigdom i målgruppene. Kommunen følger videre kontinuerlig opp utviklingen og nye trender i ungdomsgrupperingene. Det vil høsten 2007 bli gjennomført en større ungdomsundersøkelse. Slike undersøkelser gjennomføres hvert fjerde år og gir et godt bilde av situasjonen og endringene i ungdomsmiljøene. 3. Våre fokusområder For å møte de utfordringer som er knyttet til den flerkulturelle storbyen Drammen, har Drammen kommune valgt å ha fokus på følgende områder: Forebygging Æresrelatert vold Inkludering og mangfold Fattigdom Kommunen har allerede gjennomført flere tiltak innenfor disse fire fokusområdene. Enkelte av disse vil kort omtales nedenfor. Ved å søke statlige midler til gjennomføring av en rekke tiltak i de to handlingsplanene, ønsker Drammen kommune å kunne styrke dette arbeidet ytterligere. Forebygging Drammen kommune driver et målrettet forebyggende arbeid rettet mot utsatte grupper og risikogrupper. Det forebyggende arbeidet i Drammen har et særlig fokus rettet mot minoritetsgruppene, vold og rus i familier og ungdomsmiljøer, samt mot fattigdomsproblematikken.

Kontinuerlig kompetanseutvikling i tjenesteapparatet knyttet til konsekvenser av kommunens demografiske utvikling vurderes som et viktig forebyggende arbeid. Videre er det en løpende målsetning å iverksette tiltak på gruppe- og miljønivå som treffer utsatte målgrupper uten å ha stigmatiserende effekt. Dette gjelder særlig tiltak rettet mot barn og unge. Det forebyggende arbeidet søkes så langt som mulig integrert i den ordinære tjenesteproduksjonen og i flest mulig av kommunens virksomheter. På overordnet plan legges det stor vekt på å samordne og koordinere det forebyggende arbeidet, slik at den totale innsatsen fremstår som ressurseffektiv, samlet og målrettet. Æresrelatert vold Innenfor rammen av SLT-samarbeidet (samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) i Drammen, ønsker Drammen kommune og Drammen politistasjon å gjennomføre et treårig tverretatlig og nasjonalt pilotprosjekt knyttet til æresrelatert vold. På denne bakgrunn ble det i oktober 2006 sendt likelydende søknader om økonomisk støtte til å realisere prosjektet til Barne- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Justisdepartementet. Prosjektet har en brutto økonomisk ramme på i overkant av 27 millioner kroner, og det ble søkt om støtte fra de tre departementene på til sammen 9,6 millioner kroner. Utgangspunktet for søknaden er at lokale erfaringer knyttet til tvangsgifte og familievold har vist at det er behov for å videreutvikle kompetanse, metodikk og rutiner for bedre å kunne håndtere slike saker på en god måte. Det er videre et behov for å samordne og se temaene tvangsgifte, vold i nære relasjoner og andre beslektede forhold i nær sammenheng med æresbegrepet. Prosjektet vil involvere alle relevante etater, sektorer og fagmiljøer. Drammen kommune har videre fokus på nulltoleranse mot vold, og det er blant annet utarbeidet en egen voldsveileder som inneholder metodikk for å kunne fange opp og takle denne problematikken. Dette er et tverrfaglig samarbeid mellom blant annet skolene, barnehagene, helsestasjonene, politiet, barnevernet og Alternativ til Vold. Inkludering og mangfold Drammen kommune har gjennomført en rekke prosjekter knyttet til inkludering og mangfold. Prosjektet Nærhet, Nettverk, Nærmiljø har som målsetting å utvikle gode metoder og tiltak for minoritetsungdom gjennom å forebygge rekrutteringen til belastede miljøer, tilrettelegge for integrering gjennom å bygge på ungdommenes egne ressurser, og gjennom å øke ungdommenes innflytelse på egen livssituasjon. Som en del av dette prosjektet er det blant annet utviklet ulike gruppeaktiviteter i samarbeid med ungdommene, det er gjennomført tverrfaglige konferanser, og det er etablert tverrfaglige samarbeidsrutiner. Prosjektet Flerkulturell oppvekst startet opp høsten 2006, og har som målsetting å sikre minoritetsbefolkningen likeverdige offentlige tjenester. Prosjektet På helsa løs er et helseprosjekt der en helsekoordinator arbeider med å gi informasjon til nyankomne flyktninger, bidrar med koordinering av helsetiltak, samt tilbyr samtaler og veiledning. Drammen har videre gjennomført prosjekt Språkskatt rettet mot minoritetsbarn i kommunen. Formålet med dette prosjektet er at tospråklige elever som begynner i 1. klasse på skolen skal beherske norsk. Det er blant annet utviklet og gjennomført en kursrekke for barnehageansatte, det er etablert samarbeid mellom

helsestasjonene og barnehagene om oppfølgingstiltak, og det er utarbeidet en veileder i språkstimulering til bruk i barnehagen. Veilederen kjøpes av Fylkesmannen i Buskerud som distribuerer den til samtlige barnehager i fylket. Videre har alle helsestasjoner i Drammen tatt i bruk kartleggingsverktøyet SPRÅK 4. I tillegg er foreldreveiledning ICDP etablert som en permanent ordning i Drammen kommune, og programmet har spesielt vært rettet mot familier med minoritetsspråklig bakgrunn. Programmet har som målsetting å forebygge psykososiale problemer blant barn og unge gjennom å styrke og støtte foreldre og andre omsorgspersoner i deres omsorgsrolle. Basert på lokale erfaringer og forhold, er programmet justert noe ved å innpasse vold og voldsproblematikk som en noe sterkere tema. Flere skoler i Drammen har lang erfaring med tospråklig opplæring og kartlegging av minoritetsspråklige elevers språkferdigheter. Kommunen har en klar flerkulturell profil og prioriterer det flerkulturelle perspektivet i sine kompetansehevingsplaner. Drammen kommune har siden 2003 gjennomført årlige leseundersøkelser på 2., 3., 5., 7. og 9. trinn og hatt stort fokus på lesing. Til tross for dette er leseresultatene, spesielt på ungdomstrinnet, dårligere enn forventet. Blant de elevene som har norsk som andrespråk er leseferdighetene alarmerende dårlige. Det kan blant annet nevnes at på 7. trinn har 49 prosent av elevene med norsk som andrespråk en leseferdighet som ligger under kritisk grense, noe som innebærer at lesing ikke er et verktøy de kan bruke i læringsprosessen. På 9. trinn har 66 prosent av elevene som følger planen norsk som andrespråk en leseferdighet under kritisk grense. For at disse elevene skal ha en mulighet til å kunne klare seg i videregående skole, må leseferdighetene bedres. Det må satses på intensiv leseopplæring, spesielt for nyankomne elever, leksehjelp og eventuell sommerskole, samtidig som man stimulerer til økt leselyst og interesse på ulike måter. Drammen kommune har mange ulike utfordringer i forhold til å stimulere minoritetsspråklige barn til utdanning. Kommunen ønsker derfor i samarbeid med Buskerud fylkeskommune å sette i gang et helhetlig prosjekt som følger elevene fra ungdomsskolen og frem til de har avsluttet videregående opplæring. Drammen kommune mottar hvert år mellom 30 og 40 ungdommer i ungdomsskolealder som kan svært lite norsk, og som i tillegg har liten eller ingen skolegang fra hjemlandet. Disse ungdommene har imidlertid en alder som tilsier at de snart skal over i videregående opplæring. Drammen kommune ønsker å sette i gang et prosjekt for å sikre disse ungdommene et grunnlag som gjør at de har mulighet til å få utdanning og arbeid. Målet med prosjektet er å finne en modell som gjør at nybosatte ungdommer kan gå ett år i en mottaksgruppe ved Introduksjonssenteret for utlendinger, for så å fortsette på 2-årig grunnskole uten å miste retten til videregående opplæring. I tillegg ønsker Drammen kommune å sette i gang et tiltak med mentorer for minoritetsspråklige elever på ungdomstrinnet. Disse mentorene skal gi leksehjelp og være positive forbilder i forhold til å skape gode holdninger til skole og utdanning. Det vurderes som spesielt viktig å finne positive rollemodeller fra elevenes etniske opprinnelsesland. I tillegg vil det kunne være hensiktsmessig å bruke barnevernstudenter som mentorer. I tillegg til mentorerfaringen vil disse få verdifull kompetanse om minoritetsspråklige barn og unge som vil kunne være til stor nytte i yrkeslivet. Det er svært få elever med minoritetsbakgrunn i videregående opplæring, og frafallet er stort. Dette har sammenheng med at yrkesfag har lav status i land som Tyrkia, India og Pakistan, og at det er vanskelig for elevene å få lærlingplass. Drammen kommune ønsker derfor også å sette i gang et prosjekt hvor

minoritetsspråklige voksne med yrkesfaglig bakgrunn er informanter overfor foreldrene til de minoritetsspråklige elevene på ungdomstrinnet. I tillegg har Næringslivets Hovedorganisasjon sagt seg villig til å bidra med å finne mentorer med yrkesfaglig bakgrunn til disse elevene. Mentorene skal støtte og hjelpe elevene gjennom utdanningen, samt være døråpnere i forhold til å skaffe elevene lærlingplass. Det kan i tillegg nevnes at det flerkulturelle Drammen er behandlet som et gjennomgående tema og er viet stor plass i utkastet til kommuneplan for 2007-2018. Det er i kommuneplanen lagt vekt på å få frem kompleksiteten i utfordringene, og at Drammen er, og i fremtiden i stadig større grad vil bli, et flerkulturelt samfunn. Det fremheves at det flerkulturelle mangfoldet først og fremst er en ressurs som må utnyttes, men at det samtidig representerer en utfordring, ikke minst for tjenesteproduksjonsapparatet. I regi av Rådet for Drammensregionen ble det i 2005 etablert et Norsk senter for flerkulturell verdiskapning. Dette er et etablerersenter som skal bidra til økt gründeraktivitet og verdiskapning i flerkulturelle miljøer. Rådet for Drammensregionen og Norsk senter for flerkulturell verdiskapning sendte i juli 2006 en søknad til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om videreføring av senteret. Den totale søknadssummen er på 1,2 millioner kroner, samt en opsjon på 600 000 kroner. Union scene Drammen Internasjonale Kultursenter der under utvikling med status som et regionalt kulturhus. Senteret har imidlertid en målsetning om å bli et nasjonalt kompetansesenter for flerkulturell formidling. Union scene har fokus på kunst- og kulturproduksjon preget av mangfold. Målgruppen er personer i alle aldre, men det er lagt spesiell vekt på å nå barn og unge. Fattigdom Prosjektet Nærmiljøarbeid i lokale bydeler startet opp i 2005, og har vært gjennomført i bydeler i Drammen med en stor andel tospråklige elever. Målsetningen med prosjektet er å forebygge fattigdom blant barn og unge. Som et ledd i dette prosjektet er det blant annet etablert leksehjelpsgrupper og aktivitetsgrupper etter skoletid, samarbeidstiltak med lokale idrettslag, samt byovergripende kompetansehevingstiltak knyttet til fattigdom. Prosjektet Veiviseren er rettet mot langtidsledige sosialklienter, og har som målsetting å få disse i arbeid. Prosjektet er en del av Ny sjanse -prosjektet. Drammen kommune har videre mottatt midler til gjennomføring av prosjektet Tettere individuell oppfølging. Målgruppen for prosjektet er personer som mottar sosialhjelp og som trenger særlig bistand for å kunne dra nytte av arbeidstilbud gjennom NAV. Prosjektet vil prioritere personer mellom 18 og 24 år. Sosialsenteret gjennomfører i tett samarbeid med NAV Drammen Arbeid prosjektet Tiltaksplan mot fattigdom. Målgruppen er langtidsmottakere av sosialhjelp, ungdom mellom 20 og 24 år, enslige forsørgere og innvandrere. Formålet er å bidra til å gjøre personer i målgruppene i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Personer i prosjektet vil bli prioritert i arbeidsmarkedstiltakene. Tiltakene som velges, skal være mest mulig tilpasset den enkelte deltakers behov og ønsker. Drammen har en del bostedsløse som er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativer. Rusavhengige utgjør over 70 prosent av de bostedsløse i kommunen. I perioden 2002-2004 gjennomførte kommunen et eget kunnskaps- og metodeutviklingsprosjekt knyttet til bostedsløshet. Gjennom å sette bostedsløshet på dagsorden ble antallet bostedsløse i Drammen halvert i perioden fra 1997 til 2003. Fra 2005 har imidlertid

antallet bostedsløse steget noe. I kommunens boligsosiale handlingsplan inngår det et tiltak om etablering av 30 samlokaliserte boliger for rusavhengige frem mot 2008. Fattigdom har høy politisk interesse i Drammen, og bystyret behandlet temaet i en egen sak høsten 2005. Med bakgrunn i de statlige handlingsplanene forberedes det nå en ny politisk behandling av fattigdomsproblematikken. 4. Konklusjon Drammen kommune er en flerkulturell kunnskapsby og en mangfoldsby som står overfor tilsvarende storbyutfordringer som mange andre større byer i Norge. Drammen kjennetegnes videre av at kommunen har en stor andel ikke-vestlige innvandrere, og den relative veksten i denne befolkningsgruppen har de siste årene vært over landsgjennomsnittet. Drammen kommunes mangfoldsarbeid skal tilrettelegge for rekruttering og holdningsarbeid på alle områder som en basis for inkludering, integrering og likebehandling. Kommunen er videre engasjert i interkommunalt samarbeid knyttet til disse problemstillingene. For å møte de utfordringer en flerkulturell storby representerer, har Drammen kommune valgt å ha fokus på områdene forebygging, integrering og mangfold, fattigdom og voldsproblematikk. Kommunen har som målsetting å være en foregangsby når det gjelder å skape et velfungerende flerkulturelt samfunn. Aktiv prioritering av disse områdene innenfor kommunens eget budsjett, samt økt tildeling av statlige tilskuddsmidler til gjennomføring av lokale tiltak, er en forutsetning for at kommunen skal kunne nå dette målet. Vedlagt følger søknad om tilskudd til følgende prosjekter: Senter for rusforebygging: Prosjekt DELTA i Drammen, forprosjekt Opplæring av frivillige forebyggere Kulturtjenesten, Drammen kommune: Åpen dør tilbud til jenter etter skoletid Ski- og ballklubben Skiold: Ferie- og fritidstiltak, utlånsbase for sportsutstyr Frelsesarmeen Drammen: Home-Start familiekontakten Drammen Røde Kors: Leksehjelp, nettverksbygging, ferietilbud, flyktningeguide m.m. Kulturtjenesten, Drammen kommune: Ferie- og fritidsaktiviteter Senter for oppvekst, Drammen kommune: Utvikling av metoder/titlak i forebyggende arbeid Denne søknaden vil videre bli fremmet som en overordnet søknad og ledsage konkrete temasøknader i henhold til tiltakene i vedlegg 1. Ved eventuelle spørsmål kan utdanningsdirektør Kari Høyer (tlf. 32 04 61 82 / 90 09 09 77) eller omsorgsdirektør Lars Bjerke (tlf. 32 04 67 25 / 90 03 39 69) i Drammen kommune kontaktes. Med vennlig hilsen Nils Fr. Wisløff rådmann

Vedlegg: 1. Søknad om statlige tilskuddsmidler - samlet oversikt 2. Søknad, forprosjekt opplæring av frivillige forebyggere 3. Søknad Åpen dør 4. Følgebrev med oversikt over tiltak det søkes om støtte til innenfor rammen av vedlegg 3 i Rundskriv Q 10/06. 5. Søknad fra Ski- og ballklubben Skiold 6. Søknad fra Frelsesarmeen Drammen 7. Søknad fra Drammen Røde Kors 8. Søknad fra Kulturtjenesten, Drammen kommune 9. Søknad fra Senter for oppvekst, Drammen kommune 10. Søknad fra Senter for oppvekst, Drammen kommune 11. Orientering fra Drammen Sosialsenter Kopi til: Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO

Vedlegg 1 SØKNAD OM STATLIGE TILSKUDDSMIDLER - SAMLET OVERSIKT Det følgende gir en samlet oversikt over alle de tiltakene i Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og Handlingsplan mot fattigdom som Drammen kommune vil søke om statlige tilskuddsmidler til. Tiltakene er kategorisert etter hvilke departementer de sorterer under. Drammen kommune vil sende de respektive departementer og/eller direktorater separate søknader for hvert enkelt tiltak i henhold til de fastsatte søknadsprosedyrer. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen Tiltak 2: Arbeidsrettet innsats overfor innvandrere. Tiltak 4: Videreføring av Ny sjanse. Tiltak 9: Videreføring av forsøk med språkkartlegging av fireåringer. Tiltak 11: Gratis kjernetid i barnehage. Handlingsplan mot fattigdom Kvalifiseringsprogram for utsatte grupper. Styring av landsomfattende satsing på arbeidsmarkedstiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp m.v. Kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere barnefattigdom. Varig bolig fremfor bruk av hospits og andre midlertidige botilbud. Barne- og likestillingsdepartementet Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen Tiltak 14: Positive rollemodeller stimulering og utdanning av barn. Tiltak 15: Styrking av barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Handlingsplan mot fattigdom Styrking av barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Tiltak for ungdom i risikosonen. Kunnskapsdepartementet Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen Tiltak 3: Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Tiltak 10: Språkløftet oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjonen. Tiltak 12: Flere ressurser til skoler med mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever.

Handlingsplan mot fattigdom Styrking og utvidelse av program for basiskompetanse i arbeidslivet. Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen Tiltak 28: Forebygging av livsstilssykdommer blant personer med innvandrerbakgrunn. Handlingsplan mot fattigdom Tiltak for barn med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre.