Kulturminnedokumentasjon for reguleringsplan Solheim/blandet formål Fjøsangerveien 65 m.fl.
Innholdsfortegnelse 1.) Sammendrag 2.) Bakgrunn. 3.) Mål og metoder 4.) Dokumentasjon av kulturminnemiljø... 4.1.) Billedmateriale 4.2.) Historikk.. 4.3.) Topografi og historisk utgangspunkt 4.4.) Ferdselsårer. 4.5.) Bebyggelsesstruktur og viktige strukturer i kulturlandskapet.. 4.6.) Enkeltobjekt og anlegg... 5.) Konklusjoner... 6.) Kilder Side 2 av 16
1.) Sammendrag Planområdet ligger i Solheim i Årstad. Dette området har en rik og interessant historie. Spesielt vår nyere historie og industrialiseringen er godt representert i bebyggelse og andre kulturminner i området. Spesielt havneområdene og de industrielle kulturminnene preger området. Planområdets umiddelbare nærhet er preget av boligutbygging fra mellomkrigstiden, med flermannsboliger som er karakteristiske for sin samtid. Boligområdene er imidlertid ikke unike, boligutbygging fra 1900-tallet og fremover er svært godt representert i området mellom Damsgårdsveien og Fjellsiden. Solheim Sekundærstasjon, som befinner seg inne i planområdet, har høy lokal og regional kulturminneverdi. Planområdet omfatter også deler av Solheim gravplass, som har verdi som kulturminne. 2. Bakgrunn Forslagsstiller, (BKK,) eier flere tomter i området. Disse har ikke tidligere blitt utbygget da det tidligere gikk en trasé for høyspentledninger gjennom områdene. Forslagsstiller ønsker å utvikle boliger og et næringsbygg på tomtearealet. 3. Mål, metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen Formålet med denne dokumentasjonen er å kartlegge eventuelle kulturminner og historiske verdier i planområdet. Eventuelle funn skal beskrives, og dokumentasjonen skal gi en bakgrunn for å bedømme hvordan eventuelle kulturminner bør behandles i planarbeidet. 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen Det er benyttet to metoder i dokumentasjonen: 1.) Gjennomgang av relevante skriftlige kilder. (Se kildehenvisning.) 2.) Fysisk undersøkelse av planområdet, observasjoner under befaring. 4. ) Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1.) Billedmateriale: Foto av dagens situasjon Det er foretatt flere befaringer i området for å kartlegge og dokumentere eventuelle kulturminner i planområdet. Side 3 av 16
4.1.1.) Nord for sekundærstasjonen Øverst, t.v.: Grøntområde ved Solheim alderspensjonat, nord for planområdet I midten: Solheim alderspensjonat og lamellblokker i Solheimsgaten Nederst: Solheimsgaten sett mot nord Side 4 av 16
4.1.2.) Solheim sekundærstasjon Øverst: Sekundærstasjonen sett fra nord Under: Fra uteområdet på sekundærstasjonens tomt: Opparbeidet uteområde, parkeringsplass og utkjørsel Side 5 av 16
Øverst: Sekundærstasjonen sett fra øst- Nederst: Sekundærstasjonens østside, sykkelfelt og Fjøsangerveien Side 6 av 16
4.1.3.) Boligområdene i Skrivergaten og Løbergsveien Øverst: Boligmiljø i Løbergsveien. Det store treet nederst til høyre (bildet til øverst til venstre) står i den gamle ledningsgaten. Det gule huset (nr. 64) avslutter rekken der Skrivergaten møter Løbergsveien. I midten, t.h.: Husrekken fra nr. 64 I Skrivergaten I midten, t.v.: Skrivergaten 27-37 Nederst, t.v.: Skrivergaten sett mot nord Nederst, t.h.: Skrivergaten 55-61 Side 7 av 16
4.1.4.)Ledningsgaten Øverst: Ledningsgaten mellom Løbergsveien 54 og 56. I midten: Ledningsgaten mellom Løbergsveien og Skrivergaten. Nederst t.v.: Ledningsgaten sett fra Skrivergaten og opp mot Løbergsveien. Skrivergaten (hvitt hus) 37 til h. i bildet, Løbergsveien 54 over. Nederst t.h. Skrivergaten 34 og ledningsgaten Side 8 av 16
4.1.5.) Tyskergravene Øverst t.v.: Tyskergravene sett mot nordøst og Solheim sekundærstasjon Øverst t.h.: Ubrukt felt ved siden av tyskergravene. Sett mot nordøst. Midten: Det ubrukte feltet ved sekundærstasjonen Nederst: Tyskergravene sett mot nordvest og Skrivergaten Side 9 av 16
Sekundærstasjon Tyske graver Boligområder Plangrense 4.2.) Historikk og evt. andre historieformidlende element. I planområdet og de omkringliggende tomter er det ikke registrert kulturminner, verken fredete eller listeførte. Planområdets omgivelser er hovedsakelig utbygget fra 1900-tallet og utover. De tilgrensende boligområdene har typiske boliger fra mellomkrigstiden. I Solheimsgaten er det også etterkrigsbygninger. Planområdet er preget av BKKs tilstedeværelse og virksomhet. Solheim sekundærstasjon ligger i planområdet. Deler av planområdet, fra sekundærstasjonen og vest mot Løbergsveien, er i seg selv et spor av en ledningsgate gjennom området 4.2.1.) Solheim sekundærstasjon Den eneste bygningen i planområdet er Solheim sekundærstasjon fra 1915. Denne er tegnet av Sigurd Lunde, en av vestlandets mest produktive arkitekter i sin samtid. Hans beste verk dannet skole for kollegaer, men flere av hans bygg ble kritisert og fikk økenavn som IngenLunde og NogenLunde. Solheim sekundærstasjon er bygget en nøktern nyklassisistisk stil, uten de typiske dekorative elementene som tempelgavler, søyler og pilastere etc. I sin enkelhet kan den tolkes som en forløper for senere modernistiske stilarter. 4.2.2.) Boligområdene i Skrivergaten og Løbergsveien Disse boligområdene er i typisk modernistisk stil fra mellomkrigstiden, og utgjør et boligområde med et enhetlig stiluttrykk og stor variasjon over et samlende, enkelt tema. Side 10 av 16
De første boligene ligger i Løbergsveien 40-46 og ble tegnet av kommunens boligarkitekt Jon Knudsen i 1929. Anlegget består av toetasjers rekkehus plassert etter hverandre, det ene med 8 og det andre med 5 husenheter. Bygningene har glattpussede fasader og saltak, og hjørnene er framhevet med dekorative kvadre i pussen. Inngangspartiene er enkle, med glattpusset list pyntet med et lite sirkelornament. Resten av boligene i områdene er bygget fra 1932-1937, og er stilmessig svært like Løbergsveien 40-46. Noen av husene i Skrivergaten har imidlertid balkong, og det er variasjoner i utsmykning/markering av inngangspartiene. 4.2.3.) Tyskergravene Deler av BKKs tomtearealer er brukt til gravplass for falne, tyske soldater fra 2. verdenskrig. Disse feltene ligger helt sør i Solheim gravplass, grensende mot planområdet. Gravplassen er meget nøkternt opparbeidet, med rader med enkle kors. Men som historieformidlende element har det betydning, og er en viktig del av kulturminnemiljøet på kirkegården. 4.3 Topografi og historisk utgangspunkt Side 11 av 16
KULTURMINNEDOKUMENTASJON- Planforslag Solheim/blandet formål 4.4 Ferdselsårer Side 12 av 16
KULTURMINNEDOKUMENTASJON- Planforslag Solheim/blandet formål 4.5 Bebyggelsesstruktur og viktige strukturer i kulturlandskapet Side 13 av 16
KULTURMINNEDOKUMENTASJON- Planforslag Solheim/blandet formål 4.6 Enkeltobjekt og anlegg Side 14 av 16
KULTURMINNEDOKUMENTASJON- Planforslag Solheim/blandet formål 5. ) Konklusjoner I selve planområdet er det historiefortellende elementer og kulturminner knyttet til kraftproduksjon. Av disse har Solheim sekundærstasjon stor verdi, og det er viktig at utbygging i området tar hensyn til denne og dennes betydning. De tilgrensende boligområdene i Skrivergaten og Løbergsveien er enhetlige i stiluttrykk og typiske for sin periode. For å bevare lesbarheten i den gamle ledningsgaten er det viktig at bebyggelse i denne gis et modere, tidsmessig uttrykk som tydelig skiller seg ut fra den originale bebyggelsen. Men bebyggelsen må også ta hensyn til originalbebyggelsens karakter og innordne seg i forhold til størrelser, høyder osv. Gravplassen med de tyske krigsgravene er et viktig historiefortellende element, og det bør iverksettes tiltak for å bevare dette. Side 15 av 16
6. ) Kilder http://www.kulturminnesok.no/ http://www.bergenskart.no/bergen/ Kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan Puddefjorden, Byantikvaren 2003 Kommuneplanens arealdel: Temakart arkeologi Side 16 av 16