Forvaltningsplan for Grindøysundet naturreservat

Forvaltningsplan for Grindøysundet naturreservat

Forord Grindsøysundet naturreservat er et våtmarksområde med stort sammenhengende fjæreområde og sjøarealer med holmer og skjær. Området har nasjonal verneverdi i ornitologisk sammenheng og har verdifulle botaniske lokaliteter. Naturreservatet ligger i Tromsø kommune, nær Tromsø by og bydeler på fastlandet og på Kvaløya. Alle områdene er i vekst. Dette fører til økende aktivitet tilknyttet naturreservatet. Forvaltningsplanen skal være et praktisk hjelpemiddel for å ivareta verneverdiene i verneområdet. Planen skal sikre en forutsigbar og enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi konkrete retningslinjer om bruk, skjøtsel, informasjon og tilrettelegging. Forvaltningsplanen for Grindøysundet naturreservat er retningsgivende, og ikke juridisk bindende fordi bestemmelsene i forskriften ikke viser direkte til forvaltningsplanen. Fylkesmannen i Troms er forvaltningsmyndighet for verneområdet, og har utarbeidet forvaltningsplanen. Fylkesmannen meldte oppstart av forvaltningsplanarbeidet 14. februar 2013. Etter dette holdt Fylkesmannen et orienteringsmøte for de forskjellige interessene i naturreservatet. Fra april 2013 ble de invitert til å oppnevne en representant hver til å delta i en rådgivende referansegruppe i arbeidet med forvaltningsplanen. Referansegruppa bestod av Bo Eide (Tromsø kommune), Jan Ole Hartvigsen (grunneierne på Tisnes), Anders Eilertsen (grunneierne på Kvaløya innenfor naturreservatet), Bente Sundsvold (hytteeierne på Store Grindøya, med kompetanse på dunværdrift), Jann-Oskar Granheim (Norsk ornitologisk forening - NOF), Sveinn Are Hanssen (Norsk institutt for naturforskning - NINA) og Per Lars Kitti (Kvaløy reinbeitedistrikt). Referansegruppa ble ledet av Fylkesmannen, og hadde to møter som inkluderte ett befaringsmøte i september 2013. Sametinget meldte at de ikke så behov for å konsultere Fylkesmannen i Troms i prosessen. Etter høring har Fylkesmannen gjort noen justeringer i planen ut fra innkomne merknader, og egengodkjent den. Tromsø, 14. desember 2016 Evy Jørgensen e.f. miljøverndirektør Heidi Marie Gabler fagansvarlig Forside: Brushane. Fotograf: Tom Schandy. 1

Innhold Forord... 1 1. Innledning... 3 2. Naturmangfoldloven... 4 3. Historikk... 6 3.1 Verneprosess... 6 3.2 Brukshistorie... 6 4 Dagens status... 7 4.1 Kunnskapsstatus... 7 4.2 Verneverdier... 7 Naturtyper og planteliv... 7 Dyreliv... 8 4.3 Bruk av området... 10 4.4 Pågående skjøtsel og tiltak... 10 5. Forvaltning av Grindøysundet naturreservat... 12 5.1 Trusler mot verneverdiene... 12 5.2 Bevaringsmål, planlagte tiltak og skjøtsel... 14 5.3 Retningslinjer for brukerinteresser... 15 Tekniske inngrep og bygninger... 15 Landbruk... 17 Reindrift... 18 Friluftsliv... 18 Forskning... 19 5.4 Oppsyn og administrasjon... 20 Statens naturoppsyn... 20 Saksbehandling av dispensasjonssøknader... 20 Virksomhet utenfor verneområdet... 21 Oppfølging av ulovligheter håndheving og sanksjoner... 21 Kilder... 22 Vedlegg... i Vedlegg 1 Verneforskrift...ii Vedlegg 2 Vernekart... v Vedlegg 3 Naturtyper og artsmangfold... vi Vedlegg 4 Bevaringsmål, med tilstandsvariabler og overvåkningsmetodikk... xiv Vedlegg 5 Samlet tiltaksbeskrivelse med fremdriftsplan... xix Vedlegg 6 Innholdet i en dispensasjonssøknad... xxi Vedlegg 7 Dyreslag på beite i naturreservatet ved vernetidspunktet...xxii Vedlegg 8 Begrepsforklaring... xxiii 2

1. Innledning Grindøysundet naturreservat er et våtmarksområde på 7.987 daa, hvorav ca. 669 daa er landareal og ca. 7.318 daa er sjøareal. Grindøysundet naturreservat ligger i Tromsø kommune, 6 km sørvest for Tromsøya/bynære strøk med sine 65.000 innbyggere (figur 1). Verneområdet dekker hele Store Grindøya og nærliggende kystområde på Kvaløya sør til Tisnes. Tromsøya Figur 1. Grindøysundet naturreservat. Et detaljert kart over verneområdet finnes i vedlegg 2. Håkøybotn naturreservat er markert på kartet vest for Grindøysundet naturreservat. Området ble fredet ved kongelige resolusjon av 8. desember 1995 som en del av verneplanen for våtmarksområder i Troms. Verneforskriften for Grindøysundet naturreservat ble endret av Direktoratet for naturforvaltning 18. april 1996 og videre ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april 2000. Formålet med vernet av Grindøysundet naturreservat er «å bevare et stort gruntvannsområde og tilhørende fastmark med et svært rikt fugleliv og verdifulle botaniske lokaliteter». Naturreservatet ligger i mellomboreal vegetasjonssone, i svakt, delvis oseanisk vegetasjon og har et nordlig kystklima med milde vintre og relativt høye sommertemperaturer (Moen 1998). Årlig nedbør er mellom 1000 og 1500 mm. Hele naturreservatet har nasjonal verneverdi i ornitologisk sammenheng og har verdifulle botaniske lokaliteter. Reservatet inneholder et stort sammenhengende fjæreområde og sjøarealer med lavtliggende holmer og skjær. Grenseområdet til reservatet på Kvaløya består av myrpartier og beiteområder. I grenseområdet er det små gårdsbruk i drift, og gårdshus finnes sammen med noen boliger og noen få hytter. Fylkesveg 858 går like vest for området, og det går kommunal veg ut til Tisnes fra hovedvegen. Hovedfarleden fra sør via Tromsø og videre nordover går like forbi naturreservatet. 3

2. Naturmangfoldloven Det følger av naturmangfoldloven (nml) 7 at de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og at det skal fremgå av beslutningen hvordan prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt. Etter naturmangfoldloven 8 skal beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Det skal videre legges vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk. Vern av Grindøysundet naturreservat ble foreslått som en del av verneplan for våtmarksområder i Troms i 1989. Forslaget baserte seg på kunnskap som fremkom i referanser fra sent på 1970-tallet og 1980- tallet. Kunnskapen viste verdier innenfor planteliv og dyreliv. Kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for retningslinjene og tiltakene i forvaltningsplanen kommer fra flere kilder. Det inkluderer dokumentene det refereres til ved opprettelsen av verneområdet, og utkast til verneplan for våtmarksområder i Troms fylke (1989). Kunnskap om naturtyper i verneområdet kommer fra Naturbase (før 2012), og kartlegging i 2012 i.h.t. Naturtyper i Norge (NiN). Kunnskap om forekomster av arter kommer fra Artskart i Artsdatabanken, årsrapport om Grindøysundet fra naturoppsynet (1996) og informasjonsskjema om Ramsarområder. Kartlegging av forekomst av noen verdifulle arter mangler for både plante- og dyrelivet. Kunnskap om ærfugl i naturreservatet kommer fra vitenskapelige publikasjoner fra NINA om populasjonstrend, overlevelse og hekkesuksess hos ærfugl på Store Grindøya, vitenskapelige reirpredasjonsstudier ved Universitetet i Tromsø (UiT) på Store Grindøya, studier om antropologi og ærfugl, samt historikk for dunvær i Troms. I tillegg til å benytte publisert litteratur har Fylkesmannen i Troms holdt to møter i 2013 med biologer fra NINA og UiT og en samfunnsforsker ved UiT for å få en oppsummering av det vitenskapelige arbeidet på ærfugl som pågår på Store Grindøya, kunnskap basert på tradisjonell utvikling av dunvær, og innspill til den videre forvaltningen av ærfugl på øya. Fylkesmannen har også benyttet lokal kunnskap i form av innspill og informasjon fra grunneiere og andre brukere av naturreservatet. Forvaltningsplanen tar utgangspunkt i vernebestemmelsene og utgjør en samlet gjennomgang av verneverdier og trusler. Prinsippet i nml 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt. Ut fra bruken av området og aktuelle trusler mot verneformålet, vurderer Fylkesmannen at kunnskapsgrunnlaget er godt på områdene hvor tiltak er påkrevd for å ivareta verneverdiene. Ut fra ovennevnte vil forvaltningsplanen og oppfølging av denne være positiv for artene og naturtypene i området, jfr. også nml 4 og 5. Siden retningslinjene for kunnskapsgrunnlaget er oppfylt tillegges føre-var-prinsippet liten vekt (nml 9). Forvaltningsmyndigheten må likevel vurdere om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i enkeltsaker. Det kan være aktuelt å innhente ny kunnskap og/eller bruke før-var-prinsippet i slike saker. Prinsippet i naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, får ikke særlig betydning ettersom verneforskriften som forvaltningsplanen bygger på legger begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området. Tiltakene planen legger opp til skal i 4

utgangspunktet ikke føre til forringelse av verneverdiene eller andre miljøverdier. I konkrete enkeltsaker kan det bli aktuelt å pålegge tiltakshaver slike kostnader. Prinsippet om beste tilgjengelige teknikker og driftsmetoder (nml 12) vurderes som aktuelt bl.a. i forbindelse med skjøtselstiltak. Prinsippet om beste lokalisering vurderes som relevant i forbindelse med bl.a. behandling av søknader om dispensasjoner, både når det gjelder spørsmålet om dispensasjon bør gis og eventuelt hvilke vilkår som bør settes. Prinsippet er også lagt til grunn i kapittel 5 i forvaltningsplanen. 5

3. Historikk 3.1 Verneprosess Grindøysundet naturreservat ble fredet ved kongelige resolusjon av 8. desember 1995 som en del av verneplanen for våtmarksområder i Troms. Målet med verneplan for våtmark var å sikre variasjonsbredden i våtmarker i Troms, samt sikre nøkkelområder for våtmarksfugl. Verneforskriften for Grindøysundet naturreservat ble endret av Direktoratet for naturforvaltning 18. april 1996 og videre ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april 2000 (endring av vernegrense og eiendomsopplysninger). I forbindelse med etableringen av verneområdet ble det laget avtaleforutsetninger som ble lagt til grunn ved erstatningsoppgjøret og utbetalt erstatning til noen grunneiere. 3.2 Brukshistorie Området har vært påvirket av mennesker i mange hundre år. Helt tilbake på 1700-tallet brukte bønder midlertidige innhegninger, eller «grinder», for husdyr på Store Grindøya der dyr ble voktet over natten, og jorda innenfor grindene ble bearbeidet ved tråkk og gjødslet. I nyere tid har det vært helårsdrift på gården på norddelen av Store Grindøya. Dette tok slutt antagelig i tiden rundt, eller ikke langt etter, andre verdenskrig. Etter den tid har fravær av beiting ført til vekst av tett bjørkekratt på myrkantene og tromsøpalme i beiteområder, men tromsøpalme er nå er beitet ned igjen. I likhet med de fleste øyer i Troms var Store Grindøya registrert som dunvær sent på 1800-tallet (1863). Det betyr at grunneierne har høstet egg fra ærfugl og andre sjøfugl, særlig måke, og sanket dun fra ærfugl. I tillegg har grunneierne holdt tettheten av predatorarter nede, i samsvar med lovverket på den tiden. Det er ikke klart når dunværet ble lagt ned, men det skjedde sannsynligvis før 1940 ettersom eldre beboere på Håkøya ikke kjenner øya som et aktivt dunvær. Det tok antagelig slutt rundt samme tidspunktet som gårdsdrifta opphørte, men det er ikke kjent om det er noen sammenheng. Det fins rester av våningshuset og uthuset, gamle grøfter sør for våningshuset, og noen små steinhus for ærfugl ligger igjen. På vestsiden av øya er det noen rester av kanonstillinger fra andre verdenskrig, og det er flere bombekratere i skogen på øya. Tisnes og mindre holmer i reservatet bærer også preg av tidligere jordbruk. På de mindre holmene har det tidligere vært sau på beite. Ved vernetidspunktet ble det beitet med storfe innenfor deler av naturreservatet på Tisnes og med sau på Lille Grindøya og de mindre holmene utenfor Klubben. Det ble også beitet med hest i fjæreområder i området Lille Grindøya-småholmene ved Klubben (vedlegg 7). 6

4 Dagens status 4.1 Kunnskapsstatus Kunnskap om naturtypene i Grindøysundet naturreservat er god med bakgrunn i NiN-kartlegging i 2012 og data fra Naturbase fra før 2012. I disse dataene fra før 2012 er metodikken fra DN-håndbok 13 Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold benyttet, der naturtyper blir vurdert som lokalt viktig, regionalt viktig eller nasjonalt viktig. I vedlegg 5 er det bl. a. ført opp som tiltak å få kartlagt planter på kalkrik beitemark for å øke kunnskapsgrunnlaget. Kunnskapen om forekomstene av fuglearter er god, med registreringer i Artsdatabanken 2000-2013, årsrapport fra naturoppsyn i 1996, utkast til verneplan for våtmark i Troms (1989) og egne feltobservasjoner på Store Grindøya (2007-2013). Kunnskapen om populasjonsdynamikken til ærfugl på Store Grindøya er meget god ettersom NINA har gjennomført årlig overvåking av hekkende ærfugl siden 1986. Store Grindøya er en del av det landsdekkende kartleggings- og overvåkingsprogrammet for sjøfugl (SEAPOP). Øvrig kunnskap om ærfugl på Store Grindøya er beskrevet i kapittel 2. Kunnskap om forekomst av pattedyr på Store Grindøya er god gjennom overvåkingen av ærfuglreir med viltkamera og tilfeldige observasjoner. Fremmede arter som truer norsk mangfold er vurdert i publikasjonen «Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012» fra Artsdatabanken. På Store Grindøya er kunnskap om forekomst av svartelistearter god; det er registrert tromsøpalme og mink under forskningsaktiviteter og fra en hytteeier. Det foreligger kunnskap om vellykkede tiltak mot disse artene. 4.2 Verneverdier Naturtyper og planteliv Bløtbunnsområdet langs Kvaløyadelen av naturreservatet er en del av et gruntvannsområde nedenfor fjæresonen på 3732 daa, og er svært viktig (A) for hekkende fugl (vedlegg 3). Dette er en av fire store mudderfjærer i Balsfjorden og har nasjonal verdi for rastende fugl. Området består av havbunn, hovedsakelig leire, silt og sand. Bløtbunnsområder finnes også på nord- og østsiden av Store Grindøya, men disse er ikke avgrenset og registrert i Naturbase. Det er enkelte små forekomster av ålegras i sjøen langs Kvaløya innenfor naturreservatet disse er lokalt viktige (C). Et stort område område i Balsfjorden registrert som naturtypen kamskjellforekomst (haneskjellutforming) med verdi svært viktig (A) ligger delvis innenfor østre deler av naturreservatet. I Grindøysundet naturreservat er det mange naturtyper på land. Kulturpåvirkete naturtyper finnes i tilknytning til gammel innmark, bl. a. nordøst på Store Grindøya. Naturtyper som i mindre grad er kulturpåvirket er ulike typer av bjørkeskog, myr og strand. På Store Grindøya er det i dag ganske store områder med tett bjørkeskog med lave urter (svak lågurtskog), og noen mindre områder av lyngskog og småbregneskog. I den sørlige halvdelen av Store Grindøya finnes middels rike myrer (intermediær myrkant og intermediær myrflate-mykmatte) som går over til middels rik fastmattemyr mot midten av øya. Middels rik åpen hei (intermediær boreal hei) finnes i små områder over hele øya. Langs strendene på Store Grindøya er det, særlig i nordlige 7

deler, forstrand og strandeng (sandforstrand og øvre salteng), men mesteparten av strendene er strandberg (kalkrikt). På nord-østsiden av Grindøya finnes det kulturmark rundt et gammelt nedlagt gårdsbruk med svak lågurt kulturmarksfukteng som går over til svak lågurt kulturmarkskant i tørre områder. Det finnes også et lite område av kalkrik myrkant som går over til kalkrik myrflate-fastmatte i våte partier. På Tisnes er det fire landområder som omfattes av vernet, i tillegg til fjæreområder. Det er mest kulturmark innenfor landområdene i naturreservatet på Tisnes. Åker og kunstmarkseng finnes ved Galtneset og vest for Storvik, mens kulturmarkseng finnes både nord, øst og sør i naturreservatet på Tisnes. I det østlige delområdet er den spesielle grunntypen kulturmarks-kalkfukteng registrert. Kulturmarksenger er også til stede på holmer i reservatet nord for Tisnes, det samme er strandenger. I et lite område nord på Tisnes, og på sørspissen av Tisnes er det kalkrike strandberg. Av rødlistede naturtyper i Grindøysundet naturreservat (vedlegg 3), er "kulturmarkseng" registrert som sårbar (VU). Denne hovednaturtypen inkluderer både gammel slåttemark og beitemark. I likhet med store deler av Norge er naturtyper på kulturmark i tilbakegang. Kulturmarka og naturbeitemarka på Store Grindøya, og holmene ved Småsletta og Marisletta er delvis gjengrodd, særlig av tromsøpalme og bjørk (men se kap. 4.4). "Strandeng", "svak kilde og kildeskogsmark", "åpen myrflate", "flommyr, myrkant og myrskogsmark" er rødlistede som nær truete naturtyper (NT), mens for "boreal hei" er kunnskapen for liten (DD). Det er et rikt og variert planteliv i reservatet, særlig på Store Grindøya. Av interessante forekomster kjenner vi til fjellnøkleblom, en art som bare finnes i Skandinavia og har en av sine nordligste populasjoner i naturreservatet. Fjellnøkleblom er knyttet til beitemark og kalkberg, men status i naturreservatet er ukjent. I Artskart er fjellnøkleblom registrert ett sted på Tisnes (50 ex) og ett sted nordøst på Store Grindøya. Andre litt spesielle arter på Grindøya er sibirgressløk, en nordlig art som finnes i fuktig eng, videre fjellflokk, en ikke helt uvanlig art på kysten i Troms, og lappmarihand på rikere myr og beite. Det er ikke registrerte truede plantearter i området (iht. Norsk rødliste for arter fra 2015). Dyreliv Naturreservatet har nasjonal verneverdi i ornitologisk sammenheng med både overvintrende, trekkende og hekkende fuglearter, og inkluderer sjeldne og/eller truede arter på Norsk rødliste for arter. Mange fuglearter som bruker Balsfjorden i trekkperiodene og i vinterhalvåret, bruker også Grindøysundet. Grindøysundet er således en naturlig forlengelse av Ramsarområdet Balsfjord våtmarksystem med Sørkjosleira naturreservat og Kobbevågen naturreservat. I tillegg er flere landog havpattedyr registrert innenfor reservatet. Forvaltning av sel, hval, fiskearter og marine virvelløse arter er regulert under Fiskeridirektoratet og er ikke omtalt i forvaltningsplanen. Det er registrert 109 fuglearter i naturreservatet. Tjueni av de registrerte fugleartene er kategorisert som sterkt trua (EN), sårbare (VU) eller nær truet (NT) (tabell 2, vedlegg 3). Knekkand og svartehalespove er sterk truet (EN) og bruker reservatet regelmessig i trekksesong. Svarthalespove (underart islandica) er «prioritert art» jfr. nml 23. Brushane (EN), skjeand (VU), vipe (EN), storspove (VU), fiskemåke (NT) og stær (NT) er blant artene som hekker i reservatet. Hekkeregistreringer som er stedfestet til naturtyper er vist i vedlegg 3, tabell 2. Fjæreområder i hele reservatet er viktige for 8

rastende polarsnipe, og hele Store Grindøya er et viktig område for hekkende ærfugl (NT). Havørn (LC) hekker innenfor naturreservatet (senest i 2016), hvor to lokaliteter er registrert. Av pattedyr er oter, røyskatt, og mink registrert i reservatet. På Kvaløyadelen av reservatet er det rev. På Store Grindøya er det ikke registrert smågnagere. Oter har tilstand sårbar (VU). Mink er på den Norske svartelisten med «Høy risiko» og har sporadisk forekomst på Store Grindøya. Havområdet Dette er et viktig trekk- og/eller vinterhabitat for blant annet sjøorre (VU), svartand (NT) og havelle (NT). Tisnes, Marisletta og Småsletta De grunne fjæreområdene er viktige rasteplasser for trekkfugl, både vår og høst, og benyttes av blant annet polarsnipe, fjæreplytt og myrsnipe. Tisnes er velegnet til hekking for ender, med grunn fjære, sand og langt gress, og for vadefugl. Området har en av de nordligste populasjonene av skjeand (VU). Det er gode hekkeområder i sumpområder på Tisnes. Det er satt bevaringsmål for delområder her ut fra viktigheten for fugl og naturtypeverdiene. Marisletta og Småsletta har liknende fjæresone som Tisnes og er derfor viktige fuglehabitater, men detaljert kartlegging mangler for disse områdene. Store Grindøya Ærfugl er en regionalt viktig art og Store Grindøya har sannsynligvis den største hekkebestanden i fylket. På store Grindøya har det vært nedgang i antall ærfuglreir fra ca. 1000 på 1980-tallet. Ved vernetidspunktet ble det registrert 488 reir på søndre halvdel av øya. Antall hekkende par ble så betraktelig redusert, og de siste årene har det variert mellom 84 144 reir. I årene 2011-2015 var feltaktiviteten mindre intensiv enn tidligere, så antall reir er trolig underestimert i disse årene. Rundt Grindøya ble det i en annen telling talt 484 hanner i 2016, hvilket er høyere enn de ti foregående årene. I 2016 er det registrert ca. 170 ærfuglreir på Store Grindøya. I en rapport fra 1967 er det imidlertid anslått at det hekket bare ca. 25 par av ærfugl på Grindøya, noe som viser betydelige variasjoner i hekkebestanden over tid. I tillegg til ærfugl, hekker siland, enkelte par lirype, stokkand og brunnakke på øya. I fjæreområder hekker tjeld, steinvender og sandlo, og på nordspissen av øya hekker rødnebbterne. De tre sistnevnte hekker ikke årlig. I myrområder på øya hekker ett par storspove og kortnebbgås. Grågås hekker i alle åpne områder, mens svartbaken særlig hekker i myrområdet sør på øya og engområdet på nordspissen. Antallet svartbak var relativt høyt på 1980- tallet, men har siden avtatt kraftig. En betydelig økning i antall hekkende svartbak ble observert i 2011, og representerer et unntak fra denne trenden. Årsaken til økningen i 2011 er ikke kjent, men kan være knyttet til endringer i lokale kolonier. Få måker hekket på Tisnes dette året. I tillegg kan kraftig avskyting av arten på flyplassen av hensyn til flysikkerheten ha fortrengt noen måker. Noen gråmåker hekker også blant svartbaken. Rødstilk og fiskemåke hekker på åpne områder på hhv østsiden og norddelen av øya, mens rugde og trekryper er blant artene som hekker i gammelskog. Kråker hekker også i skogen på Store Grindøya. Fire par har hekket regelmessig mellom 2007 og 2011. Dette er blant de høyeste tetthetene som er dokumentert for arten i Norge. I skogen hekker det årlig enkeltbekkasin, gråtrost, rødvingetrost, piplerker, grågås, bjørkefink, lirype og løvsanger. Enkelte år hekker også blåstrupe, steinskvett, gjøk, sivsanger og svart-hvit fluesnapper der. 9

4.3 Bruk av området Tisnes, Marisletta, Småsletta og Lille Grindøya På Tisnes er det et naust og stø i det nordlige sumpområdet. På Marisletta og Småsletta er det enkelte hytter. I tillegg er det to vannledninger fra Slåttnes vannverk SA og Småslett & Marislett vannverk SA som krysser naturreservatet utenfor gårdene 66/1 og 66/5. Ledningsløp er ikke kartlagt. Det er flere grøfter i grenseområdet på Tisnes som har utløp i naturreservatet. Disse er heller ikke kartlagt. Før området ble vernet, tok enkelte grunneiere ut sand og grus fra fjæra til eget bruk. Det har ikke kommet søknader om uttak av sand og grus etter at området ble vernet. Det er flere gårdsbruk som grenser til naturreservatet og som har areal i verneområdet. Det har vært beite med storfe og foregått gjødsling av areal på Tisnes i sammenheng med beiting tidligere. Dispensasjon til gjødsling med både kunstgjødsel og naturgjødsel på markområdet som grenser til naturreservatet gikk ut i 2002 og det har ikke kommet nye forespørsler om å fortsette med det. Det beites med hester på to av områdene på Tisnes. Tisnes-området er svært populært blant fugleinteresserte hele året, spesielt under trekket på våren og i hekkesesongen. De fleste besøkende kjører bil. Det er også noen organiserte turer med buss. Det er ikke tilrettelagte parkeringsmuligheter her. Det er også noe turgåing på Tisnes. Fra Håkøya og langs fjæreområdene på Kvaløya mot Grindøya er det hele året mye padleaktivitet. Det er langgrunt i området og fine forhold å gå i land langs hele strekningen, og spesielt Lille Grindøya brukes for å gå i land. Kvaløyadelen av reservatet ligger innenfor Kvaløy reinbeitedistrikt. I.h.t. kartdata er det vinterbeite og høstvinterbeite innenfor reservatet og tidlig vårland i grenseområder. Det er ingen installasjoner tilknytta reindrifta innenfor verneområdet. Store Grindøya På Store Grindøya er det tre hytter og en grunnmur til et gammelt våningshus og uthusbygninger. De to hyttene som ligger på vestsiden av øya er i aktiv bruk og har båtstøer. Støene er ikke kartlagt. Adkomsten til hytta på østsiden av øya er direkte på stranda, der er det ikke stø. Håkøybotn beitelag har hatt 30 sau årlig på sommerbeite på Store Grindøya siden 2005. Dette har skjedd gjennom dispensasjon fra verneforskriften. Beitelaget ønsker å fortsette med denne aktiviteten. Store Grindøya er et populært besøksmål for lokalbefolkningen. Både småbåter og kajakker benyttes for å komme seg til øya. Stranda på sørsida er spesielt populær. Kystlaget Arctandria ror også ofte ut til Grindøya. Eiere av en hytteeiendom på Store Grindøya har siden 1980 ført opp små ærfuglhus på eiendommen og tatt ut fire mink i feller i løpet av de ni siste årene. De opplyser at dette har bidratt til bedret hekkesuksess av ærfugl der de senere årene. Store Grindøya er et svært viktig område for forskning på ærfugl med årlig forskningsaktivitet gjennomført av NINA siden 1985. Dette har skjedd gjennom dispensasjon fra verneforskriften. NINA ønsker å fortsette denne aktiviteten. 4.4 Pågående skjøtsel og tiltak I dag er det ingen målretta skjøtselstiltak i.f.t. vegetasjon i naturreservatet, men det er gitt tillatelse til beiting av sau på Store Grindøya. Dette har hatt positiv effekt for restitusjon av gjengrodde beiteområder og har forhindret blomstring av tromsøpalme. NINA har vurdert at denne beitingen 10

av sau ikke har hatt negativ virkning på ærfugl på Store Grindøya. Uten beiteaktivitet ville det ha vært nødvendig å sette i gang andre tiltak for å bekjempe tromsøpalme. Ingen bekjempelse har vært foretatt i Kvaløyadelen av reservatet. Utfordringen der er at arten lett spres fra individer både innenfor og utenfor verneområdet. SNO har satt ut feller for fangst av mink på Store Grindøya og på tilløpspunkter på fastlandet fra 2015 på oppdrag fra Fylkesmannen. Det er ikke fanget mink i disse, men se også omtale fra Store Grindøya i kap. 4.3. Det er informasjonsplakater om naturreservatet og naturverdiene og om hvilke hensyn brukerne må ta, på Store Grindøya (i sørenden og nordenden), ved Lakjosen på Tisnes og ved havpadleklubbens lokaler på Tromsøya. Det plukkes 30-40 sekker med marint avfall fra Grindøya med noen års mellomrom. 11

5. Forvaltning av Grindøysundet naturreservat 5.1 Trusler mot verneverdiene Alle trusler mot Grindøysundet naturreservat er et resultat av menneskeskapte endringer eller naturlige prosesser etter opphør av menneskelig bruk. Truslene kommer både innenfra og utenfra naturreservatet. Forurensing og avfall Fuglelivet på Håkøya har tidligere vært negativt påvirket av oljeutslipp i forbindelse med oppryddingen av slagskipet Tirpitz. Det er sannsynlig at dette også påvirket fuglelivet negativt i det området som nå er Grindøysundet naturreservat. Naturreservatet ligger nær en ferdselsåre på sjøen som har relativt stor trafikk av cruiseskip, lastebåter og fritidsbåter. Mer enn 90 cruisebåter passerer i løpet av sesongen mars september. En ulykke i forbindelse med båttrafikken nær området vil innebære risiko for forurensning av hekkelokaliteter for fugl, og negative effekter på oter og marine plante- og dyrearter. Området er vist på miljøsårbarhetskart i beredskapsplan mot akutt forurensning. På Store Grindøya driver det i land en del marint avfall, i hovedsak på østsiden av øya. Fremmede arter Tromsøpalme er en hageart som allerede eksisterer i naturreservatet og er på den Norske svartelista. Tromsøpalme kan danne store bestander, den endrer voksestedenes struktur, fortrenger hjemlige arter, er til hinder for ulike typer arealbruk og er helseskadelig. Tromsøpalme er registrert rett utenfor vernegrensa ved Lakjosen på Tisnes og på Store Grindøya (se kapittel 4.4). Hagelupin er registrert flere steder nær FV 858 litt vest for verneområdet. Hagelupin fortrenger stedegne planter, og er kategorisert til å ha «Svært høy risiko» på Norsk svarteliste. Mink er en fremmed art og er vurdert i den Norske svartelista til å ha svært høy risiko. Særlig kystnære bakkehekkende fuglebestander som ærfugl, terner og fiskemåker er sårbare for minkpredasjon. Kanadagås (Svært høy risiko på Norsk svarteliste) er registrert flere ganger i naturreservatet. Kanadagås kan hybridisere med andre arter av gjess og ender. Mink er omtalt under «Predasjon på ærfugl». Feil beitepress Forskjellige naturtyper har ulike krav til bruk og skjøtsel for at naturtypen ikke skal forringes. Generelt er det slik at naturtyper som har oppstått på grunn av spesiell bruk er avhengige av at bruken fortsetter for at naturtypen skal bestå. Skjøtselshjemmelen omfatter ikke det å sende dyr på beite, men det er ønskelig at beiting fortsetter på Store Grindøya, også som tiltak mot tromsøpalme. Sauebeiting vil være positivt også for arter knyttet til tidligere beiteområder, som lappmarihand og finnmarksnøkleblom. For hard beiting kan imidlertid medføre skade/ødeleggelse av planteliv på Store Grindøya. I forvaltningsplanen er det derfor lagt opp til å beregne ønsket tetthet av sau på sommerbeite og overvåking for å vurdere om ønsket tilstand i naturtyper oppnås. Det er også ønskelig at det fortsatt beites på Tisnes, og at kunnskapsgrunnlaget forbedres om egnet beitetrykk/beiteperiode for hest. Dette er nærmere omtalt i kap 5.2 og i temaet «landbruk» i kap. 5.3. 12

Nedgang i regionalt viktige arter Tisnes Sørdelen av Tisnes er kartlagt som svært viktig (A) hekkelokalitet for ærfugl. Siden kartlegging i 1985 har hekkebestanden av ærfugl gått nedover, uten at det er noen overvåking av dette delområdet. Faktorene som påvirker artene negativt utenfor hekkesesong er ukjent og uten virkemidler i forvaltningsplanen. I hekketiden kan reirpredasjon ha negativ påvirkning på bakkehekkende fuglearter. Det er et stort antall reirpredatorarter i naturreservatet. Det er ikke lagt opp til tiltak for bekjempelse av jaktbare arter ved Tisnes, ut over plassering av minkfeller ved noen tilløpspunkter mot Grindøya. Utfordringen er det høye innvandringspotensialet inn i naturreservatet av disse artene. Store Grindøya For å legge til rette for en god ærfuglbestand er det mest hensiktsmessig å fokusere på tiltak på Store Grindøya siden det er ferdselsforbud der i deler av året, færre reirpredatorarter er til stede, samt at innvandring fra enkelte predatorarter er mindre sannsynlig der. Forskning viser at ærfugl har større sjanse for vellykket hekking i områder med høy tetthet - selv uten menneskelig tilsyn. Predasjon og forstyrrelse av ærfugl Ærfuglbestanden på Store Grindøya er sårbar siden den har gått kraftig ned siden 1980-tallet. Mink har vært observert sporadisk på Store Grindøya siden 1997. En undersøkelse foretatt av UiT av predasjon på ærfuglreir i mai/juni i 2009-2011 på Store Grindøya viste at kråke var den klart viktigste predatoren, og deretter svartbak. Når ærfugl forlot redet pga. forstyrrelser økte risikoen for predasjon på redet. Det ble tatt ut en mink i første del av hekkesesongen 2009 og en mink før hekkesesongen i 2010. I rapporten antas det at dette medførte at området var uten mink i de to hekkesesongene, samt i 2011. Dette tilsier at registrering og fjerning av mink før reirsesongene kan være et effektivt forvaltningstiltak for å redusere predasjon på ærfugl i følge undersøkelsen. Etter at de to minkene ble tatt ut har det vært sporadiske observasjoner av mink i sjøen rundt øya, og i 2016 ble det tatt ut ytterligere to minker på øya. Mink er også til stede i nærområdene på Kvaløya, Håkøya, Tromsøya og fastlandet. Miljødirektoratet har utgitt en handlingsplan mot mink (2011). Et mål i handlingsplanen er at «uttak av mink skal legge til rette for økt hekkesuksess hos truede og sårbare sjøfuglbestander i sjøfuglreservater». Med riktige tiltak kan det være aktuelt å holde Store Grindøya fri for mink selv om den ligger innenfor svømmeavstand fra eksisterende bestander av mink på Kvaløya, Håkøya og Tromsøya. Det er vanskelig å holde Kvaløydelen av naturreservatet fritt for mink siden spredningspotensialet fra områder utenfor naturreservatet er svært høyt. Det legges derfor opp til registrering og eventuelt fangst av mink (og avliving) primært på Store Grindøya, men også fangst (og avliving) på tilløpspunkter på Kvaløydelen. Det er ferdselsforbud på det meste av Store Grindøya i perioden f.o.m. 1. mai t.o.m. 30. juni. Dette beskytter fuglelivet mot menneskelig forstyrrelse i hekketiden. Det er en utfordring at det ikke er ferdselsforbud på stranda på sørspissen av Store Grindøya siden dette er et viktig område for ærfugl som fører ungene fra hekkeplassene inne på øya til sjøen. For ærfugl på Grindøya er det spesielt i 13

perioden 10. mai -10. juli de er sårbare. Få ærfugl starter egglegging før 10. mai. Slutten av juni og begynnelsen av juli er det mest klekking, og hunnene er svært sårbare for forstyrrelser på vei fra reiret til havet med de nyklekte ungene. For å øke heksesuksessen til ærfugl legges det i forvaltningsplanen opp til å bekjempe mink og minimalisere skadelig menneskelig forstyrrelse i hekketida. Bekjempelse av naturlige predatorer som måker og kråker vurderes ikke som et aktuelt tiltak, bl. a. ut fra at nye individer raskt vil komme til. Forstyrrelse av truete arter på Tisnes Området er med sitt varierte og spesielle fugleliv svært populært blant fugleinteresserte. Parkering er ikke tilrettelagt, og enkelte parkerer på en slik måte at det stenger for beboeres adkomst. I tillegg kan enkelte besøkende komme til å forstyrre hekkende fugl, herunder rødlista arter. Tilrettelagt parkering og observasjonspunkt med informasjon kan bidra til mer ordnende forhold og gi bedre tilrettelegging for opplevelser/læring om fuglelivet. Det anbefales derfor i forvaltningsplanen at det gjennomføres et forprosjekt for å undersøke mulighetene for dette. Manglende kunnskap En oppdatert kartlegging av gjengrodde områder vil gjøre det mulig å vurdere både trusler mot verneverdiene og tilpasset skjøtsel for å ivareta verneverdier. Enkelte plantearter kan ha særlig verdi innenfor prioriterte naturtyper. 5.2 Bevaringsmål, planlagte tiltak og skjøtsel Bevaringsmål definerer den tilstanden en ønsker at en naturkvalitet i verneområdet skal ha. Bevaringsmål skal være målbare slik at det er mulig å måle tilstanden og overvåke utviklingen på naturkvaliteter som er viktige for verneformålet. Det kan knyttes tiltak til bevaringsmålene for å opprettholde eller forbedre tilstanden til naturkvalitetene. Et eksempel på dette er rydding og/eller beiting dersom gjengroing blir et problem i utvalgte områder/naturtyper, og fjerning/bekjempelse av fremmede arter. Det er definert fem konkrete bevaringsmål i planen (vedlegg 4). Samlet tiltaksbeskrivelse med framdriftsplan er satt opp i vedlegg 5. Bevaringsmålene er rettet mot bevaring av viktige naturtyper og deres naturmangfold. De to sumpområdene inkludert de små næringsrike dammene på Tisnes har viktige funksjoner for fuglelivet, herunder truede arter. Dette er små områder som ligger i kulturlandskap. Det ene av disse delområdene består av kulturmarkseng, en naturtype som er sårbar (VU). Det er derfor satt bevaringsmål for disse områdene knyttet til areal av dammene og til gjengroing av kulturmarkseng. Tilsvarende er satt for en kulturmarkseng på Store Grindøya (gjengroing). To av bevaringsmålene er rettet mot fremmede arter som kan true naturmangfoldverdier i naturreservatet. Bevaringsmål knyttet til tromsøpalme er fastsatt fordi tromsøpalme kan true ulike typer kulturmark og beiteeng. Bevaringsmål for mink er fastsatt fordi minken truer bakkehekkende fugler med sårbare bestander. Sjøområdene er svært viktige for fuglelivet, men det er pr nå ikke forvaltningsutfordringer knyttet til disse, og det er derfor ikke satt bevaringsmål der. 14

Øvrige tiltak i planen er: Stedfesting av støer, vannledninger og grøfteavløp med GPS. Faglig vurdering av hvor mange beitedyr som kan slippes på beite på Store Grindøya ut fra tilgjengelig beite og påvirkningen på planteliv. Faglig vurdering av ønskelig beitepress fra hest i områder på Tisnes (herunder tidsperiode for beitesesong), ut fra tilgjengelig beite, påvirkning på bakkehekkende fugl, samt påvirkning på planteliv/naturtyper. Kartlegge plantearter på kalkrik beitemark. Forprosjekt: vurdere mulighetene for parkeringstilrettelegging på Tisnes og for tilrettelagt observasjonspunkt/-område for fugl (f. eks. en enkel platting), samt informasjonsplakat om verneområdet og hensyn som besøkende skal vise. I vurderingene skal følgende inngå: grunneierinteressene, informasjonsbehovet, pedagogisk nytteverdi og trafikksikkerhet/- framkommelighet. Det er naturlig å involvere grunneiere, NOF og Tromsø kommune i arbeidet med et slikt forprosjekt. Evt. justeringer av dagens informasjon sør på Tisnes bør også inngå i vurderingene. Utvikling av øvrig informasjonsmateriell er også aktuelt, hvor også historikken om egg- og dunvær presenteres. Rydding av marint avfall. Bakgrunnen for de ulike tiltakene er nærmere omtalt i forrige kapittel. I hvilken grad tiltakene lar seg følge opp vil avhenge av ressurssituasjonen og behov for tiltak i andre verneområder. 5.3 Retningslinjer for brukerinteresser Verneforskriften for Grindøysundet naturreservat (vedlegg 1) og naturmangfoldloven danner rammen for forvaltningen av området. Bestemmelser om tiltak og aktiviteter som ikke er tillatt står i kap. IV i verneforskriften. Konkrete unntak fra vernebestemmelsene står i kap. V; dette er tiltak og aktiviteter som det ikke er nødvendig å søke forvaltningsmyndigheten om tillatelse til. Tiltak og aktiviteter som forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til etter søknad står i kap. VI; såkalte spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. Tiltak og aktiviteter som er forbudt gjennom bestemmelsene i kap. IV og som ikke er nevnt i kap. V er i utgangspunkt forbudt. Slike søknader må vurderes etter 48 i naturmangfoldloven, som har avløst dispensasjonsbestemmelsen i kap. VIII. Kapittel VII, jfr. også 47 i naturmangfoldloven, gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gjennomføre skjøtsel for å fremme verneformålet. I underkapitlene nedenfor er det utdypet hvordan relevante bestemmelser skal forstås innenfor verneforskriftens rammer. Dette inkluderer avtaleforutsetninger som ble lagt til grunn ved erstatningsoppgjøret etter opprettelsen av naturreservatet og forarbeidene til vernet. I forbindelse med praktiseringen av vernebestemmelsene viser vi også til Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (M106-2014) og veilederen om naturmangfoldlovens kapittel II (Klimaog miljødepartementet 2016). Tekniske inngrep og bygninger Det er generelt forbud mot tekniske inngrep i naturreservatet. Dette er ikke til hinder for vedlikehold av eksisterende byggverk, gjerder, vannledninger kraftlinjer, kraftkabler, teleanlegg og kystverkets anlegg, samt tidligere opptatt grøfteavløp som drenerer tilgrensende jord- og skogbruksarealer. 15

Som vedlikehold regnes tiltak eller arbeid som er nødvendig for å hindre at bygninger og andre anlegg og innretninger forringes. Vedlikehold av eksisterende bygninger innebærer nødvendige tiltak for å hindre forringelse av bygningen, herunder utskifting av dårlige materialer eller forsterkninger. Det er bare direkte vedlikehold av selve bygningen som er omfattet av unntaket, som for eksempel reparasjoner av tak, vinduer og vegger. Vedlikehold som krever tiltak utenfor bygningen, for eksempel drenering, graving, utbedring av avløpsrør eller kabler inn til bygningen, faller utenfor. Vedlikeholdet skal ikke føre til at bygningen endrer fasade eller karakter, og skal heller ikke føre til en vesentlig standardheving av bygningen. Oppføring av tilbygg, utvendig ombygging, utvidelse eller endring av størrelse, utseende eller funksjon anses ikke som vedlikehold. På eiendom 66/1 bløe det satt opp sperregjerder i deler av året ved etableringen. Det vil være direkte tillatt å sette opp slike sperregjerder der det ble gjort ved etableringen av vernet. Annet oppsett av gjerder må omsøkes og vurderes etter 48 i naturmangfoldloven Følgende generelle avtaleforutsetninger gjelder: Det kan ikke påregnes tillatelse til oppføring av nye bygninger, anlegg, faste innretninger eller etablering av oppdrettsanlegg innenfor naturreservatet. Det kan etter søknad påregnes tillatelse til oppmudring/vedlikehold av tidligere oppmudret adkomst til landingsplass, stø eller naust etter visse forutsetninger om omfang (lengde, bredde, dybde), trasé og tidspunkt på året arbeidet utføres. Båtstøer som var i bruk i tida rundt fredning kan vedlikeholdes. Vedlikehold vil si at de skal ha samme omfang og utforming som tidligere. For gjenoppbygning av gamle støer, utvidelse av eksisterende eller anlegg av nye støer må det forhånd søkes fylkesmannen om tillatelse. Det kan i utgangspunktet ikke påregnes tillatelse til det. Forutsatt at eventuelle avløpsanlegg tilfredsstiller krav i gjeldende lover og forskrifter etter behandling av forurensningsmyndighet, kan tillatelse til nedgraving av avløpsledning gjennom naturreservatet til sjø påregnes. Dette under forutsetning av at anlegg i rimelig utstrekning samordnes med hensyn til felles avløp, at avløpsledning graves helt ned, at terreng og vegetasjon etter nedgraving tilbakeføres til naturlig tilstand så langt som råd, og under visse forutsetninger om trasé, utførelse og tidspunkt på året for arbeidet. Dersom det foreligger likeverdige løsninger med hensyn til forurensningsmessige forhold og kostnader, skal likevel den løsning som berører naturreservatet i minst mulig grad, velges. Følgende spesielle avtaleforutsetninger knyttet til bestemte eiendommer gjelder: Gnr 65 bnr 2 (takst nummer 2) (Merknad: daværende 65/2 inngår nå i 65/8): Til grunn for erstatningsoppgjøret legges at det etter søknad kan påregnes tillatelse til motorisert ferdsel til eksisterende naust innenfor naturreservatet i forbindelse med nødvendig transport av utstyr og vedlikehold av naustet langs en fast trasé og etter visse forutsetninger om omfang og tidspunkt på året kjøring kan finne sted. 16

Gnr 65 bnr 3 (takst nummer 3) Til grunn for erstatningsoppgjøret legges at grunneier kan påregne tillatelse, etter søknad, til motorisert ferdsel på eksisterende trasé for kjøring mellom de to jordene mellom punkt 14 og 18. Det kan ikke påregnes tillatelse til opparbeiding av vei. Gnr 65, bnr 13 og 18 (takst nummer 12) Til grunn for erstatningsoppgjøret legges at det etter søknad kan påregnes tillatelse til motorisert ferdsel til eksisterende naust på skjær innenfor reservatet i forbindelse med nødvendig transport av utstyr og vedlikehold av naustet langs en fast trasé og etter visse forutsetninger om omfang og tidspunkt på året kjøring kan finne sted. Gnr 65, bnr 5 (takst nummer 16) Til grunn for erstatningsoppgjøret legges at grunneier kan påregne tillatelse til erosjonssikring av dyrket mark og/eller bebyggelse der det kan påvises at erosjon kan foregå, i den grad det er nødvendig for å hindre videre utgraving. En slik tillatelse vil i så fall bli gitt under visse forutsetninger om utforming av sikringskant, type stein, kjøretrasé og tidspunkt på året for utførelse av arbeidet. Stein til erosjonssikring må tas utenfor området. I utgangspunktet er uttak av masse ikke tillatt. Etter søknad kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til uttak av sand på sjøbunn til eget bruk. Følgende generelle avtaleforutsetninger gjelder for sand og grus: Til grunn for erstatningsoppgjøret legges at det kan påregnes tillatelse til uttak av sand til eget bruk på sjøbunn etter de prinsipper som følger nedenfor: Uttaksområdet vil ved eventuell tillatelse være begrenset til sjøbunnen. Tillatelse til uttak av masse fra vassdrag eller fastmark er ikke påregnelig. Den type masse det kan bli gitt tillatelse til er uttak av, er sand. Tillatelse til uttak av leire, større steiner og annet er ikke påregnelig. Sand som tas ut skal være til eget bruk. Uttak for videresalg vil det ikke bli gitt tillatelse til. Eventuelle tillatelser vil bli gitt under visse forutsetninger, bl.a. tidspunkt for uttak, sted, kjøretrasé og volum. Uttaksvolumet vil bli sett i sammenheng med husstandens konkrete behov, ressursene på stedet og tilførsel av ny masse over tid. Uttak som går utover dette er ikke påregnelig. Landbruk Følgende generelle avtaleforutsetninger gjelder for dyrking, beiting, kultivering, høsting. Til grunn for erstatningsoppgjøret legges: Det kan ikke påregnes tillatelse til noen form for oppdyrking innenfor naturreservatet. Beiting kan fortsatt foregå med den type dyr og med den intensitet, dvs. antall dyr, som ved tiden rundt fredning. Det kan ikke påregnes tillatelse til gjødsling av beite innenfor naturreservatet. Forskriften er ikke til hinder for beiting som på fredningspunktet. Det var beiting innenfor deler av naturreservatet ved fredningspunktet. I vedlegg 7 er det vist hva slags dyr som beitet i delområder av 17

naturreservatet den gang, i hovedsak storfe. Søknader om annen type beiting enn ved vernetidspunktet (høyere dyretall, andre type beitedyr eller beiting i andre områder) må vurderes etter naturmangfoldloven 48. Ved vurdering av slike søknader vil påvirkningen av relevante verneverdier (planter, naturtyper og fugleliv), verneformål og beitesituasjonen vurderes. Et visst beitetrykk vil være positivt for verneverdier i noen områder. Dersom det er grunnlag til å gi tillatelse vil det stilles vilkår om dyretall og periode på året som beiting kan finne sted. Fylkesmannen har gitt dispensasjon til beting med sau på Store Grindøya de senere årene. Det er ønskelig at dette videreføres så fremt beitepresset ikke er for høyt. Det beites med hest i to områder på Tisnes nå; i de to områdene med dammer. Det er også ønskelig at det fortsatt beites der, for å hindre gjengroing og således opprettholde verdifulle naturtyper og områdenes verdi som fuglebiotoper. Siden det ble beitet med storfe, og ikke hest i de to områdene der ved vernetidspunktet, krever dette dispensasjon etter 48 i naturmangfoldloven (og som er gitt). I forvaltningsplanen legges det opp til innhenting av faglige vurderinger av egnet beitetrykk i.f.t. vegetasjon (som kulturmarkseng), fugleliv (f eks unngå for tidlig beiting for å gi gode skjulmuligheter og for å hindre tråkkskader på reir til bakkehekkende fugl), og tilgjengelige beiteressurser for beitebrukerne. Det bør også vurderes om det er hensiktsmessig med en differensiert beting innenfor disse delområdene. Fylkesmannen tar sikte på å gi en langvarig dispensasjon til beiting med hester etter dette, i dialog med beitebrukerne for å komme fram til praktisk egna løsninger for beitingen. Se også kap. 4.4. Følgende spesielle avtaleforutsetninger knyttet til bestemte eiendommer gjelder: Til grunn for erstatningsoppgjøret legges at grunneier ved takst nummer 3, gnr 65 bnr 3, kan påregne tillatelse, etter søknad, til motorisert ferdsel på eksisterende trasé for kjøring mellom de to jordene mellom naturreservatets grensepunkter 14 og 18. Det kan ikke påregnes tillatelse til opparbeiding av vei. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til hogst av ved til eget bruk og nødvendig motorisert ferdsel i den forbindelse. Hogst av ved har ikke skjedd i reservatet i nyere tid, med det resultat at det finnes tett bjørkekratt særlig på vestsiden av Store Grindøya. Disse områdene kan nå ha verneverdi som småfuglhabitat. Eventuelle uttaksområder bør legges til områder med behov for skjøtsel etter en vurdering av områdets viktighet som hekkeplass for både bakkehekkende og trehekkende arter. Med «eget bruk» vil husstandens behov legges til grunn. Reindrift Bestemmelsene i verneforskriften er ikke til hinder for reindriftsnæringas bruk av området til flytting, opphold og beite for rein og nødvendig motorferdsel i forbindelse med reindriftsutøvelse på frossen, snødekt mark. Friluftsliv Bruk av båt i verneområdet er tillatt. På deler av Store Grindøya er all ferdsel forbudt i perioden f.o.m. 1. mai t.o.m. 30. juni (vist på vernekartet), for å beskytte hekkende fugl mot forstyrrelser. Det er satt opp skilt om dette på sør- og nordøstsiden av Store Grindøya, og ved adkomsten til Tisnesdelen av reservatet. Ferdsel til fots over hele Grindøya året rundt for hytteeiere, deres familier, personer som ledsager disse og 18

rettighetshavere er imidlertid tillatt. Telting er forbudt, bortsett fra telting på Store Grindøya i de områder og til de tider hvor det ikke er ferdselsforbud. Jakt og fangst på elg, rype, hare, rødrev og mink i samsvar med viltlovens bestemmelser er tillatt. Det er tillatt å fiske i samsvar med gjelde lovverk. Følgende generelle avtaleforutsetninger gjelder for fiske m. v.: Til grunn for erstatningsoppgjøret legges: Fiske er tillatt, dvs. at det reguleres gjennom gjeldende lakse- og innlandsfiskelov med tilhørende forskrifter, og saltvannsfiskeloven med forskrifter. Med fisk forstås i saltvannsfiskeloven også skalldyr og bløtdyr (krepsdyr og skjell). At alt dyreliv er vernet innebærer at også vannsøylen med alt dens liv av tang og tare og dyr er vernet. Graving etter fjæremark er derfor ikke tillatt. Tillatelse til graving etter fjæremark kan i utgangspunktet ikke påregnes. Sanking av bær og matsopp er tillatt. Forskning Naturreservatet ligger nær flere forskningsinstitusjoner og er attraktivt for innsamling av data til vitenskapelige undersøkelser, jfr. kapitlene 2 og 4.3. Siden dyrelivet og vegetasjon er fredet mot skade, ødeleggelse og unødvendig forstyrrelse, vil feltarbeid i forbindelse med forskning ofte kreve dispensasjon fra forskriften punkt IV 1-5, og mellom 1.mai og 30. juni kreves i tillegg dispensasjon fra ferdselsforbudet i punkt IV-6. Det kan gis dispensasjon til vitenskapelige formål med hjemmel i naturmangfoldloven 48 dersom aktiviteten ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Begge vilkårene må være oppfylt hvis det gis dispensasjon. Dersom disse vilkårene er oppfylt kan det gis dispensasjon til forskning som fremmer verneverdiene eller gir ny kunnskap som er viktig for forvaltning av naturreservatet. I vurderingen av om dispensasjon skal gis, må nytten av et forskningsprosjekt vurderes opp mot omfanget av eventuelle inngrep eller ulemper forskningen vil medføre. Det skal settes vilkår for å unngå at feltarbeid får negative konsekvenser for verneverdiene. Det bør ikke gis dispensasjon dersom forskningen kan gjennomføres andre steder, og ikke nødvendigvis må gjennomføres i dette naturreservatet. Det bør generelt ikke gis dispensasjon til forskning som ikke er relevant for forvaltningen av naturreservatet. Forskning på hekkebiologi og overlevelse hos ærfugl har pågått på Grindøya siden 1985, og er den lengste kontinuerlige dataserien på sjøfugl i internasjonal sammenheng. Det er gitt dispensasjon fra verneforskriften i mange år. Denne forskningen har gitt mye kunnskap om ærfugl på Grindøya, men også økt kunnskap om økologien til arten i en større del av utbredelsesområdet. Dette er derfor en forskningsaktivitet som nødvendigvis må fortsette på Grindøya for å opprettholde en spesielt verdifull dataserie. Denne forskningen er også relevant for verneverdiene, og forvaltning av naturreservatet. Det er imidlertid også påvist at feltarbeidet har medført økt predasjon på ærfuglreir som ble benyttet i forskningen. Når ærfugl forlot reiret på grunn av feltarbeid, økte risikoen for at reiret ble predatert av bl. a. kråker. Dette må legges til grunn i behandling av nye søknader om 19

dispensasjon til å fortsette forskning på ærfugl i naturreservatet. Det må settes strenge vilkår for å unngå negative effekter for hekkende ærfugl. Aktuelle vilkår er å begrense dispensasjonen fra ferdselsforbudet i tid, og at reir blir voktet til ærfuglen er på plass igjen hvis den har forlatt reiret på grunn av feltarbeidet. Når det gis dispensasjon til forskning vil det vil bli stilt vilkår om at forvaltningsmyndigheten skal få tilgang til resultatet av vitenskapelige undersøkelser, som ledd i å øke kunnskapen om området. 5.4 Oppsyn og administrasjon Statens naturoppsyn Statens naturoppsyn (SNO) er en del av Miljødirektoratet og er miljøforvaltningens operative feltorgan. De fører tilsyn med naturtilstanden og med at bestemmelsene i miljølovgivningen blir overholdt. Tilsynsoppgavene til SNO er todelt og retter seg både mot tilsyn med naturtilstanden og menneskets atferd i naturen. Veiledning og informasjon er også en viktig del av oppgavene. Samtidig utfører SNO registrering, overvåkning, tiltak og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndighetene. Saksbehandling av dispensasjonssøknader Retningslinjer for behandling av saker som angår de ulike brukerinteressene er presentert i kapittel 5.4. Punktene under viser de generelle retningslinjene for all saksbehandling som omhandler Grindøysundet naturreservat. 1. Alle søknader om tiltak som krever tillatelse/dispensasjon etter verneforskriften sendes til Fylkesmannen i Troms. Hva en søknad skal inneholde er beskrevet i vedlegg 6. 2. Vernebestemmelsene vil gjelde parallelt med annet lovverk, og søknader vil ofte måtte behandles etter flere lovverk. Dersom det er motstrid mellom flere regelverk vil det strengeste lovverket gå foran annet lovverk. Søknader behandles derfor som hovedregel først etter verneforskriften. Søknader vurderes derfor først etter verneforskriften før de eventuelt vurderes etter annet lovverk. 3. Nærmere retningslinjer for saksbehandling er gitt under de enkelte brukerinteresser. Det er viktig at det i all saksbehandling blir gjort en samlet vurdering i forhold til tiltakets virkning på verneverdiene og forholdet til øvrige brukerinteresser. 4. Fylkesmannen kan fastsette vilkår for dispensasjon. Ved brudd på vilkår i en tillatelse skal Fylkesmannen vurdere om saken skal behandles på nytt med tanke på at vedtaket skal omgjøres. Ved grovere brudd bør tiltaket gjøres om slik at tillatelsen inndras. Brudd på vilkår kan tillegges vekt ved behandling av nye søknader. 5. Statens Naturoppsyn og Fylkesmannen er ansvarlig for vurdering og anmeldelse ved brudd på vilkår og verneforskrift. 6. Disse instansene skal ha kopi av alle vedtak: Tromsø kommune, Statens naturoppsyn og grunneiere dersom de berøres. I tillegg legges alle enkeltvedtak fortløpende ut på det offentlige miljøvedtaksregisteret, www.miljovedtaksregisteret.no. 20

7. Miljødirektoratet er klageinstans for alle saker etter verneforskriften. Klage på vedtak sendes Miljødirektoratet via Fylkesmannen i Troms. Fylkesmannen vurderer om det fremkommer nye saksopplysninger som tilsier at vedtaket kan omgjøres. Dersom Fylkesmannen opprettholder sitt vedtak skal klagen oversendes Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. 8. Behandlingstid for dispensasjonssøknader vil normalt ligge på ca. 3 uker. Fylkesmannen vil sende foreløpig svar dersom en sak ikke kan behandles innen en måned etter den ble mottatt, jfr. forvaltningsloven 11. Virksomhet utenfor verneområdet Vernebestemmelsene regulerer bare tiltak innenfor vernegrensene, ikke tiltak utenfor, selv om de påvirker verneverdiene. I slike tilfeller gjelder naturmangfoldloven 49 om utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde. I 49 fastsettes det at dersom virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, så skal hensynet til verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. Naturmangfoldloven 49 retter seg ikke mot forvaltningsmyndigheten for verneområdet, men den myndighet som forvalter det regelverket det søkes om tillatelse etter. I Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) om naturmangfoldloven nevnes forurensing, endring av vannstand og drenering som eksempel på tiltak som kan ha negativ virkning på verneverdiene. For virksomhet utenfor verneområdene som ikke krever tillatelse, vil det være en aktsomhetsplikt for den enkelte, jfr. naturmangfoldloven 6. Det innebærer at enhver plikter å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. Oppfølging av ulovligheter håndheving og sanksjoner For å ivareta formålet med opprettelsen av naturreservatet er det viktig at lovverket følges opp og at overtredelser av lovverket blir sanksjonert gjennom ileggelse av straff eller forvaltningsmessige sanksjoner. SNO vil reagere der lovbrudd påtreffes. Oppsynet rapporterer til forvaltningsmyndigheten. For å ivareta lovens formål har naturmangfoldloven i kap. IX bestemmelser om håndheving og sanksjoner. Fylkesmannen er delegert myndighet etter naturmangfoldloven kap. IX 69-73 om: - Retting og avbøtende tiltak. - Uforutsette miljøkonsekvenser av lovlig virksomhet. - Direkte gjennomføring og bruk av andres eiendom. - Tvangsmulkt. Miljødirektoratet har myndighet til å gi pålegg om miljøerstatning, jfr. naturmangfoldloven 74. Strafferammen for overtredelser av naturmangfoldloven, er bot eller fengsel inntil ett år eller tre år ved grove overtredelser. 21

Kilder Anker-Nilssen, T. (ed.), Barrett, R.T., Bustnes, J.O., Christensen-Dalsgaard, S., Erikstad, K.E., Fauchald, P., Lorentsen, S.-H., Steen, H., Strøm., H., Systad, G.H. & Tveraa, T. 2008. SEAPOP studies in the Barents and Norwegian seas in 2007. NINA Report 363. 92 pp. Artsdatabanken. Artskart, Natur i Norge (NiN), norske rødlister for arter (2015) og naturtyper (2011), samt fremmede arter med norsk svarteliste (2012). http://www.artsdatabanken.no/. Direktoratet for naturforvaltning. 2007. Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2006 (oppdatert 2007). Direktoratet for naturforvaltning. 2008. Områdevern og forvaltning. DN-håndbok nr 17 (2001) Revidert 2008. Erikstad, K.E., Bustnes, J.O., & Hanssen, S.A. 2009. Key monitoring on Grindøya in 2008. SEAPOP Short Report 7-2009, 5 s. Fylkesmannen i Troms, 1989. Utkast til verneplan for våtmarksområder i Troms Fylke. Miljøvernavdelingen. 134 s. Moen, A. 1999. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Hanssen, S.A., Engebretsen, S.H. & Erikstad, K.E. 2002. Incubation start and egg size in relation to body reserves in the common eider. Behav Ecol Sociobiol (2002) 52:282 288. Hanssen S.A. & Erikstad K.E. 2013. The long term consequences of egg predation. Behavioral Ecology 24, 564-569. Kirkeby, J. 1967. Fugletaksering på og ved Grindøya i Troms. Markussen, K. A. 1983. Fredlyste egg- og dunvær i Troms Fylke. Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen. Miljødirektoratet. 2014. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter. Veileder M106-2014. 23 s. Naturbase. http://www.miljodirektoratet.no/ Rikardsen, F. 1984. Ærfuglundersøkelse på Grindøya, Tromsø kommune, Troms, i 1983. Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen. Soot-Ryen, T. 1941. Egg- og dunvær i Troms Fylke. Volum 39. 22

Stien, J., Yoccoz, N. & R.A. Ims. 2010. Nest predation in declining populations of common eiders Sommateri mollissima: an experimental evaluation of the role of hooded crows Corvus cornix. Wildlife Biology, 16(2):123-134. Stien, J. & R.A. Ims. 2015. Absence from the nest due to human disturbance induces higher nest predation risk than natural recesses in Common Eiders Somateria mollissima. IBIS, 158(2):249-260. Strann, K-B., Wexels Riser, C. & Bakken, V. 2011. Balsfjord våtmarksystem (Balsfjord Wetland System). Arctic research and Consulting DA. 120 s. Sundsvold, B. 2013. Skisse til prosjekt i Grindøysundet naturreservat, Grindøya. 23

Vedlegg Vedlegg 1 Verneforskrift...ii Vedlegg 2 Vernekart...v Vedlegg 3 Naturtyper og artsmangfold...vi Vedlegg 4 Bevaringsmål, med tilstandsvariabler og overvåkingsmetodikk...xiv Vedlegg 5 Samlet tiltaksbeskrivelse med fremdriftsplan...xix Vedlegg 6 Om dispensasjonssøknader...xxi Vedlegg 7 Dyreslag på beite ved vernetidspunktet...x xii Vedlegg 8 Begrepsforklaring... xxiii i

Vedlegg 1 Verneforskrift Forskrift om fredning av Grindøysundet naturreservat, Tromsø kommune, Troms. Fastsatt ved kgl.res. 8. desember 1995 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 8, jfr. 10 og 21, 22 og 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Endret 18. april 1996 nr. 451, 28. april 2000 nr. 410. I I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, 8, jf. 10 og 21, 22 og 23 er Store og Lille Grindøya, et område på Tisnes og mellomliggende sjøområder i Tromsø kommune i Troms fylke fredet som naturreservat ved kgl.res. av 8. desember 1995 under betegnelsen «Grindøysundet naturreservat». Med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987, jf. Miljøverndepartementets vedtak av 3. november 1988 om delegering av myndighet til Direktoratet for naturforvaltning, er forskriften endret av Direktoratet for naturforvaltning 18. april 1996. Ved Kronprinsregentens res. av 28. april 2000 er forskriften og avgrensningen for Grindøysundet naturreservat endret. 0 Endret ved forskrift 28 april 2000 nr. 410. II Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 65/1, 65/2, 65/3, 65/4, 65/5, 65/6, 65/7, 65/8, 65/9, 65/11, 65/12, 65/13, 65/15, 65/18, 65/19,22, 65/21, 65/23, 65/24, 65/29, 65/31, 66/1, 66/5, 66/6, 66/7, 66/12, 66/15, 66/18,42, 66/48,52, 66/62, 67/1, 67/2, 67/3, 67/4, 67/5, 67/6, 67/7 67/8, 67/9, 67/10 og 67/11. Reservatet dekker et areal på ca. 7.987 daa, hvorav ca. 669 daa landareal og ca. 7.318 daa sjøareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:10.000, datert Miljøverndepartementet april 2000 med tilhørende grensebeskrivelse. Kartet og fredningsbestemmelsene oppbevares i Tromsø kommune, hos fylkesmannen i Troms, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over land. Knekkpunktene bør koordinatfestes. 0 Endret ved forskrift 28 april 2000 nr. 410. III Formålet med fredningen er å bevare et stort gruntvannsområde og tilhørende fastmark med et svært rikt fugleliv og verdifulle botaniske lokaliteter. IV For reservatet gjelder følgende bestemmelser (jfr. likevel punktene V-VI): 1. All vegetasjon i vann og på land, herunder døde busker og trær, er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. 2. Dyrelivet, herunder deres hi, reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Bruk av skytevåpen og slipp av hund er forbudt. Utsetting av vilt er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte forhold som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, etablering av oppdrettsanlegg til lands og til vanns, opplag av båter, hensetting av campingvogner, brakker o.l., framføring av nye luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form ii

for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Opplistinga er ikke uttømmende. 4. Motorisert ferdsel til lands er forbudt. Forbudet omfatter også bruk av modellbåter og modellfly. 5. Telting er forbudt. 6. I et kartfestet område på Grindøya er all ferdsel forbudt i perioden f.o.m. 1. mai t.o.m. 30. juni. 0 Endret ved forskrift 28 april 2000 nr. 410. V Bestemmelsene i pkt. IV er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i rednings-, ambulanse-, politi-, brannvern-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed, inkludert bruk av motorisert framkomstmiddel. 2. Ferdsel til fots over hele Grindøya året rundt for hytteeiere, deres familier, personer som ledsager disse og rettighetshavere. 3. Telting på Store Grindøya i de områder og til de tider hvor det ikke er ferdselsforbud. 4. Sanking av bær og matsopp i de områder og til de tider hvor det ikke er ferdselsforbud. 5. Jakt og fangst på elg, rype, hare, rødrev og mink i samsvar med viltlovens bestemmelser. 6. Beiting som på fredningstidspunktet. 7. Reindriftsnæringas bruk av området til flytting, opphold og beite for rein og nødvendig motorferdsel i forbindelse med reindriftsutøvelse på frossen, snødekt mark. 8. Vedlikehold av tidligere opptatte grøfteavløp som drenerer tilgrensende jord- og skogbruksarealer og nødvendig motorisert ferdsel i denne forbindelse etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. 9. Vedlikehold av eksisterende gjerder og byggverk. 10. Vedlikehold av eksisterende vannledninger og nødvendig motorisert ferdsel i denne forbindelse etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. 11. Vedlikehold av eksisterende kraftlinjer og kraftkabler og nødvendig motorisert ferdsel i denne forbindelse etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. 12. Vedlikehold av eksisterende telekabler og andre teleanlegg og nødvendig motorisert ferdsel i denne forbindelse etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. 13. Drift og vedlikehold av kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 14. Fiske. 0 Endret ved forskrift 18 april 1996 nr. 451. VI Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gi tillatelse til: 1. Hogst av ved til eget bruk og nødvendig motorisert ferdsel i denne forbindelse. 2. Etablering av nye grøfteavløp for drenering av tilgrensende arealer. 3. Uttak av sand til eget bruk på sjøbunn. 4. Tiltak mot vilt som forårsaker vesentlig skade. iii

VII Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer kan gjennomføre skjøtselstiltak i samsvar med fredningsformålet. Det bør utarbeides forvaltningsplan som skal inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltakene. VIII Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra fredningsbestemmelsene når formålet med fredningen krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i andre særlige tilfeller, når disse ikke strider mot formålet med fredningen. IX Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 0 Endret ved forskrift 28 april 2000 nr. 410. X Denne forskriften trer i kraft straks. iv

Vedlegg 2 Vernekart v

Vedlegg 3 Naturtyper og artsmangfold Figur 1. Marine naturtyper ved Grindøysundet naturreservatet og artsmangfold; a) Bløtbunnsområdet er vurdert som svært viktig (A) i nasjonal sammenheng som næringsområde for vadefugl og andefugl. Totalareal av bløtbunnsområdet vist i kartet er 3732 da. Ålegras er vurdert som lokalt viktig (C) naturtype. 2 registreringer 1 registrering b) Yngleområdet er svært viktig (A) for vade -og måkefugl. c) Yngleområdet er svært viktig (A) for rødnebbterne. vi

vii

Figur 2. Rødlistede terrestriske naturtyper i Grindøysundet naturreservatet. Kartet korresponderer med tabellene 2 og 3, og Vedlegg 4 Bevaringsmål, med tilstandsvariabler og overvåkingsmetodikk. a) Store Grindøya Ærfugl hekker på hele Store Grindøya VV00000215-4 fiskemåke VV00000215-12 Fjæresonesystemer VV00000215-24 VV00000215-20 vipe Fastmarkssystemer VV00000215-28 VV00000215-15 VV00000215-23 VV00000215-25 Våtmarkssystemer VV00000215-27 VV00000215-26 VV00000215-17 0 0,050,1 0,2 Kilometers storspove og kortnebbgås viii

b) Tisnes VV00000215-16 VV00000215-18 VV00000215-2 skjeand VV00000215-4 VV00000215-7 VV00000215-21 VV00000215-22 Storvik vest VV00000215-19 0 0,1 0,2 0,4 Kilometers ix

c) Holmene ved Småsletta og Marisletta VV00000215-9 VV00000215-19 VV00000215-23 VV00000215-19 0 0,1 0,2 0,4 Kilometers VV00000215-18 VV00000215-16 x

Tabell 1. Rødlistede eller særegne plantearter 2010 (status i. h. t. Rødlista for 2015) i Grindøysundet naturreservatet jfr. figur 1. Art Status* Antall Stedfesting Ingen Fjellnøkleblom, Primula scandinvica særegen ukjent forventet i kulturmarkeng * EN= truet, NT= Nær truet, VU= sårbar, DD= datamangel. Tabell 2. Rødlistede fugle- og dyrearter 2010 (status i. h. t. Rødlista for 2015) og deres funnområder i Grindøysundet naturreservatet jfr. figur 1. Art Status Antall * Stedfesting Fugl Bergirisk, NT t, h? bjørkeskog Carduelis flavirostris Blåstrupe, NT Luscina svecica Brushane, EN h 3 8 par Philomachus pugnax Fiskemåke, Larus canus NT h 5, t 20+ h = VV00000215-12 på Store Grindøya; t = hele reservatet Gjøk, NT Cuculus canorus Gulnebblom, NT t havområdet Gavia adamsii Havelle, NT Clangula hyemalis Hettemåke, VU Chroicocephalus ridibundus Hønsehauk, NT t hele reservatet Accipiter gentilis Jaktfalk, NT Falco rusticolus Knekkand, Anas querquedula EN t sumpområdet ved VV00000215-21,-22 på Tisnes Krykkje, EN t havområdet Rissa tridactyla Lirype, NT Lagopus lagopus Makrellterne, EN ukjent ukjent Sterna hirundo Polarsnipe, *** t hele bløtbunnsområdet Calidris canutus Sandsvale, NT Riparia riparia Sanglerke, VU ukjent ukjent Alauda arvensis Sivspurv, NT Emberiza schoeniculus Skjeand, Anas clypeata VU t sumpområder xi

Sjøorre, Melanitta fusca Stjertand, Anas acuta Storspove, Numenius arquata Stær, Sturnus vulgaris Svarthalespove, Limosa limosa** Svartand, Melanitta nigra Teist, Cepphus grylle Tyrkerdue, Streptopelia decaocto Tyvjo, Stercorarius parasiticus Vipe, Vanellus vanellus Ærfugl, Somateria mollissima VU t - 20 30 havområdet individ VU t sumpområder, havområdet VU h 1 par h - VV00000215-26 på Store Grindøya NT t skog- og beiteområder EN t hele bløtbunnsområdet NT t havområdet VU h < 10 par bergområdet, sør Grindøya (1980/90-tallet) NT ukjent (1996) ukjent NT EN t, h - 1 VV00000215-15,-20 NT h 150-200 par hele Store Grindøya Pattedyr Oter, Lutra lutra VU 1-4 hele reservatet * (t) trekkende; (h) hekkinger. ** Prioritert art (underarten islandica), jfr. naturmangfoldloven 23 og 24. *** kategori for Svalbard; EN. xii

Tabell 3. Rødlistede naturtyper i 2010 (status i. h. t. Rødlista for 2011) i Grindøysundet naturreservatet og deres arealer, jfr. figur 1. Naturtype Status Areal (daa) Stedfesting Strandeng og strandsump NT 30.5 VV00000215-04 Kulturmarkseng VU 0.8 6.0 32.6 11.2 11.9 24.6 7.3 VV00000215-17 VV00000215-18 VV00000215-20 VV00000215-21 VV00000215-22 VV00000215-15 VV00000215-16 Boreal hei DD 43.2 43.2 VV00000215-09 VV00000215-12 Svak kilde og kildeskogsmark NT 1.0 VV00000215-23 Åpen myrflate NT 39.9 33.0 2.4 VV00000215-25 VV00000215-26 VV00000215-24 Flommyr, myrkant og myrskogsmark NT 67.1 10.5 VV00000215-27 VV00000215-28 xiii

Vedlegg 4 Bevaringsmål, med tilstandsvariabler og overvåkningsmetodikk Bevaringsmålene er valgt for å ivareta sentrale kvaliteter som er viktig for verneformålet i naturreservatet. Begrepsforklaringer ligger i vedlegg 8. Tabell 4. Tabellen viser forvaltningsutfordringer i Grindøysundet verneområde. Forvaltningsutfordring Beskrivelse Aktuelle tilstandsvariabler Fremmede arter Tromsøpalme FA Reduksjon av viktige arter Ærfugl PRIA* Kulturbetinget natur Kulturmarkseng GG Areal Dammer PRAR Informasjon Tisnes Nykartlegging Fugl, planteliv *Ikke bevaringsmål fastsatt. Overvåkes årlig i området av NINA/SEAPOP. xiv

Tabell 5 Bevaringsmål er satt for tilstandsvariabel fremmedartsinnslag som er en forvaltningsutfordring i Grindøysundet naturreservat. Bevaringsmål Innen overvåkingsobjekter VV00000215-16:18 og VV00000215-20:22 på Store Grindøya jfr. kart i figur 2, skal tilstandsvariabelen FA fremmedartsinnslag ha god tilstand. Tisnes: se omtale nedenfor. Tilstandsvariabel FA Fremmedartsinnslag Overvåking God tilstand Middels tilstand Dårlig tilstand Start Frekvens Trinn Målt Trinn Målt Trinn Målt Målenhet intervall mengde mengde mengde 2017 Hvert 1 0 2 0,03-3-5 > 0,06 Antall segmenter med 3. år 0,05 påvist innslag av Tromsøpalme og evt. andre svartelistede arter langs befaringslinja (unntatt mobile arter). Overvåkning Store Grindøya Segmentert linje. Faste W-formede befaringslinjer på 200 m. Disse inndeles i 2 meter lange (og 2 m brede) segmenter, dvs. 100 deler. Overvåking skjer ved at men registrerer forekomst (=1)/ikke forekomst (=0) av svartelistede arter (unntatt mobile arter) innen hvert segment av linja. For å standardisere forekomsten skal man kun registrere forekomster i en bredde på 1 meter på hver side av befaringslinja. Sluttresultatet av overvåkingen vil være forekomstandel (eksempel: forekomst i 6 av 100 segment gir tallet 0,06). Befaringslinjer registreres på GPS og fremstilles på kart, slik at samme linjer gjentas ved neste overvåkingsrunde. Tilstandsvariabelen for Fremmedartsinnslag (FA) er klassifisert i følgende trinn: 1 Ingen/svakt fremmedartsinnslag. 2 Svakt fremmedartsinnslag. 3 Moderat fremmedartsinnslag. 4 Sterkt fremmedartsinnslag. 5 Gjennomgripende fremmedartsinnslag. Tisnes Hele linjer. Overvåking i 2017 i naturtyper angitt i tabellen ovenfor. Dersom fremmede arter ikke påvises da, gjentas det 5 år senere. Dersom fremmede arter påvises revurderes overvåkningsmetodikk ut fra forekomst og tiltak. xv

Tabell 6 Bevaringsmål er satt for tilstandsvariabel fremmedartsinnslag (mink) som er en forvaltningsutfordring i Grindøysundet naturreservat. Overvåking God tilstand Dårlig tilstand Bevaringsmål Tilstandsvariabel Start Frekvens Trinn Målt mengde Trinn Målt mengde Målenhet intervall På Store Grindøya skal tilstandsvariabelen FA fremmedartsinnslag ha god tilstand. Dvs. at mink ikke skal forekomme der. FA Fremmedartsinnslag 2017 Årlig 1 0 2 1 Tegn til forekomst av mink. Overvåkning Hundeekvipasje skal lete etter tegn til mink (observasjon, hi, spor, osv.) over hele Store Grindøya. Søk konsentreres til områder der mink mest sannsynlig forventes å forekomme. Søket gjøres primært i mars-april. Tegn til mink registreres på GPS. xvi

Tabell 7 Bevaringsmål er satt for tilstandsvariabel gjengroing som kan være en forvaltningsutfordring i Grindøysundet naturreservat. Bevaringsmål Innen overvåkingsobjekter VV00000215-21:22 på Tisnes jfr. kart i figur 2, skal tilstandsvariabelen GG gjengroing ha god tilstand. Innen overvåkingsobjekt VV00000215-20 på Store Grindøya jfr. kart i figur 2, skal tilstandsvariabelen GG gjengroing ha god tilstand. GG Gjengroing Overvåking God tilstand Middels tilstand Dårlig tilstand Start Frekvens Trinn Målt Trinn Målt Trinn Målt Målenhet intervall mengde* mengde* mengde* 2017 Hvert 5. 1 < x 2 x-y 3-5 > y Antall individer av år gjengroingsarter 2017 Hvert 5. år 1 < a 2 a-b 3-5 > b Antall individer av gjengroingsarter Overvåkning Hele linjer. Ett tall for hver linje, med summering av alle linjene, der man teller antall individer av gjengroingsartene selje, bjørk, rogn og vier. Befaringslinjer registreres på GPS og fremstilles på kart, slik at samme linjer gjentas ved neste overvåkingsrunde. *Intervall for målt mengde i de ulike tilstandsklasser fastsettes etter vurdering av antall linjer og lengde på linjer. Tilstandsvariabel GG Gjengroing Tilstandsvariabelen for Gjengroing (GG) er klassifisert i følgende trinn: NiNtrinn Beskrivelse Tilstandsklasse 1 I bruk God 2 Brakkleggingsfasen Middels 3 Tidlig gjenvekstsuksesjonsfase Dårlig 4 Sen gjenvekstsuksesjonsfase Dårlig 5 Etter-suksesjonstilstand Dårlig xvii

Tabell 8 Bevaringsmål er satt for tilstandsvariabel areal som kan være en forvaltningsutfordring i Grindøysundet naturreservat. Overvåking God tilstand Middels tilstand Dårlig tilstand Bevaringsmål Tilstandsvariabel Start Frekvens Trinn Målt mengde Trinn Målt mengde Trinn Målt mengde Målenhet intervall For dammene innen overvåkingsobjekter VV00000215-21:22 på Tisnes jfr. kart i figur 2, skal tilstandsvariabelen PRAR Areal ha god tilstand. For dammene innen overvåkingsobjektet Storvik vest på Tisnes, jfr. kart i figur 2, skal tilstandsvariabelen PRAR Areal ha god tilstand. PRAR Areal 2017 Hvert 7. år PRAR Areal 2017 Hvert 7. år 1 0-10 % reduksjon av referanseareal 1 0-10 % reduksjon av referanseareal 2 11-20 % reduksjon av referanseareal 2 11-20 % reduksjon av referanseareal 3 >20 % reduksjon av referanseareal 3 >20 % reduksjon av referanseareal Samlet areal av dammer Samlet areal av dammer Overvåkning Oppmåling av areal av de enkelte dammene ved bruk av GPS i felt ved å følge ytterkant av vannvegetasjon. Det brukes samlet areal av dammene for hver av de to områdene. Referanseareal er status ved første gangs måling, dvs. status i 2017. Tilstandsvariabelen for Areal er klassifisert i følgende trinn: NiN-trinn Beskrivelse Tilstandsklasse 1 Ingen/lite reduksjon God 2 Moderat endring Middels 3 Stor grad av endring Dårlig xviii

Vedlegg 5 Samlet tiltaksbeskrivelse med fremdriftsplan Tabell 8 Samlet beskrivelse av tiltak knyttet til bevaringsmål og øvrige tiltak. Bevaringsmål og bevaringsmålobjekt korresponderer til kart i Vedlegg 3 Naturtyper og artsmangfold og tabeller i Vedlegg 4 Bevaringsmål, med tilstandsvariabler og overvåkingsmetodikk. Bevaringsmål Når Tiltak Ansvarlig Finansiering FA VV00000215-16:18 og VV00000215-20:22 Hvert 3. år. Start 2017 Overvåking av Tromsøpalme SNO Bestillingsdialog FA Store Grindøya Årlig Overvåking av mink og evt. fangst SNO Bestillingsdialog PRAR Tisnes Hvert 7. år. Start 2017. Overvåking av areal av dammer SNO Bestillingsdialog GG VV00000215-21:22 og VV00000215-20 GG VV00000215-21:22 og Storvik vest Hvert 5. år. Start 2017 Overvåking av gjengroing SNO Bestillingsdialog 2017 Faglige vurderinger av egnet beitetrykk for FM Bestillingsdialog hest (tilgjengelige beiteressurser, naturtyper og fugleliv) 2018 Kartlegge plantearter på kalkrik beitemark. FM Overvåkingsmidler FA Store Grindøya 2018 Fastsette tetthet for sau på beite på Store Grindøya, ut fra faglig vurdering av botaniske verdier. FM Bestillingsdialog xix

2017-2018 Stedfeste vannledninger, grøftavløp, gjerder og støer med GPS. 2018 Forprosjekt: vurdere mulighetene for parkeringstilrettelegging på Tisnes og for tilrettelagt observasjonspunkt/-område for fugl, samt informasjonsplakat. I dialog med grunneiere, NOF og kommunen. SNO FM Bestillingsdialog Ingen 2018 Utvikle materiell til formidling av verneverdiene, samt historikken med egg- og dunvær. Vurdere samkjøring av dette med andre verneområder. Ved behov (noen års mellomrom) FM Bestillingsdialog Fjerne marint avfall fra Store Grindøya. Andre/SNO Egen tilskuddspost/ Bestillingsdialog xx

Vedlegg 6 Innholdet i en dispensasjonssøknad Søknad om dispensasjon fra verneforskriften skal inneholde følgende: Navn og kontaktinformasjon til hovedpersonen i søknaden. Navn på verneområdet. Formål med omsøkte dispensasjonstiltak. Angivelse av sted/område som søknaden gjelder (helst på kart). Dato/periode som det omsøkte tiltaket ønskes utført. Beskrivelse av metoder som blir tatt i bruk under tiltaket. Begrunnelse for hvorfor tiltaket er nødvendig i naturreservatet. Ved søknader om motorisert ferdsel: Type og størrelse på kjøretøy som er planlagt brukt. Trasé som kjøretøy skal bruke (dette kan tegnes på kartet). Det kan bli spurt om tilleggsinformasjon for at Fylkesmannen skal ha tilstrekkelig grunnlag for å kunne behandle søknaden. xxi

Vedlegg 7 Dyreslag på beite i naturreservatet ved vernetidspunktet Storfe Storfe Storfe Storfe Sau beitet på Lille Grindøya og holmene utenfor Klubben. Det ble også beitet med hest i fjæreområder i området Lille Grindøya-småholmene ved Klubben. xxii