Kostnadsanalyse for grunnskolen

Søndre kommune Kostnadsanalyse for grunnskolen SLUTTRAPPORT 24.3. 214

Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Søndre kommune R8496 Kostnadsanalyse for grunnskolen Finn Arthur Forstrøm Bjørn Arthur Brox Dato: 24.3.214 2

Kostnadsanalyse for grunnskolen Innhold 1 2 SAMMENDRAG OG RÅD 7 OPPDRAGET, OG DISPONERING AV RAPPORTEN 9 2.1 OPPDRAGET 9 2.2 DISPONERING AV RAPPORTEN 9 3 SKOLEN I DAG OG FORVENTET ELEVTALLSUTVIKLING 1 3.1 DAGENS SKOLE OG SKOLESTRUKTUR I KOMMUNEN 1 3.1.1 Kapasitet. Hvor stor er kapasiteten i dag? 1 3.1.2 Antall elever inneværende skoleår i forhold til praktisk kapasitet 11 3.2 DRIFTSØKONOMISKE FORHOLD I DAG 12 3.2.1 Konklusjon 15 3.3 DAGENS STRUKTUR I MØTE MED FREMTIDEN, KAPASITETSMESSIG 15 3.3.1 Vurdering og konklusjon 18 3.4 VURDERING OG KONKLUSJON 19 4 HVORFOR HAR SØNDRE LAND ET HØYT KOSTNADSNIVÅ? 2 4.1 UTVALG AV KOMMUNER 2 4.2 FORSKJELLER I PRIORITERING MELLOM KOMMUNER 2 4.3 KOSTNADSNIVÅET INNENFOR GRUNNSKOLEOPPLÆRING 22 4.3.1 Konklusjon 23 4.4 KOSTNADSNIVÅET INNENFOR ULIKE DELOMRÅDER 23 4.4.1 Kostnadsnivået i sammenligningskommunene "overført" til Søndre 24 4.5 UNDERVISNING 26 4.5.1 Undervisningskvalitet 26 4.5.2 Kostnadsnivå 27 4.5.3 Lærertetthet 28 4.5.4 Lønnsutgifter pr. årsverk 3 4.5.5 Strukturelle forhold 31 4.5.6 Spesialundervisning mv. 32 4.6 SFO 33 4.6.1 Andel elever som bruker SFO 34 4.6.2 Kostnader pr. SFO-bruker 35 4.6.3 Foreldrebetaling 36 4.7 SKOLELOKALER 37 4.8 KONKLUSJON 38 R8496 3

4

Kostnadsanalyse for grunnskolen Forord Denne rapporten er skrevet på oppdrag av Søndre kommune. Kommunens prosjektansvarlige har vært: kommunalsjef oppvekst Knut Åge Berge økonomikonsulent Janne Bjørnsrud I løpet av prosessen er det gjennomført to prosjektgruppemøter, der også alle rektorene ved skolene har deltatt. Vi takker for godt samarbeid. Ansvarlig konsulent i Agenda Kaupang har vært Finn Arthur Forstrøm. Bjørn Arthur Brox har hatt ansvaret for kvalitetssikringen. Alle konklusjoner og forslag står for Agenda Kaupangs regning. Stabekk, 24.3.214 Agenda Kaupang AS R8496 5

6

Kostnadsanalyse for grunnskolen 1 Sammendrag og råd Søndre kommune ønsker en ekstern vurdering av årsaken til høye kostnader innen skole. Analysen skal vurdere i alle fall disse mulige årsakene: skolestruktur, organisering av undervisningen, lærertetthet/gruppestørrelse, omfang av spesialundervisning, lønnsnivå samt bruk av vikarer. Analysen skal anbefale tiltak for å få kostnadene ned på samme nivå som sammenlignbare kommuner. Agenda Kaupang har studert skolekostnadene i Søndre kommune ved hjelp av bl.a. KOSTRA-tallene for skoledriften i kommunen, kommunens detaljerte regnskap, statistikk vedr bemanningsnivå og elevutvikling fra GSI 1 samt befolkningsstatistikk og framskriving fra SSB. Kostnadene er sammenlignet med Vestnes, Nordre, Gausdal, Eidskog, Sel og Eid, kommuner og kommunegruppe 1 (sammenlignbare kommuner). Vi har konsentrert oss om kostnadsnivået i 212 (siste avlagte regnskap). Skolekostnadene er høye i Søndre. Nettoutgiftene pr. innbygger 6-15 år til undervisning (funksjon 22) 2 i kommunen er kr 93 575. Det er kr 12 5 mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 1 og kr 16 5 mer enn i Eid. Utgiftene ville synke med 8,3 mill. kr hvis kostnadsnivået var det samme som gjennomsnittet for kommunegruppen. Årsaken til høyt utgiftsnivå Hovedårsaken til at Søndre kommune har et relativt sett høyt utgiftsnivå innenfor skole, er høy voksentetthet. Lønnsutgifter pr. årsverk rapportert til GSI er relativt sett høyt. Det skyldes ikke høye pensjonsutgifter, og trolig heller ikke høye vikarutgifter. Rutiner for inntak av vikarer er som i andre kommuner. Årsaken til den relativt sett høye voksentettheten skyldes kostnadsineffektiv barneskolestruktur relativt mye "styrkingsressurser" til ungdomsskolen I tillegg er relativt sett mye ressurser bundet opp i spesialundervisning (først og fremst i form av bruk av assistenter). Kostnadsineffektiv barneskolestruktur og høyt nivå når det gjelder utgifter pr. årsverk, gjør at nesten hele "styrkingsressursen" forsvinner, dersom en reduserer utgiftsnivået ned til gjennomsnittet for kommunegruppen 3 uten endringer i strukturen. Utgiftsnivået er økt de senere årene. Utgiftene pr. elev er relativt sett økt mer enn i andre kommuner også fra 212 til 213. Reduksjonene i ressurser har vært mindre enn nedgangen i elevtall. Nedgangen i elevtall vil høyst sannsynlig fortsette. SSBs framskriving tilsier et nivå på ca. 6 elever pr. årstrinn de nærmeste 1-15 årene, noen færre på barnetrinnet og noen flere på ungdomstrinnet. 4-5 pr. kull går på den private skolen. En utvikling rundt 5 pr. årstrinn i den kommunale skolen er en mer sannsynlig utvikling på relativt kort sikt. 1 Grunnskolens Informasjonssystem 2 Korrigert for privatskoleelever 3 Med 8,3 mill. kr, tilsvarende 12,7 pedagogårsverk. R8496 7

Konkrete tiltak for å redusere kostnadene til et gjennomsnittsnivå i sammenlignbare kommuner Det er, ut fra sammenligningen med andre, mulig å redusere kostnadene ned til et gjennomsnittsnivå med sammenlignbare kommuner, uten at dette går på bekostning av opplæringslovens minimumskrav til omfang, innhold og kvalitet. Men bare dersom en får en mer kostnadseffektiv struktur, enten i form av kretsreguleringer som øker klassestørrelsen, eller skolenedleggelser. Barneskolestrukturen i kommunen har blitt stadig mer driftsineffektiv de siste 1 årene. Nedgangen i elevtall vil høyst sannsynlig fortsette. En sannsynlig utvikling til rundt 5 elever pr. årstrinn på relativt kort sikt gjør at alle barneskoleelevene i løpet av få år kan få plass på Fryal skole. Skulle det bli aktuelt å samle alle barneskoleelevene på Fryal før elevtallet om 3-4 år trolig vil komme ned til dagens kapasitetsgrense, må det foretas en del bygningsmessige endringer/påbygninger. Hvor store, omfattende og kostnadskrevende tiltak det eventuelt vil bli, har vi ikke sett nærmere på innenfor rammen av dette prosjektet. Økonomi er en av flere viktige faktorer når en skal vurdere endringer i skolestruktur. Velger en å gå inn i en strukturdebatt, er det viktig å avveie økonomiargumentet opp mot andre viktige kriterier, som reisetid for elevene, skolevei og trafikksikkerhet, utgifter til skyss, pedagogiske konsekvenser for elevene ved å gå på en annen skole, virkninger for lokalsamfunn som mister skolen i nærmiljøet, størrelse på fagmiljø samt mulighet for gjennomføring og langsiktig planlegging. I en slik vurdering vil vi anbefale at ulike strukturalternativer (også dagens) likestilles økonomisk, slik at en kan gjøre en kvalitativ vurdering av hvilke strukturalternativ som er best. Mer styrkingsressurser på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet i dag De konkrete tiltakene vil være reduksjoner i rammene til skolene. Uten endringer i strukturen bør en relativt sett større del av reduksjonen 4 tas på ungdomsskolen. I hvert fall etter at kullene med relativt sett mange ressurskrevende elever som i dag går i ungdomsskolen, er over i videregående skole. 4 Det understrekes at en ikke kan gå ned til gjennomsnittsnivået for kommunegruppen uten endring av struktur. 8

Kostnadsanalyse for grunnskolen 2 Oppdraget, og disponering av rapporten 2.1 Oppdraget Søndre kommune har høye kostnader til grunnskoleopplæring sammenlignet med andre kommuner. Samtidig kan det se ut til at vesentlige reduksjoner i rammen for grunnskolen innenfor nåværende struktur innebærer et skoletilbud under minimumskravene i opplæringsloven med forskrifter. På denne bakgrunn har kommunen ønsket en gjennomgang av kostnadene til grunnskoleopplæring for å belyse årsakene til forskjellene mellom Søndre kommune og sammenlignbare kommuner. Analysen skulle som et minimum omfatte følgende mulige årsaker: skolestruktur, organisering av undervisningen, lærertetthet/gruppestørrelse, omfang av spesialundervisning, lønnsnivå samt bruk av vikarer ved kortvarig sykefravær. Utredningen skal munne ut i konkrete tiltak for å redusere kostnadene til et gjennomsnittsnivå i sammenlignbare kommuner, uten at dette går på bekostning av opplæringslovens minimumskrav til omfang, innhold og kvalitet. Mulighetene for kostnadsreduksjoner innenfor nåværende skolestruktur skal være ett av flere alternativer som belyses. Utredningen må ta hensyn til reduksjonene i antall årsverk i grunnskolen i 213. Utredningen skal omfatte forslag til modell til innretning 5 for budsjettildeling til skolene. 2.2 Disponering av rapporten Ut fra oppdragsbeskrivelsen og drøftinger underveis er rapporten delt inn i to hoveddeler: Skolen i dag og forventet elevtallsutvikling? (Kapittel 3) Hvorfor har Søndre et høyt kostnadsnivå? (Kapittel 4) Konkrete tiltak for å redusere kostnadene til et gjennomsnittsnivå i sammenlignbare kommuner, uten at dette går på bekostning av opplæringslovens minimumskrav til omfang, innhold og kvalitet, inngår i kapittel 1 direkte. 5 Etter dialog med oppdragsgiver er det slik vi har oppfattet dette punktet. R8496 9

3 Skolen i dag og forventet elevtallsutvikling 3.1 Dagens skole og skolestruktur i kommunen Søndre har kommune driver i dag 4 skoler: 3 barneskoler og 1 ungdomsskole. I tillegg er det en privatskole i kommunen. Figur 3.1 viser elevtallsutviklingen over tid fordelt pr. skole. 9 Antall elever pr. skole over tid 8 7 6 5 4 3 2 1 1992-93 1993-94 1994-95 1995-96 1996-97 1997-98 1998-99 1999-2- 1 Søndre ungdomsskole 234 228 221 21 22 189 185 196 215 226 224 216 228 226 237 243 241 258 236 223 225 213 Vestsida Oppvekstsenter 47 48 43 42 48 59 57 6 59 64 7 67 67 66 61 6 54 43 48 36 25 26 Odnes skole 78 8 91 91 96 11 113 121 126 127 129 127 136 148 155 146 146 131 13 129 119 116 ås skole / Montessoriskole 18 21 22 19 2 26 25 26 29 27 23 27 27 31 3 31 22 25 25 31 31 31 Fryal skole 254 255 251 246 251 31 326 33 333 338 336 329 39 296 293 28 272 273 29 295 273 248 21-2 22-3 23-4 24-5 25-6 26-7 27-8 28-9 29-1 21-11 211-12 212-13 213-14 Figur 3-1 Elevtallsutvikling pr. skole og totalt. 1992-213 Fra figuren ser vi bl.a. at antall elever har gått ned med ca. 15 elever de siste årene o Den største nedgangen har vært ved barneskolene, spesielt Fryal skole og ved Vestsida oppvekstsenter. ås skole ble lagt ned i 29. (Den private skolen som er opprettet, har de siste tre årene hatt ca. 3 elever.) Vi skal senere komme tilbake til at det er denne nedgangen i elevtall som gjør skolestrukturen stadig tyngre å bære økonomisk. 3.1.1 Kapasitet. Hvor stor er kapasiteten i dag? Før klassebegrepet og bestemmelsene som regulerte klassestørrelse ble tatt bort, da opplæringsloven ble endret 2.7.3, var kapasitetsbegrepet gjerne knyttet opp mot at hver klasse skulle ha et eget klasserom etter de gamle klassedelingsreglene. En opererte da gjerne med en teoretisk kapasitet, som tok utgangspunkt i at klassene var fylt helt opp, dvs. at man hadde 28 elever i hver klasse på barnetrinnet og 3 elever i hver klasse på ungdomstrinnet. Den praktiske kapasiteten angir en kapasitet som gir hver klasse et eget klasserom etter de gamle klassedelingskriteriene. Forskjellen mellom den teoretiske og den praktiske kapasiteten er at vi ved angivelse av den praktiske kapasiteten, tar hensyn til at antall barn pr. trinn ikke er likt 1

Kostnadsanalyse for grunnskolen Dette gjør at gjennomsnittlig antall elever pr. klasse er klart lavere enn delingstallet på 28 for barnetrinnet og 3 for ungdomstrinnet at rommene rent fysisk sett ikke alltid er store nok til å ha 28 eller 3 elever pr. klasse Det stabile nivået av antall elever bør ikke overstige den praktiske kapasiteten. Skolene kan klare å huse noen flere elever enn den praktiske kapasiteten i en overgangsperiode. Dette betyr i praksis at en må ta i bruk spesialrom til klasserom mv. Hvor stor denne "overkapasiteten" er, vil variere fra skole til skole avhengig bl.a. av omfanget av spesialrom. Forutsatt kapasitet pr. skole Angivelse av kapasitetsgrensene er viktig, men samtidig svært vanskelig. Tallene nedenfor bygger på tall innhentet fra rektorene. Tabell 3-1: Praktisk kapasitet i antall elever pr. skole. Dagens struktur Antall elever 213/14 Kapasitet Fryal skole 248 33 Odnes skole 116 15 Vestsida Oppvekstsenter 26 4 Søndre ungdomsskole 213 24 Totalt 63 76 3.1.2 Antall elever inneværende skoleår i forhold til praktisk kapasitet Forholdet mellom praktisk kapasitet og elevtall inneværende skoleår, er vist i figur 3.2. Elevtall og kapasitet (sum av elvtall og ledig kapasiet) i skolen. Skoleåret 213/14 35 3 25 2 15 1 5 Fryal skole Odnes skole Vestsida Oppvekstsenter Søndre ungdomsskole Ledig kapasitet 82 34 14 27 Antall elever 248 116 26 213 Figur 3-2: Antall elever skoleåret 213-214 i forhold til praktisk kapasitet. Kilde vedr. antall elever: GIS. Fra figuren ser vi at det finnes ledig kapasitet ved alle skolene i dag. Som vi senere skal komme tilbake til, R8496 11

er den ledige barneskolekapasiteten ved Fryal og Odnes begge større enn antall elever ved Vestsida vil forventet nedgang i antall barneskoleelever gjøre at alle barneskoleelevene vil få plass ved Fryal skole om få år 3.2 Driftsøkonomiske forhold i dag Ulike driftsøkonomiske forhold, ulik andel av elever med spesielle behov samt forskjeller mellom barne- og ungdomstrinn gjør at utgiftene pr. elev varierer mellom skolene. I neste tabell fremgår antall årsverk i skolen inneværende år, samt antall elever. Tabell 3-2 Antall årsverk pr. skole skoleåret 213/14. Kilde: GSI. Årsverk 213/14 Admini strative og pedago giske lederop pgaver Spesialundervisning og særskilt språkopplæring (linje 8..17 ) spesial undervi sning særski lt norsko pplæri ng tilrettela gt opplærin g morsmål sundervi sning/ tospråkli g fagoppl æring Seniort iltak Av de totale ressurser innenfor grunnskoleundervisning som inngår i skolenes ansvarsområde, er ca. 95 % lønn til pedagoger, assistenter og pedagogisk/- administrativ ledelse. Dette gjør at vi vil konsentrere oppmerksomheten om hovedressursen "pedagogressurser", da pedagogårsverk er tilnærmet lik ressurstilgang i skolen. I neste tabell er derfor antall årsverk i forrige tabell (unntatt kontorteknisk) omgjort til "felles ressurs": pedagogårsverk. Ved omgjøring til felles ressurs pedagogårsverk er det forutsatt at en assistenttime koster 5 % av en pedagogtime, og at et assistentårsverk kan benyttes i 1667 årstimer. Tabell 3-3 Antall pedagogårsverk skoleåret 213/14 For å synliggjøre hvilke forhold/utgifter som varierer mellom ulike strukturer, skal vi i figur 3.3 vise en oppdeling av bruken av disse pedagogårsverkene i følgende fem kategorier, målt i antall årsverk pr. elev. Annet Sum Sum undervi snings person ale spesial undervi annet sning 212/13 213/14 Fryal skole 1,7 3,6,4,9 16,2 21,,4 1,7 2,1 23,2 3,2 3,3,8 32,2 273 248 Odnes skole,9 1,6,4, 7,8 9,8,2 1,5 1,7 11,5,9,5,6 14,4 119 116 Søndre ungdomssk 1,6 3,5,, 18,4 21,9,4 3,1 3,5 25,5 2,3 1,8,8 32, 225 213 Vestsida Oppvekstsente,6,3,, 2,6 2,9,1,2,3 3,2, 1,1,2 5,1 25 26 Totalt 4,8 8,9,8,9 45,1 55,7 1,2 6,5 7,7 63,3 6,4 6,8 2,4 83,7 642 63 Lærere Annet til undervi sning Sum til undervi sning Adm/ ped ledelse Undervisningspersonale til annet enn undervisning Assistenter (omregnet) Årsverk assistenter Totalt Kontort eknisk/ skolebi bl Fryal skole 23,2 1,7 5,5 3,4 Odnes skole 11,5,9 1,2 13,6 Vestsida Oppvekstsente 3,2,6,9 4,7 Søndre ungdomssk 25,5 1,6 3,9 31, Alle skolene 63,3 4,8 11,5 79,7 Totalt Elever Minstetimetall, som er den ressursen som skal til for at hver klasse har 1 lærer i hver undervisningstime En klasse er beregnet ut fra det gamle regelverket 12

Kostnadsanalyse for grunnskolen Sentralt avtalebaserte timer, som riktignok kan diskuteres hva skal inneholde, men som er beregnet slik:,75 time pr. uke til kontaktlærer pr. 14 elever på barnetrinnet og 15 elever på ungdomstrinnet 2 assistenttimer pr. uke til leksehjelp pr. 15 elever på barnetrinnet 1,5 timer pr. uke pr. "klasse" på ungdomstrinnet til arbeidsoppgaver utenom undervisning. Til rådgivertjenesten, en fastkomponent 5 % av ett årsverk +,75 timer pr. 25 elever til barnetrinn. 1,5 årstimer pr. elev til byrdefull ressurs Ressurs til kontaktlærer for elevråd på barnetrinnet,375 rammetime pr. skole pr. uke til fådelte skoler 1,5 rammetimer pr. skole pr. uke til skoler med flere enn 2 "klasser" pr. skole.,75 time pr. uke til andre skoler Redusert leseplikt for lærere over 55/6 år. Administrasjon, som er samlet tidsressurs til administrative og pedagogiske lederoppgaver som brukes i dag. Styrking, som er alle andre ressurser utover dem som spesifikt er nevnt i de fem andre punktene, bl.a. ressurser til delingstimer, bl.a. valgfag i ungdomsskolen, praktiske fag, utdanningsvalg og deling av klassen på årstrinn i fådelte skoler styrking på barnetrinnet ressurser til bibliotektjenester, IKT-koordinator mv. ressurser til vikarer ressurser til tilpasset undervisning utover det som inngår i byrdefull ressurs Spesialundervisning, som består av ressurser en i dag bruker til formålet Flerspråklige elever, som består av ressurser som brukes til morsmålsopplæring og Norsk 2. R8496 13

Pedagogårsverk pr 1 elever Sammenlikning mellom tilgjengelige årsverk og "regelverk" 2, 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Fryal skole Odnes skole Vestsida Oppvekstsenter Søndre ungdomsskole Alle skolene Styrking 1,63 1,33 1,78 4,77 2,65 Administasjon,72,78 2,31,72,8 Flerspråklige elever,52,33,,,28 Spesialundervisning 2,55 2, 1, 2,65 2,41 Sentralt avtalebaserte timer 1,14 1,2 1,59 1,7 1,18 Minstetimetall 5,68 6,7 11,69 5,52 5,96 Figur 3-3 Pedagogårsverk pr. 1 elever. Skoleåret 213-214. Pr. kategori ut fra "regelverket" Fra figuren ser vi bl.a. følgende: En bruker i gjennomsnitt 5,96 årsverk pr. 1 elever til minstetimetall. Variasjon mellom skolene skyldes i hovedsak ulik størrelse på klassene 6 Lavest ligger ungdomsskolen, med 5,52 årsverk pr. 1 elever, mens Vestsida ligger høyest, med 11,69 Variasjon i ressurser til adm. ressurs og sentralt avtalebaserte ressurser skyldes størrelsen på skolen Ungdomsskolen bruker minst, Vestsida bruker mest Variasjonen mellom skolene til spesialundervisning/flerspråklige elever varierer mellom skolene. Ressursen tildeles til elever med spesielle behov og er, i hvert fall i prinsippet, knyttet til enkeltelever og er ikke strukturavhengig Skolene hadde i gjennomsnitt 2,65 årsverk pr. 1 elever til rådighet i form av styrking. Ungdomsskolen har klart mer ressurser til styrking enn ungdomsskolen. Rektor opplyser at dette bl.a. skyldes blant høy andel barn med stort ressursbehov i dag. Deler av tilbudet til dem gjøres best med tiltak i form av tilpassing undervisning. Den grunnleggende årsaken til at en må bruke mer ressurser til å ha en lærer i hver klasse i hver time (minstetimetall) i de små skolene enn i de store skolene, skyldes som sagt forskjeller i klassestørrelse. Tallene for inneværende skoleår er nærmere beskrevet i tabell 3.4. 6 Men vil også variere i forhold til antall timer elevene har pr. uke. Det gjør at en må kunne forvente at ungdomsskolen skal ligge høyere enn barneskolene. 14

Kostnadsanalyse for grunnskolen Tabell 3-4: Gjennomsnittlig antall elever pr. årstrinn og pr. klasse. Skoleåret 213-214 Fra tabellen framgår det at gjennomsnittlig antall elever pr. klasse er 16,3 elever på barnetrinnet. Dette er relativt sett svært lavt, da en maksimalt kan være 28 elever pr. klasse på barnetrinnet. Selv om Vestsida ligger lavest, er det relativt sett små klasser på barnetrinnet ved alle barneskolene. Dette er årsaken til at vi i den relative sammenligningen med andre kommuner senere kan oppsummere at Søndre har en desentralisert skolestruktur med småskalaulemper. 3.2.1 Konklusjon Gj snitt antall elever Pr. trinn Pr. klasse Fryal skole 35,4 17,7 Odnes skole 16,6 16,6 Vestsida Oppvekstsenter 3,7 8,7 Barnetrinnet totalt 55,7 16,3 Søndre ungdomsskol 71, 23,7 Alle skolene 6,3 18,3 Stadig mer driftsineffektiv barneskolestruktur, med relativt sett små skoler og små klasser. Relativ sett mer til styrking på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Dette skyldes bl.a. høy andel barn med stort ressursbehov i dag. Deler av tilbudet til dem gjøres best med tiltak i form av tilpasset undervisning. 3.3 Dagens struktur i møte med fremtiden, kapasitetsmessig Kommunen har ikke utarbeidet egne prognoser. Uten kretsvise prognoser har vi bare tilgang til en fordeling pr. krets der barna bor i dag. I neste figur viser vi tall basert på SSBs prognoser. R8496 15

Født Antall barn i grunnskolealder fra 212 prognose SSB alt MMMM 7 6 5 4 3 2 1 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 231 232 233 234 235 236 SSBs framskriving alt MMMM 632 632 659 643 69 587 586 583 578 57 574 579 567 562 573 584 586 594 596 597 6 599 6 61 Framskrivning basert på barn som bor i kommunen 1.1. 214 632 633 611 58 548 542 527 Årstall (angir det året skoleåret starter) Figur 3-4 Antall barn i skolealder med forventet flytting (SSBs framskriving) og uten flytting Det store spørsmålet er om den store nedgangen i elevtall en har hatt i kommunen de siste årene, vil fortsette, eller om elevtallet vil flate ut eller vil synke Fra figuren, som bygger på SSBs framskrivning fra 212, ser vi at netto innflytting (dvs. forskjellen mellom framskrivingene) i 219 er ca. 6 elever. For å få et inntrykk av om det er realistisk eller ikke, ser vi nærmere på den historiske utviklingen i kommunen. De gjør vi ved å se på antall barn i ulike aldre over tid, jf. neste tabell. Tabell 3-5 Antall barn og ungdom i ulik alder etter fødselsår. Kilde: SSB Antall i 536 Søndre i ulik alder Periode Endring årskull førskole Endring i barneskole alder år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 1 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år Fra Til alder 1994 83 84 86 82 86 88 91 86 89 86 87 87 87 87 85 87 1995 2 8-4 1995 66 71 71 68 71 72 78 79 8 82 8 8 78 78 81 8 1996 21 12 1996 71 69 73 75 76 75 75 74 72 76 8 77 78 79 79 82 1997 22 4 4 1997 58 63 74 74 72 71 74 74 72 75 73 71 72 71 7 69 1998 23 16-3 1998 5 56 57 6 61 6 58 59 59 62 6 62 66 67 66 62 1999 24 8 9 1999 85 87 88 89 86 82 82 81 82 83 83 85 84 81 83 2 25-3 -1 2 65 72 75 76 73 73 77 73 74 75 75 78 74 69 21 26 12-8 21 71 74 77 72 77 8 78 76 73 75 73 74 75 22 27 7 22 53 54 52 49 49 49 51 52 53 55 56 59 23 28-2 23 5 56 56 57 58 55 56 6 58 59 58 24 29 6 24 61 65 66 6 62 61 68 65 66 63 25 21 7 25 6 59 56 57 57 59 6 61 62 26 211 26 45 48 54 56 55 53 5 51 27 212 5 27 48 46 48 51 51 48 5 28 213 2 28 59 55 66 68 66 63 29 62 65 63 61 61 Gjennomsnitt 6 21 36 38 32 38 211 42 39 43 212 59 53 213 43 Tabellen skal tolkes på følgende måte, med barn født i 26 som eksempel. Ved utgangen av 26 var det 45 barn under 1 år bosatt i kommunen. 16

Født Kostnadsanalyse for grunnskolen Gjennom netto innflytting økte dette antallet til 48 1-åringer ved utgangen av 27, til 54 2-åringer i 28 og 56 3-åringer i 29, mens netto utflytting de tre siste årene har redusert antall 6-åringer pr. 1.1.213 (dvs. de som begynte på skolen høsten til 212/13) til 5. Dvs. at kullet har økt med 2 i løpet av førskolealderen. Når dette kullet nå er 2.-klassinger på 7 år, er tallet 51. Dette gir en netto økning gjennom tilflytting i hele perioden fram til skolestart på 2 barn. Vi ser fra tabellen at dette det har vært store variasjoner over tid, men at gjennomsnittet over tid har vært en netto innflytting av 6 barn i førskolealder og barn i barneskolealder - dvs. at kullet i gjennomsnitt øker med 6 barn i perioden. Ut fra dette funnet kan vi konkludere med at det vil bli en viss netto utflytting dersom utviklingen gjentar seg. Om utflyttingen blir like stor som prognosen tilsier, avhenger av om fødselstallet holder seg på drøyt 5 barn, at en får netto økning på nivået en historisk sett har sett i førskolealder (+ 6 i løpet av førskoleperioden) og en økning av netto økning i løpet av barneskoleperioden (+ 3, historisk ), slik det framgår av neste tabell. Tabell 3-6 Antall barn og ungdom i ulik alder etter fødselsår. Kilde: SSB. Tall i uthevet gul og tall til venstre for disse, er historiske tall, tall til høyre er basert på SSBs framskrivning Antall i 536 Søndre i ulik alder Periode Endring Endring i årskull barneskole år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 1 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år Fra Til førskole alder 1999 85 87 88 89 86 82 82 81 82 83 83 85 84 81 83 84 2 25-3 -1 2 65 72 75 76 73 73 77 73 74 75 75 78 74 69 78 79 21 26 12-8 21 71 74 77 72 77 8 78 76 73 75 73 74 75 74 74 74 22 27 7-4 22 53 54 52 49 49 49 51 52 53 55 56 59 57 57 57 58 23 28-2 6 23 5 56 56 57 58 55 56 6 58 59 58 6 6 6 6 61 24 29 6 4 24 61 65 66 6 62 61 68 65 66 63 67 67 67 67 67 67 25 21 7-1 25 6 59 56 57 57 59 6 61 62 62 62 62 62 64 64 64 26 211 4 26 45 48 54 56 55 53 5 51 55 55 57 57 57 57 58 58 27 212 5 7 27 48 46 48 51 51 48 5 53 54 54 55 55 55 57 57 57 28 213 2 7 28 59 55 66 68 66 63 69 7 7 7 7 71 71 72 72 72 29 214 1 3 29 62 65 63 61 61 64 65 65 66 66 67 67 67 68 68 68 21 215 3 3 21 36 38 32 38 41 42 43 44 45 45 46 46 47 48 48 49 211 216 7 5 211 42 39 43 45 46 46 48 48 49 5 5 5 51 52 52 52 212 217 6 4 212 59 53 5 51 52 53 53 54 55 55 56 56 57 57 57 57 213 218-6 4 213 43 5 51 51 53 53 54 55 55 56 56 57 57 58 58 58 214 219 11 4 214 49 5 51 52 53 54 55 55 56 57 57 57 58 58 58 59 215 22 6 3 215 5 51 52 53 54 55 55 56 57 57 58 58 58 58 59 59 216 221 5 3 216 5 51 53 53 55 55 56 57 57 58 58 59 59 59 6 6 217 222 6 3 217 51 52 53 54 55 56 57 57 58 58 59 59 6 6 6 6 218 223 6 3 218 51 53 54 55 55 56 57 58 58 59 59 6 6 6 6 61 219 224 6 3 219 52 53 54 55 56 57 58 58 59 59 6 6 6 61 61 61 22 225 6 3 22 53 54 55 56 56 57 58 59 59 6 6 6 61 61 61 62 221 226 5 3 221 53 54 55 56 57 57 58 59 6 6 6 61 61 62 62 62 222 227 5 4 222 53 54 55 56 57 58 58 59 6 6 6 61 61 62 62 62 223 228 5 4 223 53 54 55 56 57 58 58 59 6 6 6 61 61 62 62 62 224 229 5 4 224 53 54 55 56 57 57 58 59 6 6 6 61 61 62 62 62 225 23 5 4 Gjennomsnitt214-24 5 3 I neste figur ser vi nærmere på hvordan de siste årenes utvikling har gitt seg utslag i størrelsesorden på årskullene, henholdsvis i førskole -, barneskole- og ungdomsskolealder, og hvordan de vil utvikle seg hvis SSBs framskriving slår til. R8496 17

Gjennomsnittlig antall barn/undom pr. årskull 9 8 7 6 5 4 3 2 1 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 -åringer 5 61 6 45 48 59 62 36 42 59 43 49 5 5 51 51 52 53 53 53 53 Førskolealder 67 66 63 59 53 56 57 55 53 51 5 5 48 5 52 53 53 54 54 55 55 Barneskolealder 8 77 77 77 75 7 68 69 68 63 6 6 62 6 57 56 56 57 55 54 56 Ungdomsskolealder 71 75 75 8 81 81 82 77 73 72 71 79 7 64 62 64 63 6 62 66 63 Figur 3-5 Gjennomsnittlig antall barn år, i førskole-, barneskole-, og ungdomsskolealder over tid. Kilde: SSB: befolkningsstatistikk (til og med 214, befolkningsframskriving fra 215). Fra tabellen ser vi at en kombinasjon av reduserte førskolekull og netto tilflytting de siste 1 årene, har medført at gjennomsnittlig antall barn pr. årskull i førskolealder nå er klart lavere enn i barneskolealder - og svært mye lavere enn i ungdomsskolealder. Dersom kommunen får en liten økning i fødselstallene slik framskrivningen tilsier, vil førskolekullene øke. Det lave nivået på førskolekullet i dag vil, til tross for en forutsatt netto økning i netto innflytting, føre til en gradvis reduksjon ned mot et nivå på ca. 55 på barnetrinnet og drøyt 6 på ungdomstrinnet. 3.3.1 Vurdering og konklusjon Antall elever i skolealder er redusert med ca. 15 elever i løpet av de siste ti årene. Nedgangen i elevtall vil høyst sannsynlig fortsette. SSBs framskriving tilsier et nivå på ca. 6 elever pr. trinn, noe under på barnetrinnet og noe over på ungdomstrinnet. 4-5 elever pr. kull går på den private skolen. En utvikling til rundt 5 elever pr. trinn er en mer sannsynlig utvikling på relativt kort sikt. Dette gjør at alle barneskoleelevene i løpet av få år kan få plass på Fryal skole. Allerede neste skoleår vil elevene fra de tre kommunale barneskolene for de fleste årskullene kunne samles i to klasser. Det innebærer at de ville kunne samles på en fullt utbygget 2-parallell barneskole. Neste figur, som er basert på at ingen flytter, viser dette. 18

Kostnadsanalyse for grunnskolen Antall elever (inkl privatskole). Basert på antall elever 213/14 (GSI) og antall barn pr. 1.1. 214. (SSB). Forutsatt ingem flytting 7 6 5 4 3 2 1 213 214 215 216 217 218 219 Ungdomsskoleelever 213 227 23 192 18 183 176 Barneskoleelever 421 46 48 388 368 359 351 Startår skoleår De relativt sett små klasserommene på småskoletrinnet ved Fryal skole, gjør at skolen ikke framstår som en fullt utbygget 2-parallell barneskole i dag. Skulle det bli aktuelt å samle alle barneskoleelevene på Fryal før elevtallet om 3-4 år trolig vil komme ned til dagens kapasitetsgrense, må det foretas en del bygningsmessige endringer/påbygninger. Hvor store, omfattende og kostnadskrevende det eventuelt vil bli, har vi ikke sett nærmere på innenfor rammen av dette prosjektet. 3.4 Vurdering og konklusjon Gjennomgangen så langt gir grunnlag for å trekke følgende konklusjoner: Årsak til høyt og stigende utgiftsnivå er stadig mer ineffektiv barneskolestruktur. Relativt sett små skoler og små klasser relativ sett større ressurser til styrking på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet, som bl.a. skyldes høy andel barn med stort ressursbehov i dag. Deler av tilbudet til dem gjøres best med tiltak i form av tilpasset undervisning. Elevtallsutviklingen har gjort at barneskolestrukturen er blir stadig mer driftsineffektiv. Antall elever i skolealder er redusert med ca. 15 i løpet av de siste ti årene. Nedgangen i elevtall vil høyst sannsynlig fortsette. SSBs framskriving tilsier et nivå på ca. 6 elever pr årskull, noen under på barnetrinnet og noe over på ungdomstrinnet. 4-5 elever pr. kull går på den private skolen. En utvikling til rundt 5 elever pr. årstrinn er en mer sannsynlig utvikling på relativt kort sikt. Dette gjør at alle barneskoleelevene i løpet av få år kan få plass på Fryal skole. Skulle det bli aktuelt å samle alle barneskoleelevene på Fryal før elevtallet om 3-4 år trolig vil komme ned til dagens kapasitetsgrense, må det foretas en del bygningsmessige endringer/påbygninger. Hvor store, omfattende og kostnadskrevende det eventuelt vil bli, har vi ikke sett nærmere på innenfor rammen av dette prosjektet. R8496 19

4 Hvorfor har Søndre et høyt kostnadsnivå? Analysene er gjennomført med utgangspunkt i KOSTRA-tall for år 212. Metoden innebærer at vi sammenligner kommunenes prioriteringer, resultater og produktivitet innenfor de utpekte tjenesteområdene. 4.1 Utvalg av kommuner Søndre kommune er sammenlignet med Vestnes, Nordre, Gausdal, Eidskog, Sel og Eid kommuner og kommunegruppe 1 (kommunegruppen som alle kommunene tilhører). Tabell 4-1 Innbyggertall i kommunene. Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2-2 213 213 Søndre 673 573-6,1 % 8,6 Vestnes 653 6626 1,5 % 19,1 Nordre 695 6758-2,8 % 7,3 Gausdal 6186 6141 -,7 % 5,3 Eidskog 649 6282-2, % 1,4 Sel 6273 5952-5,1 % 6,7 Eid 578 592 2,4 % 14,1 Utvalget er gjort av konsulent i samråd med kommunen. Vi har valgt å sammenligne med kommuner i samme størrelse befolkningsmessig, i tillegg til gjennomsnittet for kommunegruppen. Kommunene har i hovedsak en geografisk beliggenhet i nærheten av Søndre. I neste tabell viser vi hovedtall knyttet til skolestruktur. Fra tabellen ser vi at det er forskjeller i struktur, men at ingen har en spesielt "effektiv" skolestruktur. Tabell 4-2 Antall skoler og elever i de kommunale skolene. Skoleåret 212/13 Innbygger pr. km2 areal Antall skoler Elever Barneskoler Ungdoms Kombinerte Skolestruktur Totalt Totalt Pr skole skoler skoler Søndre 3 1 4 642 161 Vestnes 2 2 4 755 189 Nordre 1 1 1 3 732 244 Gausdal 4 1 5 716 143 Eidskog 1 2 3 669 223 Sel 2 1 1 4 722 181 Eid 5 1 6 82 137 Gruppe 1 179 4.2 Forskjeller i prioritering mellom kommuner I neste figur ser vi på hvor mye kommunene bruker i netto driftsutgifter pr. relevant innbygger 7. 7 Som for de viktigste sektorene betyr pr. innbygger justert for behov, der behovet varierer på samme måte som delkriteriesettene som inngår i KRDs tildeling av midler til kommunesektoren 2

Mill. kr Kr pr. innbygger Kostnadsanalyse for grunnskolen 6 Netto driftsutgifter pr. korrigerte antall innbyggere etter hovedformål 5 4 3 2 1 Søndre Vestnes Nordre Gausdal Eidskog Sel Eid Gruppe 1 Administrasjon og styring 5149 4332 4998 455 4456 45 4594 4682 Tekniske formål ekskl. VAR 215 2153 1588 3653 2544 3528 2873 1936 Sosialtjeneste og barnevern 5332 433 287 4172 4937 4798 4497 416 Helse 1791 1796 2488 2299 1578 2424 1485 191 Samhandling 966 139 873 98 116 134 164 936 Pleie og omsorg 12434 15725 1498 14255 1424 14184 12984 1591 Kirke og kultur 2129 198 278 21 182 337 2614 223 Undervisningsformål 14653 1294 13863 13829 13758 13949 1156 12489 Barnehage sektoren 7854 726 6931 6811 662 663 7434 6687 Figur 4-1 Netto driftsutgifter pr. innbygger korrigert for behov. Ulike sektorer I neste figur viser vi hvor mye mer eller mindre Søndre kommune ville brukt, dersom kommunen hadde brukt samme beløp pr. relevant innbygger som sammenligningskommunene. Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr. "delsektor" 4 3 2 1-1 -2-3 -4 Nordre Vestnes Gausdal Eidskog Sel Eid Gruppe 1 Administrasjon og styring -5,2-1, -3,8-4,4-7, -3,5-3, Tekniske formål ekskl. VAR,3-2,9 8,8 2,5 8,1 4,4-1, Sosialtjeneste og barnevern -1,1-18,7-9,5-7,1-6,9-8,9-1,7 Helse inkl samhandling,5 4, 3,4 -,5 4,6-1,4,5 Pleie og omsorg 23,3 17,5 12,9 11,2 12,4 3,9 18,8 Kirke og kultur -,8 3,7 -,7-1,8 7,1 2,8,6 Undervisningsformål -13,9-4, -4,4-4,7-3,8-17, -11,7 Barnehage sektoren -3,7-5,3-5,9-7, -7,1-2,4-6,7 Figur 4-2 Endringer i kommunens netto driftsutgifter ved kopiering av utgiftsnivået i de andre kommunene 8. Fra figuren kan vi konkludere med at en tilpasning til det samme kostnadsnivået som sammenligningskommunene, vil gi store kostnadsreduksjoner innenfor bl.a. undervisning og barnehagedriften. 8 Nivået innenfor pleie og omsorg kan være preget av under-/overskudd i vertskommuneordningen R8496 21

Kroner pr. innbyger i alderen 6-15 år Dette innebærer at Agenda Kaupang mener det er legitimt å diskutere kostnadsreduksjoner innenfor undervisningsformål. 4.3 Kostnadsnivået innenfor grunnskoleopplæring Søndre kommune hadde i 212 samlede netto utgifter på om lag kr 118 5 pr. innbygger 6-15 år til grunnskoleopplæring. Tallene inkluderer utgifter til grunnskoleundervisning, spesialskole, SFO og skolelokaler og skyss. Tallene er korrigert for omfanget av privatskolelever 9. Kostnadstallene for både Søndre og de andre kommunene fremgår av neste tabell der vi viser hvor store de beregnede kostnadene for privatskoleelever er. Tabell 4-3 Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring mv. for innbyggere 6-15 år. Kroner Kommunale utgifter Beregnede utgifter for privatskoleele ver Utgifter korrigert for privatskoleele ver Søndre 115596 2 878 118474 Vestnes 95696 3 982 99678 Nordre 15296-35 14991 Gausdal 11975 639 111614 Eidskog 15751 5 139 1189 Sel 112713-22 112493 Eid 9276 155 92915 Gruppe 1 97992 2 757 1749 Vi ser altså at netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år til grunnskoleopplæring er kr 118 474 i Søndre - høyere enn i alle sammenligningskommunene. Vi har sett om situasjonen er et uttrykk for en tradisjon, eller om det har skjedd endringer de siste årene. Resultatet er vist i neste figur. Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger i aldersgruppen 6-15 år over tid Grunnskoleopplæring er undervisning inkl. spesialskole, lokaler og skyss 14 12 1 8 6 4 2 Søndre Vestnes Nordre Gausdal Eidskog Sel Eid Gruppe 1 29 91682 86148 87599 9839 8567 94487 8146 8822 21 97417 9417 93726 9666 93797 97296 8763 88387 211 15286 9257 99862 98441 94997 17561 89976 92639 212 115596 95696 15296 11975 15751 112713 9276 97992 Figur 4-3 Utvikling over tid netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger 6 15 år 9 Siden kommunene slipper kostnadene til privatskoleelever, blir de trukket i inntekter ved trekk i rammetidstilskuddet. For å få sammenlignbare tall pr. innbygger i alderen 6-15 år (som inkluderer dem som går på privatskole) er et beløp tilsvarende trukket beløp lagt til kostnaden. 22

Kostnadsanalyse for grunnskolen Fra figuren ser vi at utviklingen over tid har variert noe mellom kommunene, men at Søndre har relativt sett høyere utgiftsnivå sammenlignet med andre kommuner i 212 enn i 29. Kommunen har et høyere utgiftsnivå, til tross for reduksjoner i ressurser. Nedgangen i elevtall har vært relativt sett større (se figur 3.1). Hva skjedde fra 212 til 213? Skolene har fått færre årsverk siste skoleår og var derfor spente på hva som ville skje regnskapsmessig fra 212 til 213. Neste figur viser at økningen i kostnadsnivået har fortsatt fra 212 til 213, og at økningen var på nesten 1 % pr. elev til grunnskole (funksjon 22). Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. Endrring millioner kroner elev - kroner Endrring 212 213 mill kr % 212 213 Kroner % Grunnskole 59,8 61,7 1,9 3,1 % 93183 12313 9131 9,8 % Skolefritidstilbu,8,8 -,1-6,8 % 129 128-1 -,8 % Skolelokaler 11,8 13,8 1,9 16,5 % 18398 22818 442 24, % Skoleskyss 3,4 1,2-2,1-63,5 % 524 238-322 -61,1 % Totalt 75,8 77,5 1,6 2,1 % 11811 128449 1339 8,8 % Elever (siste del av året) 642 63-39 -6,1 % Figur 4-4 Endringer fra 212 til 213 4.3.1 Konklusjon Skolens ressurser er redusert de siste årene, også fra 212 til 213. Nedgangen i elevtall er så stor at utgiftsnivået pr. elev likevel øker relativt sett mer enn i andre kommuner. Det gjelder også fra 212 til 213. 4.4 Kostnadsnivået innenfor ulike delområder I neste figur viser vi hvordan utgiftene i 212 kan brytes ned på ulike formål eller delområder. R8496 23

Kroner pr. innbyger i alderen 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i aldersgruppen 6-15 år Tallene for undervisning inkl. spesialskole, lokaler og SFO er justert for privatskoleelever 14 12 1 8 6 4 2 Søndre Vestnes Nordre Gausdal Eidskog Sel Eid Gruppe 1 SFO 1295 2119 21 2111 193 632 829 169 Skyss 5128 3383 4426 4264 5564 2796 2211 3128 Lokaler 18475 6732 19426 1862 1933 18658 12788 1574 Undervisning inkl spesialskole 93 576 87 444 79 129 86 619 84 66 9 47 77 87 8 938 Figur 4-5 Netto driftsutgift pr. innbygger i alder 6-15 år Fra figuren ser vi at utgiftene til undervisning inkl. spesialundervisning både er den dominerende utgiftsposten, og at det er her variasjonen i forhold til de andre kommunene er størst. 4.4.1 Kostnadsnivået i sammenligningskommunene "overført" til Søndre Neste tabell viser hvordan kostnadene i Søndre ville vært dersom kommunen hadde samme netto driftsutgifter pr. relevant innbygger 1 som de utvalgte kommuner. Det understrekes at beregningene i dette avsnittet bygger på netto kostnader pr. relevant innbygger alene, uten å ta hensyn til eventuelle forskjeller i behov (først og fremst forskjeller når det gjelder totalt omfang av spesielle behov) og forskjeller i geografi/samferdsel (gir utslag i muligheten for å etablere "kostnadseffektive" skolestrukturer og størrelsesorden på skysskostnader). Forskjellene i behov/geografi mv. er forsøkt synliggjort i resten av dette kapittelet. Tabell 4-4 Kostnadsendringer i Søndre ved å kopiere kostnadsnivået i de andre kommunene. Mill. kr 11 Vestnes Nordre Gausdal Eidskog Sel Eid Gruppe 1-13,9-4, -4,4-4,7-3,8-17, -11,7 Vi ser at kommunen kan spare fra 3,8 til 17 mill. kr dersom den kopierer de andre kommunene i sammenligningsgrunnlaget. Vi ser samtidig at Søndre ligger 11,7 mill. kr over gjennomsnittet for kommunegruppen. Før vi går videre, skal vi vise hvordan de beregnede utgiftsendringene i forhold til de enkelte kommunene er "satt sammen", jf. neste figur. 1 Som er antall barn/ungdom i alderen 6-15 år for alle områder, utenom SFO, der vi har brukt antall barn i alderen 6-9 år. 11 Tallene her avviker fra tallene i figur 2.1, da tallene her er ekskl. voksenopplæring, som er tatt med fordi vi ser på helheten i kommunens økonomi. 24

Mill. kroner Kostnadsanalyse for grunnskolen Endring i netto kostnader totalt dersom kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger 1 5-5 -1-15 -2 Vestnes Nordre Gausdal Eidskog Sel Eid Gruppe 1 Lokaler -7,7,6,1,6,1-3,7-2,2 SFO,5,5,6,6 -,4 -,4,2 Gr skole for voksne -1,5 4,9,1,2,1 -,1, Skyss -1,1 -,5 -,6,3-1,5-1,9-1,3 Undervisning inkl spes skole -4, -9,5-4,6-6,2-2,1-1,8-8,3 Figur 4-6 Endring i Søndre kommunes netto kostnader til ulike undervisningsformål, dersom kommunen hadde samme kostnadsnivå som sammenligningskommunene Figuren skal tolkes på følgende måte, med gjennomsnittet for kommunegruppen som eksempel. Dersom Søndre hadde samme kostnadsnivå 12 som gjennomsnittet for kommunegruppen, ville Søndre i 212 ha brukt 8,3 mill. kr mindre til undervisning 13 2,2 mill. kr mindre til skolelokaler,2 mill. kr mer til SFO 1,3 mill. mer til skyss det samme til grunnskoleopplæring for voksne Dette indikerer at Søndre kommune først og fremst bruker mye ressurser til undervisning (dvs. i all hovedsak lønn til pedagoger), selv om netto utgiftsnivå innenfor skyss og lokaler også er relativt høyt. Når det gjelder utgifter til lokaler, vil en diskusjon vedrørende reduksjon være todelt: Nivået vedrørende daglig vedlikehold, dvs. renhold og vaktmestertjeneste og tiltak som kan påvirke energiforbruket Strukturelle forhold, som går på skolestrukturen, men også hvor mye areal som brukes til gymsal, haller mv. Innenfor grunnskoleundervisning, som i all hovedsak er lønn til pedagoger og assistenter, vil en diskusjon vedrørende reduksjoner være snakk om endring av skolestruktur og tilpasning av kostnadsnivået gitt en viss skolestruktur. Dette er tema for det neste avsnittet. 12 Definert som netto kostnader pr. innbygger i alderen 6-15 år (6-9 år for SFO). 13 Som nesten utelukkende er lønn til pedagoger/assistenter i skolen R8496 25

4.5 Undervisning I dette avsnittet presenterer vi en nærmere analyse av utgiftene knyttet til opplæring og spesialskoler. Vi går nedenfor nærmere gjennom følgende punkter: Netto driftsutgifter pr. elev (kostnadsnivå) Elever pr. årsverk Lønnsutgifter pr. årsverk Strukturelle forhold Gruppestørrelse Skolestørrelser Spesielle forhold Før vi går nærmere inn på hvordan kommunene organiserer opplæringen og hvilke kostnadsmessige forhold man styrer etter, kan det være interessant å se om det finnes noen holdepunkter for å kunne hevde at kvaliteten på opplæringen er forskjellig i sammenligningskommunene. 4.5.1 Undervisningskvalitet På bakgrunn av rapporteringen inn til KOSTRA har vi ikke grunnlag for å evaluere opplæringen i noen utdypende grad, men det kan være et poeng å se om det finnes innledende kvalitetsmål som i alle fall indikerer i hvilken grad opplæringen ved skolene i Søndre gir gode resultater. Her er det både spørsmål om hva som kan sies å være egnede mål, og om man vil finne egnede data. KOSTRA gir oversikt over resultatet av de skriftlige prøvene i 1. klasse, og andelen av elevene som går videre til videregående skole. Begge deler har sine svakheter som indikator, men de kan være av interesse dersom det er store utslag. Andel av elevene som går over i videregående skole i % og gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Søndr e Vestn es Nordr e Gausd al Eidsko g Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 98,8 1 1 98,8 96,9 98,3 96,6 98,7 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 36,3 38,3 37,1 38,1 39,9 4,2 41,5 Sel Eid Grupp e 1 Figur 4-7 Gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng 14 og videre skolegang skoleåret 212 Figuren viser at variasjonen mellom kommunene er liten, men at Søndre kom dårlig ut når det gjaldt grunnskolepoeng i 212. 14 Grunnskolepoeng er summen av elevenes karakterer i 11 obligatoriske fag, både standpunkt og avsluttende eksamen. 26

1 er laveste og 5 er høyeste nivå. Nasj gj snitt er 3,7 Kostnadsanalyse for grunnskolen Det året lå Søndre spesielt lavt. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng året før var 4,2. Året etter var poengtallet 39,2. Gjennomsnitt siste tre år var 38,6 grunnskolepoeng. Ut fra denne informasjonen er resultatene gjennomsnittlige. Nasjonale prøver Vi har også sett på resultatene fra de nasjonale prøver på 8. trinn for 212. Nivågjennomsnitt nasjonale prøver 8. trinn Gjennomsnitt for de skolene det finnes data for pr. kommune 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1, Søndre Gran Nordre Gausdal Eidskog Grue Eid Gruppe 1 Nas prøver 8 -trinn Snitt 1-12 2,91 2,99 2,79 2,81 2,78 2,74 3,7 2,97 Nas prøver 8 -trinn Snitt 12 2,67 2,87 2,63 2,7 2,83 2,77 3, 2,92 Figur 4-8 Resultat fra nasjonale prøver i 8. trinn Vi ser at Søndre lå på et relativt sett lavt nivå i 212. Ser en på en periode over tre år, er nivået gjennomsnittlig. 4.5.2 Kostnadsnivå Netto driftsutgifter pr. elev til opplæring og spesialskole pr. innbygger 6 15 år Vår erfaring er at det ikke alltid gjøres et klart skille i rapporteringen til KOSTRA mellom utgifter til grunnskoleopplæring og utgifter til spesialskoler. I neste figur, som er et utsnitt av hva som ble vist innledningsvis - med differensiering av beregnede kostnader for privatskoleelever - har vi derfor valgt å se disse størrelsene under ett. Som tidligere omtalt må en kompensere for trekket i rammetilskuddet for privatskoleelever for å få et riktig sammenligningsgrunnlag. R8496 27

Kroner Netto driftsutgifter til undervisning inkl. spesundervisning pr. barn og ungdom i alderen 6-15 år 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Søndre Vestnes Nordre Gausdal Eidskog Sel Eid Gruppe 1 Beregnede kostnader for privatskoleelever 2 376 3 616 (24) 515 4 12 (182) 132 2 286 Kommunale kostnader 912 83828 79369 8614 79964 9589 76955 78652 Figur 4-9 Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år til undervisning og spesialundervisning Fra figuren ser vi at Søndre får et trekk i grunnskoletilskuddet på kr 2376 pr. innbygger i alderen 6-15 år. Dette har vi kompensert for i beregningene. 4.5.3 Lærertetthet Relativt sett høye utgifter pr. innbygger i alderen 6-15 år (som i Søndre ) synliggjøres vanligvis i form av relativt sett mange årsverk pr. elev (figur 4.11) og relativt sett lav gjennomsnittlig gruppestørrelse (figur 4.1). Ulike forhold, som mulig ulik registreringspraksis vedrørende antall årsverk samt mulige lønnsforskjeller, gjør at disse forskjellene ikke kommer klart fram. Følgende forskjeller kan likevel leses ut fra figurene: Søndre har relativt sett lavere klassestørrelse på ungdomstrinnet enn på 1.-4. trinn. o Vi ser også at Søndre land ligger relativt sett høyt sammenlignet med andre, sammenlignbare ungdomsskoler (figur 4.12) Søndre bruker, sammen med Sel, flere årsverk pr. elev enn de andre kommunene. o Det skyldes i hovedsak flere assistenter 28

Kostnadsanalyse for grunnskolen 16 Gjennomsnittlig gruppestørrelse Uttrykk for voksentetthet 15 14 13 12 11 1 Søndre Vestnes Nordre Gausdal Eidskog Sel Eid Gruppe 1 Totalt 12,4 13, 13,3 12,8 13, 11,4 12,2 12,9 1-4 trinn 13,4 12,5 13,1 11,8 1,2 1,7 11, 12,3 5-7 trinn 1,7 11,9 12,8 13,1 14, 1,1 11,8 12,3 8-1 trinn 13,2 14,3 13,8 13,6 14,9 13,4 14,4 14,3 Figur 4-1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 15 Antall årsverk pr. 1 elever. Skoleåret 212/13. Kide: GSI 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Søndre Vestnes Nordre Gausdal Eidskog Sel Eid Assistenter 2,5 1,7 1,5 1,8 1,8 2,3,4 1,7 Und personale annet enn undervisning 1,2 1,1 1,5,6 1,1 1,1,8 1,1 Und personale til undervisning 9, 8,5 8,4 8,8 8,6 9,7 9,1 8,9 Kontorteknisk personale,3,2,3,3,2,2,1,2 Adm/ped ledelse,8,8,7,8,8,9,8,8 Gj snitt 7 komm Figur 4-11 Antall årsverk pr. 1 elever i de kommunale skolene. Skoleåret 212/13. Kilde: GSI. 15 Uttrykk for voksentettheten definert slik: timer eleven går på skolen / antall timer lærerne er i timene. Det er undervisningspersonell til undervisning som danner grunnlaget for gjennomsnittlig beregnet gruppestørrelse. Eids store andel til undervisningspersonell til undervisning gjør at de får omtrent samme gruppestørrelse som Søndre, til tross for at en bruker mindre ressurser. R8496 29

Antall årsverk pr. 1 elever. Skoleåret 212/13. Kide: GSI 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Søndre ungdomsskol e Dokka ungdomsskol e Eid ungdomsskul e Gran ungdomsskol e Veienmarka ungdomsskol e Killingrud ungdomsskol e Assistenter 2,3 1,6,3,9,2,6 Und personale annet enn undervisning 1,6 2,5 1,6 2,2 1,2 1,3 Und personale til undervisning 1, 9,1 9,1 8,2 8,4 7,5 Kontorteknisk personale,4,4,3,4,3,4 Adm/ped ledelse,7,8,7,7,6,7 Figur 4-12 Antall årsverk pr. 1 elever i utvalgte ungdomsskoler av samme størrelse som Søndre. Skoleåret 212/13. Kilde GSI 4.5.4 Lønnsutgifter pr. årsverk Så langt har vi sett at hovedårsaken til Søndre s relativ sett høye utgifter skyldes høy lærertetthet. Høy lærertetthet forklarer imidlertid ikke hele avviket. Bl.a. har vi sett at Sel har enda høyere lærertetthet, men likevel lavere utgiftsnivå. I neste tabell ser vi derfor på lønnsutgifter pr. årsverk. Tabell 4-5 Lønnsutgifter pr. årsverk Lønnsutgift er - herav pensjonsin nskudd og trekkpliktig e forsikringso rdninger Fra tabellen ser vi bl.a. følgende; Antall årsverk GSI 212/213 Lønnsutgift er pr. årsverk 1 kr Funksjon 22 Andel pensjonsutgifter Søndre 57849 613 1,4 % 88,65 652,6 Vestnes 6118 642 1,5 % 92,8 664,4 Nordre 55173 5511 1, % 9,1 612,4 Gausdal 55321 5752 1,4 % 88,1 628,6 Eidskog 51874 5185 1, % 83,68 619,9 Sel 6716 6657 11, % 11,9 595,8 Eid 57623 565 9,7 % 92,18 625,1 Sum 7 komm 399736 41125 1,3 % 636,6 627,9 Lønnsutgifter pr. årsverk i Søndre er relativt høyere enn de fleste andre av sammenligningskommunene. 3

Tusen kroner Kostnadsanalyse for grunnskolen o Dette til tross for at vi tidligere har sett at andelen assistenter (med noe lavere lønnsnivå) er høy i Søndre Andelen lønn til pensjon er relativ lik i alle kommuner, og er ikke årsaken til de relativt sett høye utgiftene. Ut fra dette er det nærliggende å konkludere med at lønnsnivået er relativt sett høyt i Søndre. Det høye lønnsnivået kan imidlertid også skyldes ulik presisjon vedrørende innrapportering av årsverk til GSI, selv om f.eks. vikarutgifter ikke er blant årsakene. Rutiner for inntak av vikarer i Søndre er som i andre kommuner. 4.5.5 Strukturelle forhold Så langt har vi sett på kostnader og ressursbruk pr. elev. I dette avsnittet skal vi se på om det er ulikheter i behov eller struktur som kan forklare variasjonene i utgiftsnivået kommunene imellom. Skolestørrelse og betydning for kostnadsnivå Selv om en har gått bort fra klassebegrepet, er det en kjensgjerning at en trenger mer ressurser til normal undervisning i små skoler enn i store. Når vi skal se på forskjeller i struktur, er derfor gjennomsnittlig skolestørrelse (vist i tabell 4.4) en indikator. I neste figur har vi sett på kostnadsnivået i forhold til gjennomsnittsstørrelsen på skolene. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (inkl. spesundervisning) i forhold til gjennomsnittlig størrelse på skolen, alle kommuner ekskl- kommuner med ekstra høye frie intekter ( mer er 13 % av landsgj) 12 115 11 15 1 95 9 85 8 75 7 65 6 55 Gausdal Eid Gj snitt gr 1 Søndre y = 273715x -,228 R² =,5543 5 5 1 15 2 25 3 35 4 45 5 Sel Vestnes Eidsskog Nordre Gjennomsnittlig antall elever pr. skole Figur 4-13 Gjennomsnittlig skolestørrelse i forhold til netto driftsutgifter til undervisning (formål grunnskole) og spesialskole. Skoleåret 212/213 Vi har også her trukket inn den statistiske sammenhengen, men har funnet at kostnaden varierer sterkere enn en ren lineær sammenheng. Regresjonslinjen, som viser en brukbar statistisk sammenheng (R 2 = 55 %), er derfor trukket ut fra en sammenheng i første potens. Fra figuren ser vi at Søndre ligger over landsgjennomsnittet, korrigert for skolestørrelse R8496 31