for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark 1
BAKGRUNN Fylkesmannen skal etter barnevernloven 2-3 b tredje ledd føre tilsyn med institusjoner og sentre for foreldre og barn etter kapittel 5 og omsorgssentre for mindreårige etter kapittel 5A, i barnevernloven. Fylkesmannens rett og plikt til å føre tilsyn fremgår nærmere av barnevernloven 5-7 og 5-7A. Ifølge forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner skal Fylkesmannen ved utgangen av året utarbeide en årsrapport om tilsynsvirksomheten, jf. 14. Tilsvarende gjelder for tilsynet med sentre for foreldre og barn, jf. forskrift for sentre for foreldre og barn 28. Denne rapporten gir en oppsummering av tilsynsvirksomheten i 2015. TILSYNET MED BARNEVERNINSTITUSJONENE Fylkesmannen har i løpet av 2016 ført tilsyn med 3 enheter/barneverninstitusjoner i Telemark. Til sammen utgjør disse 13 avdelinger/barneverninstitusjoner som hver for seg er underlagt Fylkesmannens tilsyn. Bufetat, som er den statlige aktøren, har 4 barnevernsinstitusjoner, den private aktøren Aleris Ungplan har 9 bofelleskap. Fire av disse bofelleskapene drives som enetiltak. Barneverninstitusjoner underlagt tilsyn, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7, 8 og 9 Barneverninstitusjoner/Enheter Ant. avdelinger Aleris Ungplan & BOI AS region sør Skien Bufetat, Agder og Telemark akutt avd. Klokkerhuset Bufetat, Telemark og Vestfold ungdomshjem Lovpålagte 1 Utførte Herav uanmeldt, jf. Sum samtaler med barn 9 Aleris BOI AS 3 22 9 13 35 1 Bufetat 4 4 2 10 17 3 Bufetat 6 9 3 21 40 Sum barn plassert på tilsynstidspunktene Sum 13 30 35 14 44 90 Det har blitt gjennomført totalt 35 tilsynsbesøk med barneverninstitusjonene i løpet av 2016. Dette er fem flere enn skisserte lovpålagte besøk. Ved individtilsynsbesøk har vi tatt opp: Samtale med beboerne om hvordan de har det på institusjonen Institusjonens oppfølging av beboernes trivsel og helse, med spesielt blikk på beboernes psykiske helse Aktuell situasjon for den enkelte beboer Aktuell situasjon på institusjonen Forebygging og bruk av tvang Institusjonens oppfølging av beboerens skole-/dagtilbud Institusjonens tilrettelegging og oppfølging av beboernes rett til medvirkning Opplevelse av ikke å bli hørt av personalet i konflikter Institusjonens oppfølging av trygghet og trivsel for alle som bor på institusjonen Institusjonens oppfølging av beboernes fritidsaktiviteter Institusjonens systematiske arbeid med målsetting og plan for beboerens opphold Plasseringsvedtak Tiltaksplaner/omsorgsplaner/handlingsplaner 1 Institusjoner som har barn plassert etter 4-24/4-26 skal besøkes minst fire ganger hvert år, øvrige minst to. Har institusjonen vært i drift en del av året, endres kravet forholdsmessig. 2
Rømminger fra institusjonen Institusjonenes samarbeid med andre viktige aktører i beboernes liv, spesielt kommunal barneverntjeneste Ettervern, hybeltrening / selvstendighetstrening og utflytting til egen bolig Frustrasjon knyttet til fylkesmannens manglende avgjørelsesmyndighet i saker som er viktig for beboer Ved individtilsynene er det ikke gitt noen pålegg i 2016, men det er gitt fire begrunnede meldinger. Disse har omhandlet: Institusjonens planverktøy/målsetting og plan for oppholdet tar ikke opp i seg de behandlingsmål som er satt for den enkelte ungdom Institusjonen må foreta systematisk gjennomgang av kommunikasjonslinjene mellom beboer og personal Institusjonen må sørge for nødvendige tiltak for å forebygge uro, og skape trygghet og trivsel for alle som bor på institusjonen Det er for få ansatte til å følge opp den enkelte beboer Det har ikke blitt gjennomført tilsyn som systemrevisjon ved barnevernsinstitusjonene i 2016. Samtaler med beboerne, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner I 2016 gjennomførte Fylkesmannen 44 beboersamtaler på institusjonene. Til sammen bodde det 92 beboere på de tidspunktene tilsynene fant sted. Mange av de samme beboerne bodde på institusjonen under flere tilsynsbesøk. Det betyr at vi snakket flere ganger med noen av de samme barna. Tilsynsbesøkene ble i all hovedsak lagt til etter skoletid, men i forkant av beboernes ettermiddagsaktiviteter. I de tilfellene beboeren ikke var hjemme, ble det formidlet at vi kunne komme på nytt besøk hvis de ønsket samtale med oss. Samtalenes form blir tilpasset beboernes ønsker. I all hovedsak ønsket de fleste å samtale alene, i noen få tilfeller har beboere ønsket å ha personal til stede. I samtalene ga vi informasjon om vår rolle og oppgaver, og vi leverte ut brosjyrer med kontaktinformasjon. I de tilfellene beboere ikke ønsket samtale og vedkommende var nyinnflyttet, har vi likevel spurt om lov til å hilse på vedkommende. Dette gjør vi fordi vi tror og erfarer at det da er lettere for vedkommende senere å ta kontakt med oss for spørsmål og eventuelle klager. Vi har organisert tilsynet på en slik måte at det er faste team som gjennomfører tilsyn på de samme institusjonene. Dette gjør at de fleste beboerne er «kjent» med oss, og de vet hvordan vi kan kontaktes dersom de ønsker kontakt utenom våre besøk. Selv om vi på forskjellige måter tilrettelegger for disse samtalene er det beboere som ikke ønsker å snakke med oss. I 2016 startet vi opp en tilsynsrunde hvor tilsynsbesøkene var fordelt over to dager. Den første dagen spiste vi middag sammen med beboerne for så å delta på deres Husmøte/Ungdomsmøte. Dagen etter gikk vi gjennom dokumentene og hadde samtaler med avdelingsledelsen. Dette ble gjort for å styrke beboerens involvering/plass i tilsynet. Temaer som beboerne har tatt opp i samtale med tilsynet: Trivsel på institusjonen og tilfredshet med personalets oppfølging, omsorg og støtte Ulike problemstillinger knyttet til dagliglivet på institusjonen, for eksempel matønsker, tilrettelegging av spesielle typer kosthold og kjøring til og fra aktiviteter Frustrasjon i forbindelse med personalets ulike håndtering av husregler og avtaler Dårlig internettforbindelse på institusjonen Utfordringer/utrygghet i forbindelse med opphold på akuttinstitusjon uten å vite hva som skal skje videre Uro og konflikter i beboergruppa, opplevelse av utrygghet på institusjonen Frykt for andre beboere Utrygghet/redsel når vitne til tvangsepisoder Spørsmål/klager knyttet til tvangsbruk Fortvilelse/misnøye med å bli flyttet fra eget hjemfylke til Telemark Fortvilelse/misnøye med ikke å kunne følge opp skole i hjemfylke etter flytting til Telemark Ønske om å få flytte fra institusjonen Misnøye med barneverntjenestens saksbehandling/oppfølging Usikkerhet knyttet hva som skal skje etter fylte 18 år 3
I tillegg til besøkene på den enkelte barneverninstitusjon, har vi i løpet av året blitt oppringt av noen beboere. Disse samtalene har omhandlet mistrivsel på institusjonen og ønske om å flytte. Noen har spurt om vi kan hjelpe til med/bestemme at vedkommende skal flytte. Andre forhold i samtalene har omhandlet manglende tilrettelegging i forbindelse med innsyn i egne dokumenter og ønske om å disponere egne økonomiske midler. I etterkant av disse samtalene har vi tatt kontakt med institusjonen for å få klarhet i problemstillingene beboerne har tatt opp med oss. TILSYNET MED OMSORGSSENTRE FOR MINDREÅRIGE Fylkesmannen har ført tilsyn med fem omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i Telemark. Omsorgssentrene eies og drives av to private aktører. Aleris Ungplan & BOI AS hadde fire omsorgssentre, ett av dem ble avviklet sommeren 2016. Aberia Ung Sætre hadde et omsorgssenter som ble avviklet i august 2016. Det ble derfor bare gjennomført et tilsyn ved disse to omsorgssentrene. Vi anser at antall lovpålagt tilsyn er oppfylt. Omsorgssentre underlagt tilsyn, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7, 8 og 9 Omsorgssentre for enslige mindreårige Ant. enheter Lovpålagte Utførte Herav uanmeldt, jf. Sum samtaler med barn Sum barn plassert på tilsynstidspunktene Omsorgssenter Engelstad gård Omsorgssenter Grønli Omsorgssenter Åmotbakken Omsorgssenter Nenset 4 Aleris Ungplan & BOI AS 7 8 0 27 29 Sætre omsorgssenter 1 Aberia Ung 1 1 0 6 6 Sum 5 8 9 0 33 35 Samtaler med beboerne, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner Fylkesmannen har i løpet av året snakket med 33 beboerne på omsorgssentrene på tilsynstidspunktet. Samtalene har blitt gjennomført hovedsakelig med tolk til stede. I de tilfellene tolk ikke ble benyttet, skyldtes det at beboerne ikke ønsket å benytte seg av tilbudet. Temaer som har blitt tatt opp ved tilsynene: Kartlegging av beboernes situasjon og behov Oppfølgingsvedtak og videre planer for beboerne Skoletilbud og fritidsaktiviteter Beboernes helsesituasjon Klær og utstyr Savn etter familie Ønske om kontakt med familier i hjemland/flyktningeleirer i utlandet Usikkerhet knyttet til framtiden Trivsel ved omsorgssenteret Språk- og kommunikasjonsproblemer Matønsker Tilrettelegging av religionsutøvelse Beboers rett til medvirkning i forhold som gjelder felleskapet ved omsorgssenteret Det er ikke blitt gitt noen pålegg til omsorgssentrene i 2016, men det er gitt en begrunnet melding. Denne gjaldt: omsorgssenteret må sørge for å legge til rette for at beboerne kan ha besøk av venner og familie 4
TILSYNET MED SENTRE FOR FORELDRE OG BARN Sentre for foreldre og barn, jf. forskrift for sentre for Telemark barne- og familiesenter, foreldre og barn avdelingen Ant. enheter 1 Bufetat 1 Gjennomført tilsyn, jf. 25 annet ledd Det er et senter for foreldre og barn i Telemark. Det ble gjennomført tilsyn ved senterets foreldre og barn avdeling i 2016. Tilsynet ble gjennomført som en befaring jf. forskrift for senter for foreldre og barn 12. Det ble ikke funnet avvik eller andre bekymringsfulle forhold ved avdelingen. FYLKESMANNENS VURDERING AV SITUASJONEN I INSTITUSJONENE Vårt generelle inntrykk er at barnevernsinstitusjonene i Telemark jobber målrettet og seriøst med å sørge for at beboerne skal få et forsvarlig omsorgstilbud. Beboerne gir i all hovedsak inntrykk av å ha det bra på institusjonene, og de forteller når vi spør at personalet er «greie» og hjelpsomme. Vi mottar informasjon om, og møter mange forskjellige ungdommer. De har ulike erfaringer, ressurser, interesser og behov. Felles for mange er at de har utfordringer knyttet til både til sosial fungering, psykisk helse og skolegang. Mange formidler at det kan være slitsomt å bo på en barnevernsinstitusjon. De forteller at det er vanskelig å forholde seg til mange voksne som ofte har ulik praktisering av regler og inngåtte avtaler. De sier at det kan ta lang tid før de får tilbakemelding på spørsmål/avklaringer som er viktig for dem. Dette er forhold som institusjonene imøtekommer med gjenkjennelse og forståelse. Imidlertid erfarer vi at disse beklagelsene gjentar seg, noe som tyder på at institusjonene ikke i tilstrekkelig grad lykkes med å endre på disse forholdene. Dette er noe vi vil følge opp videre i 2017. I 2016 har vi fulgt opp institusjonenes systematiske arbeid med målsetting og plan (handlingsplan) for det enkelte barn/ungdom. Dette er gjort på bakgrunn av erfaring med at planene ofte er generelle og i liten grad tar opp i seg de behandlingsmålene som er satt for den enkelte beboer. Vi har fortsatt fokus på institusjonenes oppfølging av beboernes skoletilbud/alternativt dagtilbud. Mange beboere har til dels store utfordringer/belastninger som gjør at de har vansker med å følge opp skolen. Parallelt med dette har skolen/samarbeidspartnere vansker med å tilrettelegge/imøtekomme disse elevenes behov. Dette har for noen ført til avbrutt skolegang. Vi får informasjon om og møter mange beboere med ulike atferdsproblemer ofte i kombinasjon med psykiske vansker, eksempelvis depresjoner og ulike tvangs- og angstlidelser. Til tider er denne atferden utfordrende for institusjonene å håndtere. Dette gjelder både å ha riktig kompetanse til å møte den enkeltes behov og virkemidler for å snu/endre det som er vanskelig. I noen tilfeller fører dette til at institusjonene har vanskelig for å etablere et forsvarlig omsorgstilbud for beboerne. Det har de siste årene blitt iverksatt ulike kompetansehevende tiltak i barnevernsinstitusjonene, blant annet Bufetats kompetanseprogram «Handlekraft». Det har vært gitt opplæring til institusjonsansatte i blant annet «Traumebevisst omsorg». Vi har merket oss at denne opplæringen har påvirket hvordan institusjonen forstår og møter beboernes utfordringer. De peker på at de i større grad enn tidligere har fokus på å møte beboeren på en måte som blant annet reduserer konflikter. Aleris Ungplan & BOI AS har hatt et tilsvarende opplegg for sine ansatte. Det er vårt inntrykk at den totale tvangsbruken ved institusjonene har gått ned sammenlignet med tidligere år. Vi vurderer at institusjonene i større grad enn før har hatt fokus på å forebygge tvangsbruk. 5