FREMTIDENS BYGGSTUDIUM PÅ NTNU Til: Fra: Jan Moksnes Oslo kommune, vann og avløpsetaten v/eli Grimsby Norsk Vann v/einar Melheim Dato: 01.05.2008 Kopi til: Helge Brattebø, Einar Melheim, Sigurd Grande, Aina Helgesen, Hans Christian Ekenes Denne rapport er resultat av et samarbeid mellom Vann og avløpsetaten i Oslo kommune (VAV) og Norsk Vann samt arbeidsgruppe for Opplæring og VA-Yngre (som er et nettverk av yngre personer i VA-bransjen). Det er fire hoveddeler i rapporten: Del 1. Bakteppe: Vår plass i kjeden Del 2. Forventinger: Ønskelig kompetanse i VA-bransjen Del 3. Bidrag: VA-bransjen samarbeid med NTNU Del 4. Konklusjon: Viktigste punkter Del 1. Bakteppe 1. Vår plass i verdikjeden. VA-bransjens kjernevirksomhet og kompetansebehov Behov i VA-bransjen VA-bransjen har et stort behov for rekruttering av nye ingeniører i årene fremover. Dette har sammenheng med aldersstrukturen i bransjen, hvor det er mange som går ut i pensjon de nærmeste årene. I tillegg har VA-bransjen en normal turnover hvor konkurransen om ingeniørene blir hardere, fordi det i flere år har vært stadig færre som har utdannet seg i VA-fagene. Dersom bransjen kun får 10 nye ingeniører pr. år og 1 % frafall fra bransjen (uføretrygd, død, overgang til annen bransje), blir det et fall fra 1100 ingeniører i år 2006 til kun litt over 700 i år 2020, jfr. undersøkelse gjort av Lindholm/Moen 2006. En netto avgang på kun 1 % pr. år (i tillegg til alderspensjonering) tapper bransjen i år 2020 for omtrent like mange sivilingeniører og ingeniører som alderspensjoneringen. Dette er bekymringsfullt for kommunene i tider med ingeniørmangel der private firma kjøper opp kommuneansatte. Denne utviklingen kan forsterkes i de nærmeste årene. En annen utfordring er at det er beregnet et økt behov for konsulenttjenester på 60-70 mill kr/år i snitt kommende år (behov innen rammedirektivet, flomdirektivet osv.) (Lindholm, juni 2007). Dette vil bety behov for 60-70 ing./siv.ing. i tillegg til det antall som er nødvendig for å opprettholde samme nivå i 2020 som i 2006. Det betyr at konkurransen om nyutdannete til bli enda større. Rådgiverne har bedre mulighet til å gi fristende lønnsbetingelser, så her vil kommunene få en stor utfordring. Kjernevirksomhet I Norge er vannforsyning og avløpshåndtering å anse som en offentlig tjeneste. Vann- og avløpsetaten i Oslo (VAV) forsyner hovedstaden med drikkevann og håndterer avløpsvannet slik at byens miljø, fjorden, trivsel og biologisk mangfold blir ivaretatt. 1
Etaten skal dekke brukernes behov for service- og forvaltningstjenester. Oppgavene skal løses på tilfredsstillende måte til lavest mulig kostnad for hustander og bedrifter (jf.pkt.1. Sak 1/2007). Virksomheten finansieres gjennom vann- og avløpsgebyrer. Det samme gjelder for vannforsyning og avløpshåndtering i øvrige norske kommuner og interkommunale selskap. VA-etatene har ansvar for drift, vedlikehold og fornyelse av byens eller tettstedets renseanlegg, ledningsnett og pumpestasjoner for både drikkevann og avløpsvann. Andre sentrale oppgaver er forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannsforsyningen, tilsyn med byvassdrag, veiledning og informasjon til kunder, abonnenter og samfunnet for øvrig. Vann - og avløpsetaten i Oslo har drifts- og forvaltningsansvar for 4 vannbehandlingsanlegg, 1 avløpsanlegg, 3770 km ledningsnett (2220 km avløps- og 1550 km vannledninger), 18 vannbassenger og totalt 109 pumpestasjoner (82 for avløp og 27 vann), i tillegg til 45 damanlegg i Marka. Bekkelaget renseanlegg eies av kommunen, men drives av det private operatørselskapet Bekkelaget Vann AS. Ved inngangen til 2008 har Vann- og avløpsetaten i Oslo 410 medarbeidere. Årets budsjett er på 941,4 millioner kroner, fordelt på 557,9 millioner til drift og 383,5 millioner til investeringer. Totale inntekter er 968,9 millioner kroner. Bygging av nye Oset vannbehandlingsanlegg til fullrensing av drikkevannet utgjør den største investeringsposten i 2008. VAV jobber med en rekke områder innenfor vann og avløpshåndtering. Etaten er delt i tre hovedfelt, nemlig markedsavdelingen, produksjonsavdelingen, og administrasjonsavdelingen. På landsbasis har Norsk Vanns andelseiere ansvar for ca 1.600 vannverk, ca 2.600 avløpsanlegg, ca 47.000 km hovedvannledninger og ca. 50.000 hovedavløps- og overvannsledninger. I tillegg behandles ca 225.000 tonn slamprodukt per år. Kompentansebehov Diagram 1. VA-kretsløpet 2
Kompetansebehov i VAV er like bredt som organisasjonskartet ovenfor viser. Eksempler på kunnskap VAV/Norsk Vanns andelseiere har bruk for, er: Personer med kompetanse innen hydrologi og dammer som kan jobbe med regulering av vannføringene i nedbørfelt for vannforsyning. Dessuten dambruddsberegninger, flomberegninger samt tilsyn og vedlikehold av dammer av svært ulike konstruksjoner og størrelser. Personer med kompetanse om vannkvalitet i vassdrag, innsjøer og fjorder, som kan jobbe med overvåking av vassdrag og innsjøer i nedbørfeltet for vannforsyningen. Overvåking, forurensningsmålinger og -beregninger av vassdragene samt tilførselsberegninger av forurensninger til fjorder, vann og vassdrag. Personer med kompetanse på vannrensing og drikkevannskvalitet, som kan jobbe med optimalisering, utvikling, drift og vedlikehold av både eldre og moderne og datastyrte vannbehandlingsanlegg. Gode kjemikunnskaper og eventuelt kjennskap til mikrobiologi vil være en fordel. Personer med kompetanse på slambehandling Norsk Vanns andelseiere har varierende behov for kompetanse, men sivilingeniører og ingeniører er og vil bli stor mangelvare innen overskuelig framtid. Derfor er det viktig å få tilførsel av personer som kan utføre praktiske oppgaver som prosjektering av ledningsnettet og renseanlegg, DAK, materialer til utstyr, rørdeler, utstyr, grøftearbeider, drift og vedlikehold osv., noe som vil måtte utføres i kommunene. Jfr. vedlagte undersøkelse gjort av Lindholm/Moen 2006 *. 2. Hvilke endringer ser vi i forhold til de oppdrag vi påtar oss eller pålegges og de krav som stilles til oss og våre produkter/tjenester? Viktige temaer i fremtiden inkluderer blant annet: 1. hvordan ledningsnettet påvirker vannkvalitet 2. fornyelse av vannledninger 3. reduksjon av lekkasjer/miljøforurensing 4. rensing av overvann 5. sikkerhet mot forurensing av vannkildene til drikkevann 6. vannmiljø/vassdrag vedlikehold 7. klimaendring/bærekraftig infrastruktur 8. fornybar energi 9. vann og helse/mikrobiologi 10. rammedirektivet 11. miljøbevissthet 12. kompetanse og rekruttering Det som fokuseres i samfunnet/mediene får også konsekvenser for vår bransje, eksempelvis helse og miljø, klimaendringer, forurensing, fornybar energi, rekruttering, teknologisk utvikling m.m.(eks.: Jo bedre måleutstyr/teknologi som finnes, jo strengere krav stilles til kvalitet vi skal levere). 3
3. Hvordan påvirkes vi av nye holdninger og prioriteringer i samfunnet (HMS, energi, klima, kulturelt mangfold, samspill, internasjonalisering) og nye verktøy? VA-virksomhetene stiller krav til kvalitet, helse, sikkerhet og miljø.. Vann og avløpsetaten (VAV) visjon er Rent vann til alle formål. VAV forvalter vannressurser, leverer drikkevann og håndterer avløpsvann på en ressursbesparende og miljøvennlig måte slik at det fremmer innbyggernes helse og velvære og ivaretar et godt ytre miljø. Også hos Norsk Vann kommer dette til syne i visjonen Rent vann vår framtid. Dette kommer også til uttrykk gjennom VAV s krav: Virksomheten skal levere godt drikkevann og håndtere avløpsvann uten belastninger for personer, eiendom og miljøet. Virksomheten skal produsere med god miljøeffektivitet. Virksomheten skal ikke medføre risiko for publikum, leverandører og eget personell. Virksomheten skal holde et godt arbeidsmiljø. VAV s arbeid med kvalitet, HMS og miljøeffektivitet skal sikre overholdelse av lover, forskrifter og andre krav. Styringssystemer skal brukes integrert for å sikre styring og kontinuerlig forbedring. VAV skal være en krevende oppdragsgiver og stille samme krav til kvalitet, HMS og miljøeffektivitet til leverandører som internt. VAV vil samarbeide med andre etater i Oslo kommune for å løse felles oppgaver. Infrastrukturen knyttet til vannforsyning og avløp skal leveres til neste generasjon i en bedre tilstand enn vi selv overtok den. Den skal opprettholdes i en tilstand som gir minst mulig miljøbelastning. Vann- og avløpsetaten (VAV) ble miljøsertifisert i 2006 Nye forskrifter og krav utfordrer oss på kompetanse. Det gjør også utvikling og bruk av nye verktøy, herunder bruk av dataverktøy, noe som er utbredt også i VA-bransjen og benyttes i svært stor grad i styring og regulering av vannbehandling, avløps og slamhåndtering. Holdinger og prioriteringer i samfunnet gjenspeiles i utvikling av nye rensemetoder (type fjerning og desinfiseringsmetoder) for vannbehandling og behandling og bruk av for eksempel slam. 4. Hvordan skaffer vi oss kompetanse og blir gode nok? - Reklamering og annonsering gjennom media - Direkte møte med aktuelle kandidater - Rekrutteringsprosjekter/-kampanjer i utlandet og i Norge - Traineeordninger - Tettere samarbeid med Norsk Vann og utdanningsinstitusjonene i utvikling av kurs- og utdanningstilbud - Tilbyr sommerjobber, prosjekt- og masteroppgaver - Tilbyr praksisplasser og hospiteringsordninger - Tilbyr gjesteforelesere 4
Del 2. Forventinger 1. Hvilke kunnskaper og kompetanse er det ønskelig at våre nyansatte sivilingeniører tilegner seg i løpet av studiet? Basiskunnskap og helhetssyn viktigst. Basis inkluderer teknikk, vannmiljø, vannforvaltning, bistandsengasjement og helhetssyn på kommunalt infrastruktur for eksempel vei, bane, bygg, vann Basisfag: matte, kjemi, mikrokjemi, økologi, naturvitenskap, biologi, mikrobiologi, hydraulikk, geologi, prosjektering, prosjektledelse. Økonomi og regnskap er også aktuelt Spisskompetanse kan tilbys ute i virksomhetene, bl.a. i form av kurs Engelsk bør være et aktivt redskapsfag 2. Hvordan oppnå best mulig balanse mellom spisskompetanse og basiskompetanse/breddekompetanse i studieprogrammet? Må tidlig få vite i praksis hva det betyr å jobbe med vann, bør ut på omvisning/befaringer i første semester. VA-fag må presenteres tidlig, ikke langt ute i studiet Vise mangfoldet av arbeidsmuligheter innen VA-bransjen (både kontor- og uteaktiviteter), da bransjen er svært kompleks Vekselvirkning mellom praksis og teori gjennom hele studietida. Innføringsfag, bruk av fagfolk fra bransjen, som kan motivere og engasjere. Bransjen er villig til å bidra med slik innsats Viktig å vise helheten og sammenhengen med/i alt Gi et oversiktsbilde først: presentere litt om alt, gå dypere ned etter hvert. Dette for å gi forståelse av helheten 3. Hvilket krav og forventninger er viktigst? Hvordan oppleves dagens situasjon med hensyn til differanser mellom ønsket og oppnådd nivå? At den nyutdannete må ha basiskunnskaper, helhetssyn og samfunnsperspektiv Bredde-(basis-)kunnskaper i en rekke fag for å kunne se helheten vei, bane, vann, bygg m.m Kunnskap om ny, tilgjengelig og anvendelig teknologi Få studentene til å fullføre studiet! Studenten bør ha kunnskap om de utfordringer som bransjen har til enhver tid 4. Hvilke synspunkter har vi på forholdet mellom basisfag/anvendte fag, andel ikke teknologiske emner, valgfrihet i studieretninger og emnevalg, med mer. Bruk av grunnleggende teknologi, datakunnskap og lignende er viktig Høgskolene/universitetene bør spesialisere seg, ikke konkurrere. Fokus bør være på alle VA-studiene i Norge, ikke kun på NTNU. Studentene må bli noe styrt, da de ofte ikke vet hva som skal til av fag/bakgrunn for å jobbe innen de enkelte områder. Derfor bør de kunne velge blant noen få ramme- / pakke -alternativer (en ferdig sammensatt pakke av fag/fagområder) Mulighet for noen valgfrie emner i tillegg til pakkeløsningene, men ikke altfor mange. For eksempel 5 10 stp (valgfrie emner) av 60 stp ( pakke sammensatt av aktuelle fag) Å ha mulighet til å ta kurs ved andre høgskoler/universitet, fortrinnsvis i utlandet, tilsvarende som ved doktorgrad Praksis gir best overføring av kunnskap Miljø- og bistandsarbeid er mulig og viktig i VA-bransjen. Flere vil søke dersom de vet dette. 5
5. Hvilke tilpasninger og endringer i studieprogrammet er ønskelig, sett fra bransjens ståsted i næringen? VA-faget må framstå som grunnleggende for at et moderne samfunn fungerer (samfunnsperspektiv) Sikkerhet, sårbarhet og helhetlig infrastruktur må berøres mer i studiene, da det er aktuelt i dag Studiet må framstå som attraktivt og motiverende Nytt og spennende studiepensum Dagsaktuelle eksempler må benyttes, det viser hvor viktig og samfunnsnyttig fagområdet er Det bør tilbys aktuelle, relevante prosjektoppgaver som utarbeides i samarbeid med bransjen Offentlig forvaltning er viktig i vår tid, må inn som fag Engasjerte forelesere Gode lærebøker er viktig! VA-studieretningen kunne være knyttet opp mot andre fag som er svært aktuelle i dag, for eksempel miljø- og planlegging. Endre institutt-/studienavn for å virke mer aktuelt og attraktivt? (forslag: Environmental Engineering) Måten VA-fag framstilles på, er viktig for ikke å miste aktuelle studenter. 1) Innføringen introduksjonsfasen og 2) spesialiseringen jus/kjemi/teknikk/nettbasert/ instituttvalg/ valgfrie fag God markedsføring i forkant, aktivt rekrutteringsarbeid, forfilm på kino, buss og lignende Del 3. Bidrag 1. Hva kan bransjen bidra med i forhold til hovedmålsettingen: Etablere et langsiktig næringslivsengasjement rettet mot byggstudiet på NTNU (undervisning, laboratorier, forskning, prosjektoppgaver, rekruttering, oppfølging av studenter, utveksling av personell m.m.) Tilby sommerjobb, m.evt. diplom som attest/bevis Tilby praksisplasser underveis i studiet Tilby traineestillinger i bransjen etter endt utdanning, evt. som et samarbeid mellom flere virksomheter/bransjer Nasjonal bedriftsdag/bransjedag med blanding av offentlig og privat bistand Tettere samarbeid mellom VA-bransje og universitet på flere områder, for eksempel Tilby masteroppgaver, prosjektoppgaver, diplomoppgaver Ansatte kan bidra som gjesteforelesere og gjøre studiet mer aktuelt, spennende Legge ut på nettsidene til NTNU hvor en kan få jobb etter endt VA-utdanning Profileringsarbeid overfor studenter, for eksempel på fagdager, karrieredager, egne bedriftsdager Muligheter for å støtte utdanningsinstitusjoner/studenter økonomisk f,eks. gjennom stipend Tilby laboratorier til forskningsbruk Stille som mentorer for studenter Ta imot studenter/lærere som hospitanter Status og lønn må høynes i bransjen 2. Hva skal til for at flere velger å tilegne seg spisskompetanse i form av en PhD? Det trengs et forskningsmiljø for at studenter skal velge å gå videre til PhD Godt forskningsmiljø. Må være et levende fagmiljø. En må benytte det nye og spennende innen fagområdet 6
Institutt og VA-etaten kan ha tettere samarbeid slik at studenten kan få nødvendig kurs/utdanning samtidig med arbeid VA-bransjen må etterspørre utviklingsarbeid samt tilby prosjekter til PhD-kandidater Flere forskningsmidler må til, for eksempel gjennom stat og/eller støtte fra bransjen Tilby gode lønnsvilkår under doktorgradsstudiet, slik at studenter kan makte det økonomisk Undervisningsrett ikke plikt, det må være valgfritt i denne utdanninga Utvikle en forskningsklinikk i bransjen, for eksempel et vannlaboratorium, drevet av/med studenter 3. Hvordan kan bransjen tilpasse seg og videreføre kandidatenes kompetanseutvikling etter avsluttet utdanning på NTNU? Nyansatte må få et helhetlig bilde av virksomhetens drift, for eksempel gjennom et introduksjonsprogram Stor frihet til å videreutvikle seg i virksomhetene i dag pga mulighet for mange interne og eksterne kurs Mulighet for å jobbe med allsidige og tverrfaglige oppgaver Kan jobbe tverrfaglig Traineeopplegg kan være interessant og aktuelt og gir bred kompetanse Del 4. Konklusjon Rekrutteringen av sivilingeniører fra NTNU til kommuner og VA-selskaper har siste årene vært svært beskjeden. Dette skyldes at få kandidater utdannes innenfor faget, og at de få som utdannes ikke finner disse arbeidsplassene attraktive nok. Vi som til daglig arbeider med vann og avløp i offentlig sektor er rimelig sikre på at den manglende interessen, både for å søke fagretningen og deretter søke jobber hos oss, skyldes mangel på kunnskap om hvor interessante jobber og arbeidsoppgaver vi har å tilby til samfunnsengasjert ungdom. Vi innrømmer at vi selv ikke har vært tilstrekkelig aktive til å markedsføre faget overfor ungdom og studenter. På bakgrunn av ovenstående mener vi at VA-bransjen og NTNU sammen må gjøre en forsterket rekrutteringsinnsats. Vi foreslår følgende konkrete tiltak: 1. Introduksjonen til faget i 1. årskurs må sette vann- og avløp inn i et samfunnsmessig perspektiv (nasjonalt og internasjonalt). Det må synliggjøres hvor viktig vann og avløp er for samfunnet og hvor interessante arbeidsoppgaver en VA-ingeniør har. Det må også framgå at det er mulighet for en rekke ulike jobber (bl.a. i kommuner, statlig myndighet, rådgivende ingeniører, entreprenører og i industrien). 2. Studiet må gis stor bredde og knyttes opp mot andre interessante fagområder med stor samfunnsmessig betydning. 3. De ulike undervisningsinstitusjonene som tilbyr VA-utdanning må samarbeide og inngå avtaler med læresteder i utlandet for å utnytte ressursene best mulig og gjøre studiemulighetene mest mulig varierte. 4. Studiet må gjøres mer attraktivt ved å benytte de beste foreleserne, både fra eget lærested og gjesteforelesere fra VA-sektoren. En må utnytte dagsaktuelle hendelser og problemstillinger i undervisningen. 5. Studiemateriellet må gjøres interessant og innbydende (ny lærebok). 6. Studentene må tilbys interessante sommerjobber, prosjektoppgaver og traineestillinger. * Vedlegg: Undersøkelse gjort av Lindholm/Moen 2006 7