Teknas Arbeidsmarkedsundersøkelse

Teknas Arbeidsmarkedsundersøkelse Eksamenskandidater våren 2008

Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORORD... 3 2. SAMMENDRAG... 4 3. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER... 5 BEGREPER OG DEFINISJONER... 6 INNLEDNING... 7 4. GYLDIGHET OG OMFANG AV UNDERSØKELSEN... 8 ANTALL EKSAMENSKANDIDATER OG SVARPROSENT... 8 5. STATUS FOR EKSAMENSKANDIDATENE PR 1. NOVEMBER 2008... 9 STATUS PR 1. NOVEMBER... 9 UTVIKLINGSTALL AV ARBEIDSSØKENDE... 10 JOBBTILBUD FØR FERDIG UTDANNET... 11 6. KANDIDATEN SOM HAR FÅTT ARBEID... 12 ANDEL SOM FIKK JOBB FØR DE VAR FERDIG UTDANNET... 12 ANDEL KANDIDATER SOM FIKK JOBB FØR STUDIEAVSLUTNING FORDELT PÅ FAGRETNING... 14 ANDEL KANDIDATER SOM FIKK JOBB FØR STUDIEAVSLUTNING FORDELT PÅ STUDIESTED... 15 HVORDAN KANDIDATENE FIKK SIN FØRSTE JOBB... 16 NÅR KANDIDATENE BEGYNTE Å SØKE ARBEID... 18 ANTALL SØKNADER, FØRSTEGANGSINTERVJUER OG JOBBTILBUD... 19 FORHANDLING AV LØNN VED ANSETTELSE... 20 KJENNSKAP TIL BEDRIFTENS PENSJONSORDNING... 22 KJENNSKAP TIL TEKNAS LØNNSSTATISTIKK... 23 KJENNSKAP TIL TEKNAS BEGYNNERLØNNSANBEFALING (PRIVAT SEKTOR)... 24 SKRIFTLIG KONTRAKT I FORBINDELSE MED ARBEIDSFORHOLDET... 25 UTBETALINGER I FORBINDELSE MED KONTRAKTINNGÅELSE... 25 7. SAMSVAR MED UTDANNINGENS NIVÅ OG FAGRETNING... 26 STILLINGENS SAMSVAR MED UTDANNINGENS FAGRETNING... 26 STILLINGENS SAMSVAR MED UTDANNINGSNIVÅ... 28 8. FORDELINGEN AV KANDIDATER PÅ SEKTOR... 30 SEKTORER FORDELT PÅ KJØNN... 31 SEKTORER FORDELT PÅ STUDIESTED OG FAGRETNING... 32 SEKTORER FORDELT PÅ FAGRETNING... 32 ANSETTELSESTYPE ETTER SEKTOR... 33 9. PREFERANSER VED JOBBSØKING... 34 PREFERANSE I ØNSKET SEKTOR... 34 HVORFOR ØNSKET DU Å JOBBE I DENNE SEKTOREN?... 35 HVOR LENGE PLANLEGGER DU Å STÅ I NÅVÆRENDE JOBB?... 36 10. MØTE MED BEDRIFTEN... 40 11. KARAKTERISTIKA... 41 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 2

1. Forord Hvert år gjennomfører Tekna en arbeidsmarkedsundersøkelse blant sine nyutdannende medlemmer fra universiteter og vitenskapelige høgskoler i Norge og i utlandet. Undersøkelsen belyser ulike temaer omkring jobbsøkeprosessen og overgangen fra studenttilværelsen til arbeidslivet. Formålet med Arbeidsmarkedsundersøkelsen er å følge opp arbeidsmarkedssituasjonen blant Teknas nyutdannede medlemmer. Vi har i årets Arbeidsmarkedsundersøkelse endret måten vi beregner andel arbeidssøkende ved å ekskludere kandidater som er i høyere utdanning, avtjener verneplikt/siviltjeneste, er i omsorgs- eller svangerskapspermisjon eller lignende. Dette har fått noe innvirkning på historiske data. I de senere årene har jobbutsiktene vært svært gode for nyutdannede medlemmer av Tekna. Den harde konkurransen mellom bedriftene om de beste kandidatene gjør at mange får jobbtilbud lenge før eksamen er unnagjort. For å danne oss et bilde av arbeidsmarkedssituasjonen har vi inkludert spørsmål i undersøkelsen som omhandler preferanser i forhold til valg av sektor. Det spørres om hvorvidt medlemmene fikk utbetalt lommepenger og/eller sign-on-fee i forbindelse med kontraktinngåelse, kjennskap til bedriftens pensjonsordning, spørsmål omkring bedriftsgruppe på arbeidsstedet samt tiden det tok fra kandidatene begynte å søke jobb til de startet i stillingen. Arbeidsmarkedsundersøkelsen er utarbeidet av samfunnspolitisk seksjon i Tekna. Wenche Børkeeiet har stått for gjennomføringen av selve undersøkelsen og utarbeidelse av rapporten. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 3

2. Sammendrag Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse foretas blant kandidater med eksamen på hovedfagsnivå innenfor høyere teknisk naturvitenskapelig utdanning. Den viser status pr 1. november 2008 for kandidater som er medlemmer av Tekna, og som tok eksamen vårsemesteret 2008. Undersøkelsen ble besvart av 953 av 1 314 nyutdannede medlemmer av Tekna. Svarprosenten er dermed på 72,5 prosent. Undersøkelsen viser at 97,2 prosent av de nyutdannete var i jobb fem måneder etter avsluttede studier. Tilsvarende tall i 2007 var på 96,7 prosent. Andel kandidater som sto uten arbeid 5 måneder etter eksamen er 2 prosent og er uendret fra i fjor. Hele 87 prosent av kandidatene svarte at de hadde jobbtilbud før de var ferdige med studiene. Tilsvarende tall for 2007 var på 86 prosent. De vanligste måtene å få jobb på er via etablert forhold til bedriften, bedriftsmøte/ informasjonsdager/ karrieredager eller svart på annonsert stilling på bedriftens egen web-side. 28,6 prosent av kandidatene som hadde fått jobb, svarte at de hadde fått jobb ved å ha et etablert forhold til bedriften. 15 prosent hadde fått jobb gjennom bedriftsmøte/ informasjonsdager/karrieredager og 14 prosent hadde svart på annonsert stilling på bedriftens egen web-side. Resultatene viser at det er forskjeller på jobbsøkerstrategier når det gjelder kjønn. Kvinner svarer i større grad på annonsert stilling på bedriftens egen webside eller pr internett eller i avis/fagtidsskrift, mens menn i større grad tar personlig kontakt med arbeidsgiver eller via bedriftsmøte/ informasjonsmøte/ karrieredager. Undersøkelsen viser at kandidater som har fått jobb begynte jobbsøkerprosessen tidligere enn kandidater som hadde status arbeidssøkende pr 1. november 2008. Kandidater som hadde jobb pr 1. november hadde i gjennomsnitt søkt 4,1 stillinger, hadde blitt innkalt til 2,3 førstegangsintervjuer og hadde fått 1,8 jobbtilbud. Tilsvarende gjennomsnittstall for arbeidssøkende var at de hadde søkt på 12,6 stillinger, vært på 2,7 førstegangsintervjuer og fått 0,1 jobbtilbud. 26,4 prosent av kandidatene i jobb forhandlet lønn før ansettelse, og 73,3 prosent aksepterte lønnstilbudet uten forhandlinger. Resultatene viser at det er en høyere andel kvinner enn menn som aksepterte lønnstilbudet uten forhandliger. 39,8 prosent av kandidatene har ikke kjennskap til bedriftens pensjonsordning. Av de resterende kandidatene, som har kjennskap til bedriftens pensjonsordning, har 85,3 prosent av kandidatene oppgitt at bedriften har innskuddsbasert pensjonsordning, og 14,4 prosent har oppgitt at de har ytelsesbasert pensjonsordning. 83 prosent av kandidatene har kjennskap til Teknas lønnsstatistikk. Resultatene viser at menn i større grad enn kvinner har kjennskap til lønnsstatistikken. 83,6 prosent av kandidatene i privat sektor hadde kjennskap til Teknas begynnerlønnsanbefaling. 61,4 prosent av kandidatene som hadde fått jobb svarte at stillingen samsvarte helt med fagretning. 68,5 prosent svarte at stillingen samsvarte helt med utdanningsnivået. 83,9 prosent av kandidatene som hadde fått jobb har tiltrådt i privat sektor. 85,5 prosent av kandidatene søkte kun stillinger de oppfattet som spesielt interessante og 77,8 prosent søkte kun stillinger innen ønsket bransje. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 4

3. Konklusjoner og anbefalinger Resultatene i Teknas Arbeidsmarkedsundersøkelse viser at det var et godt arbeidsmarked for nyutdannede medlemmer i Tekna. 97,2 prosent av kandidatene som tok eksamen våren 2008 hadde fått jobb innen 1. november 2008. Undersøkelsen fanger ikke opp effektene av finanskrisen, i og med at målgruppen i undersøkelsen er kandidater som ble uteksaminert i tidsrommet januar 2008 juli 2008. Undersøkelsen viser at det er kjønnsforskjeller på hvilke søkekanaler kandidatene benytter. Mens kvinner i større grad svarer på annonserte stillinger i avis/fagtidsskrift, bedriftens egen webside eller internett, foregår også mange nyansettelser igjennom det uformelle arbeidsmarkedet der menn i større grad er aktive og tar personlig kontakt med arbeidsgiver eller via bedriftsmøte/ informasjonsmøte/ karrieredager. 26,4 prosent av kandidatene forhandlet om lønnen sin hvorav 6,3 prosent kontaktet Tekna underveis. Samtidig viser resultatene at nær 40 prosent svarte at de ikke har kjennskap til bedriftens pensjonsordning. 95,9 prosent av kandidatene svarte at de hadde benyttet bedriftens egen kontrakt. Det er mange ting som bør sjekkes når kandidatene inngår avtale. Tekna anbefaler derfor medlemmene å ta kontakt med Teknas juridiske kontor for å få vurdert kontrakten før den signeres. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 5

Begreper og definisjoner Eksamenskandidater våren 2008 Arbeidssøkende Relativ arbeidsledighet Kandidater med teknisk-naturvitenskapelig utdanning på masternivå som har avlagt avsluttende eksamen, diplom- eller hovedoppgave i løpet av januar juli 2008, og kvalifiserer for medlemskap i Tekna. Kandidater som pr 1. november 2008 er arbeidsledig, men søkte aktivt jobb eller fortsetter utdanning, kurs, enkelte fag, men søker aktivt etter jobb. Kandidater som er arbeidssøkende i prosent av antall kandidater som har jobb og kandidater som arbeidssøkende (men som ønsker jobb). Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 6

Innledning Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse gir et bilde av hvordan overgangen fra studenttilværelsen til arbeidsmarkedet har vært for de nyutdannede medlemmene i organisasjonen. Medlemmene er kandidater med eksamen på hovedfagsnivå eller tilsvarende innenfor høyere teknisk naturvitenskapelig utdanning. Undersøkelsen gir status pr 1. november 2008 for medlemmer uteksaminert våren 2008. Undersøkelsen danner et grunnlag for Teknas arbeid med arbeidsmarkedsspørsmål og sysselsettingspolitikk. Den er foretatt fra 1987, med unntak av 1989-kullet. Rapporten benyttes på jobbsøkerkurs, og gjøres tilgjengelig for medlemmene som ønsker informasjon om hvordan arbeidsmarkedet er, jobbsøkerstrategier også videre. Teknas eksamenskandidater 2008 er definert som medlemmer som har avlagt avsluttende eksamen, diplom- eller hovedoppgave i løpet av januar juli 2008, og kvalifiserer for medlemskap i Tekna. Undersøkelsen ble avsluttet 15. desember 2008. Fra og med vårsemesteret 2002 er undersøkelsen blitt gjennomført noe annerledes enn tidligere år. Dette har sammenheng med at sivilingeniørstudiet på NTNU er endret slik at flesteparten av studentene nå går ut til sommeren i motsetning til tidligere da de fleste avsluttet til jul. Tidligere undersøkelser omfattet alle som tok eksamen foregående år. Dette innebærer at en del av de spurte hadde avsluttet studiet opptil ett år og 5 måneder før måletidspunktet. Målgruppen for denne undersøkelsen er kandidater som ble uteksaminert i tidsrommet januar juli 2008. De fleste kandidatene hadde fått jobb innen 1. november og det er vanskelig å konkludere hvordan finanskrisen har påvirket kandidatene som ble uteksaminert etter juli 2008, og dermed i tidsrommet hvor finanskrisen inntraff. Neste undersøkelse gjennomføres (status 1. mai 2009). Målgruppen for denne undersøkelsen er kandidater som ble uteksaminert i tidsrommet august desember 2009 Gjennom hele undersøkelsen har vi samlet faggruppene Havbruk & Sjømat, Biologi samt Landbruksfag i gruppen Annet. På grunn av liten svarandel fra disse gruppene vil det være vanskelig å si noe generelt om disse gruppene. I tidligere utgaver av Arbeidsmarkedsundersøkelsen har det vært et kapittel om arbeidssøkende kandidater. Dette er i år ikke inkludert på grunn av det lave antallet på 19 kandidater. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 7

4. Gyldighet og omfang av undersøkelsen Undersøkelsen ble i utgangspunktet sendt ut til 1 393 medlemmer som hadde oppgitt at de planla å ta eksamen våren 2008. Vårkandidater er i denne undersøkelsen kandidater som har avgitt diplomoppgaven innenfor tidsrommet januar - juli 2008. 79 kandidater er ekskludert fra utvalget ved at de svarte at de hadde et annet eksamenstidspunkt eller at de ble utmeldt av Tekna mens undersøkelsen pågikk. Grunnlaget for beregning av svarprosent er derfor 1 314. Totalt antall svar ble 953, som gir en svarandel på 72,5 prosent. Antall eksamenskandidater og svarprosent Tabell 1 Antall Tekna kandidater, besvarte skjema og kvinneandel fordelt på studiested Antall eksamenskandidater Svarprosent Antall % av total % kvinner Antall % av studiested % kvinner NTNU 825 62,8 % 26,7 % 636 77,1 % 27,5 % UiO 104 7,9 % 37,5 % 63 60,6 % 41,3 % Universitetet i Bergen 82 6,2 % 39,0 % 51 62,2 % 35,3 % Universitetet i Stavanger 51 3,9 % 25,5 % 35 68,6 % 25,7 % Universitetet i Agder 24 1,8 % 8,3 % 18 75,0 % 11,1 % UiTø 19 1,4 % 36,8 % 12 63,2 % 41,7 % UMB 93 7,1 % 58,1 % 68 73,1 % 63,2 % Høgskolen i Telemark 22 1,7 % 31,8 % 10 45,5 % 50,0 % Høgskolen i Narvik 19 1,4 % 21,1 % 10 52,6 % 20,0 % Høgskolen i Gjøvik 14 1,1 % 7,1 % 7 50,0 % 0,0 % Andre i Norge 13 1,0 % 7,7 % 11 84,6 % 9,1 % UTLANDET 48 3,7 % 37,5 % 32 66,7 % 40,6 % Totalt 1 314 100,0 % 30,3 % 953 72,5 % 31,4 % Tabellen over viser at kvinnene utgjorde 30,3 prosent av medlemmene med eksamen våren 2008. Universitetet for miljø- og biovitenskap har den høyeste kvinneandelen (58,1 prosent) og Høgskolen i Gjøvik har den laveste kvinneandelen (7,1 prosent). Høyest svarprosent hadde NTNU med 77,1 prosent tett etterfulgt av Universitetet i Agder (75 prosent), mens svarprosenten var lavest ved Høgskolen i Telemark (45,5 prosent). 7,6 prosent av kandidatene som besvarte undersøkelsen er 30 år eller eldre. Dette framkommer ikke av tabellen over. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 8

5. Status for eksamenskandidatene pr 1. november 2008 Status pr 1. november Tabell 2 Status for nyutdannede pr. 1. november 2008 Totalt Kvinner Menn Status pr 1. november for vårkullet 2008 Antall % Antall % Antall % Har fått arbeid, hvorav 924 97,2 291 97,3 633 97,1 I inntektsgivende arbeid 873 91,8 268 89,6 605 92,8 Har fått jobb, men skal tiltre senere 9 0,9 4 1,3 5 0,8 Doktorgradsstudium 42 4,4 19 6,4 23 3,5 Arbeidssøkende, hvorav 19 2,0 5 1,7 14 2,1 Arbeidsledig, men søker aktivt jobb 17 1,8 4 1,3 13 2,0 Fortsetter utdanning, kurs, enkelte fag, 2 0,2 1 0,3 1 0,2 men søker aktivt etter jobb Annet 8 0,8 3 1,0 5 0,8 Totalt 951 100 299 100 652 100 Tabellen over viser en oversikt over status for nyutdannede pr 1. november 2008 fordelt på kjønn. Fem måneder etter at studiene var avsluttet, hadde hele 97,2 prosent av vårkandidatene fått arbeid. I 2006 omfattet dette 96,7 prosent. Det er minimal forskjell på kvinner og menn. Resultatene viser at total andel arbeidssøkende, inkludert kandidater som fortsetter utdanning eller lignende, men som søker aktivt etter jobb, var pr 1. november 2008 på 2 prosent. Dette er helt identisk andel med vårkullet 2007. Resultatene viser at det kun er 19 kandidater som har svart at de er arbeidssøkende. Tabell 3 Utviklingen for eksamenskandidater i tidsrommet 2005-2008 I prosent Status Har fått arbeid, hvorav 86,9 91,4 94,5 98,1 96,7 95,9 97,2 I inntektsgivende arbeid 78,3 85,9 87,1 88,4 90,2 84,8 91,8 Har fått jobb, men skal tiltre senere 2,7 5,6 2,8 0,9 0,7 2,0 0,9 Doktorgradsstudium 5,9 4,6 8,8 5,8 9,1 4,4 vår 2005 høst 2005 vår 2006 høst 2006 vår 2007 høst 2007 vår 2008 Arbeidssøkende, hvorav 10,7 6,6 3,9 0,9 2,0 3,6 2,0 Arbeidsledig, men søker aktivt jobb 8,8 5,1 2,9 0,9 1,7 1,5 1,8 Fortsetter utdanning, kurs, enkelte fag 1,9 1,5 1,0 0,3 2,0 0,2 men søker aktivt etter jobb Annet: 2,3 2,0 1,6 0,9 1,3 0,5 0,8 Tabell 3 viser utviklingen de siste årene for eksamenskandidatene. Resultatene viser at arbeidsmarkedet for teknologer er stramt. Tilnærmet alle har skaffet seg arbeid fem måneder etter studiets slutt. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 9

Utviklingstall av arbeidssøkende Figur 1 Utviklingen av arbeidssøkende for kullene 1986-2008 24 Utviklingen av arbeidssøkende for kullene 1986-2008 22 20 Arbeidsledige per eksamensår målt 1. mai året etter Arbeidsledige ca 5 måneder etter avsluttet eksamen 22,5 18 16 17 15,5 18,3 14 14,0 12 10 8 6 6,8 7,7 7,9 8 12,5 11,1 8,1 9,1 8,3 7,8 6,4 9,4 6,7 10,9 4 2 2,2 3,9 2,3 2,8 3,9 2,0 2,0 0 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 Utviklingen fra 1986 til 2001 viser høyest ledighet for 1988-kullet (17 prosent), og lavest for 2007 og 2008-kullet (2 prosent). Tallene fra 1986 til 2001 kan ikke uten videre sammenlignes med tallene fra 2002 til 2008. Fra 1986 til 1991 målte vi status pr første 1. mai året etter avslutning av studiene. De fleste gikk ut ved jul, men noen gikk også ut i vårsemesteret. Det vil si at enkelte kan ha hatt opptil 1 år og 4 måneder på å søke jobb. Tall fra NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) ved utgangen av oktober måned viser at det var registrert 210 helt arbeidsledige sivilingeniører, sivilarkitekter eller lignende. Samtidig viser tallene at beholdning av ledige stillinger var på 417. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 10

Figur 2 Arbeidsledighetstall fordelt på vår- og høstsemester 25 % 22,5 % vår høst 20 % 18,3 % 15 % 14,0 % 13,2 % 10 % 11,0 % 9,6 % 10,9 % 6,7 % 5 % 3,9 % 3,6 % 0 % 0,9 % 2,0 % 2,0 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figuren over viser en oversikt over arbeidsledighetstall fordelt på vår- og høstsemester. Resultatene viser at vårsemestrene har høyere arbeidsledighet enn høstsemestrene med unntak av høsten 2007. Arbeidsledigheten har hatt en tilbakegang fra våren 2003 da arbeidsledigheten var på sitt høyeste med 22,5 prosent. Jobbtilbud før ferdig utdannet Figur 3 Kandidater som fikk jobb før de var ferdig utdannet (alle kandidatene) Antall % Ja 802 84,3 Nei 122 12,8 Ubesvart 27 2,8 Totalt 951 100 Tabellen over viser at 84,3 prosent av kandidatene svarer at de hadde jobbtilbud før de var ferdig utdannet. Dette er en økning på 1 prosentpoeng fra 2007. Det er omtrent like stor andel kvinner som menn som fikk seg jobb før endt utdanning. 27 kandidatene besvarte ikke spørsmålet hvorav 19 av kandidatene var arbeidssøkende pr 1. november 2008 og hadde dermed ikke fått spørsmålet. Neste kapittel omhandler kandidater som har fått jobb pr 1. november 2008. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 11

6. Kandidaten som har fått arbeid Det er 924 kandidater som har svart at de har fått jobb pr 1. november 2008. Det tilsvarer 97,2 prosent av kandidatene som deltok i arbeidsmarkedsundersøkelsen. Andel som fikk jobb før de var ferdig utdannet 3 kandidater besvarte ikke spørsmålet og er dermed utelatt fra tabellen nedenfor. Tabell 4 Kandidater som fikk jobb før de var ferdig utdannet fordelt på sektor Antall % Privat 693 89,8 Stat 72 74,2 Spekter/-Helse 21 70,0 Kommune 16 72,7 Totalt 802 87,1 Tabellen over viser at 87,1 prosent av kandidatene, som hadde fått jobb pr 1. november 2008, fikk jobb før de var ferdig utdannet. Resultatene viser at arbeidsgivere innen privat sektor ansatte høyest andel kandidater før de var ferdig utdannet. Det som ikke framkommer av tabellen over er utviklingen fra i fjor. Kandidatene i Spekter-/Helse hadde en økning på cirka 5 prosentpoeng fra i fjor, mens det var en nedgang på cirka 14 prosentpoeng for kandidatene i kommunal sektor. I privat og statlig sektor var det ikke betydelige endringer fra fjorårets prosentandel. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 12

Figur 4 Andel som har fått jobb før de var ferdig utdannet, 1996-2008 100 % 90 % 86 % 87 % 80 % 78 % 70 % 67 % 70 % 60 % 62 % 60 % 58 % 61 % 56 % 58 % 50 % 50 % 51 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figuren over viser utviklingen av andel kandidater som hadde fått jobb før de var ferdig utdannet. Hele 87 prosent av kandidatene svarer at de hadde jobbtilbud før de var ferdig utdannet. Tilsvarende tall for 2006 var 86 prosent. Den harde konkurransen mellom bedriftene om de beste kandidatene, gjør at mange får jobbtilbud lenge før eksamen er unnagjort. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 13

Andel kandidater som fikk jobb før studieavslutning (fordelt på fagretning) Figur 5 Andel kandidater som fikk jobb før studieavslutning etter fagretning 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 95 % 93 % 89 % 87 % 83 % 81 % 94 % 100 % 91 % 82 % 81 % 68 % 83 % 65 % 90 % 94 % 88 % 87 % 75 % 79 % 75 % 64 % 86 % 91 % 72 % 70 % 84 % 88 % 83 % 74 % 62 % 59 % 50 % 54 % 2005 2006 2007 2008 77 % 71 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fysikk/ matematikk Kjemi Data & info.teknologi (IKT) Elektro & telekom Maskin Samfunnsvit. & teknologi ledelse Geo & petroleumsteknikk Marinteknikk Bygg Figuren over viser andel kandidater som fikk jobb før de var ferdig utdannet fordelt på fagretninger. Resultatene viser at fagretningen med høyest andel kandidater som fikk jobb før ferdig utdannelser var Bygg (95 prosent) tett etterfulgt av Marinteknikk (94 prosent). Fagretningen med lavest andel kandidater som fikk jobb før ferdig utdannet var Fysikk/matematikk (77 prosent). Dette er en økning på 6 prosentpoeng. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 14

Andel kandidater som fikk jobb før studieavslutning fordelt på studiested Figur 6 Andel kandidater som fikk jobb før studieavslutning etter studiested 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 % UMB - Universitetet for miljø og biovitenskap 92,5 % NTNU 90,5 % Universitetet i Stavanger 88,2 % Universitetet i Bergen 72,3 % Universitetet i Oslo 69,0 % Figuren over viser andel kandidater som fikk jobb før de var ferdig utdannet fordelt på studiested. Resultatene viser at 92,5 prosent av kandidatene som har studert på universitetet for miljø- og biovitenskap hadde fått jobb før studieavslutning. Kandidatene som studerte ved universitetet i Oslo hadde lavest andel kandidater som fikk jobb før studieavslutning (69 prosent). Resultatene for de resterende universitetene, hvor det var mindre enn 20 kandidater, vises ikke i denne figuren. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 15

Hvordan kandidatene fikk sin første jobb Figur 7 Hvordan kandidatene fikk sin første jobb 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % Via etablert forhold til bedriften Bedriftsmøte/informasjonsmøte/karrieredager etc Svar på stilling annonsert på bedriftens egen web-side Tok personlig kontakt med arbeidsgiver Svar på stilling annonsert pr Internett Arbeidsgiver tok direkte kontakt med meg Svar på stilling annonsert i avis/fagtidsskrift Via bekjentskaper Via veileder Totalt Kvinner Menn Via rekrutteringsbyrå Diverse Figuren over viser hvordan kandidatene fikk sin første jobb og er fordelt på kjønn. Resultatene viser at den vanligste innfallsporten til jobb er via etablert forhold til bedriften, gjerne gjennom prosjektoppgave eller sommerjobb. 28,6 prosent av kandidatene fikk i år jobb på denne måten. Andre kanaler å få jobb på er via bedriftsmøter og karrieredager (15 prosent) samt besvare stilling utlyst på bedriftens egen webside (14 prosent). Ingen av kandidatene som hadde fått arbeid pr 1. november 2008 svarte at de fikk jobb via arbeidsformidlingen. Undersøkelsen viser at det er noen forskjeller på jobbsøkerstrategier når det gjelder kjønn. 39,9 prosent av kvinnene svarer at fikk jobben ved å svare på stillinger som er utlyst på Internett, bedriftens egen webside eller i avis/fagtidsskrift. Dette gjelder kun for 21,6 prosent av mennene da mennene i større grad benytter mer uformelle kanaler. Resultatene viser også at det er noen ulikheter for hvordan kandidatene i de ulike sektorene har fått jobb. Det som skiller kandidater i statlig sektor fra de resterende kandidatene for øvrig er at det kun er 1 prosent av kandidatene (i statlig sektor) som har fått jobb sin første stilling via bedriftsmøter og karrieredager. Derimot er det 18,6 prosent som har fått sin første stilling via veileder og 15,5 prosent som har svart på stilling i avis/fagtidsskrift. Disse resultatene framkommer ikke av figuren over. Doktorgradsstudentene har hovedsakelig fått jobb via etablert forhold til bedriften (31 prosent) eller via veileder (28,6 prosent). Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 16

Figur 8 Utviklingen av hvordan kandidatene har fått jobb Via etablert forhold til bedriften 35 Svar på stilling annonsert på bedriftens egen web-side Bedriftsmøte/informasjonsmøte/karrieredager etc 30 Svar på stilling annonsert i fagtidsskrift/avis Tok personlig kontakt med arbeidsgiver 25 20 15 10 5 0 våren 2003 våren 2004 våren 2005 våren 2006 våren 2007 våren 2008 Figuren ovenfor viser hovedkildene til at kandidatene har fått jobb og viser utviklingen blant kandidatene som har svart at de har fått jobb før de var ferdig utdannet. Etablert forhold til bedriften er fortsatt den vanligste måten å få jobbtilslag på. Derimot viser resultatene en nedgang i andel kandidater som har fått sin første stilling via bedriftsmøter/ informasjonsmøter/karrieredager eller har svart på stillinger annonsert på bedriftens egen webside. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 17

Når kandidatene begynte å søke arbeid 77 kandidater som hadde fått jobb pr 1. november 2008 svarte at de ikke har begynt å søke jobb(er). Disse er ikke inkludert i figuren nedenfor. Figur 9 Når kandidatene begynte å søke jobber 60 % 50 % Har fått jobb Arbeidssøkende 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Før 2007 1. Kvartal 2007 2. Kvartal 2007 3. Kvartal 2007 4. Kvartal 2007 1. Kvartal 2008 2. Kvartal 2008 3. Kvartal 2008 4. Kvartal 2008 Figuren over viser når kandidatene begynte å søke arbeid fordelt på kandidater som hadde fått jobb pr 1. november 2008 og arbeidssøkende. Resultatene viser at kandidater som hadde fått jobb pr 1. november begynte å søke jobb tidligere enn kandidatene som var arbeidssøkende. 45,5 prosent av kandidatene som hadde fått jobb begynte å søke jobber før 2008. Tilsvarende andel for de arbeidssøkende er 5,6 prosent av kandidatene. Da det kun er 19 kandidater som er arbeidssøkende vil det ikke være hensiktsmessig å kommentere dette. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 18

Antall søknader, førstegangsintervjuer og jobbtilbud Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig antall søknader, førstegangsintervjuer samt jobbtilbud kandidatene har søkt på, blitt innkalt til eller har fått. Tabellen viser også forskjellene mellom kandidatene som har fått jobb pr 1. november og de arbeidssøkende. Tabell 5 Gjennomsnittlig søknader, intervjuer og jobbtilbud Har fått jobb Arbeidssøkende Antall stillinger søkt 4,1 12,6 Antall førstegangsintervjuer 2,3 2,7 Antall jobbtilbud 1,8 0,1 Gjennomsnittlig antall stillinger søkt på Kandidatene som fikk jobb før de var ferdig utdannet hadde i gjennomsnitt søkt 4,1 stillinger mens de arbeidssøkende hadde i gjennomsnitt søkt 12,6 stillinger. Den fagretningen som har søkt flest stillinger er Kjemi (5,5 søknader). Gjennomsnittlig antall førstegangsintervjuer som kandidaten har blitt innkalt til Kandidatene som fikk jobb før de var ferdig utdannet hadde i gjennomsnitt vært innkalt til 2,3 førstegangsintervjuer mens de arbeidssøkende hadde i gjennomsnitt vært på 2,7 førstegangsintervjuer. Gjennomsnittlig antall jobbtilbud Kandidatene som fikk jobb før de var ferdig utdannet hadde i gjennomsnitt fått 1,8 jobbtilbud mens de arbeidssøkende hadde i gjennomsnitt fått 0,1 jobbtilbud. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 19

Forhandling av lønn ved ansettelse 6 kandidater har ikke besvart spørsmålet og er ikke inkludert i figuren og tabellen som omhandler forhandling av lønn ved ansettelse. Figur 10 Forhandling om lønn ved ansettelse 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 % 73,3 % Nei, jeg aksepterte tilbudet uten forhandlinger/diskusjoner 78,2 % 71,1 % 20,0 % Ja, jeg forhandlet/diskuterte 15,6 % 22,1 % 6,3 % Ja, jeg forhandlet/diskuterte og kontaktet Tekna først/ underveis 6,2 % 6,4 % 0,3 % Annet 0,0 % 0,5 % Totalt Kvinner Menn Figuren over viser at 73,3 prosent av kandidatene aksepterte lønnstilbudet fra arbeidsgiver uten forhandlinger. 26,4 prosent av kandidatene svarte at de forhandlet lønn før ansettelse hvorav 6,3 prosent kontaktet Tekna først eller underveis. Resultatene viser at det er en høyere andel kvinner enn menn som aksepterte lønnstilbudet uten forhandlinger. Dette omfatter 78,2 prosent av kvinnene og 71,1 prosent av mennene. De største forskjellene synes å være i statlig sektor hvor hele 89,8 prosent av kvinnene og 72,3 prosent av mennene aksepterte lønnstilbudet. I privat sektor er det ikke de store forskjellene på hvorvidt kvinner og menn forhandlet eller diskuterte lønn. I kommunal sektor aksepterte 10 av 11 1 kvinner lønnstilbudet uten forhandling mens 6 av 11 menn aksepterte uten forhandling. 1 22 kandidater har fått jobb i kommunal sektor hvorav 11 er kvinner Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 20

Tabell 6 Andel som forhandlet lønn i perioden 2002-2008 Lønnsforhandling 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Nei, jeg aksepterte tilbudet uten forhandlinger/diskusjoner 78,0 80,5 74,3 78,4 79,0 77,0 73,6 Ja, jeg forhandlet/diskuterte 16,6 16,5 22,0 16,6 18,4 18,9 20,1 Ja, jeg forhandlet/diskuterte og kontaktet Tekna først/underveis 5,4 3,0 3,7 5,0 2,6 4,1 6,3 Totalt 100 100 100 100 100 100 100 Tabellen over viser andel kandidater som forhandlet lønn i perioden 2002 til 2008. I de senere årene (fra 2004 til 2007) har det ikke vært vesentlige endringer i andel kandidater som har forhandlet lønn, men i år viser resultatene at det er en nedgang i andel kandidater som har akseptert tilbudet uten forhandlinger. Svaralternativet annet er blitt fjernet for å kunne sammenlikne andelene i årenes løp. Svaralternativet på spørsmålet om kandidatene forhandlet/ diskuterte lønn ved ansettelse ble endret i 2004. Ordet forhandlet ble endret til forhandlet/ diskuterte. Hvorvidt denne endringen har hatt påvirkning på at prosentandelen har økt er vanskelig å si noe om. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 21

Kjennskap til bedriftens pensjonsordning Alle arbeidsgivere plikter å tilby sine ansatte en pensjonsordning, men kvaliteten på ordningene er veldig varierende. Spørsmålet nedenfor omhandler kandidatenes kjennskap til bedriftens pensjonsordning. 39,8 prosent av kandidatene som hadde jobb pr 1. november 2008 har ikke kjennskap til hvorvidt bedriften har en ytelsesbasert eller innskuddsbasert pensjonsordning eller valgte og ikke svare på spørsmålet. Over halvparten av kandidatene som har fått jobb i statlig sektor (54,6 prosent) eller i Spekter-/Helse (63,3 prosent) svarte at de ikke hadde kjennskap til bedriftens pensjonsordning. Figur 11 Har du kjennskap til bedriftens pensjonsordning? Innskuddsbasert pensjonsordning 85,6 % Ytelsesbasert pensjonsordning 14,4 % Figuren over viser fordelingen av andel kandidater og hvorvidt de har ytelsesbasert- eller innskuddsbasert pensjonsordning. 85,6 prosent av kandidatene har oppgitt at bedriften har innskuddsbasert pensjonsordning og 14,4 prosent har oppgitt at de har ytelsesbasert pensjonsordning. Resultatene viser ingen vesentlige forskjeller mellom kvinner og menn. 86 prosent i både privat og statlig sektor 2 har oppgitt at de har innskuddsbasert pensjonsordning. De øvrige sektorene vil ikke bli kommentert på grunn av et lite antall kandidater. Bygg (92,9 prosent) samt Samfunnsvitenskap & Teknologiledelse (90,4 prosent) er de fagretningene som har høyest andel svarandel når det gjelder innskuddsbasert pensjonsordning. 2 I statlig sektor tilbys kun ytelsesbasert pensjonsordning Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 22

Kjennskap til Teknas lønnsstatistikk 13 kandidater har ikke besvart spørsmålet og er dermed utelatt fra de to påfølgende figurene. Figur 12 Kjente du til Teknas lønnstatistikk på forhånd? 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 % 64,2 % Ja, men benyttet den ikke i lønnsforhandlinger 62,1 % 65,2 % 18,8 % Ja, og jeg benyttet den i lønnsforhandlinger 12,3 % 21,7 % 17,0 % Nei 25,6 % 13,1 % Totalt Kvinner Menn Figuren over viser at hele 83 prosent hadde kjennskap til Teknas lønnsstatistikk på forhånd hvorav 18,8 prosent av disse benyttet den i lønnsforhandlinger. Resultatene viser også at det er en høyere andel menn (86,9 prosent) enn kvinner (74,4 prosent) som hadde kjennskap til Teknas lønnsstatistikk. I tillegg viser resultatene viser at ansatte i offentlig sektor har minst kjennskap til Teknas lønnsstatistikk. Dette framkommer ikke av figuren over. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 23

Kjennskap til Teknas begynnerlønnsanbefaling (privat sektor) Tekna utarbeider hvert år en begynnerlønnsanbefaling for nyutdannede i privat sektor. 775 kandidater i årets undersøkelse svarte at de jobber i privat sektor og omfatter 83,9 prosent av kandidatene som hadde fått jobb pr 1. november 2008. 5 kandidater hadde ikke besvart spørsmålet og er derfor utelatt fra figuren. Figur 13 Kjente du til Teknas begynnerlønnsanbefaling i privat sektor på forhånd? 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 % 54,5 % Ja, men benyttet den ikke i lønnsforhandlinger 55,5 % 54,2 % 29,1 % Ja, og jeg benyttet den i lønnsforhandlinger 23,9 % 31,0 % 16,4 % Nei 20,6 % 14,8 % Totalt Kvinner Menn Figuren over viser at 83,6 prosent av kandidatene i privat sektor hadde kjennskap til Teknas begynnerlønnsanbefaling på forhånd. Det er en høyere andel kvinner (20,6 prosent) enn menn (14,8 prosent) som svarte at de ikke hadde kjennskap til Teknas begynnerlønnsanbefaling. Allikevel er denne andelen mindre enn tilsvarende andel for kvinner (25,6 prosent) og menn (16,7 prosent) i fjor. Resultatene viser også at kun 11,2 prosent av kandidatene på NTNU svarte at de ikke hadde kjennskap til Teknas begynnerlønnsanbefaling. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 24

Skriftlig kontrakt i forbindelse med arbeidsforholdet 7 kandidater besvarte ikke spørsmålet og er utelatt fra figuren. Figur 14 Har det blitt inngått skriftlig kontrakt i forbindelse med arbeidsforholdet? Bedriftens egen kontrakt 95,9 % Ingen kontrakt 1,5 % Teknas normalkontrakt 2,6 % Figuren over viser at 98,5 av kandidatene som hadde fått jobb pr 1. november 2008, inngikk skriftlig kontrakt med arbeidsgiver. 1,5 prosent (14 kandidater) hadde ikke inngått kontrakt. Imidlertid har samtlige av disse kandidatene oppgitt en dato på spørsmålet Når ble arbeidsavtale med arbeidsgiver inngått?. Utbetalinger i forbindelse med kontraktinngåelse I stramme arbeidsmarkeder er det til tider presseopplag i media omkring utbetalinger (sign-on-fee eller lommepenger) til studenter før avsluttet studie i forbindelse med kontraktinngåelse. Tekna ønsket å finne ut om dette var utbredt ved å spørre kandidatene om det ble utbetalt sign-on-fee 3 eller lommepenger 4. 4,6 prosent (42 kandidater) mottok sign-on-fee eller lommepenger i forbindelse med kontraktinngåelse. 2 kandidater mottok begge former for utbetaling. Dette er tilnærmet lik andel som i fjor. Resultatene viser at det kun er et lite antall kandidater som har mottatt utbetaling ved kontraktinngåelse og det vil derfor ikke kommenteres i stor grad. 3 Med sign-on-fee menes en éngangsum for kontraktinngåelse 4 Med lommepenger menes en månedlig utbetaling Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 25

7. Samsvar med utdanningens nivå og fagretning Stillingens samsvar med utdanningens fagretning 6 kandidater besvarte ikke spørsmålet og er dermed utelatt fra figuren og tabellene. Figur 15 Samsvar mellom stillingen og utdanningens fagretning Delvis 29,0 % I noen grad 8,3 % Ikke i det hele tatt 1,3 % Helt 61,4 % Figuren over viser at 61,4 prosent av kandidatene har fått stillinger som de mente samsvarte helt med utdanningens fagretning. Tabell 7 Stillingens samsvar med fagretning de siste 10 årene (i prosent) Årstall 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Helt 52,5 54,4 50,6 60,1 59,3 61,7 64,0 58,5 58,9 61,4 Delvis 29,4 29,2 30,7 28,1 27,8 24,2 27,5 30,4 29,9 29,0 I noen grad 13,5 12,3 13,9 8,1 7,2 8,2 6,2 9,3 9,3 8,3 Ikke i det hele tatt 4,6 4,1 4,8 3,8 5,7 5,9 2,3 1,8 1,9 1,3 Tabellen over viser at andel kandidater som mente at stillingen samsvarte helt med fagretning har vært varierende gjennom årenes løp. Kandidater som mente at stillingen ikke samsvarte i det hele tatt har hatt en nedgang i de senere årene. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 26

Tabell 8 Stillingens samsvar med fagretning fordelt på faggrupper Antall Helt Delvis I noen grad Ikke i det hele tatt Geo & petroleumsteknikk 66 72,7 % 22,7 % 3,0 % 1,5 % Bygg 135 74,8 % 22,2 % 2,2 % 0,7 % Planfag 38 60,5 % 34,2 % 2,6 % 2,6 % Maskin 107 58,9 % 32,7 % 6,5 % 1,9 % Elektro & telekom 141 56,7 % 31,2 % 12,1 % 0,0 % Data & info.teknologi (IKT) 119 63,0 % 29,4 % 7,6 % 0,0 % Fysikk/matematikk 73 43,8 % 34,2 % 20,5 % 1,4 % Kjemi 86 66,3 % 19,8 % 11,6 % 2,3 % Marinteknikk 45 60,0 % 31,1 % 8,9 % 0,0 % Samf. vit & teknologi ledelse 72 47,2 % 41,7 % 8,3 % 2,8 % Andre 36 66,7 % 22,2 % 5,6 % 5,6 % Totalt 918 61,4 % 29,0 % 8,3 % 1,3 % Tabellen over viser stillingens samsvar med fagretning fordelt på fagretninger. Resultatene viser at innen fagretningene Geo & petroleumsteknikk og Bygg var det over 70 prosent av kandidatene som svarte at stillingen samsvarte helt med fagretningen. Kandidater med fagretning Fysikk/ matematikk var det 43,8 prosent som svarte det samme. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 27

Stillingens samsvar med utdanningsnivå 11 kandidater har ikke besvart spørsmålet og er dermed utelatt fra figuren. Figur 16 Samsvar mellom stillingen og utdanningens nivå Delvis 25,3 % I noen grad 5,0 % Ikke i det hele tatt 1,2 % Helt 68,5 % Figuren over viser at 68,5 prosent av kandidatene har fått stillinger som de mente samsvarte helt med utdanningens nivå. For doktorgradsstudentene gjelder dette i 85,4 prosent av tilfellene. Tabell 9 Stillingens samsvar med utdanningsnivå de siste 10 årene (i prosent) Årstall 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Helt 58,2 60,1 54,5 62,1 59,6 64,9 71,6 68,2 68,9 68,5 Delvis 27,8 28,9 30,0 24,5 25,6 22,2 19,7 23,8 23,5 25,3 I noen grad 11,1 8,0 12,2 8,7 8,8 6,8 5,9 6,5 6,8 5,0 Ikke i det hele tatt 2,9 2,9 3,3 4,7 6,0 6,1 2,8 1,6 0,8 1,2 Tabellen over viser at andel kandidater som mente at stillingen samsvarte helt med utdanningsnivået. Kandidater som mente at stillingen ikke samsvarte i det hele tatt har hatt en nedgang i de senere årene. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 28

Tabell 10 Stillingens samsvar med utdanningsnivå fordelt på faggruppe Antall Helt Delvis I noen grad Ikke i det hele tatt Geo & petroleumsteknikk 66 89,4 % 7,6 % 3,0 % 1,5 % Bygg 132 64,4 % 31,8 % 3,8 % 0,7 % Planfag 36 80,6 % 13,9 % 2,8 % 2,6 % Maskin 106 55,7 % 37,7 % 4,7 % 1,9 % Elektro & telekom 142 66,2 % 26,1 % 7,7 % 0,0 % Data & info.teknologi (IKT) 117 63,2 % 27,4 % 8,5 % 0,0 % Fysikk/matematikk 74 66,2 % 24,3 % 5,4 % 1,4 % Kjemi 87 74,7 % 20,7 % 3,4 % 2,3 % Marinteknikk 45 71,1 % 24,4 % 4,4 % 0,0 % Samf. vit & teknologi ledelse 72 80,6 % 19,4 % 0,0 % 2,8 % Andre 36 58,3 % 25,0 % 8,3 % 5,6 % Totalt 913 68,5 % 25,3 % 5,0 % 1,3 % Tabellen over viser en oversikt over stillingens samsvar med utdanningsnivå fordelt på faggruppe. Resultatene viser at Geo & petroleumsteknikk er den fagretningen som svarer at stillingen samsvarer mest med utdanningsnivået (89,4 prosent). Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 29

8. Fordelingen av kandidater på sektor Figur 17 Prosentvis fordeling av arbeidstakerne på de ulike sektorene Stat 10,5 % Spekter/-Helse 3,2 % Kommune 2,4 % Privat 83,9 % Figuren over viser prosentvis fordeling av hvilke sektorer kandidatene har begynt å jobbe i. 83,9 prosent av kandidatene har fått jobb i privat sektor. 10,5 prosent av medlemmene jobber i statlig sektor, 3,2 prosent av medlemmene jobber i Spekter 5 og 2,4 prosent av medlemmene jobber i kommunal sektor. Andel sysselsatte som Tekna har i sin medlemsmasse som fordeler seg slik: Privat sektor 6 : 77,6 prosent Statlig sektor: 13,8 prosent Spekter: 3,3 prosent Kommunal sektor: 5,3 prosent 5 Arbeidsgiverforeningen Spekter (tidligere NAVO) har medlemmer innenfor en rekke sektorer, hvor de to største er innenfor helse samt transport- og logistikk. 6 Kandidater som jobber i utlandet er inkludert i privat sektor. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 30

Tabell 11 Sektorvis utvikling av andel kandidater Sektor 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2008 (ant) Privat 68,7 68,5 73,6 80,4 79,3 81,8 83,9 775 Statlig 17,7 22,1 16,9 13,4 14,7 13,5 10,5 97 Kommunal 5,6 4,1 3,0 1,8 2,4 2,3 3,2 30 Spekter 4,7 4,6 4,3 3,1 3,2 2,4 2,4 22 Annet 3,3 0,7 2,3 1,2 0,5 Totalt 100 100 100 100 100 100 100 924 Tabellen overfor viser en oversikt over fordelingen på sektorer. Andel kandidater som fikk jobb i privat sektor har vært økende fra 2002. En mulig årsak for lavere andel i 2002 og 2003 kan være problemene i databransjen, og generelt stagnasjonen i norsk økonomi. I fjorårets undersøkelse er det blitt tillagt et ekstra spørsmål hvor det spørres om hvilken sektor kandidatene arbeider i. Det er dermed ingen kandidater som vi ikke har kartlagt sektoren på. Sektorer fordelt på kjønn Figur 18 Sektorer fordelt på kjønn 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 % Privat 72,9 % 88,9 % Stat 7,6 % 16,8 % Spekter/-Helse 1,7 % 6,5 % Kommune 3,8 % 1,7 % Kvinner Menn Figuren over viser sektorer fordelt på kjønn. Resultatene viser at andel menn (88,9 prosent) som har fått arbeid i privat sektor er høyere enn andel kvinner (72,9 prosent). 9,3 prosent av mennene og 20,6 prosent av kvinnene har begynt i offentlig sektor. Utviklingsandelen viser at det har vært en generell tendens at en høyere andel kvinner enn menn har begynt å jobbe i offentlig sektor. En mulig årsak kan være ulik valg av fagretning. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 31

Sektorer fordelt på studiested og fagretning Tabell 12 Sektorer fordelt på studiested Studiested Antall Privat Stat Kommune Spekter- /Helse NTNU 553 89,5 % 7,0 % 1,8 % 1,8 % Universitetet for miljø- og biovitenskap 43 64,2 % 20,9 % 10,4 % 4,5 % Universitetet i Bergen 33 70,2 % 21,3 % 2,1 % 6,4 % Universitetet i Oslo 35 60,3 % 25,9 % 13,8 % Universitetet i Stavanger 30 88,2 % 5,9 % 2,9 % 2,9 % Andre i Norge 53 79,1 % 16,4 % 3,0 % 1,5 % Utlandet 28 84,8 % 6,1 % 9,1 % Totalt 775 83,9 % 10,5 % 2,4 % 3,2 % Tabellen over viser andel kandidater fra de ulike lærestedene fordelt på sektor. Resultatene fra undersøkelsen viser at majoriteten av kandidatene har begynt å jobbe i privat sektor. Sektorer fordelt på fagretning Tabell 13 Sektorer fordelt på fagretning Faggrupper Antall Privat Stat Kommune Spekter- /Helse Geo & petroleumsteknikk 66 89,4 % 6,1 % 3,0 % 1,5 % Bygg 135 93,3 % 5,2 % 1,5 % Planfag 38 57,9 % 15,8 % 23,7 % 2,6 % Maskin 107 93,5 % 6,5 % Elektro & telekom 143 93,7 % 5,6 % 0,7 % Data & info.teknologi (IKT) 119 91,6 % 3,4 % 5,0 % Fysikk/matematikk 74 63,5 % 23,0 % 5,4 % 8,1 % Kjemi 87 66,7 % 21,8 % 2,3 % 9,2 % Marinteknikk 46 97,8 % 2,2 % Samfunnsvit. & teknologi ledelse 72 86,1 % 8,3 % 1,4 % 4,2 % Annet 37 35,1 % 48,6 % 5,4 % 10,8 % Totalt 924 83,9 % 10,5 % 2,4 % 3,2 % Tabellen over viser andel kandidater med de ulike fagretningene fordelt på sektor. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 32

Ansettelsestype etter sektor 98,5 prosent av kandidatene har oppgitt at de jobber fulltid (902 kandidater). 2 kandidater har ikke besvart spørsmålet om hvilken type stilling de har fått og er derfor utelatt fra tabellen nedenfor. Tabell 14 Fordeling innenfor sektorene på type ansettelse (heltidsansatte) Type arbeid Antall Totalt Privat Stat Kommune Spekter- /Helse Fast ansettelse 703 78,2 % 85,6 % 33,3 % 63,2 % 32,1 % Doktorgradsstudium 43 4,8 % 0,9 % 36,7 % 10,7 % Trainee-stilling 92 10,2 % 10,8 % 7,8 % 5,3 % 7,1 % Selvstendig næringsdrivende 3 0,3 % 0,4 % Midlertidig, relevant arbeid 56 6,2 % 2,2 % 21,1 % 31,6 % 50,0 % Midlertidig, ikke-relevant arbeid 2 0,2 % 0,1 % 1,1 % Totalt 899 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Tabellen over viser fordelingen av type ansettelse fordelt på de ulike sektorene og tar kun for seg kandidater som har svart at de har en heltidsstilling pr 1. november 2008. Resultatene viser at 85,6 prosent av kandidatene som jobber i privat sektor har fått fast ansettelse. I Spekter har halvparten av kandidatene fått midlertidig, relevant arbeid. Majoriteten av doktorgradsstudentene (76,7 prosent) har begynt å jobbe i statlig sektor og majoriteten av traineestillingene er i privat sektor (89,1 prosent). Dette framkommer ikke av tabellen over. Tabell 15 Bruk av vikariater (sum "midlertidig, ikke-relevant arbeid" og "midlertidig, relevant arbeid" i årene 2001-2008) Sektor 2001 (%) 2002 (%) 2003 (%) 2004 (%) 2005 (%) 2006 (%) 2007 (%) 2008 (%) Privat 8,5 10,4 17,4 15,7 7,3 4,7 3,9 2,4 Statlig 41,0 36,8 37,3 40,4 41,0 37,2 19,2 22,2 Kommunal 38,5 42,9 33,3 25,0 46,2 50,0 23,8 31,6 Spekter 53,8 20,8 52,0 69,6 40,9 59,3 30,4 50,0 Tabellen overfor viser at det i privat sektor har vært en nedgang fra 2003 frem til 2008 i bruken av midlertidige ansettelser. Vi ser at det er svingninger i de øvrige sektorene de senere årene og at det går i bølger. Resultatene viser at det har vært en oppgang i bruk av vikariater det siste året. I 2006 ble spørsmålsalternativene endret til midlertidig, relevant arbeid istedenfor faglig relevant vikariat/engasjement. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 33

9. Preferanser ved jobbsøking I fjorårets undersøkelse er det lagt til flere spørsmål som omhandler preferanser for valg av arbeidsgiver/sektor. Det bør nevnes at undersøkelsen omfatter få antall ansatte i kommunal sektor (22 kandidater) samt i Spekter-/Helse (30 kandidater), og det bør derfor ikke legges for mye vekt på å forklare funn i undersøkelsen i de nevnte sektorene. I noen tilfeller vil noen resultater for disse sektorene bli kommentert. Preferanse i ønsket sektor Figur 19 I hvilken sektor ønsker/ønsket du helst å jobbe i? 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 % 91,7 % Privat (N=775) 6,3 % 1,9 % 53,6 % Stat (N=97) 22,7 % 23,7 % 40,9 % Kommune (N=22) 27,3 % 31,8 % Innen samme sektor Vet ikke/ingen preferanser Annen sektor Figuren over viser en oversikt over hvilke sektorer kandidatene helst ønsket å jobbe i. 91,7 prosent av kandidatene som jobber i privat sektor ønsket også å jobbe innen denne sektoren. For kandidater som jobber i statlig og kommunal sektor var andelene henholdsvis 53,6 prosent og 40,9 prosent. Resultatene viser at det er en høy andel av kandidatene i offentlig sektor som ønsket å jobbe i en annen sektor enn de jobber i, eller at de ikke har noen preferanser i hvilken sektor de ønsker jobbe i. For ansatte i statlig sektor som svarte at de ønsket å jobbe i annen sektor, svarte majoriteten at de ønsket å jobbe i privat sektor (10 kandidater). Når det gjelder ansatte i kommunal sektor er det få kandidater i denne sektoren, og andel kandidater som ønsket å jobbe i en annen sektor vil derfor ikke bli kommentert. Kun 5 kandidater svarte at de ønsket å jobbe i Spekter-/Helse. Dette betyr nødvendigvis ikke at kandidatene ikke har lyst til å jobbe i denne sektoren. En mulig årsak er at kandidatene rett og slett ikke har kjennskap til Spekter-/Helse. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 34

Hvorfor ønsket du å jobbe i denne sektoren? På spørsmålet om hvorfor kandidatene ønsket å jobbe i valgte sektor var det mulig å krysse av for flere svaralternativer. I fjorårets undersøkelse var det mulig for kandidatene å krysse av for følgende svaralternativer; arbeidsoppgaver, lønn, karrieremuligheter og lokalisering av arbeidsplassen. I årets undersøkelse valgte vi å tillegge svaralternativene; arbeidstid og utviklingsmuligheter. Sistnevnte svaralternativ er endret fra karrieremuligheter. Figur 20 Hvorfor ønsket du å jobbe i denne sektoren? 100,0 % Privat (N=775) Spekter-/Helse (N=30) Stat (N=97) Kommune (N=22) 90,0 % 80,0 % 80,4 % 74,2 % 72,7 % 78,8 % 80,0 % 74,5 % 70,0 % 60,0 % 63,3 % 64,9 % 50,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 40,9 % 40,9 % 32,0 % 33,0 % 31,0 % 30,0 % 38,0 % 31,8 % 26,7 % 20,0 % 18,2 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Arbeidsoppgaver Utviklingsmuligheter Lønn Lokalisering Arbeidstid Figuren over viser hvilke preferanser kandidatene hadde ved valg av sektor, og er rangert fra høyest til lavest andel for sektorene totalt sett. Analyseresultatene viser at ansatte i privat sektor hadde flere preferanser for valg av sektor i gjennomsnitt enn de øvrige kandidatene i de øvrige sektorene. Resultatene viser at arbeidsoppgaver er mest avgjørende for valg av arbeidsgiver for kandidater i samtlige sektorer med unntak av Spekter/Helse. I sistnevnte sektor er det utviklingsmuligheter som er viktigst for valgt av sektor. Foruten arbeidsoppgaver er utviklingsmuligheter og lønn også sentrale kriterier for valg av kandidater innen privat sektor. Lokalisering av arbeidsplass er viktigst for ansatte innen kommunal sektor og er av tilsvarende viktighet som utviklingsmuligheter for nevnte sektor. Lønn er minst viktigst for ansatte innen kommunal sektor. Det bør imidlertid påpekes at det kun er 22 kandidater innen kommunal sektor totalt sett. Arbeidstid er rangert lavest for kandidatene totalt sett og er viktigst for kandidater innen statlig sektor. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 35

Hvor lenge planlegger du å stå i nåværende jobb? Kandidatene fikk spørsmål om hvor lenge de planlegger å stå i nåværende jobb. 25 prosent (229 kandidater) svarte at de ikke vet hvor lenge de planlegger å stå i nåværende jobb og er dermed utelatt fra de to figurene nedenfor. Figur 21 Hvor lenge planlegger du å stå i nåværende jobb? Mer enn 5 år 29,9 % 3-5 år 47,7 % Under 1 år 5,2 % 1-2 år 17,2 % Figuren over viser at 77,6 prosent av kandidatene svarte at de planlegger å stå i nåværende jobb i 3 år eller mer. Dette er en økning fra i fjor på 12 prosentpoeng. 17,2 prosent svarte at de har planer om å jobbe i nåværende jobb i 1 2 år og 5,2 prosent svarte at de ikke har intensjoner om å jobbe på arbeidsstedet i under 1 år. Svarene fra kandidatene som har intensjoner om å stå i nåværende jobb i underkant av 1 år kan ha sammenheng med at kandidatene har midlertidige stillinger. 17 av 36 kandidater svarte at de har midlertidige stillinger. Figuren på neste side viser hvor lenge kandidatene planlegger å stå i nåværende jobb fordelt på sektorer. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 36

Figuren under viser hva kandidatene har svart på spørsmålet om hvor lenge de planlegger å stå i nåværende jobb fordelt på sektor. Resultatene gir imidlertid ingen indikasjoner på hvorvidt medlemmene har planer om å endre sektor eller arbeidsgiver etter planlagt arbeidslengde i nåværende jobb. Figur 22 Hvor lenge planlegger du å stå i nåværende jobb fordelt på sektor 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 % Privat 33,9 % 45,5 % 16,4 % 4,1 % Stat 7,9 % 67,4 % 18,0 % 6,7 % Spekter/-Helse 18,2 % 31,8 % 36,4 % 13,6 % Kommune 26,7 % 33,3 % 13,3 % 26,7 % Mer enn 5 år 3-5 år 1-2 år Under 1 år Figuren over viser at 67,4 prosent av ansatte i statlig sektor har planer om å stå i nåværende jobb i 3-5 år. I privat sektor er det 45,5 prosent av kandidatene som har planer om å stå i nåværende jobb i 3-5 år og 33,9 prosent av kandidatene har tenkt å stå i jobben i mer enn 5 år. Det er ingen betydelige forskjeller mellom menn og kvinner på de nevnte sektorene. Ansatte i kommunal sektor samt i Spekter-/Helse vil ikke bli kommentert da det er for få antall kandidater i disse sektorene. Ikke overraskende viser resultatene at 93 prosent av doktorgradsstudentene svarte at de ønsker å stå i nåværende jobb i 3 5 år. Dette framkommer ikke i figuren over. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 37

Preferanser på utvalgte stillinger Opptil 4 kandidater har ikke besvart spørsmålene og er dermed utelatt fra figuren. Figur 23 Preferanser på utvalgte stillinger 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 % Kun stillinger jeg oppfattet som spesielt interessante 85,5 % 12,6 % 1,8 % Kun stillinger innen ønsket bransje 77,8 % 16,0 % 6,2 % Kun stillinger innen bestemt geografisk område 71,7 % 16,4 % 11,9 % Kun stillinger innen ønsket bedrift 45,7 % 24,3 % 30,0 % Enig Både/og Uenig Kun stillinger jeg oppfattet som spesielt interessante Resultatene viser at 85,5 prosent av kandidatene som hadde fått jobb 1. november 2008 søkte kun spesielt interessante stillinger. Det er ikke vesentlige forskjeller mellom kjønnene på hvorvidt de søkte interessante stillinger. Kun stillinger innen ønsket bransje Resultatene viser at 77,8 prosent av kandidatene søkte kun stillinger innen ønsket bransje. Fagretningene som peker seg ut med størst andel av enighet er Marinteknikk (95,7 prosent) og Geo & petroleumsteknikk (92,4 prosent). Kun stillinger i bestemt geografisk område Resultatene viser at 71,7 prosent av kandidatene søkte kun stillinger innen bestemt geografisk område. Faggruppen som peker seg ut med størst andel av enighet er Planfag (84,2 prosent). Kun stillinger innen ønsket bedrift Resultatene viser at 45,7 prosent av kandidatene søkte kun stillinger innen ønsket bedrift. Spørsmålene kun stillinger innen ønsket bransje og kun stillinger innen ønsket bedrift var tidligere sammenslått til kun stillinger innen ønsket bransje eller bedrift. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 38

Figur 24 Utvikling av betydning av geografisk beliggenhet og arbeidsledighet 35 % 30 % Arbeidsledighet Geografi har ingen betydning 32,9 % 31,2 % 27,1 % 25 % 23,6 % 22,9 % 22,0 % 23,2 % 22,5 % 24,9 % 20 % 18,3 % 18,3 % 15 % 14,0 % 15,6 % 14,0 % 10 % 5 % 0 % 11,9 % 10,9 % 8,3 % 6,4 % 6,7 % 2,3 % 3,9 % 2,8 % 2,0 % 2,0 % 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figuren over viser utviklingen av betydning av geografisk beliggenhet sett i sammenheng med arbeidsledigheten. Vi kan se at geografisk betydning ved jobbsøking følger mer eller mindre arbeidsledighetskurven. Dette er for så vidt ikke uventet da etterspørselen etter arbeidskraft gir arbeidssøkerne bedre valgmuligheter. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 39

10. Møte med bedriften Resultatene viser at det kun var 2,6 prosent (24 kandidater) som tok kontakt med Tekna for å få informasjon om bedriften. Dette er dobbelt så mange kandidater som i fjor. Kandidatene fikk spørsmål om det er bedriftsgruppe på arbeidsplassen. 5 kandidater besvarte ikke spørsmålet og er dermed utelatt fra figuren nedenfor. Figur 25 Bedriftsgruppe på arbeidsplass 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 % Privat 36,4 % 8,2 % 14,4 % 41,0 % Stat 39,6 % 10,4 % 5,2 % 44,8 % Kommune 54,5 % 4,5 % 40,9 % Spekter- /Helse 40,0 % 6,7 % 53,3 % Ja Ja, men jeg er ikke medlem Nei Vet ikke Resultatene i figuren over viser at det er en høy andel av kandidater i samtlige sektor som svarer at de ikke vet om det er bedriftsgruppe på arbeidsplassen eller ikke. I statlig og kommunal sektor er medlemmene automatisk medlem av en bedriftsgruppe på arbeidsplassen. Der hvor det er under 3 medlemmer er det som regel en kontaktperson. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 40