Diplomundersøkelsen

Transkript

1 Diplomundersøkelsen

2 Forord Bindeleddet-NTNU gjennomfører hvert år en undersøkelse blant fjorårets uteksaminerte diplomstudenter ved institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU. Undersøkelsen ble gjennomført for første gang i 1998 og har siden kommet ut hvert år med unntak av i Formålet med undersøkelsen er å kartlegge Indøkernes arbeidssituasjon det første året etter endt utdanning. Alle spørsmål om lønns- og arbeidsforhold gjelder for arbeidsåret Undersøkelsen ble sendt ut til alle diplomstudenter registrert i databasen til Alumniforeningen. Dette utgjør samtlige av de 110 studentene som ble uteksaminert våren Vi mottok 75 svar, hvorav 72 var komplette. Kun de komplette svarene inngår i denne undersøkelsen. Dette gir en svarandel på 65 prosent, fordelt på 17 kvinner og 55 menn. Svarprosenten er omtrent like høy for begge kjønn. Bindeleddet-NTNU har i visse tilfeller mer detaljerte data enn hva som kommer frem i denne undersøkelsen. Spørsmål knyttet til undersøkelsen kan rettes til mf@bindeleddet.ntnu.no. Trondheim, mars 2011 Astri Østmo Bindeleddet NTNU Marie Ameln Bindeleddet-NTNU - 2 -

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Lønnsforhold... 4 Faglig profil og karakterer... 7 Jobbsituasjon Utenlandsopphold Verv i studieperioden Vurdering av Indøkstudiet

4 Lønnsforhold I denne undersøkelsen opereres det med begrepene grunnlønn og totallønn. Med grunnlønn menes bruttolønn uten noen form for overtid eller andre tillegg. Totallønn er definert som den avtalte årslønn per 1. september, medregnet verdien av bonus, resultatlønn og provisjon etc. utbetalt de siste 12 måneder. Det kan være vanskelig for respondentene å uttale seg om totallønn, ettersom de ikke har jobbet et helt år ennå. Oppgitt totallønn er derfor basert på respondentenes egne estimater. Alle summene er oppgitt i norske kroner. Gjennomsnittlig grunnlønn Gjennomsnittlig totallønn Fjorårets tall viste en gjennomsnittlig grunnlønn og totallønn på henholdsvis og kroner. Årets tall viser en økning på for grunnlønn og for totallønn. Det nominelle lønnsnivået for nyutdannede Indøkere har aldri vært høyere

5 Grunnlønn - fordeling Totallønn - fordeling Tusen NOK Tusen NOK Min Median Gj.snitt Maks Min Median Gj.snitt Maks Kumulativ fordeling av lønn for diplomkullet (Merk: Det er ikke nødvendigvis direkte vertikalt samsvar mellom kurvene for grunnlønn og totallønn nedenfor) Tusen NOK Totallønn Grunnlønn % 25 % 50 % 75 % 100 % Grafen over viser fordelingen av grunnlønn og totallønn blant respondentene. Medianen ligger på for grunnlønn og for totallønn. I begge tilfeller er gjennomsnittet høyere enn medianen, henholdsvis for grunnlønn og for totallønn. På grafen kan vi se denne forskjellen ved å observere at grafen har en markert brattere stigningskurve etter passerte 75 prosent

6 Grunnlønn per kjønn Totallønn per kjønn Tusen NOK Tusen NOK Kvinner Menn Kvinner Menn 0 Kvinner har i år tatt igjen menn på lønnsstatistikken. Grunnlønnen til kvinner er i snitt kroner høyere enn for menn, mens totallønnen er identisk avrundet til nærmeste tusen. Historisk utvikling av lønn for diplomstudenter Totallønn Grunnlønn 500 Tusen NOK Grafen viser en historisk lønnsutvikling i nominelle verdier. Av grafen ser vi at lønnen har økt jevnt over, men med nedgang i forbindelse med IT-boblen tidlig på 2000-tallet og finanskrisen i Diplomundersøkelsen ble ikke gjennomført i 2001, og det er følgelig ingen tall for dette året

7 Faglig profil og karakterer Dette avsnittet viser fordelingen blant respondentene med hensyn på teknologisk fagretning og hovedprofil. I tillegg vises karakterfordelingen blant respondentene, både gjennomsnittlig på studiet og på diplomoppgaven. Indøkstudentene fordyper seg i én av de tre teknologiretningene Produksjonsutvikling og produksjon, Energi og miljø og Datateknikk og kommunikasjonsteknologi. I fjerde klasse velger studentene i tillegg en økonomisk-administrativ hovedprofil. Fordeling av teknologisk fagretning blant diplomkullet Produktutvikling og produksjon 38,9 % Energi og miljø 31,9 % Data og kommunikasjonsteknologi 20,8 % Annet 8,3 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Retningen produktutvikling og produksjon er sterkest representert med knapt 39 prosent, men har gått ned med 1,1 prosentpoeng fra i fjor. Energi og miljø har gått opp med hele 11,1 prosentpoeng fra fjoråret. Data og kommunikasjonsteknologi var blant diplomkullet 2010 den minste av de tradisjonelle fagretningene med knapt 21 prosent. Dette er en nedgang på 3,5 prosentpoeng. Bolken annet er variert og består primært av studenter som har byttet over til Indøk fra andre linjer i løpet av studietiden

8 Fordeling av hovedprofil blant diplomkullet Investering, finans og økonomistyring 54,2 % Strategi og internasjonal forretningutvikling Innovasjon og entreprenørskap Helse, miljø og sikkerhet Anvendt økonomi og optimering Prosjektledelse Organisasjon og arbeidsliv Logistikk 13,9 % 11,1 % 6,9 % 6,9 % 2,8 % 2,8 % 1,4 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Investering, finans og økonomistyring var blant diplomkullet 2010 den mest populære hovedprofilen med over 50 prosent. I forhold til diplomkullet året før har investering, finans og økonomistyring og strategi og internasjonal forretningsutvikling gått opp med henholdsvis 8,5 og 6,8 prosentpoeng. Anvendt økonomi og optimering har gått ned med 7,4 prosentpoeng. Karaktersnitt gjennom hele studiet (Merk: Karakterene er vektet i forhold til studiepoeng) A 19,4 % B 61,1 % C 18,1 % D 1,4 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % - 8 -

9 Karaktersnitt på diplomoppgaven A 56,3 % B 39,4 % C 2,8 % D 1,4 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Når det gjelder snittkarakter gjennom hele studiet, har andel A gått opp med 3,7 prosentpoeng i forhold til fjoråret, mens andel B har gått ned med 6 prosentpoeng. Andelen A og B sammenlagt har gått opp 3 prosentpoeng fra i fjor. Ellers er karaktersnittet på diplomoppgaven stort sett jevnt med fjoråret. Gjennomsnittlig totallønn i forhold til snittkarakter gjennom studiet A 537 B C Tusen NOK Det var kun én respondent med karaktersnitt på D, og denne ble derfor utelatt fra grafen ovenfor. Gjennomsnittlig lønn i forhold til karakter ble i fjor beregnet fra grunnlønn kontra totallønn i år. Resultatene er derfor ikke sammenlignbare. Det vises av grafen at gjennomsnittskarakteren B og C ligger svært likt, mens respondentene med karaktersnitt A har en snittlønn på og over de resterende

10 Jobbsituasjon Følgende avsnitt tar for seg når og hvor respondentene har fått jobb, samt kartlegging av utvalgte sider ved arbeidssituasjonen og hvor tilfredse de er med den. Oversikt over når diplomkullet fikk sin jobb Før 3. klasse I løpet av 3.klasse I løpet av 4.klasse Høsten i 5. klasse Våren i 5.klasse Etter endt studietid Har ikke fått jobb 1,4 % 0,0 % 5,6 % 8,3 % 12,5 % 27,8 % 44,4 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Grafen over viser når respondentene fikk jobben sin. Det kommer fram at alle respondentene har fått jobb, og at hele 91,7 prosent fikk jobb før endt studietid. Dette er svært jevnt med fjoråret. Over 60 prosent av respondentene som fikk jobb før 5. klasse, svarer at de har hatt kontakt med sin arbeidsgiver i forkant i forbindelse med sommerjobb. Totalt fikk 18 prosent av respondentene signon fee. Bransjefordeling blant diplomkullet (Merk: Flere valg var mulig, og totalsummen er derfor over 100 prosent) Rådgivning Finans Petroleum Energi IT Industri Forskning Revisjon Annet 8,3 % 5,6 % 5,6 % 2,8 % 1,4 % 1,4 % 13,9 % 19,4 % 61,1 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %

11 Oversikten ovenfor viser bransjefordelingen blant diplomkullet Grafen er ikke direkte sammenlignbar med fjorårets på grunn av at totalsummen i fjor ble justert til hundre prosent på tross av at det var mulig å velge flere alternativer per respondent. Rådgivning er i år som tidligere år den best representerte bransjen. I årets undersøkelse svarer kun 15,3 prosent av respondentene at de er nokså enig i at finanskrisen påvirker jobbhverdagen deres på noen områder og ingen er helt enig, mens kun 5,6 prosent er nokså enig eller helt enig i at jobbsikkerheten deres er påvirket at finanskrisen. De resterende er nøytrale, uenige eller helt uenige i utsagnene. Arbeidssted for diplomkullet Oslo 69,4 % Trondheim 11,1 % Stavanger Bergen 2,8 % 5,6 % Annet, også utlandet 11,1 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Denne grafen viser den geografiske fordelingen blant respondentene. Vi ser her at den desidert største andelen havner i Oslo med 69,4 prosent, dette er 8 prosentpoeng opp fra i fjor. Kun én respondent oppgir å ha arbeidssted i utlandet, noe som er en markant nedgang fra fjoråret da 10 prosent av respondentene oppga arbeidssted utenfor Norge. Var jobben ditt førstevalg? 21,4 % Ja, jobben var førstevalget 78,6 % Nei, jobben var ikke førstevalget

12 Gjennomsnittlig antall arbeidstimer per uke for diplomkullet Under 40 timer timer 16,7 % 19,4 % timer 33,3 % timer timer 6,9 % 8,3 % Over 60 timer 15,3 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % Oversikten over antall arbeidstimer per uke viser at Indøkerne generelt jobber mye. Grafen viser at arbeidstimer i uken skiller seg ut som den mest representerte bolken. Dette er en økning på 10,4 prosentpoeng sammenlignet med i fjor timer i uken har sunket fra 31,4 prosent i fjor til 19,4 prosent i år, altså en nedgang på 12 prosentpoeng. Ellers er det ingen markante forandringer. Tilfredshet med jobbsituasjon Helt uenig Uenig Nøytral Enig Helt Enig Jeg er totalt sett godt fornøyd med jobben min Jobben gir meg muligheter til faglig utvikling Jobben gir meg gode karrieremuligheter Jobben gir meg mulighet til å arbeide i utlandet Jobben gir meg nok tid til familie, venner,... * Jobben gir meg lederansvar 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % * Jobben gir meg nok tid til familie, venner, ferie og fritid 87,5 prosent av respondentene har svart nokså enig eller helt enig i at de totalt sett er godt fornøyd med jobben sin. Over 90 prosent svarer tilsvarende på at jobben gir dem faglig utvikling og gode karrieremuligheter. Vi ser at 65 prosent oppgir at de har nok tid til familie og venner, og 60 prosent opplever at jobben gir dem lederansvar

13 Utenlandsopphold Det er vanlig at studenter ved Indøk tar ett eller to semestre av utdannelsen i utlandet. Noen tar også flere semestre i utlandet. Denne seksjonen omhandler utveksling i forbindelse med studiet. Andelen av diplomkullet som har vært på utveksling i løpet av studietiden 30,6 % Ja, jeg har vært på utveksling 69,4 % Nei, jeg har ikke vært på utveksling I underkant av 70 prosent av studentene oppgir å ha vært på utveksling i løpet av studietiden. Dette er 13 prosentpoeng opp fra i fjor. Antall utvekslinger per land blant diplomkullet under studietiden USA Sveits Singapore Australia Storbritannia Frankrike Spania Tyskland Sør-Afrika Nederland Danmark Canada Sverige Det er en klar overvekt av studenter som utveksler til USA. Andelen som utveksler til USA er jevn med fjoråret. Totalt utvekslet 19 studenter til Europa. Noen studenter utveksler til flere ulike land,

14 og det gjør således at det antallet studenter som utveksler er noe lavere enn totalsummen i grafen ovenfor. Nedenfor er en visuell oversikt over hvor studentene utveksler. De orange landene i kartet viser en oversikt over land utenfor Norge der studenter fra diplomkullet har studert i løpet av sin studieperiode ved Indøk. Tilfredshet med utenlandsopphold i løpet av studiet Utenlandsoppholdet var positivt for min personlige utvikling Utenlandsoppholdet var positivt for min faglige utvikling Helt uenig Nokså uenig Nøytral Nokså enig Helt enig 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Oversikten ovenfor viser at studentene i stor grad er fornøyd med utvekslingsoppholdet sitt. Alle som har besvart undersøkelsen er enten nokså enig eller helt enig i at utvekslingsoppholdet har vært positivt for deres personlige utvikling. På spørsmålet om utenlandsoppholdet har vært positivt for deres faglige utvikling svarer drøye 70 prosent det samme

15 Verv i studieperioden På NTNU generelt og Indøk spesielt, er det mange som engasjerer seg i studentforeninger. Her ser vi en oversikt over studentengasjementet ved studiet, og sammenhengen mellom verv og lønn. Andelen av diplomkullet som har hatt verv i studentforeninger i løpet av studietiden 25,0 % 75,0 % Har hatt verv Har ikke hatt verv En fjerdedel av diplomkullet har hatt verv i løpet av studietiden. Vanlige verv er ved Indøks linjeforeninger; Bindeleddet-NTNU, Janus og Estiem, og ved Samfundet og Uka. Gjennomsnittlig totallønn avhengig av verv i studentforeninger i løpet av studietiden Har hatt verv 492 Har ikke hatt verv Tusen NOK På lønnsstatistikken ser vi at de som har hatt verv tjener ca kroner mer i totallønn enn de som ikke har hatt verv

16 Vurdering av Indøkstudiet Det siste avsnittet oppsummerer respondentenes totale vurdering av studiet. Fordeler ved Indøkstudiet i forbindelse med jobbsøking Helt uenig Nokså uenig Nøytral Nokså enig Helt enig Jeg føler at Indøkstudiet ga meg fordeler fremfor andre kandidater ved jobbsøking 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Nesten 80 prosent er helt enig eller nokså enig i at Indøkstudiet gav dem fordeler fremfor andre kandidater ved jobbsøking. På spørsmål omå utdype utsagnet over trekker mange frem den tekniske og økonmisk-admistrative kombinasjonen Indøkerne har, at studiet er anerkjent og at arbeidsgiverne har god erfaring med å ansette Indøkere. Andelen av diplomkullet som ville valgt Indøkstudiet igjen 11,1 % 88,9 % Ja, jeg ville valgt Indøk igjen Nei, jeg ville ikke valgt Indøk igjen Oversikten over viser at 88,9 prosent ville valgt Indøk igjen. Det er en økning på 4,9 prosentpoeng fra fjoråret. Det skal også nevnes at 86,1 prosent er helt enig eller nokså enig i at de trivdes godt på Indøk sosialt sett, der de resterende svarte de var nokså uenig eller nøytral. 86,1 prosent av respondentene svarer at de er helt enig eller nokså enig i at studiet har gitt dem den kompetansen de trenger i jobben sin. 6,1 prosent er nokså uenig og de resterende stiller seg nøytral til dette utsagnet