Matrikkelen - Litt av hvert samt kvalitetsheving! Bodil Borch Mietinen Statens Kartverk avd. Vadsø M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun
Litt om Matrikkelsystemet (også litt om retting i matrikkelen) Bygg (også her litt om retting) MF og MUF Adressering Matrikkelenheter
Matrikkelsystemet Litt historikk
Matrikkelen i Finnmark fra 1870-tallet og frem til 1965 I perioden fra 1870-tallet og frem til 1965 var det utarbeidet to matrikkelsystemer i Finnmark; - Det ene med matrikkel- og løpenummer for kommunene - Det andre systemet var med fortløpende matrikkelnummer for kommunene Grunneierfunksjonen i Finnmark har vært lovregulert siden jordutvisningsresolusjonen kom i 1775. Den har vært bygd på den forutsetning at Kongen (staten) har vært eier av det meste av grunnen i Finnmark, ca 96 % av fylkets areal. I 1965 kom «Lov om statens umatrikulerte grunn i Finnmark fylke». Her nevnes ikke matrikkelen spesielt, men i Ot.prp.av 1964 Nr. 48(forut for loven) nevnes det «at det i Finnmark bør utarbeides eiendomsregister etter samme mønster som i det øvrige land»!
ØK (økonomisk kartverk) Delingsloven I fra 1968 1977 var det en del av Jordskifteverket som hadde ansvaret for eiendomsdelen i ØK. I 1977 ble de nye statlige fylkeskartkontor opprettet. Kontorene fikk bl.a. ansvaret for produksjonen av økonomisk kartverk (ØK). Med delingsloven av 1978 ble det for første gang innført en felles lov for hele landet for måling, merking og registrering av eiendommer. Delingsloven hjemlet GAB-systemet. Gårds- og bruksnummer var inngangen i GAB-systemet og skulle deretter være den eneste lovlige måten å nummerere grunneiendom på. Matrikuleringen innebar bl.a. en ny tinglysingsmessig reform i fylket. Alle eiendommer og fester fikk ny nummerering (fra matrikkel og løpenummer) til gårds- bruks- og festenummer) hos sorenskriverne. Også statens umatrikulerte grunn fikk gårds- og bruksnummer.
Gamle matrikkelbøker på nett! www.kartverket.no Prosjekt skanning av gamle matrikkelbøker er fullført og ligger på kartverkets nettside (du kan søke på «gamle matrikkelbøker»
GAB Første versjon kom i 1980 hvor alle nye eiendommer, adresser og bygg ble ført etter oppl. fra kommunene. Ny GAB-versjon i 1982 med mulighet for å oppdatere online mot database. I 1993 kom Mabyggprosjektet.
DEK I 1990 startet arbeidet med etablering av DEK Digitalt eiendomskartverk. DEK inneholdt eiendomsgrenser fra ØK hvor målebrev ble fra kommunene ble digitalisert. Resultat = varierende kvalitet
Historikk - 2009 Med innføring av matrikkelen (fullført i 2009) ble GAB og DEK konvertert inn i samme system.
Vilkår for retting (1) Retting av opplysninger i matrikkelen er hjemlet i ML 26 og MF 10. ML 26 første ledd: Kommunen kan rette, endre og leggje til opplysningar som kommunen fører i matrikkelen, når det kan gjerast utan å halde oppmålingsforretning. Andre organ som fører opplysningar i matrikkelen, kan tilsvarande rette, endre og leggje til vedkommande opplysningar. Kommunen kan rette av eget initiativ jf. første ledd. Begrenset til retting av opplysninger som ikke krever oppmålingsforretning
Vilkår for retting (2) Parter kan kreve retting jf. ML 26 tredje ledd: Ein part kan krevje at matrikkelen blir retta når det blir dokumentert at opplysningane er urette eller ufullstendige, eller at grunnlaget for registreringa er falle bort. Dersom det er behandla opplysningar som er urette, ufullstendige eller som det ikkje er høve til å behandle, skal det organet, som har lagt inn opplysningane, av eige tiltak rette opplysningane. Opplysningar om grenser som er fastlagde i oppmålingsforretning eller i tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, kan berre rettast på grunnlag av ny oppmålingsforretning eller rettskraftig avgjerd ved domstolane.
Vilkår for retting (3) Parten(e) må dokumentere at opplysningene i matrikkelen ikke er riktig. Egne vilkår for å rette informasjon om eiendomsgrenser: Retting av grenser som er fastlagt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning kan ikke rettes etter ML 26. Slike opplysninger kan kun rettes ved ny oppmålingsforretning eller rettskraftige avgjørelse fra domstolene.
Vilkår for retting (4) ML 26 fjerde ledd: Part som retting, endring eller tilføying har noko å seie for, skal underrettast. Retting er i all hovedsak enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det medfører at det både skal forhåndsvarsles før og underrettes etter matrikkelføring om vedtaket. Kommunen og de berørte parter kan ha ulik oppfatning om hva som er rett. Det er viktig at alle har tillit til at opplysninger i matrikkelen ikke rettes uten at man blir informert.
Historikk 2010 Med innføring av matrikkelloven i 2010 ble det innført krav til saksbehandling og kompetanse.
Matrikkelen forankring Matrikkelloven trådde i kraft 01.01.2010 1. Formålet med lova Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde.
Hva er matrikkelen? Definisjonen på matrikkelen finner du i matrikkelloven 3 a). Denne lyder slik: matrikkelen: landet sitt offisielle register over fast eigedom, og under dette bygningar, bustader og adresser, jf. 4. Matrikkelen er altså landets offisielle register over fast eiendom, herunder bygninger, boliger og adresser. Og formålet med matrikkelen er å gi viktige opplysninger om disse enhetene til en rekke forskjellige brukere og bruksområder.
Samspill Tinglysing Grunnbok Enhetsregisteret Matrikkelregisteret Folkeregisteret Formidling
Hvem gjenbruker disse dataene? Nødetatene Tinglysing Formidling Grunnbok Budtjenester Tre nasjonale basisregistre Enhetsregisteret Matrikkelen Folkeregisteret Kommunene (og mange flere) (og mange flere)
Hvilke data gjenbruker disse aktørene? Nødetatene bruker adresser, både identifikatorer og koordinater for å finne frem. Foto: Aftenposten.no
Datoer, bygningstyper og areal i bygninger registreres i matrikkelen SSB lager statistikker basert på dette som viser byggeaktiviteten i Norge Norges bank bruker statistikken for å avgjøre rentenivå
Bygg
Føring av bygg Føring innen rett tid (5 dg. Frist) Fullstendighet (bruttoareal, energibruk- og oppvarming)
Rapporter til hjelp for kommunen som ledd i kvalitetsheving av matrikkelen Kartverket kan bistå med diverse rapporter som vil lette oppgaven for kommunene til å se hvor rettelser/korrigeringer skal foretas. Dette er rapporter som viser: Etterslep bygg (avvik 0-120) Bestående bygg og fullstendighet Boligbruksenheter uten adresse Bygninger med flere bygningspunkt
Ved retting av bygningsopplysninger, vurder rettingen i forholdet til planog bygningsloven! Bygningsopplysninger registreres hovedsakelig på bakgrunn av vedtak etter plan- og bygningsloven Dersom bygningsopplysninger skal endres må det først vurderes om det kan gjøres uten byggesaksbehandling Hvis de må byggesaksbehandles, vent med å endre til vedtak i byggesaken er fattet
Retting - representasjonspunkt
Her ser vi ett eksempel fra Matrikkelen - Bygg med flere bygningspunkt
Et annet eksempel.
Midlertidig forretning (MF) og Matrikulering med utsatt oppmålingsforretning (MUF)
Status pr. september 2015 Midlertidig forretning
Status pr. august 2015 Matrikulering uten fullført oppmålingsforretning (MUF)
Adressering
Vegadressering Mål og bakgrunn Nedfelt som et prioritert mål i Statens kartverk sitt strategidokument Strategi 2010 2015 var at vi skulle ha et ensartet adressesystem i landet, bygd på vegadresser. Forankret i nasjonale politiske mål Ot.prp. Nr. 70 Om lov om eigedomsregistrering Innst. O. nr. 118 (2004 2005) fra energi- og miljøkomiteen om lov om eigedomsregistrering Inntatt i Geodataplanen for Finnmark 2015-2018 som ble vedtatt av Fylkesgeodatautvalget 25. mars flg. mål, at; «samtlige bebygde eiendommer i fylket skal ha fått vegadresse i l.a. planperioden»
Status vegadresser og matrikkeladresser pr. august 2015 for Finnmark
Andel vegadresser og matrikkeladresser i Finnmark.
Status pr. august 2015 - Landsbasis
ADRESSEPROSESSEN Matrikkelforskrifta 50 (1): Hvilke objekt skal tildeles adresse? Alltid tildele vegadresse til bygning planlagt brukt til Bolig og Fritid
ADRESSEPROSESSEN - HJEMMEL Matrikkelforskrifta 50 (1) Forts.: Alltid tildele vegadresse til bygning planlagt brukt til: Næringsvirksomhet Offentlig eller publikumsrettet virksomhet
ADRESSEPROSESSEN - HJEMMEL Matrikkelforskrifta 50 (6) Forts.: Kan også tildeles, vurdere om hensiktsmessig Annen bygning Konstruksjon Anlegg Eiendom
Eksempel på hvordan et «Nødnummerskilt kan se ut. Settes opp der mye folk er samlet Skistadion Fotballstadion Samfunnshus 39
FORMÅLET MED ADRESSER Adresser og skilt skal sørge for at en lett finner frem Identifisere og finner fram til bygninger Adkomst til bygninger, boliger og andre adresseverdige objekt som det er viktig å finne frem til Objekt for stedfesting Skal være «nøkkel» i offentlige registre og arkiv Føring av adresser i matrikkelen skal bidra til at vi får et felles adressesystem for heile landet
Matrikkelenheter «sirkeleiendommer» m.m
Antall bestående matrikkelenheter og kartfesting i Finnmark
Bestående matrikkelenhet uten teig med bygg I Finnmark finnes det ca. 118 slike «bestående matrikkelenheter uten teig, med bygg»
Andel bestående matrikkelenheter med fiktive grenser i % pr kommune
Antall ulikheter på matrikkelenheter i Matrikkelen og Grunnboken:
Matrikkelenheten lever tre forskjellige liv 1.Hvordan matrikkelenheten gjennom avtale og nødvendig offentligrettslig tillatelse er avtalt og tillatt opprettet (størrelse, utforming, plassering) 2.Hvordan matrikkelenheten rent fysisk er avmerket og i bruk i marka (faktisk størrelse, utforming, plassering) 3.Hvordan matrikkelenheten er registrert i det offisielle eiendomsregisteret (matrikkelen) og evt. også omtalt i rettighetsregisteret (grunnboken). Man kan foreta retting når punkt 3 ikke samsvarer med punkt 1 og/eller 2 dersom vilkårene for retting ellers er tilstede.
Retting av opplysninger om eiendomsgrenser Prinsipputtalelse fra Miljøverndepartementet (MD) 22.06.2012 punkt 4 presiserer forhold rundt retting av matrikkelenhetsgrenser Den presiserer forhold rundt de tre ulike måter retting av matrikkelenhetsgrenser kan skje på: Føring av referanse til avtale om eksisterende grense jf. ML 19 og MF 44. Part krever retting av matrikkelen jf. ML 26 og MF 10. Lokal matrikkelmyndighet retter på eget initiativ jf. ML 26 første ledd.
Hvordan «rydder» en opp i dette? Grundig gjennomgang av gamle skylddelinger, jordskifter og øvrig dokumentasjon. Kontakt med lokalkjente, Jordskifteretten, statsarkiv og lignende Kontakt med naboer og andre grunneiere Ut i marka på leting etter grensemerker. Evt. nye grensegangsaker. = ressurskrevende, men nødvendig!
Heving av kvalitet i matrikkelen har (minst) tre vinklinger 1.Sikre rett kvalitet på ny informasjon som legges inn i matrikkelen. 2.Heve kvalitet på eksisterende informasjon. 3.Og så «1000-kronersspørsmålet» kvalitet for hvem? «Hvem» sitt kvalitetskrav?
En ting vet vi i alle fall om hvem og det er hvor mange oppslag vedkommende gjør i matrikkelen hver dag 4.000.000 bygninger 3.000.000 eiendommer Ca 6.000.000 kall til matrikkeldata hver dag 2.300.000 adresser
Fremtida
Utfordringer ang. informasjonen i matrikkelen Grunnlaget for å koble informasjon i matrikkelen er matrikkelenheten.
Fortid nåtid fremtid -------------------------------------------------------------------------------------- --
Veien videre Nye opplysninger i matrikkelen må ha god kvalitet. Den modellerte virkelighet må bringes i samsvar med det som finnes i marka (kvalitetsheving). Vi må få grunneierne og rettighetshaverne til å ha et forhold til sin «digitale eiendom».
..en liten digresjon på slutten..
Takk for meg! Følg med på www.kartverket.no Matrikkelavdelingens sider - veiledning til matrikkel og matrikkellov - Faglige artikler m.m. Tinglysingsdivisjonens sider - Tinglysing fra a til å Abonner på våre nyhetsbrev