Forhandlingsøkonomi Modul II alle tariffområder Soria Moria, 12. mai 2017 Pål Alm-Kruse Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L
Dagens temaer Lønndannelsen i Norge Forhandlingssystemene i de ulike sektorene Økonomiske forutsetninger Sentrale begreper Lokale forhandlinger i praksis
Den norske lønnsdannelsen Trepartssamarbeid Regjeringens kontaktutvalg Teknisk beregningsutvalg (TBU) Målene for samarbeid Høy sysselsetting og lav ledighet Internasjonalt konkurransedyktige bedrifter Partenes ansvar Den nordiske (norske) modellen
Frontfaget Den norske lønnsdannelsen Konkurranseutsatt virksomhet Produktivitetsvekst Oppslutning Inntektspolitisk samarbeid
Utfordringer med frontfaget Forskjell mellom industriarbeidere og funksjonærene Holden III: «For at frontfagsmodellen skal kunne fungere, må partene i de påfølgende oppgjørene kunne ta utgangspunkt i et troverdig anslag på den samlede årslønnsveksten i frontfaget»
Utfordringer med frontfaget
Årslønnsvekst pr årsverk 2004-2013 TBU-rapport 30. mars 2015 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % Industri Industriarb. Industrifunk. Statsansatte Kommuneansatte Helseforetakene 1,0 % 0,0 % 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Årslønnsvekst 2013 Årslønnsvekst 2013 Forventet lønnsvekst etter frontfagsforhandlingene var 3,5 % Industriarbeidere Industrifunksjonærer Industri i alt Statsansatte Kommuneansatte Helseforetakene 3,5 % 4,3 % 3,9 % 3,5 % 3,7 % 3,8 % Kilde: TBU, 31. mars 2014
Forutsetninger for økonomiske krav Makrotallene Forventet prisvekst Forventninger til lønnsvekst Utvikling i lønn i forhold til andre grupper Lønns-/prisutvikling året før Andre oppgjør Frontfagene Kommuneoppgjøret /Stat osv. LOKALE forhold! Pål Alm-Kruse 12.3.2009 Side 9
Forhandlingssystemet KS Hovedtariffavtalen kap 3.4 eller 5 Kap 3.4 Ledere Kap. 5 Lokale lønns og stillingsbestemmeler
Forhandlingssystemet KS Lønnsforhandlinger mellom den enkelte kommune og den enkelte arbeidstakerorganisasjons lokale ledd Det kan avtales både generelle og individuelle tillegg, Virkningsdato for lønnsendringer er 1. mai kan avtale annen dato Anke Lønnstvister behandles i lokal nemnd
Forhandlingssystemet i endring Stat FØR: Sentrale forhandlinger stor pott Sentrale justeringsforhandlinger Lokale forhandlinger (årlig) liten pott NÅ: Egen hovedtariffavtale for Akademikerne Sentral fastsettelse av pott alt fordeles lokalt
Forhandlingssystemet i stat - Protokolltilførsel nr 2 Rapport om Arbeid med modernisert lønns- og forhandlingssystem - ferdig 1. februar 2017 Den økonomiske rammen sentralt nivå Fordelingen av økonomien lokalt nivå Ansvar for de lokale partene Ytterligere modernisering i hovedoppgjøret 2018 Nye opplæringsrunder vil bli gjennomført 13
Forhandlingssystemet i staten II Enigheten i årets mellomoppgjør innebærer blant annet følgende: Lønnstabellen med lønnstrinn fjernes, og lønn oppgis i kroner. Partene lokalt står fritt til å heve lønningene med et hvilket som helst beløp. Lokalt har man mulighet til å opprette arbeidstitler, jf HTA pkt. 2.3. Lokalt står tillitsvalgte og arbeidsgiver fritt til å benytte ulike virkemidler i de lokale forhandlingene.
Forhandlingssystemet Oslo kommune Sentralt forhandlingssystem Sentralt avtalte generelle tillegg Sentralt bestemt pott til fordeling i virksomhetene Unntak: Kommuneadvokaten, Sykehjemsetaten og Helseetaten fra og med 2014
Forhandlingssystemet Spekter Sløyfen Overenskomst Konflikt Uenighet A Enighet/utestående spørsmål Megling Uenighet A1 Enighet/utestående spørsmål Konflikt Resultat av megling Sentral Bistand Uenighet Uenighet Uenighet A2 B Enighet/utestående spørsmål Enighet Enighet/utestående spørsmål
Forhandlingssystemet - Virke Ulike nivåer: Parallellavtalen og Landsoverenskomsten for spesialisthelsetjenesten Særavtale mellom Virke og Legeforeningen Lokale avtaler Minimumslønn Vaktsats Tillegg
Begreper Lønnsmasse: Lønnsmasse er summen av en gitt gruppe arbeidstakeres lønn i løpet av en bestemt periode
Lønnsmasse eksempel KS: Leger kap. 5 FØR Lønnsmasse Årsverk (reell) 01.01.2013 1,95 kr 195 000,00 NAVN Stillingstittel Stillingsprosent Årslønn - full stilling Faktisk utbetalt årslønn Lege Legesen Kommuneoverlege 50,00 % kr 100 000,00 kr 50 000,00 Helge Helgesen 100,00 % kr 100 000,00 kr 100 000,00 Lars Larsen 35,00 % kr 100 000,00 kr 35 000,00 Mons Monsens 10,00 % kr 100 000,00 kr 10 000,00
Lønnsmasse eksempel sykehus: Lønnsmasse Oversikt lønnsmasse Basislønn "Fast lønn" (Basis + faste tillegg) Vaktlønn UTA Samlet fastlønn Antall Total 7 850 543 652 8 482 410 036 672 387 974 1 330 217 676 10 485 015 686 11 836 Turnusleger 450 731 472 451 042 752 72 282 216 24 689 076 548 014 044 1 003 LIS A 725 932 332 738 607 092 91 492 380 120 627 468 950 726 940 1 410 LIS B 688 080 816 702 067 608 90 074 748 120 029 256 912 171 612 1 239 LIS C 721 411 788 736 809 276 87 477 960 124 201 704 948 488 940 1 208 LIS D 157 440 408 163 082 844 16 196 508 28 453 812 207 733 164 251 Overleger 4 143 021 480 4 596 561 804 268 088 096 748 637 292 5 613 287 192 5 572 Avd.- og seksjonsoverleger 963 925 356 1 094 238 660 46 776 066 163 579 068 1 304 593 794 1 154
Sentrale begreper II Årslønnsvekst og datolønnsvekst Årslønn, lønn Lønn på årsbasis, 12 månedslønner Lønnsvekst, datolønnsvekst Hvor mye lønnen øker med i % fra et tidspunkt/dato som følge av lønnsendring Årslønnsvekst Lønnsveksten kostnadsberegnet på budsjettet, typisk kalenderår
Forskjell på årslønnsvekst og datolønnsvekst LØNNSOPPGJØR 6 % pr 1.mai Lønnskostnad for kommunen dette år Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn 100 100 100 100 100 106 100 106 100 106 100 106 100 106 100 106 100 106 100 106 1 248 200 FØR OPPGJØRET: Årslønn: 1 200 4 måneder dette år Lønnsvekst: Lønnen øker fra 1 200 til 1 272 = 6 % ETTER OPPGJØRET: Årslønn: 1 272 8 måneder dette år Årslønnsvekst: Lønn utbetalt dette året øker fra 1 200 til 1 248 = 4 % (6 % * 8/12 = 4%)
Eksempelet - hva skjer året etter? LØNNSOPPGJØR 6 % pr 1.mai Kostnad for kommunen år Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn 100 106 100 106 100 106 100 106 106 106 106 106 106 106 106 106 1 272 248 FØR OPPGJØRET: Årslønn: 1 200 4 måneder dette år ETTER OPPGJØRET: Årslønn: 1 272 8 måneder dette år Lønnsutgiftene til kommunen blir altså høyere året etter selv om det ikke blir gitt noen lønnstillegg det året. Dette kalles overheng, og overhenget i eksempelet over til året etter blir 6 % * 4/12 = 2 %
Flere begreper glidning og overheng Lønnsglidning (eller glidning) Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir avtalt/forhandlet frem som en del av et tariffoppgjør 1. Rekruttere og beholde 2. Nye stillinger 3. Differanse mellom en som slutter og en som begynner 4. Automatiske lønnsopprykk knyttet til ansiennitet el. Lønnsoverheng (eller overheng) Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året.
Summeoppgave Erfaringer fra egen virksomhet «Virker» lokale forhandlinger?
70,0 60,0 50,0 Prosentvis lønnsvekst i perioden 2004-2015 55,3 57,8 52,4 57,9 45,9 63,8 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Alle Kap. 3.4 Alle i kap. 4 Kap. 4 B Kap. 4 C Kap. 5
1000000 900000 800000 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 Årslønn 01.01.2016 for heltidsansatte med høyere akademisk utdanning etter næring 787200 782400 704400 948000 619200 592300 643000 753600
EKS: Lokale vs. sentrale forhandlinger KS 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % Kap. 4 Kap. 5 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2010 2011 2012 2013 2014
Del II Lokale forhandlinger i praksis
Men først. Sykehuslege: 936 800,- LIS: 803 600,- Spesialist/overlege: 1 067 000,- Avd.-/seksjonsoverleger: 1 203 000,- Kommunalt ansatte leger: 829 000,- Næringsdrivende fastleger: 1 220 000,- (beregnet driftsres 2015) Staten: Omtrent som KS? MEN: Er det så enkelt?
NEI! Hva ligger bak tallene: Sykehus: 45/46 timers uke + overtid Sykehus: Uregelmessige tillegg KS: ansatte fastleger og skiller ikke på type lege Legeforeningens avtaler: Kompetansebasert lønnssystem. Unntak: Staten og Oslo kommune (forenklet sagt)
Det avhenger hvem man sammenligner seg med Lønnsnivå 2014 Lønn dagarbeid sykehus (leger) 737 713 Lønn kommunalt (leger, TBSK) 804 648 Ansatte > 4 års utd. (SSB) 696 000
Normal arbeidstid 39 UTA 4,5 Uforutsette vakter 4,2 Uregistert arbeidstid 2,9 SUM 50,6 Antall timer utover normal arbeidstid 11,6 Antall leger i legeregisteret 12 202 Totalt antall timer 6 652 530 Årsverk utover normal arbeidstid 3 280
Oversikt lønnsmasse Alle leger (vektet) ekskl. med.stud. Lønnsnivå sykehus Basislønn "Fast lønn" (Basis + faste tillegg) Gjennomsnitt Vaktlønn UTA Samlet fastlønn inkl. UTA/vakt Overtid 682 578 737 713 58 360 115 896 911 969 62 521 Turnusleger 465 931 466 331 75 469 24 166 565 966 35 594 LIS A 542 421 550 723 67 652 88 520 706 896 55 363 LIS B 573 079 586 370 72 034 96 913 755 317 68 440 LIS C 616 309 629 969 74 597 111 555 816 121 55 356 LIS D 660 439 682 433 60 802 123 771 867 006 65 232 Overleger 769 210 854 833 48 881 135 125 1 038 839 67 430 Avd.- og seksjonsoverleger 839 447 959 257 45 289 163 913 1 168 459 71 998
Lønnsnivå KS 2014
Hva innebærer et kompetansebasert lønnssystem? Vi ønsker forskjeller gitt at det er basert på saklige kriterier Hva er saklige kriterier? Enkeltes kompetanse, ansvar, innsats, fleksibilitet, resultatoppnåelse Stillingens kompleksitet Hensynta spisskompetanse og tverrfaglig teamarbeid Vitenskapelig arbeid og kompetanse Rekruttere og beholde mm.
Hva forhandler dere om: Sykehuslegene lønnselementer 1. Minimumslønn 2. Dr.gradstillegg 3. Andre faste tillegg innenfor basislønn 1 3 utgjør basislønn. Basislønn er et beregningsteknisk begrep ikke et faktisk lønnselement 4. Faste tillegg utenfor basislønn 1 4 utgjør Fast Lønn (ikke det samme som fastlønn). Dette er den delen av lønnen som påvirkes av at tillegg enten kan flyte oppå eller spises 5. Uregelmessige tillegg for eksempel UTA og vaktlønn 1 5 utgjør legenes totale fastlønn. Alle disse lønnselementene inngår i lønnsmassen som utgjør referansepunkt/grunnlag for kostnadsberegninger 6. Uforutsette vakter (NB! Ikke en del av lønnsmassen) 7. Tilfeldig overtid (NB! Ikke en del av lønnsmassen)
Hva forhandler dere om: også andre bestemmelser Ett eksempel: Faglig utvikling, rett til 200 timer pr år for alle overleger Faglig utvikling, rett til 200 timer pr år for alle overleger Overleger Antall overlegeårsverk totalt 25 Økning i antall timelønnstimer pr. overlege pr. år 200 Økning i antall timelønnstimer alle overleger pr. uke 5 000 Timelønnssats (minimumslønn/divisor) 310 Total kostnad pr. år 1 550 481 Total lønnsmasse 25 000 000 Kostnad i prosent av lønnsmasse 6,20 %
KS og Oslo kommune Stort sett; kun endring av årslønn man forhandler om i lønnsforhandlingene Mange ulike forhandlinger i tillegg: ulike løsninger for legevakt KAD interkommunalt samarbeid
Staten Lokale lønnsforhandlinger stort sett endring av årslønn+funksjonstillegg Alle virkemidler for lønnsregulering vil antakeligvis være intakt: Generelle tillegg Justering av grupper Individuelle tillegg
Forberede forhandlingene Utvalg/akademikersamarbeid Innhenting av lønnsmassen til medlemmene Relevant lønnsstatistikk Oversikt om lønnsutvikling blant medlemmene (gjennom flere år)
Hvor hente tall SSB - konjunkturtendenser Norges Bank Finansdepartementet Finansinstitusjonene Hans Henrik Scheel, adm. dir. SSB Telefon/e-post til Legeforeningen Temakurs med Legeforeningen på vårparten HUSK! Lokale forhold
Utforming av krav Prioritering og målsetting hvilke krav er viktigst? hvilke krav kan / må vente? hva kan vi akseptere? Strategi hva tror vi arbeidsgiver ønsker å oppnå? hva kan vi tilby?
Utforming av krav Kravene kan omfatte generelle tillegg gruppetillegg / minstelønnsnivåer pott til individuell fordeling Størrelse totalramme/delkrav ikke årslønnsvekst, men nivåheving per dato ikke generelle tillegg som kronetillegg, men som %-tillegg Kostnadsberegning av kravene er viktig å ha god oversikt over tallene vurder effektene
Kostnadsberegne krav Beregne krav som øker basislønn (tekstlige endringer +generelle tillegg osv.) Beregne krav som ikke øker basislønn (feks individuell pott utenom basis) Følgekostnad: = lønnsmassen for uregelmessige tilleggene (vakt/uta) øker prosentvis like mye som basislønna øker med
Overlevering av krav Alltid skriftlig Part / kravstiller = Legeforeningen bruk gjerne brevark med foreningens logo signere som foreningen ved (navn på virksomheten) Innen avtalt frist
Gjennomføre forhandlingene Gjennomgå og presisere kravene Gi relativt fyldig begrunnelse Gi forsiktige prioriteringssignaler Kommentere arbeidsgivers tilbud / utspill Spisse kravene Fremlegge resten av argumentasjonen Gi klare prioriteringer Antyde mulige løsningsalternativer
Forhandlingsprosess Forhandlingsforløpet krav, tilbud, krav, tilbud, må være bevegelse i krav og tilbud må finne forhandlingsrommet Bruk fakta fellesmøte, særmøte, fellesmøte, pause, skal ha nødvendig tid til til forhandlingene
Avslutning av forhandlinger Gi helt klare sluttprioriteringer Bruk gjerne klarspråk (hvis/så-uttrykk) men unngå ultimatum og trusler Viktig å beholde roen Underhånden samtaler kan være avgjørende Vurdering av det endelige tilbudet
Protokollen Sted og dato Grunnlag for forhandlingene (forhandlingshjemmel) Hvem som var til stede, og hvem som ledet møtene Resultatet hva man ble enige om evt. at man er uenige + siste tilbud og krav Partenes underskrift Eventuelle protokolltilførsler Informèr om resultatet
Brudd Spekter Virke KS Stat
Til slutt: Noen enkle kjøreregler 1. Vær åpen for ulike løsninger 2. Enighet er viktigere enn å vinne 3. Vær tålmodig og saklig. Bli ikke sint 4. Hold oversikt over økonomien 5. Stå ved det du sier. Lyv aldri