Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog



Like dokumenter
Insulinpumpe behandling og CGM. Diabetes forum Diabetessykepleier Ellen Rye og Marie Fjelde Hausken

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012

Kosthold ved diabetes

Fordeler og ulemper ved insulinpumpebehandling

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumper og CGM hos voksne

Diabetes og karbohydra0elling. Heiko Bratke, overlege barneseksjon, Haugesund Sjukehus Nasjonalt Diabetessymposium Stavanger 2014

Kostholdets betydning

Lav-karbokost og diabetes;

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE

Dagsmeny for kvinner kcal

Fysisk aktivitet og kosthold

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Kosthold ved diabetes

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Kostrådene i praksis

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Kosthold ved overvekt

Næringsstoffer i mat

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Sunn og økologisk idrettsmat

Insulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Insulinoppstart. Eva Ergen Haksten, diabetessykepleier, Medpol, Diakonhjemmet Sykehus

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Mat før og etter trening

Roede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

MAT OG DIABETES. Kari Hege Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

Kosthold for idrettsutøvere

Høyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Insulinpenner Insulinpumpe Injeksjonsteknikk

Mat og rehabilitering

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Huntington Det lille ekstra

Sykdom og insulinbruk Aktivitet trening Reiser Tobakk og alkohol

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Hvorfor trene? mat BALANSE TRIANGELEN OVER VISER TRE VIKTIGE FAKTORER FOR Å HA EN GOD BLODSUKKERKONTROLL.

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Pasientguide. Mer informasjon. Avdeling kvinne/barn Hammerfest sykehus Sykehusvn Hammerfest. Tlf Barnepoliklinikken

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Ernæring til pasienter med diabetes. P e r n i l l a E g e d i u s

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund

Sandefjord svømmeklubb

Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet. Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning Vekst

Kosthold for bueskyttere

kursdeltakere Svar på de mest vanlige spørsmålene kursdeltakerne stiller.

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland

Kosthold og ernæring

XTRABUTIKKEN. Veien til et lettere liv!

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord Sykepleier Tord Hagen, Tromsø

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom

Transkript:

Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter med type 1 diabetes 250 pumpebrukere

Hvem får pumpe? Alle?? Motivert Høy HbA1c Forbygge senskader Hypoglykemi unawareness Frykt for føling Sprøyte skrekk

Hvorfor velge pumpe? Lettere å gi insulin spontant ved endring av mat,, trening og aktivitet. Mer stabile bl.sukker pga jevn tilførsel av insulin fra samme sted i 3 dager Dawn-fenomen Mindre nattlige følinger Boluskalkulator

Ulemper ved pumpe Alltid tilkoblet Lett synlig Arr -Infeksjoner Ketoacidose: etter 4-5 timer uten insulin vil en utvikle ketonlegemer som raskt kan utvikle seg til ketoacidose pumpesvikt? «knekk på plast -kanylen»

Fordeler ved bruk av pumpe Mange studier de siste 10 år viser at pumpebrukere har: lavere Hba1c på 0,5 % Mer stabile blodsukker Mindre hypoglykemi enn ved muliti injeksjons bruk

Pumpekurs 2- timers forkurs om karbohydratvurdering ved ernæringsfysiolog/spl 3- dagers kurs som holdes av diabetessykepleier med hjelp av leger til insulindose justering. 5 deltakere i gruppen 1 år venteliste pga begrenset opplæringskapasitet

Forstå pumpebehandling Basaldose - 24 t tilførsel Bolusdose måltidsbolus Insulintype hurtigvirkende (ingen insulindepot) Insulinet fordels 50% basaldose og 50% bolusdose Basal dosen justeres med : 0.025 E 0,1E pr time

Basaldose Total dose BASALMENY Angi/endre basal Angi/endre basal Kontroller basal Maks. basaldose Programmer Type midl.basal STANDARD 22.95E 1) 00:00 0.85E/T 2) 04:00 1.20E/T 3) 07:00 1.00E/T 4) 21:00 0.65E/T Starttid for Basaldose Basaldoser

Prosent basal Basaldosereduksjon ved trening Basaldose Standardprogram Trening Tid

Insulin Insulin Insulin Måltidsdoser Hele bolusmengden doseres umiddelbart. Vanlig Bolusdosen doseres jevnt over en angitt tidsperiode. Forlenget En del av bolusdosen gis umiddelbart, og resten over en tidsperiode. Kombinert

Bolusråd måltidsdosekalkulator Pasienten legger inn : - Blodsukker verdien - Karbohydrat mengden - Pumpen beregner måltidsdose forslag Programmer inn: - KH-faktor - Korreksjons-faktor - Målblodsukker - Aktivt insulin

Undervisning med klinisk ernæringsfysiolog Hva er karbohydratvurdering? Insulinet tilpasses maten IKKE omvendt! Hvorfor fokus på karbohydrater? Hvordan estimere karbohydratinnhold i en matvare eller et måltid? Ulike verktøy Oppfordrer til diskusjon og erfaringsutveksling

Karbohydratvurdering Verktøy til å bestemme riktig insulindose til hvert måltid Må vite hvilke matvarer det er karbohydrater i Må vite ca mengde karbohydrater i porsjonsstørrelsen av ulike matvarer

Hvorfor fokus på karbohydrater? Vi får energi fra tre hovedkilder: PROTEIN FETT KARBOHYDRATER Det er i hovedsak karbohydratene som påvirker blodsukkeret. Torild Lilleaas Grønnerud og Kari Saxegaard, kliniske ernæringsfysiologer 15

Fett og protein Gjør måltidet «langsommere» ved å senke magesekktømmingen Kombinasjonen av mye fett og karbohydrater forlenger det forhøyede blodsukkeret (pizzaeffekten) Et måltid som inneholder lite/ingen karbohydrater, mye grønnsaker og protein (eks kyllingsalat) vil kreve noe insulin

karbohydrater sukker stivelse kostfiber 17 Påvirker blodsukkeret Påvirker ikke blodsukkeret

Hvor mye karbohydrater - om dagen? - i et måltid? Eks. Energibehov: Karbohydrater: Fordelt på 4 måltider: 2000 kcal 225 g 300 g om dagen (45-60 E%) 50 g 80 g i måltidet 18

Kost ved diabetes vanlig sunn mat som alle har godt av å spise Spis variert Spis frukt og grønnsaker og belgvekster Velg riktig type fett Vitamin D-tilskudd Ta insulin til maten du spiser 19

Hvordan estimere karbohydratinnhold i et måltid? Heftet Karbohydrater og insulin Varedeklarasjoner Mat på data (skal erstattes av kostholdsplanleggeren) Applikasjoner til mobiltelefoner Karbo&insulin Kostdagbok? Veie maten? 20

1 porsjon 21 diabetesforum 2007

Varedeklarasjoner

Kostfiber Dersom en matvare inneholder mer enn 5 gram kostfiber per 100 gram skal dette trekkes fra. Eksempel: 60 g karbohydrater - hvorav 16 gram kostfiber 60-16 = 44 gram karbohydrater

Mat du ikke trenger ta hensyn til ved vurdering av insulindose Proteinrike matvarer rent kjøtt, kylling, fisk, krabbe, reker egg hvite oster, cottage cheese fiskepålegg og kjøttpålegg Fettrike matvarer margarin, smør oljer, majones, rømme avokado nøtter (i små mengder) Grønnsaker 24

Lavkarbo? Energiprosent fra karbohydrater reduseres til 5-40 E% Uklar langtidseffekt, inkludert effekt på risiko for hjerte- og karsykdom Kan være et alternativ ved vektreduksjon og diabetes Lettere å kontrollere blodsukkeret Redusert insulinbehov Behandlende lege bør følge opp med blodprøver for å unngå uheldig effekt på blodlipider

Måltidsdosen Hvor mange gram karbohydrater kan en spise pr 1E insulin

Karbohydrat-faktor ( KH-faktor) 500 : TDD = KH-Faktor 500 : 50E = 10 1E dekker 10 g karbohydrater Vekt x 5,75 : TDD = KH-faktor TDD= Total daglig døgndose 28

Karbohydrat-faktor dele tallet Frokost : 1 glass melk 2 brødskiver 1 skive hvitost 1 ss syltetøy Frokost måltidet = 10 g KH = 30 g KH = 0 g KH = 10 g KH = 50 g KH 50 KH : 10 = 5 E hurtigvirkende

Måltidsbolus ANGI BLODSUKKER ANGI KARB. 10,8 mmol/l 60 gram BEREGNINGSINFORMASJ. Ber.total: 7.0E Ant. karb: 60 gr BS: 10.8 Karb: 6.0E Korreksjon: 1.0E Aktivt ins: 0.0E ACT for å fortsette ESC for å gå tilbake

Nedlasting av pumen

Korreksjons -faktor Hvor mye senkes blodsukkeret når du setter 1E insulin

100 -regelen 100 : TDD = korreksjons- faktor 100 : 50E = 2 1 E senker bl.sukkert med 2 mmol Bl.s mål.bl.s = x : korreksjonsfaktor 18-6= 12 : 2 = 6E i tillegg til måltidsdosen

Korreksjonsfaktor TDD = total daglig døgndose 20 5 25 4 30 3,5 35 3 40 2,5 50 2 60 1,7 75 1,3 100 1 100- regelen

Mann 52 år Diabetes i 21 år, gift, økonom med stor reise aktivitet Hba1c 6.8 Mye følinger, unawareness, vært aggressiv på jobb og konen er bekymret pga alle følingene. Bruker MI med ca 50 E TDD Får opplæring i KH- vurdering Programerer bolusråd med KH-faktor på 10 og korreksjonsfaktor på 2 på pumpekurset.

Første konsultasjon etter kurs Sier han har fått et nytt liv med mer stabilt bl.sukker og mye mindre følinger som han nå kjenner. Konen er veldig fornøyd Han bruker bolusråd hele tiden, så han tenker ikke måltidsdoser lenger, men karbohydratinnholdet i maten Hba1c på 6.4