GSI 2010-11, endelige tall Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall og lærertetthet... 2 Beregnede årsverk til undervisningspersonale, lærertimer og assistenter... 2 Spesialundervisning... 2 Fremmedspråk... 2 Leksehjelp... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 3 Elevtall... 3 Utvikling i elevtall... 3 Antall skoler og skolestørrelse... 4 Gruppestørrelse... 4 Gruppestørrelse 1, definisjon... 4 Gruppestørrelse 2, definisjon... 4 Undervisningspersonale... 5 Antall lærere... 5 Beregnede årsverk til undervisingspersonale... 6 Årsverk til assistenter... 7 Nærmere om brudd i tidsserien på årsverk til undervisning... Elever per lærer- og assistentårsverk... 8 Årstimer til undervisning per skoleår... 8 Elevtimer... 9 Individrettede tiltak... 9 Spesialundervisning... 9 Særskilt norskopplæring... 11 Fremmedspråk... 11 Tilbud utenfor ordinær undervisning... 13 Leksehjelp... 13 Fysisk aktivitet... 14 Bemanning og foreldrebetaling i SFO... 14 Side 1
Sammendrag Innledning Endelige tall fra Grunnskolens informasjonssystem er tilgjengelig på www.udir.no/gsi fra 18. februar 2011. Alle tall og beregninger i dette sammendraget er gjort med utgangspunkt i rapporter fra GSI, og er basert på et uttrekk av alle offentlige og private grunnskoler, unntatt utenlandsskolene. Spesialskolene er ikke tatt med i tallgrunnlag og beregninger bortsett fra i tabell 10 a og 11 a som omhandler spesialundervisning. Tallene vil kunne avvike i noen grad fra tidligere publiseringer på grunn av korrigeringer. Elevtall og lærertetthet Det er i alt 615 973 elever i grunnskolen skoleåret 2010-11, av disse går 614 020 i ordinær grunnskole. Det er 92 flere elever i ordinær grunnskole enn i skoleåret 2009-10. For skoleåret 2010-11 er lærertetthet beregnet til 13,65, noe som er en liten økning fra 13,60 året før. Det generelle bildet er likevel at lærertetthet har hatt en nokså jevn reduksjon fra 2005. Beregnede årsverk til undervisningspersonale, lærertimer og assistenter Det er en marginal økning i antall beregnede årsverk til undervisning fra skoleåret 2009-10 til skoleåret 2010-11. Tallet på antallet elever per lærer er uendret. Andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning for de trinn de underviser på, utgjør 3,9 prosent av alle årsverk til undervisning for skoleåret 2010-11. Andelen var omtrent den samme i 2008-09. Antall årsverk til assistenter har økt i hele perioden fra 2002-03 til 2010-11. Det har vært en betydelig økning i antall assistentårsverk siste år, fra 7 353 i 2009-10 til 8 081 i 2010-11. Det har også vært en markant økning i andelen av assistenttimene som benyttes til spesialundervisning, fra 55 prosent forrige skoleår til 67 prosent inneværende år. Det knytter seg imidlertid noe usikkerhet til tallene fra 2009-10, siden dette var første året det ble rapportert andel assistenttimer til spesialundervisning. Årsverk til undervisningspersonale blir beregnet ut fra registrerte årstimer fordi det har vært brudd i tidsserien for de rapporterte årsverkene til undervisning. Dette skyldes at det fra 2007-08 skilles mellom årsverk til undervisning og årsverk til andre oppgaver enn undervisning. I 2009-10 ble kategorien andre oppgaver for undervisningspersonalet ytterligere spesifisert. Dette har ført til såpass store endringer i rapporteringspraksis at tallene bakover i tid ikke er sammenlignbare. Se avsnitt om utviklingen i beregnede årsverk for nærmere omtale av beregnede årsverk. Elevtimer (årstimer) per elev er omtrent uendret siden 2009-10. Dette gjelder for alle trinn. Spesialundervisning Andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning fortsetter å øke. Dette gjelder for alle trinn. Blant elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning i ordinære grunnskoler er det hele 68 prosent gutter. Fremmedspråk Spansk er fremdeles det fremmedspråket som flest elever velger, etterfulgt av tysk. Elevens valg av fremmedspråk endrer seg i løpet av ungdomstrinnet, ved at en betydelig andel skifter over fra to fremmedspråk til fordypning i engelsk eller norsk. Leksehjelp Gratis leksehjelp ble innført fra og med skoleåret 2010-11. 52 prosent av elevene deltar i ordningen. I gjennomsnitt gis det 8,03 timer i uken totalt til 1.-4. trinn. Ressursene som går til leksehjelp er i gjennomsnitt 8,74 timer per uke. At tallet på ressurser er noe høyere enn tilbudet til elevene tyder på at det ikke er uvanlig å fordele elevene på flere grupper, også per trinn. De fleste av skolene tilbyr elevene minimumskravet på 8 timer i uka eller mer. 8,6 prosent av skolene oppfyller imidlertid ikke kravet om åtte timer og tilbyr elevene kun 0-7 timer i uken. Siden leksehjelp er nytt av året, må tallene tolkes med forsiktighet. Side 2
Tabeller, figurer og kommentarer Elevtall Utvikling i elevtall Tabell 1. Antall elever i grunnskolen fordelt på årstrinn, i perioden 2002-03 til 2010-11. Elever pr. trinn 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 1-10. Andre 1 Sum 2010-11 59 902 59 332 58 248 59 411 61 818 62 144 61 639 63 109 64 480 63 870 613 953 67 614 020 2009-10 59 061 57 893 58 996 61 502 61 721 61 144 62 877 64 154 63 572 62 985 613 905 23 613 928 2008-09 57 500 58 656 61 079 61 369 60 736 62 464 63 952 63 093 62 707 62 462 614 018 15 614 033 2007-08 58 276 60 740 60 921 60 350 62 015 63 505 62 843 62 321 62 188 63 028 616 187 201 616 388 2006-07 60 413 60 692 60 051 61 740 63 199 62 459 62 183 61 951 62 898 63 452 619 038 0 619 038 2005-06 60 245 59 622 61 305 62 744 62 051 61 675 61 565 62 444 62 911 62 501 617 063 2 577 619 640 2004-05 59 303 61 008 62 495 61 809 61 461 61 246 62 330 62 696 62 267 60 903 615 518 2 732 618 250 2003-04 60 902 62 317 61 649 61 331 61 166 62 194 62 786 62 216 60 854 58 864 614 279 3 298 617 577 2002-03 62 142 61 413 61 210 61 040 61 993 62 575 62 245 60 749 58 826 55 546 607 739 2 558 610 297 Det er 92 flere elever skoleåret 2010-11 enn skoleåret 2009-10. Vi ser at det fra skoleåret 2009-10 er en nedgang i elevtall for 3., 4., 7. og 8. trinn. Figur 1 viser hvordan elevtallet i grunnskolen økte frem til skoleåret 2005-06, for så å avta. I tillegg til ordinære grunnskoler er det 1881 elever som går i spesialskole, og 72 blir undervist sentralt i kommunen. Figur 1. Antall elever i grunnskolen i perioden 2002-03 til 2010-11. Merk at figuren starter på 604 000 elever. 1 2002-03 til 2005-06: elever ikke fordelt på årstrinn, 2007-08 til 2010-11: grunnskoleopplæring ut over 10. trinn. Side 3
Antall skoler og skolestørrelse Per 1. oktober 2010 er det 2957 ordinære grunnskoler. Dette er 40 færre grunnskoler enn i fjor. Tabell 2. Skoler fordelt etter elevtall, skoleåret 2008-09 til 2010-11. Antall elever 2008-09 2009-10 2010-11 Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 300 elever eller mer 816 26,7 818 27,3 821 27,8 100-299 elever 1 225 40,0 1 221 40,7 1 212 41,0 Færre enn 100 elever 1 018 33,3 958 32,0 924 31,2 Sum 3 059 100,0 2 997 100,0 2 957 100,0 Tabell 2 viser som forventet at det er en sammenheng mellom skolestørrelse og nedleggelser. Det har blitt færre skoler siden 2008-09 og det er særlig de minste skolene, med færre enn hundre elever som er redusert. Gruppestørrelse Gruppestørrelse blir brukt som et mål på lærertetthet i skolen. Gruppestørrelse 1, definisjon Gruppestørrelse 1 er definert som forholdet mellom det totale antallet elevtimer og det totale antallet lærertimer. Dette blir da et mål på gruppestørrelse sett fra elevenes side, der gjennomsnittlig gruppestørrelse er et uttrykk for antall elever pr. lærer i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon. Denne definisjonen inkluderer timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Elever som mottar spesialundervisning og/eller særskilt norskopplæring er ofte fysisk atskilt, enten alene eller i egne grupper. Ved å inkludere disse timene i beregningen av gruppestørrelsen kan en derfor få inntrykk av at gruppestørrelsen er mindre enn den egentlig er. Gruppestørrelse 2, definisjon Gruppestørrelse 1 er inkludert ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk. Gruppestørrelse 2 er kun ordinær undervisning, og ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk regnes ikke med. Side 4
Tabell 3. Gruppestørrelse 1 og gruppestørrelse 2 i perioden 2002-03 til 2010-11. 1.-10. årstrinn 2 Gruppestørrelse 1 Gruppestørrelse 2 2010-11 13,65 16,95 2009-10 13,60 16,74 2008-09 13,70 16,84 2007-08 13,75 16,78 2006-07 13,94 16,93 2005-06 14,03 16,95 2004-05 13,88 16,72 2003-04 13,80 16,68 2002-03 13,64 16,47 Tabell 3 viser en marginal økning i gruppestørrelse 1 og 2 fra 2009-10 til 2010-11. En vesentlig forklaring på at gruppestørrelse ikke er redusert kan være at det stadig blir færre grunnskoler med under 100 elever, mens det blir flere skoler med mer enn 300 elever (Utdanningsspeilet 2009, se og tabell 2 i dette notatet). Denne utviklingen i skolestruktur medfører også større grupper. Undervisningspersonale Antall lærere Tabell 4. Utvikling i antall lærere i perioden 2004-05 til 2010-11 3 I alt Ordinær grunnskole Spesialskole Kommunen sentralt 2010-11 66 351 64 844 1 200 307 2009-10 66 277 64 709 1 235 333 2008-09 65 711 64 098 1 252 361 2007-08 64 772 63 098 1 219 455 2006-07 63 773 62 374 1 235 164 2005-06 61 234 60 071 983 180 2004-05 58 131 57 130 894 107 Det er 7 714 flere lærere i ordinær grunnskole i 2010-11 enn i 2004-05, noe som utgjør en økning på om lag 14 prosent. 2 For årene 2002-03 til 2005-06 er det i tillegg til elever på 1. årstrinn til 10. årstrinn, også med elever ikke fordelt på årstrinn i beregningsgrunnlaget for gruppestørrelse 1 og 2. Fra årene 2006-07 er kun elever på 1. årstrinn til 10. årstrinn med i beregningsgrunnlaget. 3 I GSI er det registrert 1896 lærere på spesialskoler for 2008-09. Dette skyldes at det på en skole er registrert antall årsverk i stedet for antall lærere i 2008-09. Tabell 4 er korrigert med det riktige antallet. Side 5
Andelen lærerårsverk uten godkjent utdanning for de trinn de underviser på er nærmest uendret siden skoleåret 2009-10, men andelen har økt med 1,6 prosentpoeng siden 2006-07, til 3,9 prosent skoleåret 2010-11. Andelen lærere uten godkjent utdanning for det trinnet de underviser på er høyest på 5.-7. trinn med prosentandel på 4,2. Figur 2. Andel lærere uten godkjent utdanning for det trinnet de underviser på, i perioden 2003-04 til 2010-11. Prosent. Beregnede årsverk til undervisingspersonale Tabell 5. Beregnede årsverk til undervisningspersonalet fordelt på årsverk til undervisning og andre oppgaver i perioden 2002-03 til 2010-11. Alle trinn. Undervisning Beregnede årsverk Annet enn undervisning Undervisningspersonale i alt 2010-11 49 488 6 645 56 132 2009-10 49 439 6 760 56 199 2008-09 49 013 6 364 55 377 2007-08 48 016 6 275 54 291 2006-07 47 512 6 240 53 752 2005-06 47 153 5 125 52 278 2004-05 46 975 5 039 52 014 2003-04 46 330 5 281 51 611 2002-03 46 260 5 060 51 320 Beregnede årsverk til undervisning har hatt en marginal økning fra 2009-10. Samtidig har beregnede årsverk til annet enn undervisning gått tilbake med 1,7 prosent, etter den betydelige økningen som var fra 2008-2009 til 2009-2010. Side 6
Nærmere om brudd i tidsserien på årsverk til undervisning Fram til 2006-07 registrerte skolene årsverk til undervisningspersonale, der både tid til undervisning, administrasjon og andre oppgaver var inkludert. I 2007-08 ble det innført en endring i rapporteringen av årsverk til undervisningspersonale for å få med andre oppgaver enn undervisning. Dette førte til brudd i tidsserien på årsverk til undervisning siden disse oppgavene tidligere ble ført under årsverk til undervisning. Fra 2009-10 ble registreringen av andre oppgaver for undervisningspersonale ytterligere detaljert med blant annet årsverk til seniortiltak og årsverk til byrdefull arbeidssituasjon. Dette skapte ett nytt brudd i tidsserien for årsverk for undervisningspersonalet. Tallene er nå mer presise, men ikke sammenlignbare bakover i tid. Årsverk for undervisningspersonalet er derfor beregnet på grunnlag av rapporterte årstimer. Årstimer til undervisning er omregnet til årsverk til undervisning ved å dividere årstimene til undervisning på årsrammen til undervisning - 741 timer på barnetrinnet og et gjennomsnitt på 656 timer på ungdomstrinnet 1. Årstimer til andre oppgaver enn undervisning er omregnet på samme måte der det er separat rapportering for barne- og ungdomstrinn. Der det er samlet rapportering er det antatt samme fordeling på barne- og ungdomstrinn som årstimer til undervisning har. Årsverk til assistenter Tabell 6. Årsverk til bruk for assistenter med oppgaver tilknyttet undervisningen i perioden 2002-03 til 2010-11. Årsverk assistenter 2010-11 8 081 2009-10 7 353 2008-09 7 000 2007-08 6 765 2006-07 6 057 2005-06 5 654 2004-05 5 233 2003-04 4 887 2002-03 4 781 Tabell 6 viser at det i hele perioden 2002-03 til 2010-11 har vært en økning i antall årsverk til assistenter. Fra og med 2009-10 registreres assistenttimer til spesialundervisning særskilt i GSI. Assistenttimer til spesialundervisning utgjør 65 prosent av de totale assistenttimene på barnetrinnet og 74 prosent av de totale assistenttimene på ungdomstrinnet. Totalt har det vært en økning i andelen av assistenttimene som benyttes i spesialundervisningen, fra 55 prosent i 2009-10 til 67 prosent i 2010-11. Det knytter seg imidlertid noe usikkerhet til tallene fra 2009-10, siden dette var første året det ble rapportert andel assistenttimer til spesialundervisning. Erfaring viser at det ofte er knyttet usikkerhet til nye registreringer. Side 7
Elever per lærer- og assistentårsverk Tabell 7. Elever per beregnet lærerårsverk (årsverk for undervisningspersonalet), elever per assistentårsverk, og assistentårsverk per beregnede lærerårsverk, perioden 2002-03 til 2010-11. Elever per beregnet lærerårsverk Elever per assistentårsverk Assistentårsverk per hundre beregnede lærerårsverk 2010-11 10,9 76,0 14,4 2009-10 10,9 83,5 13,1 2008-09 11,1 87,7 12,6 2007-08 11,4 91,1 12,5 2006-07 11,5 102,2 11,3 2005-06 11,9 109,6 10,8 2004-05 11,9 118,1 10,1 2003-04 12,0 126,4 9,5 2002-03 11,9 127,7 9,3 Antall elever per lærerårsverk er uendret fra 2009-10. Antall elever per assistentårsverk har gått ned med 7,5. Vi har sett at antallet assistenter har økt siste skoleår og det kan virke som økningen i assistenter primært har gått til spesialundervisning. Årstimer til undervisning per skoleår Antall lærertimer per elev er nærmest uendret fra skoleåret 2009-10 til 2010-11. Assistenttimer per elev har økt med omkring 10 prosent fra forrige skoleår. Tabell 8. Assistenttimer og lærertimer per elev for årene 2002-03 til 2010-11. Lærertimer per elev Assistenttimer per elev 2010-11 57,4 16,1 2009-10 57,3 14,6 2008-09 56,8 14,4 2007-08 55,4 12,9 2006-07 54,6 11,5 2005-06 54,1 9,1 2004-05 54,1 8,4 2003-04 53,4 7,4 2002-03 54,0 6,6 Side 8
Elevtimer Tabell 9. Antall elevtimer per elev i perioden 2002-03 til 2010-11 Elevtimer per elev per trinn 1.-4. 5.-7. 8.-10. Sum 2010-11 715,1 782,4 857,9 780,0 2009-10 710,0 777,6 857,5 776,2 2008-09 704,8 777,5 858,8 774,2 2007-08 663,2 776,7 858,8 757,4 2006-07 661,2 776,3 857,0 755,7 2005-06 658,9 775,3 856,0 753,9 2004-05 635,7 776,2 855,9 744,4 2003-04 601,6 776,0 856,7 730,0 2002-03 603,8 775,3 855,3 729,0 Det er for 2010-11 gjennomsnittlig 780 elevtimer per elev. Dette er en økning på 3,8 elevtimer per elev fra 2009-10. Det er fra 2009-10 til 2010-11 en gjennomsnittelig økning på 5,1 elevtimer per elev for 1.-4. trinn, 4,8 timer for 5.-7. trinn og 0,4 timer for 8.-10. trinn. Det er altså hovedsakelig på barnetrinnet det har vært en økning i elevtimer per elev. Individrettede tiltak Spesialundervisning I GSI registreres det antall elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. For spesialskolene har det imidlertid ikke vært obligatorisk å fylle ut dette feltet. For å finne det totale antall elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning, er derfor antall elever i spesialskoler slått sammen med antall elever med enkeltvedtak i ordinære grunnskoler. Tabell 10 a. Andel elever i ordinær grunnskole med enkeltvedtak om spesialundervisning og elever ved spesialskoler, fordelt på årstrinn. ene 2006-07 til 2010-11. Ordinære grunnskoler og spesialskoler. Elever pr. trinn 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Sum 2010-11 4,3 4,9 5,9 7,2 8,6 9,6 10,1 10,7 10,9 11,7 8,5 2009-10 4,0 4,6 5,5 6,7 8,0 8,9 9,3 10,0 10,6 10,8 7,9 2008-09 3,9 4,3 5,0 6,1 7,3 7,9 8,8 9,4 9,5 10,4 7,3 2007-08 3,4 3,8 4,6 5,4 6,3 7,3 7,8 8,5 9,2 9,7 6,6 2006-07 3,1 3,6 4,1 5,0 5,9 6,8 7,4 8,3 8,6 9,0 6,2 Side 9
Tabell 10 b. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på årstrinn. ene 2006-07 til 2010-11. Kun ordinære grunnskoler. Elever pr. trinn 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Sum 2010-11 4,1 4,7 5,7 7,0 8,4 9,4 9,9 10,4 10,5 11,0 8,2 2009-10 3,9 4,5 5,4 6,6 7,8 8,7 9,1 9,6 10,1 10,1 7,6 2008-09 3,8 4,2 4,8 6,0 7,1 7,7 8,4 9,1 9,0 9,7 7,0 2007-08 3,3 3,7 4,4 5,2 6,1 7,0 7,6 8,2 8,7 8,9 6,3 2006-07 3,0 3,4 3,9 4,8 5,7 6,6 7,2 7,9 8,0 8,3 5,9 Tabell 10 a og b viser at det for alle trinn har vært en økning i andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Den totale andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning samlet i ordinære grunnskoler og spesialskoler er i 2010-11 på 8,5 prosent. Tabell 11 a. Antall og andel elever i ordinær grunnskole med enkeltvedtak om spesialundervisning og elever ved spesialskoler, fordelt på kjønn. ene 2006-07 til 2010-11. Ordinære grunnskoler og spesialskoler. Totalt antall elever Elever med spesialundervisning Totalt Gutter Jenter Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 2010-11 615 901 52 147 8,5 35 424 67,9 16 723 32,1 2009-10 615 857 48 802 7,9 33 502 68,6 15 300 31,4 2008-09 616 107 45 238 7,3 31 224 69,0 14 014 31,0 2007-08 618 471 41 111 6,6 28 383 69,0 12 728 31,0 2006-07 620 993 38 624 6,2 26 678 69,1 11 946 30,9 Tabell 11 b. Antall og andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på kjønn. ene 2006-07 til 2010-11. Kun ordinære grunnskoler. Totalt antall elever Elever med spesialundervisning Totalt Gutter Jenter Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 2010-11 614 020 50 266 8,2 34 182 68,0 16 084 32,0 2009-10 613 928 46 873 7,6 32 239 68,8 14 634 31,2 2008-09 614 033 43 164 7,0 29 875 69,2 13 289 30,8 2007-08 616 388 39 028 6,3 27 021 69,2 12 007 30,8 2006-07 619 038 36 669 5,9 25 425 69,3 11 244 30,7 Tabell 11 a og b viser at av elever som mottar spesialundervisning er omtrent 68 prosent gutter. Side 10
Særskilt norskopplæring Tabell 12. Antall elever, samt prosentandelen av elever som har særskilt norskopplæring, skoleårene 2006-07 til 2010-11 Elever med særskilt norskopplæring Antall Prosent 2010-11 43 854 7,1 2009-10 41 455 6,8 2008-09 40 843 6,7 2007-08 39 841 6,5 2006-07 39 936 6,5 Andelen elever i ordinær grunnskole med særskilt norskopplæring har hatt en marginal økning fra 6,8 prosent i skoleåret 2009-10 til 7,1 prosent skoleåret 2010-11. Av 43 854 elever med særskilt norskopplæring skoleåret 2010-11 er det 16 576 som følger læreplanen i grunnleggende norsk. Fremmedspråk Tabell 13. Antall elever etter valg av fremmedspråk/fordypning for skoleåret 2010-11, fordelt på årstrinn. Elever etter valg av fremmedspråk/fordypning Språk 8. trinn 9. trinn 10. trinn Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Tysk 16 131 26,8 15 276 24,3 14 768 23,7 Fransk 9 792 16,3 8 791 14,0 7 790 12,5 Spansk 20 314 33,8 18 955 30,2 17 900 28,7 Italiensk 12 0,0 27 0,0 11 0,0 Russisk 46 0,1 58 0,1 62 0,1 Andre språk 147 0,2 107 0,2 156 0,3 Fordypning engelsk 10 618 17,7 14 670 23,4 15 972 25,6 Fordypning norsk 3 043 5,1 4 873 7,8 5 669 9,1 Fordypning samisk 38 0,1 54 0,1 44 0,1 Sum 60 141 100,0 62 811 100,0 62 372 100,0 Tabellen viser valg av fremmedspråk for 8. trinn, 9. trinn og 10. trinn for 2010-11. Spansk er det fremmedspråket flest velger på alle trinn, og 8. trinn har den største andelen som velger spansk. Side 11
Tabell 14. Antall elever etter valg av fremmedspråk/fordypning på 8. trinn for skoleårene 2008-09, 2009-10 og 2010-11 4. Elever etter valg av fremmedspråk/fordypning Språk 2008-09 2009-10 2010-11 Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Tysk 16 786 26,7 16 771 26,1 16 131 25,6 Fransk 8 701 13,8 9 411 14,7 9 792 15,5 Spansk 20 948 33,3 20 858 32,5 20 314 32,2 Italiensk 5 0,0 13 0,0 12 0,0 Russisk 64 0,1 56 0,1 46 0,1 Andre språk 151 0,2 107 0,2 147 0,2 Fordypning engelsk 11 800 18,7 12 151 18,9 10 618 16,8 Fordypning norsk 3 234 5,1 3 301 5,1 3 043 4,8 Fordypning samisk 30 0,0 19 0,0 38 0,1 Uten fremmedspråk/fordypning 1 249 2,0 1 456 2,3 2 968 4,7 Sum 62 968 100,0 64 143 100,0 63 109 100,0 Tabell 14 viser en oversikt over valg av fremmedspråk for elevene på 8. trinn i 2008-09, 2009-10 og 2010-11. Her ser vi at for de tre siste årene har spansk vært det fremmedspråket med den største andelen elever, etterfulgt av tysk. Andelen som velger fransk har økt noe fra 2008-09 og er nå 15,5 prosent. Elevens valg av fremmedspråk ser imidlertid ut til å endre seg fra 8. trinn til 10. trinn. Tabell 15 viser en oversikt over valg av fremmedspråk for kullet som begynte i 8. trinn i 2008. Vi ser her at andelen som har spansk har sunket både fra 8. trinn til 9.trinn, og fra 9. trinn til 10. trinn. På samme måte har andelen med fordypning engelsk økt. Elevens valg av fremmedspråk endrer seg altså i løpet av ungdomstrinnet, ved at flere skifter over fra to fremmedspråk til fordypning i engelsk. 4 For skoleårene 2008-09 og 2009-10 var det henholdsvis 125 og 11 elever registrert på kategorien fordypning i andre språk. Siden kategorien ikke brukes lenger har vi valgt å utelate den fra tabell 14. Det betyr at summen av elever i tabellen er litt lavere enn det totale elevtallet for åttende trinn for skoleårene 2008-09 og 2009-10. Side 12
Tabell 15. Valg av fremmedspråk/fordypning på 8. trinn, 9. trinn og 10. trinn for kullet som gikk på 8. trinn skoleåret 2008-09. Språk 8. trinn i 2008-09 9. trinn i 2009-10 10. trinn i 2010-11 Tysk 27,2 24,7 23,7 Fransk 14,1 13,0 12,5 Spansk 33,9 30,6 28,7 Italiensk 0,0 0,0 0,0 Russisk 0,1 0,1 0,1 Andre språk 0,2 0,3 0,3 Fordypning engelsk 19,1 23,7 25,6 Fordypning norsk 5,2 7,6 9,1 Fordypning samisk 0,0 0,0 0,1 Tilbud utenfor ordinær undervisning Leksehjelp Tabell 16. Antall og prosent som deltar i leksehjelpordningen fordelt på trinn. et 2010-11. Trinn Totalt antall elever Elever som deltar i leksehjelpordningen Antall Prosent 1. trinn 59 902 26 926 45,0 2. trinn 59 332 33 549 56,5 3. trinn 58 248 33 238 57,1 4. trinn 59 411 30 498 51,3 Sum 236 893 124 211 52,4 Kommunene har fra høsten 2010 ansvar for å tilby minst åtte timer leksehjelp hver uke fordelt på 1.-4. årstrinn. I gjennomsnitt tilbyr skolene 8,03 timer i uka. Per 1. oktober viser tallene at skolene i gjennomsnitt tilbyr marginalt over det lovpålagte minimumet. De aller fleste skolene, 83,9 prosent har et tilbud på 8 timer i uken. 7,4 prosent av skolene tilbyr også flere timer enn dette. Enkelte skoler har imidlertid ikke kommet ordentlig i gang med leksehjelpen per 1. oktober. 6,1 prosent av skolene har startet opp med et lavere antall timer enn kravet og tilbyr mellom 1 og 7 timer. 2,5 prosent av skolene har også ført opp 0 timer i leksehjelp per 1. oktober. Det gjennomsnittlige antall timer gitt av personale, som benyttes til leksehjelp ved en enhet er 8,74 timer. At dette tallet er høyere enn gjennomsnittstilbudet til elevene på 8,03 timer tyder på at det ikke er uvanlig å fordele elevene på flere grupper, også per trinn. Antall personer som jobber med leksehjelp totalt er 11 078. I 58,6 prosent av tilfellene er det skolen som tilbyr leksehjelp. Andre tilbydere av leksehjelp er Side 13
SFO (18,4 prosent), både skolen og SFO (22,8 prosent) og andre (0,2 prosent). Siden leksehjelp er nytt av året, må tallene tolkes med forsiktighet. Fysisk aktivitet Tabell 17. Gjennomsnittlig antall timer til fysisk aktivitet i løpet av 5. trinn, 6. trinn og 7. trinn, skoleårene 2010-11 og 2009-10. Timer pr. trinn 5. 6. 7. Sum 2010-11 33,3 37,3 31,8 102,4 2009-10 27,4 31,1 28,5 87,0 Skolene er forpliktet til at elevene får 76 timer fysisk aktivitet i løpet av 5., 6. og 7. trinn. Mange skoler gir betydelig mer og gjennomsnittet er 102,4 timer. Dette er en gjennomsnittlig økning på hele 18 prosent fra skoleåret 2009-10. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt tallene på fysisk aktivitet fra 2009-10 og økningen kan nok hovedsakelig skyldes feilføringer på fysisk aktivitet første året. Pedagoger står for 45 prosent av timene som gis i fysisk aktivitet inneværende skoleår. Forrige skoleår var andelen pedagoger 42 prosent. Bemanning og foreldrebetaling i SFO Tabell 18. Årsverk i SFO etter personalets utdanning, og prosent bemanning fordelt på utdanning 2006-07 til 2010-11. Personalets utdanning Godkjent lærereller førskolelærerutdanning Fagbrev i barneog ungdomsarbeiderfaget 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 85 432 11,6 80 822 11,0 78 270 10,7 81 453 10,9 162 272 22,0 161 529 22,1 168 839 23,0 179 206 24,1 Annet personale 491 524 66,5 489 610 66,9 485 464 66,3 484 435 65,0 Sum 739 228 100,0 731 961 100,0 732 573 100,0 745 094 100,0 Andelen SFO-personale med godkjent lærer- eller førskolelærerutdanning har holdt seg stabil siden 2008-09. Andel med fagbrev har økt moderat. En 20 timers plass i SFO koster i gjennomsnitt 2 007 kr, mot 1 939 som var gjennomsnittlig foreldrebetaling skoleåret 2009-10. Side 14