Helsefremmende arbeid og salutogenese. Kompetansenettverket Aktiv mestring

Like dokumenter
Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak

Fokus på salutogenese og empowerment i rehabiliteringsprosjekter Ellen Dahl Gundersen

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter. Sandefjord, Irene Wormdahl Faglig rådgiver

«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen)

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Hvordan kan man øke overgangen til arbeid i grensesnittet helse, utenforskap og livsmestring i veiledning?

Salutogenese - helsefremming og mestring med friluftsliv i psykisk helsearbeid

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)

Eg ser at du e trøtt. Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette

Informasjonshefte til støttekontakter

Byrådsavdeling for helse og omsorg Organisering og oppgaver. Byråd Hilde Onarheim

Erfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Kapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten Kapittel 2 Salutogenese et viktig steg for å forstå helse?

HELSEPEDAGOGIKK. Gruppeprosesser

Empowerment i et folkehelseperspektiv. Østfoldhelsa 10.sept 2008 Førstelektor Eyvin Bjørnstad Høgskolen i Vestfold

Fylkesmannen i Telemark. Velkommen. til opplæring i helse- og omsorgslovene

Velkommen Arbeidsdeltakelse 2012

Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer helse

Ledelse og samfunnsoppdraget

Barne- og Familietjenesten, Heimdal

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Kommunale tjenester. Retten til BPA. Koordinering av kommunale tjenester. Bruker medvirkning Rettigheter og grenser.

Turnuslegekurs

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending)

Helsefremmende bomiljøer. Kan bedre oversikt gi bedre planlegging? Heidi Fadum, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over.. Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv.

TIDLIG INNSATS I TØNSBERG KOMMUNE RESILIENS SENSE OF COHERENCE, AARON ANTONOVSKY (1987)

Helsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger

Grunnkurs i Helsepedagogikk. Kristin Lernes Monica H. Balswick Lærings-og mestringssenteret UNN

Hvordan forstå hva god psykisk helse er?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

Helsefremmende oppvekst

Eldrerådet 18. februar 2013

PRESENTASJON AV EN MASTEROPPGAVE I HELSEFREMMENDE ARBEID 2012

Kommunale rettigheter og tjenester

ORIENTERING. HOKU 26.februar 2019

Helsefremmende utfordringer blant barn og unge. Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Helsefremmende arbeid sin relevans for bedriftssykepleieren og bedriftshelsetjenesten.

Karate som virkemiddel til endring

Vedtak for gode tjenester. Fagkurs, Williams syndrom 6. juni 2017

Ytelser og tjenester Nevrofibromatose type 1 Barn under 10 år

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Hvordan kan vi skape helsefremmende arbeidsplasser?

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Senter for psykisk helse og rus

Barn som pårørende mellom foreldres sykdom og egen helse

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Behandling et begrep til besvær(?)

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Recovery i lys av Helse og omsorgstjenesteloven Muligheter og utfordringer. KRON mars 2017 v/ Steinar Trefjord

Arbeidsplasser som gir helse

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Presentasjon avhandling PhD

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

TEMA I HELSEFREMMENDE LIVSSTIL

Helsefremmende utfordringer blant barn og unge. Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

DEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13

Erfaringer fra deltakere på gruppebasert lærings- og mestringskurs om diabetes 2. En kvalita:v metasyntese.

Hva legger vi i begrepet mestring?

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis?

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong

DPS-leder konferanse...

Funksjon Nestleder Medlem Medlem. Medl. H AP. Innkalling, saksliste og møteprotokoll fra ble godkjent.

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE

Empowerment og Brukermedvirkning

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Seniorer i frivillig arbeid

Helsefremmende tilnærming fra teori til praksis Livskvalitetsfokus i pasientarbeidet

Tjenesteavtale for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid. mellom

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi Høgskolen i Gjøvik, 8. februar

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

NÅR ULYKKEN ER UTE - BETYDNINGEN AV JOBB OG ARBEIDSMILJØ M A R I A N N E B A N G H A N S E N & M A R I A N N E S K O G B R O T T B I R K E L A N D

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Miljøarbeid/ miljøterapi. Sølvi Linde

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Kreativ omsorg Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Per A. Føyn. Psykiater, gruppeanalytiker, veileder i psykoterapi og gruppepsykoterapi Arbeid og aktivitet som behandling 1

Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Forebyggende og helsefremmende arbeid offentlig eller individuelt ansvar? Grunnkurs C del 2 Bodø Kai Brynjar Hagen

Helse hos ungdom med et spesielt blikk på stress. Unni Karin Moksnes, PhD Senter for helsefremmende forskning Avdeling for sykepleieutdanning

Transkript:

Helsefremmende arbeid og salutogenese Kompetansenettverket Aktiv mestring 04.05.17 Ellen Dahl Gundersen Hva påvirker helsen vår? Meld. St. 19 (2014-2015). Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter 2 (Lindstrøm og Eriksson, 2015, s 26) 3 1

http://www.styrkhelsa.com/helsefremmendearbeid/om-helsefremmende-arbeid/ 08.07.15 4 Mæland, J.G. (2010). Forebyggende helsearbeid. Folkehelsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget 5 Forebygge sykdom Fremme helse å fjerne, hindre eller stenge for faktorer som kan føre til sykdom, skade eller andre problemer luke å fylle på med ting som er gode og positive og som gjør at folk får det bedre vanne Ofte individrettet og problembeskrivende Nøste seg bakover i årsakskjeder til at problemer oppstår Fagfolk som eksperter (top-down) Helhetlig fokus på helse Orientert mot struktur, kultur, miljø, settinger (sted + mennesker) Tverrfaglig samarbeid Fagfolk som tilretteleggere (bottom up) 6 2

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 1-1.Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig. 3-3.Helsefremmende og forebyggende arbeid Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. 7 Både aktivitetene i seg selv og måten de gjennomføres på har helsekonsekvenser. 8 The Ottawa Charter for Health Promotion (WHO, 1986) Health is created and lived by people within the settings of their everyday life; where they learn, work, play and love. Health is created by caring for oneself and others, by being able to take decisions and have control over one's life circumstances, and by ensuring that the society one lives in creates conditions that allow the attainment of health by all its members. Health promotion is the process of enabling people to increase control over, and to improve, their health. Norsk oversettelse: «den prosessen som gjør individer, grupper og organisasjoner i stand til å øke kontrollen over faktorer som påvirker helse». Advocate Enable Mediate http://www.who.int/healthpromotion/conferences/previous/ottawa/en/ 9 3

Helse i livets elv (Eriksson & Lindstrøm, 2008) Behandleren: Dra mennesker opp av elven Forebyggeren: Forhindre mennesker i å falle, evt. hoppe, ut i elven Helsefremmeren: Lære folk å svømme https://www.ntnu.no/documents/12446710 /16798533/Rapport_LEV+VEL.pdf/b8e9963 9-bf09-4e75-8a36-e1ccef2e0c21 10 «Helsefremmende strategier kan inngå i alle former for forebyggende og helsefremmende arbeid, inkludert primær, sekundær og tertiær forebygging, behandling, rehabilitering og langtidsbehandling» Rønningen, (2005 / 2010, s 2) dersom en har på seg briller med helsefremmende glass 11 Hva feiler folk? Hva plager folk? 12 4

Patogenese Salutogenese «genesis» opprinnelse «patos» smerte / sykdom Hva gjør oss syke? Sykdom som motsetning til helse Fokus på risikofaktorer, årsaker og diagnose Stress => sykdomsskapende Kurativ behandling, fjerne risikofaktorer «salus» helse Hva skaper helse? Helse som et kontinuum (H- / H+) Helse som en ressurs, basert på medfødte egenskaper + miljø Helse - livskvalitet (mål + middel til godt liv) Menneskets aktive tilpasning for å øke mestring, helse og velvære Stress => potensielt helsefremmende Skreddersydd tilnærming Behandling og forebygging Helsefremming 13 Hvorfor blir noen syke av påkjenninger og andre ikke? 14 Sense of coherence (SOC) - Opplevelse av sammenheng (OAS) Aron Antonovsky (1923-1994) Ressurstilnærming, mestringsfokus Begripelighet Forutsigbarhet, orden og struktur Oppfatning av at stimuli fra indre eller ytre omgivelser i livet er forståelige; strukturerte, forutsigbare og forklarlige Håndterbarhet Støtte og opplevelse av mestring Opplevelse av å ha tilgjengelige ressurser i og rundt seg for å kunne møte krav / utfordringer en står overfor Meningsfullhet Engasjement og motivasjon Opplevelse av at det er verdt å investere i kravene / utfordringene 15 5

(Lindstrøm og Eriksson, 2015, 77) 16 (Lindstrøm o Eriksson, 2015, s19) 17 Generelle motstandsressurser / mestringsressurser «enhver karakteristikk av personen, gruppen eller omgivelsene som kan fremme effektiv mestring av spenning» (Antonovsky, her i Langeland, 2011). Sosial støtte Egoidentitet (selvbilde) Fysiske og biokjemiske ressurser (eks fysikk, gener, immunsystemet) Religion og verdier Kunnskap og intelligens Mestringsstrategier Materielle verdier (eks mat, klær, penger, bolig) Kultur Kontinuitet, oversikt og kontroll (sosiokulturelle faktorer) 18 6

Utvikling av SOC Mye skjer før en er 30 år Forskning viser tendenser til at OAS øker med alderen (Lindström og Eriksson, 2015). Viktige faktorer for utvikling og opprettholdelse over tid o Indre følelser o Sosiale relasjoner o Meningsfylte aktiviteter o Eksistensielle tanker Ut fra erfaringer blir SOC kontinuerlig dannet, prøvet, forsterket og omdannet gjennom livet. Erfare mestring gjennom passende utfordringer som balanserer ens motstandsressurser og som oppleves begripelige, håndterbare og meningsfulle helsefremmende arbeid 19 Helsefremmende arbeid Hverdagsrehabilitering Helhetlig fokus på helse Skreddersydd tilnærming Hva er viktig for DEG? Brukers egne mål Salutogenese & SOC Positivt fokus på ressurser og mestring o Begripelig o Håndterbart o Meningsfullt Empowerment Orientert mot settinger for helse Tverrfaglig samarbeid Fagfolk som tilretteleggere (bottom up) Ansvarliggjøring Eget hjem Tverrfaglige team Intensiv oppfølging i tidsavgrenset periode Støtte, motivering 20 Empowerment Bemyndigelse, myndiggjøring Kontroll Makt Ansvarliggjøring Gjøre kunnskap etterspurt Timing Kunnskap, ferdigheter, holdninger og følelser Aktivt medvirke til at bruker stiller spørsmålene (Jensen & Johnsen, 2004) Tilrettelegge omgivelser Informasjon Mobilisering av ressurser Kontroll og mestring (fysisk, kognitivt, emosjonelt) 21 7

DET SKAL GJØRES MENNESKEARBEID FØR EKSPERTARBEID RELASJON FØR MOTIVASJON VÆRE EKPERT I ØYEHØYDE (Jensen & Johnsen, 2004) 22 Jobbe kunnskapsbasert 23 Noen aktuelle referanser Jensen, T.K. og Johnsen, T.J. (2004). Sundhedsfremme i teori og praksis. Århus: Forlaget Philosophia Langeland, E. (2011). Salutogenese teori og praksis. Publisert 15. juli 2011. Hentet 27.01.17 fra https://www.napha.no/content/14219/salutogenese---teori-og-praksis Lindström, B og Eriksson, M (2015). Haikerens guide til salutogenese. 1.utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. Mæland, J.G. (2010). Forebyggende helsearbeid. Folkehelsearbeid i teori og praksis (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Rønningen, G.E. (2005/2010). Valg av tilnærming Hentet 27.01.17 fra: http://www.forebygging.no/artikler/2007-1998/helsefremmende-og-forebyggende-arbeid/grete-eide- Ronningen/ 24 8