Høgskolen i Gjøvik. Strategisk studieportefølje 2013

Høgskolen i Gjøvik Strategisk studieportefølje 2013

Innhold INNLEDNING... 3 1. HØGSKOLENS STUDIEPORTEFØLJE... 6 Strategisk studieportefølje ved Avdeling HOS:... 10 Strategisk studieportefølje ved Avdeling IMT:... 20 Strategisk studieportefølje ved Avdeling TØL:... 29 Studiepoengproduksjon per student på bachelorutdanningene (kun heltid)... 40 60-studiepoengenheter per bachelorprogram (kun heltid)... 40 2. VIDERE UTVIKLING AV STUDIEPORTEFØLJEN... 42 Videreutvikling av studieporteføljen ved Avdeling HOS:... 42 Videreutvikling av studieporteføljen ved Avdeling IMT:... 44 Videreutvikling av studieporteføljen ved Avdeling TØL:... 45 3. FLEKSIBLE UTDANNINGER... 47 4. ÅRSSTUDIER VED HIG... 48 5. OPPTAK VIA R1, TRES OG Y-VEI... 49 AVSLUTTENDE KOMMENTARER... 51 2

INNLEDNING Strategisk studieportefølje for 2013 er utarbeidet på bakgrunn av dokumentet Studieportefølje vurderinger og strategi 2011, som ble behandlet i Høgskolestyret i november 2011, avdelingenes fagrapporter for 2012 og føringer gitt i strategiplan og langtidsbudsjett. I denne utgaven av strategisk studieportefølje er hovedfokuset i de to første kapitlene knyttet til de enkelte studieprogram, til studiepoengproduksjon og gjennomføring. Jamfør høgskolens prosjekt iforkant vil rekruttering og frafall også være i fokus. Kapittel 3-5 tar for seg vurderinger omkring høgskolens satsninger på fleksible utdanninger, årsstudier og opptak via TRES og Y-vei. Innledningsvis ligger tabeller og diagrammer som viser registrerte studenter (omregnet til heltidsekvivalenter) og studiepoengproduksjon, Her følger derfor en oversikt over nasjonalt, institusjonelt og avdelingsnivå for samme periode (heltidsekvivalenter/60 studiepoengsenheter). Pga. sammenligning nasjonalt er her alle studenter omregnet til heltidsekvivalenter: For å synliggjøre en mest mulig reell studiepoengproduksjon per student per år, er gjennomsnitt for hele året valgt både når det gjelder antall registrerte studenter og studiepoeng. Registrerte heltidsekvivalenter Studiepoeng per heltidsekvivalent 2008 2009 2010 2011 2012 2008 2009 2010 2011 2012 Universitetene 79198 82123 84936 87650 89900 43,0 44,0 43,8 46,1 45,4 Statlige høgskoler 65350 66581 69462 69820 70665 50,4 49,8 49,8 49,2 51,1 Høgskolen i Gjøvik 1575 1820 2017 2101 2261 47,8 48,9 47,1 50,1 48,0 Avdeling HOS 775 787 811 824 822 48,9 51,5 49,0 53,4 51,0 Avdeling IMT 390 482 561 560 612 46,5 47,0 46,3 47,8 48,2 Avdeling TØL 409 552 645 717 827 47,0 47,0 45,6 48,2 45,1 Perioden 2008 2012 viser en økning på 13,5 % i antall heltidsekvivalenter ved universitetene. Tallet for statlige høgskoler er 8,1 %. Ved Høgskolen i Gjøvik har andel heltidsekvivalenter økt med hele 43,6 % i samme periode; HOS med 6 %, IMT med 57 % og TØL med hele 102 %. Høgskolen i Gjøvik (HiG) ligger 3,1 studiepoeng (6,5 %) under gjennomsnittet ved statlige høgskoler når det gjelder studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent. Dette avviket har økt fra 2011, da forskjellen var 1,1 studiepoeng. Universitetene, derimot, ligger 3,4 studiepoeng lavere enn HiG. 3

Sammenligner vi resultatene ved HiG med de høgskolene det er mest naturlig å sammenligne seg med når det gjelder studiepoengproduksjon (høgskoler med tilsvarende studieportefølje), ser tabellen slik ut: Studiepoeng per heltidsekvivalent Høgskole 2008 2009 2010 2011 2012 Høgskolen i Buskerud 50,3 49,9 48,6 47,9 47,1 Høgskolen i Gjøvik 47,8 48,9 47,1 50,1 48,0 Høgskolen i Harstad 48,9 44,2 56,6 53,1 53,9 Høgskolen i Narvik 53,4 45,4 47,3 46,3 43,8 Høgskolen i Vestfold 46,1 44,6 52,0 49,8 50,4 Høgskolen i Østfold 51,1 53,2 49,3 48,6 49,7 Høgskolen i Ålesund 48,9 49,4 51,4 50,9 48,5 Høgskolen Stord/Haugesund 48,6 44,9 45,1 45,9 45,3 Høgskolen i Harstad er den eneste av disse som har en studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent som ligger over det statlige gjennomsnittet på 51,1 studiepoeng. Høgskolene i Buskerud, Narvik og Stord/Haugesund ligger alle lavere enn Gjøvik. Høgskolene i Harstad, Vestfold og Østfold har økning i studiepoengproduksjonen fra 2011 2012, mens alle andre har nedgang i samme periode. 2500 2000 1500 1000 500 Avdeling TØL Avdeling IMT Avdeling HOS 0 2006 Registrerte heltidsekvivalenter Fra 2008 2012 har studiepoengproduksjonen ved Høgskolen i Gjøvik økt fra 1398 til 1898 60- studiepoengsenheter, noe som tilsvarer en økning på 35,8 %. Den totale studiepoengproduksjonen har dermed økt mindre enn hva en kunne forvente ut i fra økningen i antall heltidsekvivalenter for samme periode. 4

2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2005 2006 Studiepoengproduksjon ved Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Avdeling for informatikk og medieteknikk Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse Utviklingen av total studiepoengproduksjon 2005-2012 (målt i 60-studiepoengsenheter) 2005 2006 Universiteter 54647,4 54429,1 54399,5 58664,4 62336,3 64223 69745,2 70600,1 Statlige høgskoler 66269,8 66436 65579,2 60120,7 60122,5 63210,6 62472,9 65557 Høgskolen i Gjøvik 1275,1 1278,2 1330,1 1398,1 1604 1675,5 1827,1 1897,6 Avdeling HOS 641,9 659,2 647,3 647,4 681,4 667,6 736,4 699,2 Avdeling IMT 294,1 279,3 279,7 301 373,7 406,4 441,8 479,7 Avdeling TØL 339,1 339,6 403,1 449,7 548,8 601,5 648,9 718,6 54 52 50 48 46 44 42 40 2006 Studiepoeng per heltidsekvivalent Universitetene Statlige høgskoler Høgskolen i Gjøvik Avdeling HOS Avdeling IMT Avdeling TØL 5

1. HØGSKOLENS STUDIEPORTEFØLJE Studieporteføljens faglige sammenheng fra årsstudier til ph.d.-utdanning er synliggjort i form av skisser for hver avdeling (se vedlegg). Skissene viser hvilke utdanninger som bygger på hverandre innad i høgskolen (de blå boksene), hvor studentene kan gå videre til utdanninger som HiG har i samarbeid med andre institusjoner (gule bokser) og utdanninger studenten kan velge ved andre institusjoner (røde bokser). Hvilke syklus de enkelte utdanninger tilhører i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, framkommer også 1. Det er avdelingenes egenfinansierte studieprogram som er synliggjort i skissene. Betalingsstudier/kurs er her utelatt. Avdeling for helse, omsorg og sykepleie, HOS, har 3 bachelorutdanninger, 8 videreutdanninger og 3 mastergrader. Masterutdanningene rekrutterer godt fra bachelorutdanningen i sykepleie. En samarbeidsavtale med NTNU sikrer at studenter fra HiG med videreutdanning i tverrfaglig veiledning får innpass på andre året i masterutdanningen der. Samarbeidsavtale med Karlstad Universitet angående ph.d., har medført at mange kandidater har blitt tatt opp på ph.d.-utdanningen der. Ellers vil våre masterstudenter kunne fortsette på ph.d.-utdanninger i helse/folkehelse både nasjonalt og internasjonalt. Avdeling for informatikk og medieteknikk, IMT, har 3 årsstudier, 9 bachelorutdanninger, 3 masterutdanninger (+ CIMET) og 1 ph.d.-utdanning. Skissen viser at høgskolen har en helhetlig studieportefølje innen informatikk og informasjonssikkerhet. PhD in Computer Science ble akkreditert i 2012, noe som gjør at masterstudenter fra både Information Security og Applied Computer Science nå kan søke seg videre til HiGs egen ph.d.-utdanning. I skjæringspunktet mellom IMT og TØL, Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse, ligger IMTs bachelorprogram i medieledelse og innovasjon. Denne utdanningen vil, sammen med Bachelor i økonomi og ledelse ved TØL, kunne rekruttere til en masterutdanning i økonomi. Avdeling TØL har 5 årsstudier, 8 bachelorutdanninger, 1 videreutdanning og 1 masterutdanning. Skissen viser at Master in Sustainable Manufacturing vil rekruttere studenter fra egne bacelorutdanninger i ingeniørfag og økonomi og ledelse. Bachelorstudentene fra TØL kan fortsette med masterutdanninger ved mange norske og utenlandske høgskoler/universiteter. Samarbeidet i UNISKA synliggjøres ved en videreutdanning, samt mulighet for masterutdanning i fornybar energi. Nasjonale og internasjonale ph.d.-program finnes. 1 Syklus 1: Bachelornivå. Syklus 2: Masternivå. Syklus 3: Ph.d.-nivå 6

HiGs studieportefølje HOS syklus 1,2,3 (2013 mai) Syklus 1 Syklus 2 Syklus 3 Diverse ph.d.-program i helse-/ folkehelsefag ved norske og utenlandske universiteter Ph.d Master i helsefag/ helsepedagogikk Bachelor i radiografi Bachelor i ergoterapi Kan innpasses Videreutdanning i anestesi-, Intensiv-, operasjonssykepleie HiG har formell avtale om forskerutdanning med Karlstads univ. Ph.d KAU Master i klinisk sykepleie Bachelor i Sykepleie heltid og deltid Desentralisert til Valdres, Gudbrandsdal og Hadeland Kan innpassses Master i gerontologi Videreutdanning i aldring og eldreomsorg Videreutdanning i palliativ omsorg 2 Diverse ph.d.-program i helse-/ folkehelsefag ved norske og utenlandske universiteter Ph.d. Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid Videreutdanning i tverrfaglig veiledning Master i rådgivning ved NTNU Avtale om direkte innpasning Master i psykisk helsearbeid I samarbeid mellom HH og HiG Master i helseledelse i samarbeid mellom HiL og HiG Videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse 1 og 2 Mulighet for individuell innpasning HiGs egne studieprogram Formelt samarbeid med andre høgskoler/universitet Mulige opptak ved andre utdanningsinstitusjoner HiGs studieportefølje IMT syklus 1,2,3 (2013 mai) Syklus 1 Syklus 2 Syklus 3 Bachelor i iniformasjonssikkerhet Bachelor i drift av nettverk og datasystemer Bachelor i spillprogrammering Bachelor i programvareutvikling Master in Information Security PhD in Computer Science PhD in Information security Master of Media Technology (CIMET) Master in Applied Computer Science Bachelor i webutvikling Individuell innpasning Årsstudium i medie- og informasjonsteknologi Diverse ph.d.-program innen mediefag ved norske og utenlandske universiteter Master in Interaction Design Bachelor i mediedesign Bachelor i medieproduksjon Kan erstatte 1. år Årsstudium i medieproduksjon Ph.d. i økonomi- og ledelse BI/NHH Master i økonomiog ledelse BI/NHH Bachelor i medieledelse og innovasjon Individuell innpasning Årsstudium i medieledelse Bachelor i Ingeniørfag data Mulighet for individuell innpasning HiGs egne studieprogram Formelt samarbeid med andre høgskoler/universitet Stiplet hvis under utvikling Mulige opptak ved andre utdanningsinstitusjoner 7

HiGs studieportefølje TØL syklus 1,2,3 (2013 mai) Syklus 1 Syklus 2 Syklus 3 Kan erstatte 1. år Ph.d.?? Master i geomatikk ved UMB, UiO, NTNU Bachelor i geomatikk Årsstudieum i geografiske informasjonssystemer (GIS) campus + fleksibel Årsstudieum i Landmåling campus + fleksibel Kan erstatte 2. år Bachelor i ingeniørfag, bygg: campus + fleksibel Bachelor i byggeledelse Fleksibel Diverse ph.d.-program i ingeniørfag ved norske og utenlandske universiteter Ph.d. Samarbeidsavtale med NTNU Master i ingeniørfag Diverse masterprogram i ingeniørfag ved norske og utenlandske universiteter Master in Sustainable Manufacturing Heltid + deltid Bachelor i ingeniørfag, maskin campus + fleksibel Bachelor i teknologidesign og ledelse Kan erstatte 1. år Master i fornybar energi UNISKA Pr dato gjelder kun elkraft Bachelor i ingeniørfag, elektro, elkraft Fleksibel Bachelor i ingeniørfag, elektro Bachelor i fornybar energi Videreutdanning i elkraft Diverse ph.d.-program i økonomifag ved norske og utenlandske universiteter Ph.d. Master i økonomifag Diverse masterprogram i økonomifag ved norske og utenlandske universiteter Bachelor i økonomi og ledelse campus + fleksibel Kan erstatte 1. år Årsstudieum i økonomi og ledelse Årsstudium I intelligent modellering Årsstudieum i teknologidesign og ledelse Mulighet for individuell innpasning HiGs egne studieprogram Formelt samarbeid med andre høgskoler/universitet stiplet hvis tilbudet er under utvikling Mulige opptak ved andre utdanningsinstitusjoner 8

En tabell med følgende oversikt ligger ved hvert studieprogram: 1. Opptak antall registrerte førstesemesterstudenter per 15. oktober hvert år 2. Registrerte studenter totalt antall registrerte studenter på hvert studieprogram (et gjennomsnitt gjennom året) 3. Studiepoeng per student - heltid: normert 60 studiepoeng per år - deltid 75 %: normert 45 studiepoeng per år - deltid 50 %: normert 30 studiepoeng per år Forholdet mellom antall studenter som er tatt opp over de siste årene og antall registrerte studenter i 2012, gir en oversikt over frafall. Det er imidlertid ikke tatt høyde for om disse studentene kan ha flyttet over til andre utdanninger ved HiG eller om de har sluttet ved høgskolen. Disse tabellene gir heller ingen oversikt over når i studieløpet frafallet er størst eller om det er studenter med individuell studieplan, men det er mulig å undersøke dette videre for de studieprogrammene det er mest aktuelt. Som del av rapporteringen fra de studieprogramansvarlige er slike data hentet fram for det enkelte studieprogram og de enkelte kull i hvert studieprogram. Tiltakene som framkommer, er forslag og det er ikke gjort noen prioritering av disse i rapporten. Årsstudier, som tilsvarer første studieår i en bachelorutdanning, er beskrevet under de respektive bachelorutdanningene. 9

Strategisk studieportefølje ved Avdeling HOS: Seksjon for sykepleie De ansatte ved Seksjon for sykepleie benyttes på syklus 1-3. De aller fleste medarbeiderne er tilknyttet Bachelor i sykepleie med undervisnings- og/eller veilederansvar. Det er en bevisst styring av førstekompetansen slik at den benyttes på alle nivåer i utdanningsporteføljen. Seksjonen samarbeider med HiHm innen AIO (anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie). AIO-utdanningen er et utdanningsområde som har potensial for å styrkes ved en bedre funksjonsfordeling mellom HiG og HiHm. I dag gjennomføres noen ressursforelesninger i fellesskap og bytte av undervisningsressurser. Med basis i at AIO er godkjent integrert i MA klinisk sykepleie ved HiG, samt at HiG har utviklet høy kompetanse i simulering og anvendelse av investerte simuleringsressurser, er dette et område som naturlig bør ligge til HiG. HiG har overtatt faglig ledelse av Nasjonal Paramedic selv om denne utdanningen organisatorisk fortsatt ligger under HiL (som betalingsstudium). Høgskolen er gitt aktivitetskrav på Bachelor i sykepleie, AIO og master i helsefag (klinisk sykepleie). Organiseringen av forskningen er inndelt i tre profilområder: utdanningskvalitet, kvalitet i sykepleieprosessen og helse i dagliglivet. Alle stipendiatene har hovedveiledere ved HOS og er tilknyttet doktorgradsprogram ved KaU. Den interne organiseringen av FoU-aktiviteter er styrt under veiledning av førstekompetente. Seksjonen har ingen eksternfinansierte FoU-prosjekter. Det er et klart behov for å styrke forskningsinnsatsen ved å innhente ekstern finansiering av prosjekter. Det er ventet en positiv utvikling gjennom samarbeidet med Aldersspsykiatrisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet og tilsetningen av kombinasjonsprofessorat i sykepleie. Seksjonen har våren 2013 samarbeidet med Universitetet i Oslo, Medisinsk Fakultet og Høgskolen i Oslo og Akershus om søknad for Senter for fremragende utdanning (SFU). HOS ble invitert inn i konsortiet av UiO (prosjekteier) med bakgrunn i høy anseelse på anvendelse av simulering som pedagogisk metode i utdanning og trening av helsepersonell, lang erfaring med desentralisert, deltids sykepleieutdanning, nasjonal rolle gjennom Senter for omsorgsforskning og samarbeid mot forskningsintensive miljøer som Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI. Seksjon for helse, teknologi og samfunn Utdanningsporteføljen på Seksjon for helse, teknologi og samfunn er preget av til dels små og ressursintensive utdanninger. Høgskolen er gitt aktivitetskrav på Bachelor i radiografi. Høsten 2013 starter Bachelor i ergoterapi, en bachelorutdanning med en tydelig profil innen universell utforming og velferdsteknologi. Porteføljen av videreutdanninger drives som enkeltmannsforetak og har svak back-up ved sykdom/fravær. Syklisk evaluering av Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid påpekte et noe fragmentert miljø (med basis i samarbeidsavtalen) og behov for å styrke FoUinnsatsen som understøtter studieprogrammet. Utdanningen har tross sin aktualitet som klare relevans til ferske nasjonale kompetansebehovsanalyser relativt svak søkning, og det må vurderes å endre profil i sammenheng med revisjon av samarbeidsavtale. Master i gerontologi er bedre understøttet av forskningsaktivitet både ved ansatte fra Senter for omsorgsforskning og seksjon for sykepleie. Videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse har de siste årene vist seg å få stor oppmerksomhet. Videreutdanning i oppmerksomt nærvær hadde oppstart høsten 2012 som pilotutdanning. De to sistnevnte utdanningene drives av en og samme fagperson. 10

Avdelingens innovasjonskraft innen velferdsteknologi er forankret ved Seksjon for helse, teknologi og samfunn, og har potensial for å implementeres sterkere i Master i gerontologi. Når det gjelder Bachelor i radiografi viser de siste årene nedgang i søkere og fallende etterspørsel etter radiografer i markedet (sykehus). FoU-aktiviteten ved seksjonen er sårbar m.t.p. at publiseringen er knyttet til et fåtall personer. Seksjonen er involvert som formell partner i Arena-prosjektet Helse i Valdres, og deltar i HiGs tildelte SHP-prosjekt HyperCept. Seksjonen har hatt en svak forskningsorganisering, men publiseringene består av sterke bidrag fra enkeltpersoner. Det er et klart potensial og behov for å bygge opp sterkere forskningsgrupper rundt enkeltpersoner/toppkompetansen. Det har blitt utviklet et design for forskningssamarbeid med én eller flere regioner i Innlandet for å styrke FoU-innsatsen og styre studentressursene på en mer effektiv måte som understøtter MHPCC. Senter for omsorgsforskning er fortsatt under oppbygging med kvalifisering av flere ansatte i ph.d.- løp. Senteret er i gjennomføring av to større NFR-prosjekter; Evaluering av samhandlingsreformen og Frivillig arbeid i omsorgssektoren. Begge prosjektene omfatter samarbeid med andre sterke forskningsmiljøer i Norge og Sverige. Senter for omsorgsforskning er i Meld.St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg tildelt nye nasjonale oppgaver. Dette omfatter å være nasjonalt dokumentasjonssenter for innovasjonsprosjekter i kommunal helsetjeneste, og gir senteret ansvar for følgeforskning, formidling og spredning av resultater. Med ny oppgaver og tilhørende finansiering, vil dette styrke senterets posisjon og aktivitet. Senteret inngikk våren 2013 en samarbeidsavtale med Senter for innovasjon i tjenesteyting ved HiL. Gjennom å bringe disse fagmiljøene sammen, gir det større slagkraft på forskningsprosjektsøknader og fleksibilitet i bemanning av oppdragsprosjekter. Den samlede studiepoengproduksjonen var i 2012 på 698,6 60-studiepoengsenheter. Det er en nedgang på 34,9 60-studiepoengsenheter sammenliknet med 2011 (733,5). Det var for 2012 budsjettert en nedgang, men nedgangen er noe større enn forventet. Til sammenlikning hadde avdelingen en samlet produksjon på 662,2 enheter i 2010. Avdelingen har i sammenheng med eksamensavvikling for deltidssykluser (masterutdanninger og Bachelor i sykepleie) naturlige variasjoner i poengproduksjon. Bachelor i sykepleie (181 studieplasser): Studieprogrammet er robust med tanke på studentvolum og størrelse på fagstab. Ca. 60 ansatte er til enhver tid tilknyttet utdanningen, og gjennomføringen er preget av god struktur og samarbeid. Rekrutteringen er god, også målt opp mot tilsvarende utdanninger nasjonalt. BA i sykepleie har 19 emneansvarlige og et stort antall personell involvert i undervisning og veiledning. Emneansvarlige har møter med undervisere innen sitt emne (dette kan være mange undervisere). Videre har kullkoordinatorer møter med personell knyttet til studieenheten (SE1, SE2, SE3 - heltid og deltid). Studieprogramansvarlige (SPA) har møter med emneansvarlige og koordinatorer i hver studieenhet. SPA har også møter med alle emneansvarlige i programmet (dette er nytt). Forskningskompetansen og forskningsaktiviteten i klinisk sykepleie er styrket betraktelig gjennom de siste årene. Simulering som metode er videreutviklet og integrert på en god måte, og understøttes også av fagmiljøets forskning på simulering og pasientsikkerhet. Kompetansen tilfredsstiller godt NOKUTs krav. Studentene kan rekrutteres inn på videreutdanning i AIO og 11

masterutdanningene i klinisk sykepleie, helsefremmende lokalsamfunnsarbeid og gerontologi. Det er en formell avtale med KaU om samarbeid om ph.d. Dette er en meget kostbar ordning: 4 års normalløp, mot 3 år i Norge, samt årlig utgift på SEK 25 000 pr. phd-stipendiat pr. år. Fagstaben har relativt høy gjennomsnittsalder, og det vil være krevende å møte generasjonsskiftet m.t.p. at professorene er i alderen 55+. Utdanningen har sentralt aktivitetskrav fra KD (181 fra 2011). Bachelor i sykepleie (deltid er 75 %, dvs. 4 år): Opptak Heltid 156 155 175 169 167 169 Registrerte studenter Heltid 458 469 460 464 465 469 Studiepoeng per student Heltid 49,3 46,2 50,0 46,4 52,8 51 60-studiep.enheter totalt Heltid 376,5 361 383,4 359,1 408,5 398,1 Opptak Deltid 60 75 47 58 52 57 Registrerte studenter Deltid 186 204,5 210 204 210 199 Studiepoeng per student Deltid 33,9 35,2 38,9 33,6 41,7 34,9 60-studiep.enheter totalt Deltid 104,3 120 136,3 114,3 145,9 115,5 Bachelor i sykepleie har fortsatt gode søkertall på heltidsutdanningen med en økning på 3 %, men noe nedgang på deltid/desentralisert utdanning. Med til sammen 349 primærsøkere på 205 studieplasser er det 1,7 søker per studieplass. Det er det samme som i fjor. Nasjonalt er det en økning på 5,7 % på sykepleierutdanningene i år og 2,1 primærsøker per studieplass, så her ligger HiG under det nasjonale gjennomsnittet. Det blir viktig å følge opp rekruttering av sykepleierstudenter for å få flere søkere per studieplass. Fokus på økt gjennomstrømming er viktig også i denne utdanningen. På heltidsutdanningen ble det tatt opp 505 studenter i perioden 2010-2012, mens det er registrert 469 studenter totalt i 2012. Dette gir et frafall på 7 %. På deltid ble det tatt opp 214 studenter fra 2009-2012, mens 199 studenter er registrert i 2010. Dette tilsvarer også et frafall på 7 %. Innenfor normert studietid er det likevel til dels stort frafall i utdanningen. En del studenter "veiledes ut" av utdanningen. Dette er en aktivitet som er viktig, og som tar mye ressurser. Studiepoengproduksjonen i 2011 var på ca. 88 % for heltids- og 93 % for deltidsstudentene. I 2012 gikk studiepoengproduksjonen ned til hhv. 85 % og 78 %. Av den totale nedgangen i studiepoengproduksjon på HOS i 2012 er hele 30 60-studiepoengsenheter knyttet til deltidsutdanningen på Bachelor i sykepleie sammenliknet med 2011. Statistikken viser imidlertid et gjentakende mønster med variasjon; 104, 3 enheter i 2007, 120 enheter i 2008, 136, 3 enheter i 2009, 114, 3 enheter i 2010 og 145,9 enheter i 2011. Rekordåret i 2011 antas å skyldes oppsamling av studenter fra tidligere kull som fullfører sine eksamener. Bachelor i sykepleie hadde pr. des. 2012 170 individuelle utdanningsplaner. For ca. 70 av disse var forhold utenfor studiesituasjonen årsak til behov for individuelle utdanningsplaner (årsaker er gruppert som egen sykdom, svangerskap, familiære årsaker). Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan er på 93,8 % for Bachelor i sykepleie 2. Gjennomsnittet nasjonalt var 92,4 % i 2012. Tiltak: Fagplanen har vært "stabil" i flere år, delvis i påvente av endringer i rammeplanen. Programmet har mange positive elementer, men også en del forbedringspunkter. Arbeid med ny 2 DBH: Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan. 12

fagplan er startet opp. SPA deltar i SAK-prosjekt TPS. Det legges i tillegg opp til sterkere fokus på pasientsikkerhet, TPS og internasjonalisering @home i nåværende fagplan. Strykprosent i naturvitenskapelige fag er fortsatt en utfordring. Dette følges opp gjennom prosjektet iforkant. Studiepoengproduksjon og gjennomstrømning følges opp videre. Videreutdanning i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie (AIO) (20 studieplasser): Anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie er tre separate utdanninger med tre ulike rammeplaner. Disse inngår som fordypningsområder i master i klinisk sykepleie ved HiG. Den akademiske kompetansen er styrket de siste årene ved intern kompetanseutvikling og nytilsetninger. Utdanningene samarbeider med Høgskolen i Hedmark, og det ligger et potensial i å styrke utdanningsmiljøet ved tettere organisering etter en fusjonert høgskole. Utdanningene er relativt kostnadskrevende med hensyn til innkjøp av spesialistkompetanse for å dekke undervisningsemner fagstaben selv ikke tar hånd om. Utdanningene har sentralt aktivitetskrav fra KD (20). Videreutdanning i AIO, anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie: Anestesi: Opptak 4-6 4 6 5 Anestesi: Registrerte studenter 2 4 6 6,5 8 8,5 Anestesi: Studiepoeng per student 20,0 80,0 50,0 58,5 58,8 52,4 60-studiep.enheter totalt, anestesi 0,7 5,3 5,0 6,3 7,8 7,4 Intensiv: Opptak 9-10 1 5 9 Intensiv: Registrerte studenter 4,5 9 10 6,5 4,5 9,5 Intensiv: Studiepoeng per student 20,0 76,1 55,0 67,7 46,7 54,2 60-studiep.enheter totalt, intensiv 1,5 11,4 9,2 7,3 3,5 8,6 Operasjon: Opptak 10-3 3 7 7 Operasjon: Registrerte studenter 5 10 3 4,5 8 10,5 Operasjon: Studiepoeng per student 20,0 80,0 55,0 63,3 52,5 57,1 60-studiep.enheter totalt, operasjon 1,7 13,3 2,8 4,8 7,0 10,0 Det er god rekrutteringen til utdanningene. Videreutdanningene i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie hadde i 2013 svært gode søkertall igjen, etter en liten nedgang i fjor, fra 70 til 93 søkere. Dette tilsvarer en økning på 32 % og nesten 4,7 søkere per studieplass. Utdanningen startet i januar. Studiepoengproduksjonen er også svært bra og frafallet lite. Store ulikheter i studiepoengproduksjon mellom årene forklares med at det har vært tatt ujevnt opptak av studenter (ikke hvert år) og at utdanningen går over 18 mnd. Tiltak: Et mer formalisert samarbeid med HiHm bør utarbeides for å sikre en ensartet og bærekraftige videreutdanninger i Innlandet. Videreutdanningene er avhengig av tilgang på praksisplasser i SI. Her varierer det fra år til år hvor mange praksisplasser foretaket stiller til de enkelte spesialitetene, noe som også gjør utdanningen uforutsigbare på hvor mange studenter som til enhver tid kan tas opp. Videreutdanningene bør tilbys som en fullverdig masterutdanning. 13

Master i klinisk sykepleie (30 studieplasser): Utdanningen rekrutterer godt og har meget god gjennomstrømning av studenter; både på fullt løp (deltid) og ved ulike innpassingsløp. Mange av mastergradsprosjektene er forankret mot Sykehuset Innlandet HF, og viser sterk praksisrelevans. Kompetanseprofilen ivaretas i henhold til NOKUTs krav. Master i klinisk sykepleie (deltid 50 %): 2008 2009 2010 2011 2012 Opptak 32 15 24 18 17 Registrerte studenter 14 41 51 48,5 51,5 Studiepoeng per student 17,9 17,7 32,3 20,4 24,1 60-studiep.enheter, totalt 4,2 12,1 27,4 16,5 20,7 Rekrutteringen var innledningsvis svært god og masterutdanningen ble raskt en etablert utdanning. Studiepoengproduksjonen i 2012 er svært bra. Neste opptak er i januar 2014. Tiltak: En større andel av masterprosjektene bør inngå som delprosjekter i de ansattes forskningsarbeid. På denne måte vil de ansattes forskningstid/ressurs kunne bli intensivert og styrke omfanget og moment i arbeidet. Det er behov for en gjennomgang og revidering av studieprogrammet i forhold til endringer i helsetjenesten og ut fra samfunnets behov. En ønsker å utvikle et studieprogram som er mer fleksibelt, utvide bruk av nett/web baserte løsninger for undervisning og andre læringsaktiviteter. Fokus på rekruttering av kvalifiserte søkere må opprettholdes, da denne har vært for lav de siste årene. Bachelor i radiografi (25 studieplasser): Utdanningen driftes godt ut i fra gitte forutsetninger med en yrkesgruppe/profesjon som i kraft av sin posisjon og tradisjon har hatt en svak akademisk kompetanseprofil. Det har i løpet av de siste årene vært svekket søkning til radiografstudiene i Norge med bakgrunn i konjunktursvingninger i helsetjenesten. Det ligger et uforløst potensial i jobbglidning mellom radiologer og radiografer som gjør at etterspørselen etter radiografer kan endres i fremtiden. Avdelingens pilot med sonografutdanning (Videreutdanning i ultralyd for radiografer) er ett tiltak for å møte denne mulige utviklingen. Simulering er en godt integrert pedagogisk metode. NOKUTs kriterier er ivaretatt, men førstekompetansen er i for stor grad knyttet til støttefagene. Det er en svakhet at høgskolen ikke har egne relevante mastertilbud samt at fagmiljøet ikke har egendrevet forskning innenfor utdanningens kjerneområder. Utdanningen har sentralt aktivitetskrav fra KD (25). Bachelor i radiografi: Opptak 28 24 37 31 33 31 Registrerte studenter 78,5 71 67 69 74 75,5 Studiepoeng per student 54,6 54,7 55,3 50,6 47,3 50,3 60-studiep.enheter, tot. 71,5 64,7 61,7 58,1 58,3 63,2 Opptaket har gått noe ned siden 2009. Aktivitetskravet fra Kunnskapsdepartementet er 25. Fra opptak 2010 t.o.m. 2012 er det tatt opp 95 studenter, mens 75,5 studenter er registrert totalt i 2010. Utdanningen har dermed et frafall på ca. 21 % i denne perioden. For høsten 2013 er det 35 14

førsteprioritetssøkere til utdanningen, en nedgang på 36 % fra 2012. Med 35 førsteprioritetssøkere i år er tallet likevel høyere enn i 2011 og tilsvarer 1,4 søker per studieplass. Nasjonalt er det på radiografutdanningene 2,3 primærsøkere per studieplass i 2013, så her ligger HiG langt under landsgjennomsnittet i år. Det er usikkert hva som er årsaken til årets nedgang, men et noe vanskeligere arbeidsmarked kan kanskje forklare noe. Det er også mulig at Bachelor i ergoterapi treffer samme søkergruppe og således har førsteprioritetssøkere som ellers ville søkt radiografi. De foreløpige dataene fra ergoterapi understøtter imidlertid ikke en slik antagelse. Studiepoengproduksjonen er svært god, fra ca. 79 % i 2011 til 84 % i 2012. Bortsett fra et stort frafall 1. semester, er gjennomstrømningen relativt god. Samtidig ses en vedvarende tendens til noe økende omfang av individuelle studieplaner. Dette henger sammen med strenge forutsetterkrav i fagplanen, men ser også ut til å være en tendens blant studentene at det stadig er flere som trenger tilrettelagte løp. Utdanningen har høy strykprosent på enkelte eksamener. Det er et ønske at alle studentene ville prioritere studiene slik at de møtte opp til all undervisning. Vi ser en tendens til sammenheng mellom oppmøte, arbeidsinnsats og resultater. Spesielt innenfor naturvitenskaplige emneområder ser en at mange stryker. Dette er krevende emner som forutsetter stor arbeidsinnsats og forståelse. En ser at studenter som ikke har realfagsbakgrunn fra videregående har vanskeligere for å tilegne seg disse fagområdene. Bachelor i radiografi har utfordringer knyttet til svak akademisk kompetanseprofil, reduserte søkertall, stort frafall og at HiG mangler relevante mastertilbud for dette fagområdet. Tiltak: Det må arbeides fagpolitisk (sammen med andre relevante aktører) for å påvirke jobbglidning for radiografyrket. HiG må utvikle samarbeid opp i mot andre utdanningsmiljøer som tilbyr masterutdanninger hvor videreutdanningene (digital radiografi og bildeoptimering og ultralyd) kan innpasses etter modell fra veilederutdanningen (HiG/HiL/NTNU). Videre må HiG delta aktivt i analysearbeid for vurdering av nasjonal og regional kapasitet og robusthet i utdanningsmiljøer innen radiografi. Samarbeidet med Norsk radiografforbund, studentorganisasjonen og de andre utdanningene i Norge som startet opp i 2011 videreføres for å øke befolkningen og søkernes kompetanse om radiografyrket. Det er omtrent samme frafall ved alle utdanningene, noe varierende fra år til år. Bachelor i ergoterapi (25 studieplasser): Med bakgrunn i høgskolens arbeid med å utvikle velferdsteknologi og universell utforming som et sterkt, tverrfaglig satsingsområde, ble det våren 2011 gjennomført dialogmøte med Norsk Ergoterapeutforbund for vurdering av oppstart av Bachelor i ergoterapi. Ergoterapikompetanse vurderes som en viktig helsefaglig kompetanse i utvikling og design av hjelpemidler for å styrke fysisk funksjonsevne og egenmestring. Ergoterapeuter har spesielt kompetanse i å vurdere teknologiske løsninger for mennesker med ulike motoriske, kognitive eller sansemessige funksjonsnedsettelser og tidlig demens. Teknologisk utvikling med smarthus, digitale hjelpemidler og varslingssystemer vil muliggjøre arbeid, deltagelse i hjem og samfunn, og forhindre eller utsette sykehjemsplassering. Ny teknologi er særlig aktuell for den kommende generasjon eldre som allerede er brukere av digitale hjelpemidler og sosiale medier. Ergoterapikompetansen er også relevant mot satsingen på universell utforming. En av ergoterapeutenes kjernefunksjoner er å tilrettelegge omgivelsene slik at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser kan være aktive og delta i samfunnet. I dag bidrar stadig flere ergoterapeuter 15

med sin kompetanse på systemnivå i arbeidet for at produkter, transport, bygg og uteområder skal bli tilgjengelige for alle. Ergoterapeutene som arbeider med universell utforming, er blant annet ansatt i ulike etater i kommunene, ved kompetansesentra, i forvaltningen, teknisk etat og brukerorganisasjoner. Med andre ord er dette et kompetanseområde som har særlig potensial for fruktbart samarbeid med teknologimiljøet (ingeniør, design, bygg, universell utforming) ved TØL. Per 2012 var det fem ergoterapeututdanninger i Norge. Ingen av disse profileres mot velferdsteknologi. Av de fem er det bare én av utdanningene som er lokalisert i Helseregion Sør-Øst, mens regionen omfavner omtrent halvparten av Norges befolkning. Det kan tyde på at det er behov for en slik utdanning i Innlandet. BA ergoterapi er rammeplanstyrt. Utfordringene ved å etablere en ergoterapeututdanning ved HiG er at små utdanninger kan være sårbare for kompetanse og kvalifisert undervisningskraft. I tillegg til kan det være problemer å oppdrive nok praksisplasser. Dagens studenter får jobb etter endt utdanning, men det er ulike framtidsscenarioer for ergoterapeutene. Norge har en lavere dekning enn både Sverige og Danmark. Samhandlingsreformen fokuserer på forebygging og rehabilitering, og det vil sannsynligvis være et større arbeidsmarked rettet mot fremtidens eldre med økt bruk av teknologi. Kombinasjonen med ergoterapi og velferdsteknologi vil kunne rekruttere studenter fra hele landet. En Bachelorutdanning i ergoterapi vil på sikt kunne gi et styrket rekrutteringsgrunnlag inn i Master i gerontologi og Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid. På bakgrunn av dette ble Bachelor i ergoterapi utlyst for første gang fra Høgskolen i Gjøvik våren 2013. 62 førsteprioritetssøkere til 25 studieplasser er svært gledelig og tilsvarer 2,5 søker per studieplass. Til sammenligning er det på landsbasis 1,4 søkere per studieplass på ergoterapiutdanningene i år og de fem andre studiestedene har mellom 0,7 og 2,1 primærsøkere per studieplass. Her har HiG dermed kommet svært godt ut i utdanningens første utlysningsår. Det er ansatt tre vitenskapelig ansatte, hvorav en med førstekompetanse. Disse er allerede på plass og i gang med planleggingen av oppstart av studiet. Videreutdanning i tverrfaglig veiledning (30 studieplasser): Videreutdanningen drives i formelt samarbeid med Høgskolen i Lillehammer. Fagmiljøet ved HiG har liten egendrevet og relevant forskning som understøtter studieprogrammet. Fagmiljøet er sårbart med tanke på få personer i deltidsstillinger. HiG/HiL inngår i samarbeid med NTNU om direkte innpasning av studenter på master i rådgivning. Studieprogrammet er relativt ressursintensivt målt opp i mot studiepoengproduksjonen. Videreutdanning i veiledning (deltid 50 %): Opptak 29 32 27 23 31 Registrerte studenter 31 24,5 49 47,5 43 40,5 Studiepoeng per student 28,1 28,8 27,9 30,0 27,9 28,1 60-studiep.enheter, tot. 11,8 22,8 23,8 20,0 19,0 Rekrutteringen har vært bra de siste årene. Videreutdanningen i veiledning hadde doblet søkertallene fra 2011 til 2012, og fortsetter økningen i år. Videreutdanningen har i år endret navn til 16

Videreutdanning i tverrfaglig veiledning, med håp om å rekruttere nye målgrupper. For høsten 2013 er det registrert 55 søkere, altså 1,8 søker per studieplass. Studiepoengproduksjonen er god. 54 studenter er tatt opp i 2011 og 2012, mens 40 er registrert totalt i 2012. Dette gir et frafall på ca. 26 %. Studiepoengproduksjonen er imidlertid god i den aktive studentgruppen; 28,1 studiepoeng tilsvarer 94 % av full studiepoengproduksjon. Tiltak: Videreutdanning i veiledning har utfordringer knyttet til svak personellrobusthet og kompetanseprofil. Utdanningen og kjernemiljøene som driver disse ved HiG og HiL må smelte tettere sammen. Fagmiljøet har potensial for å jobbe tettere på pedagogikkmiljøet på HiL. På denne måten kan forskningsaktiviteten økes gjennom en strammere styring av kompetanseressursen. Videreutdanningen har hatt et større frafall enn tidligere det siste året. Videreutdanning i ledelse av nettverksmøter og relasjonskompetanse (30 studieplasser): Videreutdanningen er sårbar med tanke på at den driftes av én person. Utdanningen har to desentraliserte løp, hvor begge er tuftet på samarbeidsavtaler med helsetjenesten. Dette innebærer at utdanningen har god tilgang på klinisk kompetanse som et vesentlig bidrag i gjennomføringen. Utdanningen har opparbeidet seg et meget godt renommé i Norden, og studieprogramansvarlig har bygget opp et sterkt nettverk av kliniske forskere som danner basis for kunnskapsgrunnlaget. Utdanningens kjerneinnhold om metoder i nettverks- og relasjonsarbeid har overføringsverdi utover psykiatrifeltet. Dette har høy relevans for utdanningsinnhold som vektlegges i Samhandlingsreformen og Nasjonal helse- og omsorgsplan om styrket brukermedvirkning og helsefremmende prosesser. Studieprogramansvarlig er i avslutningsfasen av sitt doktorgradsarbeid (som gjøres på fritiden). Videreutdanning i ledelse av nettverksmøte og relasjonskompetanse (deltid 50 %): Opptak Tr. 1 (30sp) 23 7 18 26 Registrerte studenter Tr.1 11,5 13,5 11 23 Studiepoeng per stud. Tr.1 27,4 22,2 30 23,5 60-studiep.enheter, totalt 5,3 5,0 5,5 9,0 Opptak Tr.2 (60 (sp) 17 4 18 - Registrerte studenter Tr.2 8,5 15 17 16 Studiepoeng per stud.tr.2 30 31,0 30 30 60-studiep.enheter, totalt 4,3 7,8 8,5 8,0 60-studiepoengsenheten (Tr..2) er ikke utlyst i 2012 og 2013. Studiepoengproduksjonen er god på begge utdanningene, men rekrutteringen er lav. Antall søkere i 2013 er 29 på Trinn I. I tillegg gjøres det i år et suppleringsopptak for de som har Trinn 1 fra før, og her er det 12 søkere. Tiltak: Utdanningsinnholdet kan i større grad integreres med Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid. Samarbeid med beslektede fagmiljø (psykisk helsearbeid og folkehelse) må styrkes. 17

Videreutdanning i palliativ omsorg: Videreutdanningen er tverrfaglig orientert og har i løpet av de siste par årene opparbeidet seg er sterkt renommé i Norge. Studieprogrammet rekrutterer godt. Dette har nær sammenheng med den kliniske kompetanse og posisjon den ene av de to ansatte på programmet har innenfor palliasjonsmiljøet i Norge (og internasjonalt). Fagmiljøet er relativt sårbart med to ansatte i 50 % stillinger, og derav ligger det her små ressurser til å utøve egen forskning som understøtter programmet. Master i klinisk sykepleie har fordypningsområde (valgfritt) i palliasjon (sykepleiefaglig), og seksjon for sykepleie har høy vitenskapelig kompetanse og aktiv forskning innen dette feltet. Videreutdanning i palliativ omsorg (deltid 50 %): Opptak Tr.1 18 23 Registrerte studenter Tr.1 4 8,5 20,5 11,5 Studiepoeng per student Tr.1 60,0 26,3 60,0 Opptak Tr.2 36 Registrerte studenter Tr.2 6,5 8,5 18,5 18 Studiepoeng per student Tr.2 52,9 Opptak 60 studiepoengsenhet 20 2 Registrerte studenter 60 sp 10 18 Studiepoeng per student 17 31,7 60-studip.enheter, totalt 2,8 9,5 Videreutdanningen har hatt gode søkertall de siste årene og har svært god studiepoengproduksjon. Ulikheter mellom årene skyldes opptak annet hvert år. Fra 2011 tilbys videreutdanningen som en 60 studiepoengsenhet, på deltid. Antall førsteprioritetssøkere i 2013 er 55, altså 1,8 søker per studieplass. Tiltak: Det må utvikles et tettere samarbeid innen palliativ omsorg (forskning og undervisning) mellom Seksjon for sykepleie og Seksjon for helse, teknologi og samfunn. En av to fagpersoner har nå førstekompetanse. Videreutdanning i oppmerksomt nærvær (10 studieplasser): Videreutdanning i oppmerksomt nærvær er utviklet det siste året (med pilot fra og med høsten 2012) og skal ha første opptak høsten 2013. Rekrutteringen ser meget bra ut, med 55 førsteprioritetssøkere, noe som tilsvarer 5,5 søkere per studieplass. Utdanningen er utviklet i et samarbeid med mestringssenteret ved Sykehuset Innlandet, Tonsåsen rehabilitering og TOPRO. Studiet gir en innføring i oppmerksomt nærvær med særlig fokus på Mindfulness-based Stress Reduction (MBSR) og Mindfulness-based cognitive therapy (MBCT) Videreutdanningen bygger på en svært interaktivt, samarbeidende og deltakende pedagogisk filosofi og praksis. Intensjonen er å skape en gruppeprosess som føles trygg og troverdig samt et åpent og romslig læringsmiljø som oppmuntrer til spontanitet og kreativitet. Utdanningen bygger på kompetanse/fagmiljø som anvendes driftes av videreutdanning i ledelse av nettverksmøter og relasjonskompetanse. 18

Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid (30 studieplasser): Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid (MHPCC) drives i samarbeid med HiL og HiHm. Samarbeidsmodellen er ressurskrevende fordi det krever nødvendig koordinering og samspill mellom til dels fragmenterte miljøer. Rekrutteringen til studiet har vært svakere enn forventet, og det har i tillegg vært frafall av studenter (hvilket ikke skyldes programmets kvalitet). Syklisk evaluering i 2010 peker imidlertid på en rekke sårbarhetsfaktorer. Egendrevet forskning som understøtter programmet har vært sterkere på HiL og HiHm enn på HiG. Et mangeårig samarbeid med Høgskolen i Østfold (som nettverksinstitusjon) ble avsluttet i 2011, og har rasjonalisert driften av programmet. Utdanningsinnholdet svarer godt på kompetansebehov anført i nasjonale behovsanalyser (samhandlingsreformen og vektlegging av folkehelsearbeid samt helse i plan). Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid (deltid 50 %): Opptak 25-23 - 14 Registrerte studenter 4 17 16 37,5 32,5 24 Studiepoeng per student 67,5 30,0 37,5 32,0 23,3 25,6 60-studiep.enheter, totalt 4,5 8,5 10,0 20,0 13,0 10,3 Utdanningen har hatt litt svak rekruttering de senere år. Studiepoengproduksjonen blant de registrerte studentene er god. Tidspunktet for neste opptak ble endret fra januar 2014 til august 2013. Det er registrert 32 førsteprioritetssøkere for 2013. Tiltak: Integrere tydeligere tematikk fra «Helse og -omsorg i plan». Ettersom tematikken for folkehelsearbeid er bredt, må masterprosjektene i større grad styres innenfor de ansattes forskningsinteresser. På denne måten blir masterstudentenes arbeid i større grad et bidrag som understøtter fagmiljøets forskning. Fagmiljøet i Innlandet (primært HiL og HiG) må samles bedre for å utvikle kunnskapsbasen og egendrevet forskning som understøtter programmet. God og tilgjengelig informasjon må styrkes for interesserte søkere. Aktiv rekruttering i fagmiljøer avdelingen har kontakt med må styrkes og programmet må gjøres tilgjengelig for flere søkergrupper. Master i gerontologi (30 studieplasser): Master i gerontologi ble akkreditert av NOKUT i 2010 og startet opp med første kull høsten 2011. For høsten 2013 er det registrert 20 førsteprioritetssøkere. Seks av de 22 som ble tatt opp i 2011 er ikke lenger aktive i utdanningen på grunn av fritak fra emner (tidligere emner fra videreutdanning i aldring og eldreomsorg). Studentene følger likevel undervisningen. Dette gir et frafall på 27 % i første kull. Master i gerontologi (deltid 50 %): Opptak 22 - Registrerte studenter 21 16 Studiepoeng per student 15,7 24,4 60-studiep.enheter, tot. 5,5 6,5 19

Tiltak: Masterutdanningen vil trekke veksler på kompetanse ved HiL, og det er engasjert en professor II (gerontopsykologi) f.o.m. januar 2012. Det ligger muligheter for sterkere kopling av fagmiljøet mot Alderspsykiatrisk forskningssenter ved Sykehuset Innlandet. Dette forsterkes gjennom kombinasjonsprofessorat som er etablert og tilsatt. Samarbeidet om geronteknologi mellom HOS, IMT og TØL intensiveres. Det er viktig å få økt rekruttering til utdanningen. Strategisk studieportefølje ved Avdeling IMT: Flere av studieprogrammene har vært drevet som enkeltmannsforetak og har svak backup ved sykdom eller annet fravær. Imidlertid har avdelingen klart å gjenbruke mye av aktivitetene på tvers av studieprogrammene og flere av studieprogrammene anses nå som betydelig mer robuste enn i 2011. Avdelingen har gjentatte ganger vurdert om noen av programmene bør være studieretninger i ett større program 3. Imidlertid er avdelingen usikker på hvordan dette vil gi utslag på synligheten av programmene, og derfor rekrutteringen. Avdelingen har ikke råd til grep som introduserer større usikkerhet i studenttilfanget. Andelen av studenter som gjennomfører er for mange av studiene bekymringsverdig lav. Kontakten med studentene oppleves som god og fagutviklingsmøtene som nyttige. De er imidlertid ikke systematiske i sin rapportering i kvalitetssystemet. En del av avdelingens ansatte leverer heller ikke den årlige emneevalueringen. Avdelingsledelsen fokuserer nå mer på å følge opp rapportene og bruke dem i bl.a. medarbeidersamtaler. Dette lukker sløyfen og viser de fagansatte at rapportene leses og brukes. Gjennom etableringen av Medieteknologilaboratoriet har avdelingen tatt de første stegene for å etablere en klarere felles profil i sine studieprogrammer. Programmer som Bachelor i medieledelse og innovasjon, Bachelor i webutvikling og Master in Applied Computer Science, Bachelor i spillprogrammering, Bachelor i medieproduksjon og Bachelor i mediedesign, står nå fram som viktige deler av et større hele i stedet for en samling små og uavhengige programmer. Dette gir et sterkere bilde av hensikt og fokusert mandat, og er derfor av klar strategi. Fra et strategisk synspunkt ser en på programmene som viktige bidragsytere til medieteknologilaboratoriesatsingen. Avdelingen har arbeidet jevnt og godt med studieplanene. Det er en positiv holdning til pedagogisk utviklingsarbeid, og enkelte tiltak har blitt iverksatt (f.eks. plenumspresentasjoner av emnebeskrivelsene i informatikk- og mediefag). IMT har imidlertid også forbedringspotensial i forhold pedagogisk utviklingsarbeid. Avdelingen anser relevans i utdanningene som en viktig faktor i kvalitetsvurderingene, og bransjekontakt som en viktig forutsetning for relevans. For Nislab har arbeidet med CSET etablert mange muligheter for bransjesamarbeid. Det er karakteristisk at det er enkeltpersoner i avdelingen som pleier kontakter med de relevante bransjene. Forøvrig har avdelingen startet opp to prosjekter som en mener er av stor strategisk viktighet og vil forbedre situasjonen for studieprogrammene på sikt: et SPA-utviklingsprogram som vil komme alle studieprogrammene til gode, og et kompetansehevingsprosjekt i "Agile software development" som vil komme alle informatikkutdannelsene til gode. 3 Som eksempel kan nevnes Bachelor i webutvikling og Bachelor i spillprogrammering som kunne etableres som et nytt studieprogram i medieteknologi med studieretninger i spillprogrammering, webprogrammering og programmering av mobile enheter. 20

I tillegg til konkrete tiltak overfor de enkelte utdanningene vil avdelingen ha økt fokus på å gi bedre tjenester til deltidsstudentene, ved å levere gode fleksible løsninger for disse. Arbeidet med større bredde i forskningsutdanningen ved å etablere Ph.d. i informatikk, er også et ledd i å øke robustheten til informatikkutdanningen og sikre økt rekruttering av ph.d.- studenter og forskningspersonale i framtida. Bachelor i medieteknologi/webutvikling (20 studieplasser): Bachelor i medieteknologi hadde lav rekruttering over flere år og fylte ikke opp studieplassene. Studiepoengproduksjonen blant de aktive studentene var likevel god, med hele 94 % i 2012. Siste opptak var høsten 2011. Da startet avdelingen med en omorganisering av studieprogrammet og utdanningen fikk også nytt navn fra 2012; Bachelor i webutvikling, som reflekterer det studiet forbereder studentene på - nemlig å bli en webutvikler.. Utdanningen Bachelor i medieteknologi stilte tidligere ingen opptakskrav utover generell studiekompetanse. Studiet ble så lagt opp som et informatikkstudium med krav om spesiell studiekompetanse (R1), men hadde en dramatisk nedgang i antall søkere etter at dette ble innført. I løpet av de siste årene har det blitt gjort flere endringer for å strukturere og fokusere innholdet i utdanningen i retning av webutvikling: emnet Webutvikling har blitt utvidet til 10 studiepoeng, Grunnleggende mobile systemer, Programmering av mobile systemer, Mobile system project, Emneoverbyggende webprosjekter I, II og III er nye emner som er etablert for å understøtte dette. På denne måten håper avdelingen at studiet vil fylle behovet for kandidater med medieteknisk kompetanse, uten at de er informatikere. Fokuset i studiet er web og webutvikling på alt fra avansert teknisk nivå til utviklingsprosess og grafisk utforming og informasjonsstruktur. Webutvikler er navnet som brukes i annonser hvor det søkes etter personer som kan jobbe med relativt avansert utvikling for web. En webutvikler forventes å kunne programmering, databaser, serverteknologi og ellers hele utviklingsprosessen, men ikke nødvendigvis være ekspert på design/grafisk utforming/kunst (selv om personen også bør ha en viss forståelse for dette). Sammenligner man med andre webrelaterte stillinger som webdesigner og webredaktør så brukes det første navnet som regel hvis man snakker om den grafiske utformingen og/eller mindre teknisk avansert utviklerarbeid og det andre navnet hvis man snakker om produksjon av innhold. Navnebruken er dessverre ikke helt konsistent i markedet, men webutvikler er likevel det mest brukte navnet for å beskrive en teknisk kompetent webperson. Rekrutteringen i 2012 var bra og 32 studenter startet på programmet. For 2013 er det registrert 40 førsteprioritetssøkere, så trenden ser ut til å være god. Det er ansatt person med førstekompetanse i det nye studieprogrammet. Bachelor i medieteknologi: Opptak 19 15 26 19 - - Registrerte studenter 12,5 22 29 40,5 44 24 Studiepoeng per student 36,4 38,2 40,5 46,9 45,2 56,3 60-studiep.enheter, totalt 7,6 14,0 19,6 31,7 33,2 22,5 Bachelor i webutvikling (oppstart høsten 2012): Opptak 32 Registrerte studenter 35 21