/ 0 Hafslund 2? Nett Vår dato Vår saksbehandler 2011-02-01 Jon Eivind Johannessen tlf: 22 43 58 00 e-post: jon.eivind.johannessen@hafslund.no Deres dato Vår referanse H19308 jjo Deres referanse NVE 201004535-2 ep/chs 1 av 1 Til Norges vassdrags- og energidirektorat Kopi til Postboks 5091 0301 OSLO Høringsuttalelse NVEs forslag om felles tariffering av regional- og sentralnett Vi viser til NVEs høringsdokument datert 1. november 2010 vedrørende forslag om felles tariffering av regional- og sentralnettet. Vedlagt følger Hafslund Netts kommentarer til NVEs forslag. Med hilsen Hafslund Nett AS J s Auset dm.direktør Jon Eivind Johannessen Postadresse Hafslund Nett AS N-0247 OSLO Hovedkontor Drammensvn. 144, Skøyen N-0247 OSLO Internett www.hafslund.no firmapost@hafslund.no Telefon 22 43 58 00 Telefaks 23 01 43 60 Bankkonto 6468.05.20877 Foretaksregisteret NO 980 489 698 MVA
Hafslund Notat Til: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Fra: Hafslund Nett AS Kopi til: Dato: 1. februar 2011 Angående: Horingsuttalelse - NVEs forslag om felles tariffering av regional- og sentralnettet Oppsummering NVE opplyser at hovedformålet med forslaget om felles tariffering av regional- og sentralnettet er å bidra til en fordeling av kostnadene ved fremtidige investeringer i regionalnettet på flere enn kun uttakskunder regionalt. Spesielt gjelder dette kostnadene ved utbyggingsbehov som følger av ny produksjon. Etter Hafslund Netts oppfatning er NVEs forslag om felles tariffering svakt begrunnet. Virkningene synes også å bli mer tilfeldige enn hva som fremgår av NVEs høringsnotat samt at diskusjonen av vesentlige forhold synes å være utelatt fra forslaget. Vi er ellers av den oppfatning at målet med forslaget er mulig å nå på en enklere måte, og med færre negative følgevirkninger, enn hva som vil bli resultatet av NVEs forslag. Ved å videreføre dagens tariffregime, bruke anleggsbidrag og om nødvendig i tillegg supplere med innføring av en støtteordning overfor produsentene kan også målet nås. En støtteordning forutsetter at samfunnet er av den oppfatning at man skal bygge ut mer produksjon enn den som lar seg realisere når potensielle produsenter møter de korrekte prissignaler også etter innføringen av elsertifikater. Hvis man likevel mener at det skal innføres en felles tariffering av regional- og sentralnettet, med alle de konsekvenser dette vil ha, må dette etter vår oppfatning skje gjennom en nøytral tariffmodell der alle betaler det samme uavhengig av nærhet til produksjon. Det er kun en nøytral modell som fullt ut vil sikre at alle kunder betaler samme enhetskostnad for tilknytning til det utvidede sentralnettet. Årsaken til hvorfor det bør være slik er blant annet dokumentert i Statnetts prisstrategi for perioden 2013-2017. Kommentarer til NVEs forslag Vi har følgende kommentarer til NVEs forslag (i tilfeldig rekkefølge): 2.1 Utvisking av prissignaler Selv om det er tariffens såkalte residualledd som omfattes av NVEs forslag til omfordeling, er det ingen tvil om at dette tariffleddet i praksis gir sterke prissignaler. For de fleste kunder er dette både det dominerende og det mest forutsigbare tariffleddet. NVE foreslår nå en ordning for regionalnettene, hvor viktige prissignaler gjennom tariffen vil viskes bort. Prissignaler som sammen med anleggsbidraget er helt essensielle i forhold til å sikre at utbygging skjer der det er samfunnsmessig rasjonelt. Riktignok bevares Side 1 (6)
marginaltapsleddet, men dette er et prissignal som normalt er av en ukes varighet, hvor fortegnet kan snus for eksempel ved omfattende nyetableringer eller andre forhold, og er som regel beskjedent sammenlignet med residualleddet. NVEs forslag rokker følgelig ved selve grunnprinsippet i dagens tariffregime, som bygger på kostnadsansvarlighet. En slik fundamental omveltning bør unngås, og vi kan ikke se at den foreslåtte endringen samsvarer med energilovforskriftens formålsparagraf om at "Forskrifien skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte,..." 2.2 Manglende adressering av anleggsbidrag Det er en grunnleggende svakhet ved NVEs forslag at dette ikke omhandler forholdet til anleggsbidrag. Anleggsbidraget står sentralt i en ordning hvor nettselskapene gis incentiver til å overføre kostnadene ved økt utbygging i eget nett til den foreslåtte felles tariffordningen i stedet for å gi de rette prissignaler til utbygger. Herunder er det spesielt uheldig at NVE ikke tar opp til diskusjon anleggsbidrag i maskede nett. Vi viser i denne forbindelse til OEDs høring av 2008/2009 vedrørende tilknytningsplikt for ny produksjon, hvor det blant annet uttales at "NVE vurderer behovet for utvidelse i reglene for anleggsbidrag, slik at nettselskapet i noe større grad kan kreve anleggsbidragfra produsenten for en nettilknytning. Utjevningsordningen vil bidra til reduksjon av nettleien for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnett i områder av landet med høyest kostnader." Kostnadsfordeling ved tilknytning av ny produksjon er av NVE oppgitt å være hovedbegrunnelsen for forslaget, og innføring av anleggsbidrag i maskede nett ville redusert de problemstillinger NVE trekker fram i høringen. Anleggsbidrag er nødvendig for å sikre at de samfunnsøkonomisk beste tiltakene blir bygget ut først Ikke minst gjelder dette ny produksjon, som i praksis ikke møter andre varige pris- og lokaliseringssignaler knyttet til nettilknytningen. Vi viser i denne forbindelse til at residualleddet for produksjon er det samme i alle nettområder og på alle nettnivå, samt at marginaltapsleddet i prinsippet er et tariffledd man ikke kan forholde seg til som et langsiktig prissignal (se ovenfor). 2.3 Manglende måling NVE antyder at det på landsbasis må etableres om lag 400-800 nye målepunkt som følge av forslaget om felles tariffering av sentral- og regionalnettene. En rask gjennomgang viser at Hafslund Nett alene må etablere om lag 250 nye målinger. Dersom NVEs foreliggende prisanslag er riktig, innebærer dette for Hafslund Nett alene en investeringskostnad på i størrelsesorden 50 millioner kroner. Vi etterlyser derfor en avklaring av hvordan dette er tenkt håndtert i inntektsrammefastsettelsen, når et enkelt selskap blir pålagt en så stor investering knyttet til et enkelt tiltak uten at output i NVEs effektivitetsmåling øker. 2.4 Manglende forankring av den foreslåtte k-faktormodellen NVEs eneste argumentet for forslaget om å rabattere produksjonsnærhet, er henvisningen til Statnetts prisstrategi for 2010-2012. Denne prisstrategien er imidlertid utfaset av Statnett på grunn av uakseptable omfordelingsvirkninger, og erstattet av en ny prisstrategi som peker i en helt annen retning. Det synes følgelig å være en logisk brist i NVEs argumentasjon for å knytte en felles tariffering opp mot Statnetts k-faktormodell. Side 2 (6)
Rabatt til produksjonsnært forbruk er forlatt av Statnett i prisstrategien for 2013 2017. Dette fordi denne rabatten i følge Statnett ikke lenger kan begrunnes nettmessig. Statnett uttaler blant annet " Begrunnelsen er at den planlagt store utbyggingen i sentralnettet vil ha nytte for alle, uavhengig av hvordan produksjon og forbruk er knyttet sammen i et sentralnettpunkt. Sentralnettet er dimensjonert slik at det kan håndtere utfall av produksjon og forbruk i alle sentralnettpunkt. Dermed er det ikke mindre behov for sentralnett i noen punkter sammenlignet med andre." I følge NVE er det spesielt fordeling av kostnader ved utbygging av ny produksjon som er hovedformålet med forslaget om felles tariffering. Når det igjen er disse kostnadene som primært skal fordeles ut på fellesskapet, er det en logisk brist i argumentasjonen når man foreslår at det skal gis rabatter for uttak nær produksjon fordi man da skulle trenge mindre nett. NVE foreslår en omfordeling til fordel for produksjonsnærhet. Skal man ha noe annet enn lik avregning av alle, er det vel så sterke argumenter for å gi signaler om lokalisering av forbruk der det er billig å bygge regionalnett. Når residualleddet skal være basert på omfordelte kostnader begrunnet i et forhold Statnett selv har redegjort for ikke er relevant i forhold til kostnadsbildet i sentralnettet, vil NVEs foreslåtte modell gi feil pris- og lokaliseringssignaler gjennom residualleddet. Et eksempel på hvor tilfeldig Statnetts k-faktormodell slår ut kan illustreres med at Hafslund Netts kunder alene fikk en kostnadsøkning på om lag 920 mill kroner fra 2009 til 2010 kun knyttet til Statnetts prisjustering av sentralnettstariffens residualledd. Dette innebar at Hafslund Netts kunder i 2010 betalte et residualledd på om lag 7,2 øre for hver kwh som ble hentet ut fra sentralnettet, en økning på 5,1 øre/kwh fra året før. I tillegg kommer energileddet, hvilket innebar at Hafslund Netts kunder betalte om lag 8,9 øre for hver kwh som ble hentet ut fra sentralnettet i 2010. Alle priser oppgitt eks. MVA. Når Statnett ved varsling av 2010 tariffene uttalte at "Kostnadsøkningen vil slå ut allerede for neste år, da Statnett vil øke nettleien til om lag 3 øre pr kilowattime", illustrerer dette hvilke voldsomme og utilsiktede omfordelingsvirkninger som allerede i dag følger av k- faktormodellen. 2.5 Bidrar ikke til en systematisk utjevning av regionalnettstariffene NVE har foreslått at tariffmodellen i dagens sentralnett, som innebærer at det tas hensyn til samlokalisering av forbruk og produksjon, videreføres ved en felles tariffering av regional- og sentralnett. NVE uttaler i den forbindelse at "Felles tariffering fører til at områder som i dag har lave regionalnettskostnader pr nettkunde får økte kostnader, mens områder som har høye regionalnettskostnader pr nettkunde får lavere kostnader". Dette utsagnet kan ikke være riktig slik vi ser det. Så lenge en ordning med felles tariffering av regional- og sentralnettet knyttes opp mot den såkalte k-faktormodellen, vil omfordelingen skje uavhengig av nivå på regionalnettskostnadene og vil dermed ikke bidra til en systematisk utjevning av regionalnettstariffene slik NVE hevder. Tvert imot synes den foreslåtte omfordelingen av kostnader gjennom Statnetts k-faktormodell å gi langt på vei vilkårlige Side 3 (6)
virkninger i forhold til dagens regionalnettskostnadsnivå. En sammenligning av virkningene av NVEs forslag sett opp mot NVEs tariffstatistikk for regionalnettene for 2010, viser dette. Eksempelvis har hele 21 av de i alt 31 nettselskapene som er oppgitt med tariffer på nettnivå 2 i NVEs tariffstatistikk for 2010 en lavere tariff enn Hafslund Nett. Likevel viser analyser at Hafslund Nett er det selskapet som vil få den absolutt største tarifføkningen som følge av forslaget. Dette til tross for at Hafslund Netts kunder allerede i dag bærer en sentralnettskostnad som er svært høy sammenlignet med øvrige regionalnettselskap. NVE uttaler at "Ved en felles tariffering vil kostnaden ved en eventuell investering fordeles på alle landets kunder". Så langt vi kan se er den eneste modellen som vil gi en systematisk utjevning av regionalnettstariffene å etablere lik tariffering av alle. 2.6 Bidrar ikke til en systematisk utjevning av distribusjonsnettariffene Det er ikke noen direkte sammenheng mellom kostnadsnivå i regionalnettet og i distribusjonsnettet, og selv om man fikk til en utjevning på regionalnettsnivå ville dette ha en tilfeldig virkning for kunder på distribusjonsnettsnivå. NVEs forslag bidrar følgelig ikke til en systematisk utj evning av distribusjonsnettariffene. 2.7 Uklare kundegrensesnitt NVEs forslag bidrar til utfordrende og uklare kundegrensesnitt overfor regionalnettskundene, som i noen sammenhenger må forholde seg til Statnett, i andre sammenhenger det lokale regionalnettselskapet eller begge parter samtidig. Dette blir uryddig. Videre bidrar forslaget til ytterligere sentralisering av funksjoner. Vi kan vanskelig se at dette er en ønsket effekt. 2.8 Nettap NVE foreslår å sette et administrativt tak på +/- 15 % ved fastsettelse av marginaltapssatsene i et utvidet sentralnett. Ved eventuell inkludering av regionalnettet i beregningene innebærer dette en kraftig innstramming av marginaltapsleddet som prissignal, i og med at Statnett allerede har et tak på +/- 15 % i dagens sentralnett (og som forsvares av Statnett ut fra nøyaktighetsnivået på dagens tapsberegninger). Så lenge nøyaktighetsnivået på tapsberegningene tilsier høyere tap enn +/- 15 % i et eventuelt utvidet sentralnett, synes det for oss ulogisk å stramme inn denne administrative grensen slik NVE foreslår. Dette resulterer i utvisking av prissignaler og en urettmessig omfordeling av kostnader/inntekter. Et annet interessant fenomen med marginaltapsleddet, er for øvrig at dette blir feil så fort en kunde eventuelt legger om forbruket eller produksjonen sin for å tilpasse seg dette prissignalet. 2.9 Felles tariffering av regional- og sentralnett Når det gjelder nettanlegg i regionalnettene med klare sentralnettsfunksjoner, er vi enig i at det kan være rimelig å dele kostnadene på et nasjonalt nivå. Øvrige regionalnettsanlegg kan vi ikke se det finnes faglige begrunnelser for å overføre inn i en felles tarifferingsordning. Side 4 (6)
2.10 Øvrige forhold ved NVEs forslag Vurderer ikke alternative løsninger som kunne innfridd målene på en enklere måte Adresserer ikke problemstillingen med de strukturelle inngrep i regionalnettselskapenes organisering, ansvarsområder og kompetanse som vil følge av forslaget Forslaget er kostnadsdrivende, skaper uklarheter og behov for nye kontrollordninger 3. Kommentarer til NVEs oppgitte delmål med forslaget I tillegg til hovedformåletom å bidra til en fordeling av kostnadene ved fremtidige investeringer i regionalnettet (spesielt knyttet til ny produksjon) på flere enn kun uttakskunder regionalt, har NVE oppgitt tre delmålsom ligger bak forslaget. Til disse har vi følgende kommentarer: 3.1 Sikre enhetli tarifferin Dersom det er et regulatorisk mål å sikre enhetlig tariffering i regionalnettene kan dette enkelt løses gjennom å stille mer detaljerte krav i tarifforskriften. NVE har spesielt trukket fram harmonisering av metoden og beregningen av marginaltap. Dersom selskapene ikke kan ta hånd om dette selv, er dette en tjeneste Statnett allerede i dag tilbyr og leverer til enkelte regionalnettselskap. Til orientering oppdaterer Hafslund Nett marginaltapssatsene for kunder i regionalnettet ukentlig. Dette delmålet kan følgelig enkelt løses uten å innføre en "utvidet sentralnettsordning". 3.2 Ferne incentiver til å underinvestere ut fra hens net til tariffvirknin ene i re ionen Dette uttrykte delmålet indikerer at NVE mener nettselskapene legger større vekt på sitt omdømme enn på behovet for nye nettanlegg. Vår kommentar til dette er at tariffnivået ikke påvirker nettselskapenes lønnsomhet, og vi kan vanskelig se for oss et nettselskap som unnlater å gjennomføre en ellers lønnsom og nødvendig investering for å unngå at tariffene går opp. Det er følgelig vanskelig å se at dette er problemområde som løses ved å utjevne tariffene. Det er snarere svake investeringsincentiver i dagens nettregulering som har vært anført fra bransjens side som den viktigste hindringen for å få gjennomført investeringer man ikke er "pålagt" å gjennomføre Vi kan følgelig ikke se at dette delmålet en relevant problemstilling sett i forhold til forslaget om innføring av en felles tariffering av regional- og sentralnettet. 3.3 Unn å tariffer som ir uheldi e lokaliserin ssi naler å ba runn av re ionale kostnader Det er grunnleggende at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte. Vi kan i så måte vanskelig se at det gir uheldige lokaliseringssignaler å ha en tariffstruktur som gjenspeiler de faktiske kostnader ved å tilknytte seg i et område. Tvert i mot mener vi NVEs forslag innebærer en omfordeling av prissignaler uten forankring i nettmessige begrunnelser. Dette vil gå på tvers av prinsippet om at de aktører som utløser et tiltak, også skal se prissignalet knyttet til tiltaket. I praksis foreslår NVE at kostnadene ved Side 5 (6)
tilknytning av nytt forbruk (som ikke finansieres ved anleggsbidrag) skal dekkes av fellesskapet, slik at prissignalet som ligger i den lokale tariffen blir vannet ut. 4. Alternativt forslag til løsning uten innføring av felles tariffering Vi mener det vil være uheldig å rokke ved grunnprinsippene i dagens tariffregime. Etter vår oppfatning står det helt sentralt i de problemstillinger NVE har tatt frem, å gi riktige prissignaler om hvor ny produksjon og nytt forbruk bør etablere seg. Dette for å sikre at de samfunnsøkonomisk beste tiltakene blir bygget ut først. Dersom samfunnet er av den oppfatning at man ønsker å bygge ut mer produksjon enn den som lar seg realisere når potensielle produsenter møter de korrekte prissignaler og etter innføringen av en elsertifikatordning, bør dette løses gjennom en støtteordning. Det følger av NVEs forslag at det er uttakskundene som skal betale den delen av regninga ved etablering av ny produksjon som produsentene ikke betaler selv. Dette for å nå et politisk ønsket mål om en gitt mengde ny produksjon. En enklere, mer målrettet og rettferdig modell enn den NVE foreslår, kan være å innføre et generelt tillegg til nettariffen for alle uttakskunder som går inn til et "støttefond" for etablering av ny produksjon. Dette etter tilsvarende prinsipp som dagens Enova-påslag. Her kan det etableres en behovsprøvd støtteordning der midlene rettes mot de beste prosjektene først. For eksempel gjennom konsesjonsbehandlingen. Produsentene kan her gis en direkte økonomisk støtte til å helt eller delvis dekke de anleggsbidrag som netteier ser som nødvendig for å gjennomføre nettutbyggingen. Dette ville vært en langt mer treffsikker modell, en enklere modell og en modell som så langt vi kan se vil være uten de mange uheldige ringvirkningene som følger av NVEs forslag. Herunder en modell hvor man enkelt kan unngå de strukturelle endringene og de omfordelingsmessige virkningene som følger av NVEs forslag. En modell som også vil være svært enkel å reversere. * * * Side 6 (6)