SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 020 &13 Arkivsaksnr.: 06/4749-4 Dato: 10.11.06 FREMTIDENS STYRINGSSTRUKTUR I KS - HØRING AV STYRINGSSTRUKTURUTVALGETS UTREDNING Innstilling til formannskapet: Drammen kommune avgir følgende høringsuttalelse til KS-utredningen Framtidig styringsstruktur i KS (eventuelt med tilføyelser): 1. KS sin utredning Framtidig styringsstruktur i KS samt forslag til høringsuttalelse fra KS Buskerud tas til orientering. 2. Ved en fremtidig forvaltningsreform, bør det regionale nivået i KS bygge på Vestregionen som egen KS-region Tore O. Hansen Ordfører
Saksutredning: 1. Innledning Kommunenes Sentralforbund arbeider med å gjennomgå organisasjonens styringsstruktur. Sentralstyret i Kommunenes Sentralforbund (KS) har sendt utredningen "Framtidig styringsstruktur i KS" på høring blant KS sine medlemmer. Høringsfrist er satt til 31.12.06. Utredningen foretar en bred gjennomgang av hele KS sin styringsstruktur og drøfter endringer i denne både på sentralt og lokalt nivå. Det legges opp til at Sentralstyret/Landsstyret innstiller på evt. endringer overfor Landstinget i 2008. Hensikten med denne saken er å legge til rette for et høringssvar fra Drammen kommune. 2. Bakgrunn I mars 2005 nedsatte Sentralstyret i KS et styringstrukturutvalg hvor det i mandatet bl.a. het følgende: Utvalget skal utrede ny styringsstruktur for KS. Utvalget skal legge frem sin innstilling innen 30.06.2006. Det forutsettes at forslaget sendes på en bred medlemshøring før Sentralstyret/Landsstyret innstiller på evt. endringer overfor Landstinget i 2008.. Utvalgets utredning ble avlevert som forutsatt og Sentralstyret fattet 16.06.06 vedtak om at utredningen sendes på høring blant medlemmene, med svarfrist 31.12.06. Utredningen Framtidig styringsstruktur i KS følger vedlagt (vedlegg 1). I tilknytning til utredningen har KS utarbeidet et høringsnotat med spørsmål som ønskes belyst i høringen. Høringsnotatet følger vedlagt (vedlegg 2). De forhold som utredningen omtaler og som KS ønsker synspunkter på er: Kjennetegn på et fremtidig KS Styringsorganer sentralt Styringsorganer lokalt Ressurser lokalt Tilpasning til fremtidig folkevalgt regionnivå Representasjon og valgbarhet Representativitet og sammensetning av de styrende organer Forholdet til KS Bedrift Nettverk som arbeidsform Styret i KS Buskerud har opprettet en arbeidsgruppe som har laget et forslag til uttalelse til bruk for kommunene i Buskerud. Forslaget ble sendt alle medlemmene i Buskerud 27.10.06 og følger vedlagt (vedlegg 3). 3. Hovedtrekk og anbefalinger i utredning om ny styringsstruktur for KS I arbeidet med utredningen Framtidig styringsstruktur i KS har styringstrukturutvalget innhentet informasjon om utviklingstrekk og trender som vil være styrende for KS i framtiden. Utvalget har holdt høringsmøter med representanter for ulike medlemsgrupper og personer med tilhørighet til virksomheter som KS har mye samhandling med. På dette grunnlaget har utvalget gjort seg opp en mening om hva som bør kjennetegne et framtidig KS (utredningens kapittel 4) og noen prinsipper som bør legges til grunn for styringsstruktur og sammensetning av KS styrende organer (utredningens kapittel 5). Utvalget har videre foretatt en vurdering av dagens styringsstruktur (utredningens kap. 6), drøftet alternative styringsmodeller
og sammenliknet KS med søsterorganisasjoner i andre land (utredningens kap 7). s konklusjoner og anbefalinger for en framtidig styringsstruktur finnes i kapittel 8. s hovedkonklusjon er at dagens politiske styringsstruktur i KS opprettholdes med noen justeringer for å styrke organisasjonens lokale/regionale nivå. Utvalget mener at hovedtrekkene i dagens styringsstruktur er i samsvar med det utvalget har lagt til grunn som kriterier for en framtidig styringsstruktur. Utvalget mener også at dagens modell har gode forutsetninger for å bygge opp under det utvalget har beskrevet som kjennetegn på et framtidig KS. I dette avsnittet vil hovedtrekk og styringsstrukturutvalgets anbefalinger i utredning om ny styringsstruktur i KS i korthet bli presentert. Det vil bli tatt utgangspunkt i de forhold som KS gjennom sitt høringsnotat ønsker innspill i forhold til, jfr. ovennevnte punkter. Under hvert punkt vil forslag til uttalelse fra KS Buskerud bli presentert. 3.1 Kjennetegn på et fremtidig KS har lagt vekt på å diskutere hva slags framtid KS skal forholde seg til og hvilke roller og funksjoner KS skal fylle fram mot 2016. Utvalget mener at utforming av styringsstruktur må sees i sammenheng med dette. Det som i det følgende framkommer som kjennetegn på et framtidig KS, er lagt til grunn når utvalget har vurdert ulike styringsmodeller: a. KS skal være en interesseorganisasjon for en folkestyrt kommunesektor og for bedrifter som eies av eller har en vesentlig del av sin virksomhet knyttet til offentlig sektor, og representere kommunesektoren i vid forstand Dette innebærer at o KS må ha en sterk rolle som samfunnsaktør, og gjennom sin virksomhet bidra til forståelse blant innbyggerne for sektorens betydning for samfunnsutviklinga o KS må argumentere for kommunesektoren som en suksess, og for sektorens betydning for folkestyre og en effektiv oppgaveløsning tilpasset innbyggernes behov b. KS skal være tydelig og samtidig samlende Alle kommuner, fylkeskommuner og flest mulig bedrifter som virker innenfor kommunesektoren skal være medlemmer. Dette til tross for at det på ulike områder kan tenkes interessemotsetninger mellom ulike medlemsgrupperinger. For å imøtekomme dette må KS o I hovedsak konsentrere seg om saker som er samlende for medlemmene o Praktisere en arbeidsform som vektlegger romslighet og forståelse for ulike medlemmers ståsted og utfordringer og evne til å håndtere interessemotsetninger o Organisatorisk legge til rette for at ulike medlemsgrupper kan ha sine møteplasser innenfor KS o Akseptere at medlemmene i KS kan ha medlemskap i organisasjoner med en interessepolitikk tilpasset en mer avgrenset medlemsgruppe enn KS samlede medlemsgruppe
c. KS skal være en maktfaktor i interessepolitikken og premissleverandør i samfunnsdebatten KS sin styrke har sammenheng med at KS o Gjennom en god medlemsdialog har forankring, aksept og legitimitet for organisasjonens standpunkt o Har alle kommuner, fylkeskommuner og flest mulig bedrifter som virker innenfor kommunesektoren som medlemmer o Evner å inngå langsiktige og forpliktende avtaler o Oppfattes som en kunnskaps- og kompetanseorganisasjon o Er en organisasjon med forankring i, kontakt med og tilgang til politiske miljøer d. KS skal være en sterk arbeidsgiverorganisasjon Dette kjennetegnes ved at KS o Har alle kommuner, fylkeskommuner og de fleste bedrifter som virker innenfor kommunesektoren som medlemmer også på dette området o Bidrar til at medlemmene utvikler en arbeidsgiverpolitikk som sikrer nødvendig arbeidskraft med den kompetansen som medlemmene har behov for o Har dyktige forhandlere som inngår sentrale avtaler som også gir rom for lokal handlefrihet o Tilbyr medlemmene bistand tilpasset det enkelte medlems behov o Innehar spisskompetanse som medlemmene kan benytte seg av e. KS skal være en organisasjon med høy kompetanse på kommunale forhold Dette innebærer at KS o Har en sterk faglig og lokalpolitisk kompetanse som medlemmene har tilgang til o Tar medlemskompetansen aktivt i bruk o Representerer alternativ og supplerende spisskompetanse på sentrale kommunale områder f. KS skal være en organisasjon med ulike møteplasser og nettverk hvor medlemmene deltar aktivt Møteplassene og nettverkene må omfatte både folkevalgte og ansatte. KS må ha et bevisst forhold til hvilken rolle organisasjonen skal ha i ulike nettverk og på ulike møteplasser. Dette innebærer at KS må ha o Lokale møteplasser som er felles for medlemmene innenfor et geografisk område (fylke/region) der en Utvikler en god medlemsdialog Bidrar til å få fram problemstillinger og synspunkt en er opptatt av og som eventuelt kan bringes opp i organisasjonen Har en felles møteplass for debatt Bygger relasjoner som omfatter politisk så vel som administrativ ledelse i kommunen/fylket/regionen o Møteplasser for ulike medlemsgrupperinger Dette omfatter f.eks. Fylkeskommunene/regionene, Ulike bransjer av bedriftsmedlemmer
Kommuner med særlige felles interesser o Nettverk etablert ut fra faglig fellesskap Dette omfatter Nettverk som er viktige for medlemmene i deres utviklingsarbeid Nettverk som er viktig møteplasser for KS strategiarbeid o KS deltar på andre møteplasser som er sentrale for organisasjonens medlemmer g. KS skal være en støttespiller og pådriver i medlemmenes endringsarbeid h. KS skal i forhold til staten både være en kraftfull interesseorganisasjon og en aktiv samarbeidspartner I forslag til uttalelse fra KS Buskerud heter det at: Er enige i punktene, men vil føye til dette under punkt e: Dette innebærer at KS: må ha et sterkt lokalt administrativt apparat.. 3.2 Styringsorganer sentralt anbefaler ingen endringer i sentrale styringsorganers roller og funksjoner i KS. Utvalget anbefaler at alle gjeldende ordninger for sammensetning og valg til sentrale styringsorganer videreføres. Det vil si at: Landstinget skal være KS øverste organ, det skal være bredt sammensatt og møtes hvert 4. år. Nåværende ordningen for valg av delegater til Landstinget videreføres. Landsstyret skal ha Landstingets fullmakter i perioden mellom Landsting og møtes minst en gang pr. år. Gjeldende ordning for sammensetning og valg til Landsstyret opprettholdes. Sentralstyret skal lede KS virksomhet. Sentralstyrets rolle og funksjon videreføres og gjeldende ordning for valg til Sentralstyret opprettholdes. Arbeidsutvalget skal videreføres, herunder at det velges av Sentralstyret. KS Buskerud har i sitt forslag til uttalelse ingen merknader til styringsstrukturutvalgets anbefalinger. 3.3 Styringsorganer lokalt Utvalget legger til grunn at KS skal ha et sterkt lokalt nivå for å ivareta behovet for naturlige lokale nettverk, lokal tilpasning, desentralisering av makt og behovet for nærhet til medlemmene. Utvalget mener at et lokalt nivå bør ha følgende hovedfunksjoner: - Fange opp innspill fra medlemmene og bringe disse opp i organisasjonen. - Fange opp behov fra medlemmene og arbeide med saksområder som er spesifikt lokale, uten at dette bringes videre inn i organisasjonen. - Iverksette/gjennomføre sentrale vedtak og planer.
Fylkesmøtet skal være øverste organ i fylket/regionen. Fylkesmøtet skal velge Fylkesstyre og delegasjon til Landstinget. Fylkesmøtets rolle og funksjon i KS utvides, slik at: - Fylkesmøtet forankrer arbeidet med forpliktende avtaler, konsultasjonene, tarifforhandlingene og andre viktige/prinsipielle saker, blant KS medlemmer. - Fylkesmøtet gir retning for Fylkesstyrets arbeid og behandler Fylkesstyrets årsmelding. - Fylkesmøtet avholdes minst en gang i året. Fylkesstyret skal lede KS politiske virksomhet i fylket/regionen. Fylkesstyret skal være Fylkesmøtets utøvende organ og rapportere tilbake til Fylkesmøtet om sin aktivitet. I forslag til uttalelse fra KS Buskerud heter det at: KS må til enhver tid avspeile organiseringen ellers i kommuner/fylkeskommuner/regionnivåer både politisk og administrativt. Det bør fortsatt være styringsorganer som styre (med et arbeidsutvalg på 3-5 personer) og rådmannsutvalg lokalt. Den administrative organiseringen i KS må følge den politiske. Fra fylkesmøte til regionmøte Dersom det nåværende fylkesmøtet erstattes av et regionmøte, bør valg til dette gjøres slik valget til fylkesmøtet gjøres i dag. Det bør ikke åpnes for flere representanter til dette møtet enn det som eventuelt framgår av den nye regionen det velges fra. Dette regionmøtet møtes kun for å velge regionstyre for KS (altså hvert 4. år). Regionalt/fylkesvist konsultasjonsmøte Det nye konsultasjonsmøtet på regionalt eller fylkes- nivå vil ellers være det organet som sikrer KS lokal forankring i resten av valgperioden. Dette organet skal bestå av: ordfører fra hver kommune opposisjonsleder fra hver kommune rådmann fra hver kommune Inntil Forvaltningsreformen/inndeling av regioner er gjennomført, videreføres ordningen med valg som nå, - men gjerne med et styringsorgan som skissert ovenfor. Dette organets rolle og funksjon utvides slik utredningen foreslår for fylkesmøtet. Fylkes-/regionstyret rapporterer altså til dette organet.. 3.4 Ressurser lokalt har vurdert ressurstilgangen på lokalleddet i KS, og ser at en ordning med lokal frihet til å skaffe egne ressurser kan være et viktig bidrag for å utvikle et aktivt og velfungerende lokalt nivå. Utvalget ser at det kan reises innvendinger mot en ordning med lokale inntekter, blant annet fordi det kan resultere i lokale ulikheter. En forutsetning for en eventuell ordning med lokale inntekter, må etter utvalgets mening derfor være at ordningen bidrar til å samle og ikke til å fragmentere eller splitte KS som hele kommunesektorens interesseorganisasjon. Utvalget vil på dette området ikke komme med noen anbefaling. Utvalget anbefaler en drøfting av hvorvidt KS i fylkene/regionene skal ha mulighet til å finansiere lokal aktivitet gjennom økonomiske bidrag fra medlemmene og hvordan en slik ordning eventuelt kan utformes. Det lokale økonomiske bidraget må komme i tillegg til kontingenten til KS.
I forslag til uttalelse fra KS Buskerud heter det at: Som hovedprinsipp må de lokale KS-kontorene være full-finansierte. Det må fortsatt være opp til det lokale nivået å avgjøre hvorvidt det er ønskelig å skaffe mer midler til lokale satsinger. Måten midlene skaffes på, må også være lokalt bestemt.. 3.5 Tilpasning til fremtidig folkevalgt regionnivå anbefaler at det lokale nivået i KS tilpasses ny regionstruktur, slik at Fylkesmøtet blir Regionmøte og Fylkesstyret blir Regionstyre. Utvalget anbefaler at den endelige utformingen av det regionale nivået i KS vurderes og konkretiseres når omfanget av forvaltningsreformen med nye folkevalgte regioner er nærmere klarlagt. KS Buskerud viser til sitt forslag til uttalelse under ovenstående punkt 3.3 Styringsorganer lokalt. 3.6 Representasjon og valgbarhet peker på at dagens styringsstruktur følger prinsippet om at det er de folkevalgte som representerer kommuner og fylkeskommuner i KS styrende organer. I kommuner og fylkeskommuner som legger parlamentarismen til grunn, trenger byråd/fylkesråd ikke å være folkevalgte. De er likevel sentrale politikere som utvalget mener bør være valgbare til tillitsverv i KS. Utvalget mener derfor at vedtektene må formuleres slik at dette fanges opp. Utvalget mener at tillitsverv i KS fortsatt skal være forankret i et folkevalgt organ. Dette er i utgangspunktet ivaretatt ved at den tillitsvalgte er folkevalgt eller byråd/fylkesråd når vedkommende velges til verv i KS. Utvalget anbefaler at i tillegg til kommunestyre- og fylkestingsrepresentanter, skal byråds- /fylkesrådsmedlemmer (etter regionreformen: regionrådsmedlemmer), som ikke er direkte folkevalgte, være valgbare til tillitsverv i KS styrende organer (unntatt bedriftene). KS Buskerud har i sitt forslag til uttalelse ingen merknader til styringsstrukturutvalgets anbefalinger. 3.7 Representativitet og sammensetning av de styrende organer I dagens struktur vektes medlemmenes representasjon i valgorganet (Fylkesmøtet og Landstinget) i forhold til folketall. Utvalget mener at denne ordningen bør opprettholdes, men mener at en må vurdere fordelingsnøkkelen ved valg til Fylkesmøtet. I dag har om lag halvparten av kommunene (kommuner med opp til 5000 innbyggere) ett medlem i Fylkesmøtet, og dette er som regel ordføreren. Fordelen med dette er at det er sentrale politikere som møter på Fylkesmøtet. Samtidig gjør denne ordningen det vanskelig med representasjon fra partier som kan ha relativt høy oppslutning ved kommune- og fylkestingsvalget, men som ikke har ordføreren. For å bøte på dette mener utvalget at sammensetningen av Fylkesmøtet bør endres, slik at hver kommune har minimum to utsendinger til Fylkesmøtet. Dersom en legger utvalgets foreslåtte endring til grunn, vil antall representanter til Fylkesmøte i Buskerud fra kommunene øke fra 42 til 65.
Utvalget foreslår ikke endringer i fylkestingets representasjon til Fylkesmøtet. Utover sammensetningen av Fylkesmøtet, anbefaler utvalget ingen endringer i gjeldende ordninger for sammensetning eller valg til styrende organer i KS. I forslag til uttalelse fra KS Buskerud heter det at dagens ordning videreføres justert med folketallsendringer, også dersom det skal velges til et regionalt organ. KS Buskerud viser dessuten til forslag til uttalelse under ovennstående punkt 3.3 Styringsorganer lokalt. KS Buskerud uttaler videre at det bør vurderes å gi føringer m.h.t. kjønnsfordeling i styrende organer som styre og rådmannsutvalg. 3.8 Forholdet til KS Bedrift mener at KS Bedrift skal ha en selvstendig rolle i KS og at KS Bedrift skal være representert i KS styrende organer, som i dag. Den formelle kontakten mellom KS og KS Bedrift vurderes nærmere når KS Bedrifts vedtektsutvalg har fremmet forslag om den interne styringsstrukturen i KS Bedrift. KS Buskerud har i sitt forslag til uttalelse ingen merknader til styringsstrukturutvalgets anbefalinger. 3.9 Nettverk som arbeidsform anbefaler at det legges opp til en friere etablering av interessepolitiske nettverk og arbeidsgrupper mellom medlemmer i KS som har felles geografiske/faglige interesser, og som finner det hensiktmessig å samarbeide om saker av lokal/regional/faglig karakter. Utvalget anbefaler at både Landsstyret, Sentralstyret, Fylkesmøtet og Fylkesstyret kan ta initiativ til etableringen av nettverk og arbeidsgrupper. I tillegg anbefaler utvalget at grupper av medlemmer som selv finner sammen i interessefellesskap kan danne slike nettverk innenfor rammen av KS, eventuelt med egen finansiering. Utvalget mener det må være en forutsetning at etableringen av nettverk og arbeidsgrupper i KS må bidra til å samle og ikke splitte KS som kommunesektorens felles interesseorganisasjon. I forslag til uttalelse fra KS Buskerud heter det at: For KS som en kunnskaps- og utviklingsorganisasjon må nettverk som arbeidsform være en nødvendig og naturlig arbeidsform.. 4. Vurdering KS har gjennom sitt styringsstrukturutvalg gjennomført en omfattende utredning ifht. organisasjonens fremtidige styringsstruktur. Det foreslås at utredningen sammen med forslag til høringsuttalelse fra KS Buskerud tas til orientering. Drammen kommune deltar i Vestregionsamarbeidet sammen med 13 kommuner i nærområdet. Vestregionen har i dag et folketall på omlag 350.000. Vestregionsamarbeidet som formalisert kommunesamarbeid er både strategisk i sitt virke og har lagt til rette for nettverksorganisert samarbeid mellom kommuner på konkrete saksfelt. KS sitt styringsstrukturutvalg anbefaler at det lokale nivået i KS
tilpasses ny regionstruktur. Det vil i den forbindelse være hensiktsmessig at det regionale nivået i KS bygger på Vestregionen som egen KS-region. Politikere i Drammen har erfaring med KS som organisasjon. Dersom det er ytterligere innspill til KS`s styringsstruktur, vil dette bli vurdert ifm. formannskapets behandling og eventuelt bli en del av kommunens høringsuttalelse. Vedlegg: 1. Framtidig styringsstruktur i KS utredning fra styringsstrukturutvalget juni 2006 2. Høringsnotat fra Sentralstyret i KS ifm. styringsstrukturutvalgets utredning om framtidig styringsstruktur i KS 3. Forslag til høringsuttalelse til bruk for kommunene i Buskerud. Utarbeidet av KS Buskerud.