VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.04.2017 2017/13396 DERES DATO 17.02.2017 VÅR SAKSBEHANDLER Ingelin Gammersvik tlf. 99243849 DERES REFERANSE Hadsel kommune, Omsorgstjenesten Innlandet Møysalveien 3288 8414 HENNES Att. Per Atle Bayner Samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Hadsel kommune, Omsorgstjenesten Innlandet Arbeidstilsynet viser til søknad av 17. februar 2017, mottatt 23. februar 2017, vedlagt referat fra drøftinger med tillitsvalgt samt tilleggsopplysninger mottatt per e-post 7. mars 2017 og per telefon 21. april 2017. Hadsel kommune har tidligere fått samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid i lignende ordning det nå søkes om. Arbeidstilsynet gjør oppmerksom på at vi ved behandling av en ny søknad vil kunne komme til et annet resultat, dersom det skulle vise seg at faktiske omstendigheter er endret, eller at tidligere vedtak er fattet på mangelfullt eller feilaktig grunnlag. Om søknaden Hadsel kommune, org.nr. 958 501 420, søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Virksomheten er bundet av tariffavtale. Søknaden gjelder arbeidstakere som jobber ved en døgnbemannet omsorgsbolig (hjemmesykepleie) ved Omsorgstjenesten Innlandet. Søknadsperioden er ett år. Arbeidstidsordningen innebærer: Lengste daglige skiftlengde er 13 timer. Antall daglige pauser er 2 á 30 minutter og 1 á 90 minutter. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av åtte uker varierer fra arbeidstaker til arbeidstaker, men ingen overstiger 48 timer. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker varierer fra arbeidstaker til arbeidstaker, men ingen overstiger alminnelig arbeidstid ved virksomheten. Arbeidsplanen legger opp til redusert arbeidsfri. Arbeidsplanen legger opp til nattarbeid. Arbeidsplanen legger opp til søndagsarbeid. Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet i at arbeidstakerne ønsker mer fri i helgene. Virksomhetens beskrivelse av arbeidet POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no 73 19 97 00 974771748 7468 INTERNETT Norge www.arbeidstilsynet.no
VÅR REFERANSE 2 Arbeidet foregår i tilknytning til en omsorgsbolig. Arbeidstakerne jobber både med beboere på omsorgsboligen og personer som har behov for hjemmetjeneste men som har bosted andre steder. Arbeidet består av stell og pleie. I enkelte perioder kan arbeidet være fysisk krevende med en del tunge løft. Arbeidsgiver opplyser at arbeidet er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan jobbe to og to sammen om de tunge oppgavene. I tillegg har arbeidstakerne hjelpemidler til forflytning. Med hensyn til egenkontroll, opplyser arbeidsgiver at arbeidstakerne har ansvar for de samme beboerne gjennom hele vakten slik at de til en viss grad kan fordele oppgavene selv over et lengre tidsrom. Arbeidsgiver er av den oppfatning at arbeidstidsordningen ikke innebærer økt risiko for belastningsskader og påpeker at ordningen er frivillig. Med hensyn til passivitet i arbeidet, opplyser arbeidsgiver at arbeidet har daglige passive innslag, spesielt når beboerne hviler. Det varierer hvor lange de passive periodene er. Det er lagt ved døgnrytmeplan med detaljert informasjon om daglige rutiner. Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml. 10-5 tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. I løpet av en åtteukersperiode må gjennomsnittlig samlet arbeidstid ikke overstige 48 timer i uken. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml. 10-4. Innenfor rammene i aml. 10-5 tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilke risikofaktorer den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet, se Ot.prp. nr. 41 (1975-1976) s. 64. Videre følger det av aml. 10-2 første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeidstakerne skal ha arbeidsfri 11 timer i sammenheng i løpet av 24 timer og 35 timer i sammenheng i løpet av syv dager, jf. aml. 10-8 første og andre ledd. Virksomheter som er bundet av tariffavtale kan inngå avtale om redusert arbeidsfri etter bestemmelsens tredje ledd. Arbeid om natten og på søndager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml. 10-10 andre ledd og 10-11 andre ledd. Arbeidstilsynets vurdering Krav om daglig arbeidsfri Arbeidsplanen sikrer at arbeidstakerne får 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av syv dager. Det oppstår derimot redusert daglig arbeidsfri mellom en del av vaktene, se mellom aftenvaktene (vaktkode A) og dagvaktene (9,5 timer). Soneleder Per Atle Bayner bekrefter per
VÅR REFERANSE 3 telefon med Arbeidstilsynet 21. april 2017 at arbeidsgiver har inngått avtale med tillitsvalgte om redusert arbeidsfri etter aml. 10-8 tredje ledd. Avtalen er ikke uttrykkelig skriftliggjort ut over at de tillitsvalgte og arbeidsgiver drøfter og godkjenner arbeidstidsordningen. Arbeidstilsynet har kommet til at dette er tilstrekkelig i søknadssammenheng denne gang, men anbefaler arbeidsgiver å inngå en skriftlig avtale med de tillitsvalgte om redusert arbeidsfri på et bestemt timetall samt krav om kompenserende hvile. Søndagsarbeid og nattarbeid Arbeidstilsynet finner det ikke tvilsomt at vilkåret for arbeid på natten og arbeid på søndager er tilstede. Arbeidstilsynet viser til at søknaden gjelder arbeid med personer som bor på omsorgsbolig. Hvorvidt det er forsvarlig å jobbe etter arbeidstidsordningen som sådan, blir behandlet under. Vilkårene for gjennomsnittsberegning Arbeidstidsordningen det er søkt om innebærer at arbeidstakerne jobber 13 timer for dagen, men ikke mer enn 48 timer i gjennomsnitt i løpet av åtte uker og ikke mer enn alminnelig arbeidstid i gjennomsnitt i løpet av 26 uker. Arbeidsplanen er dermed tidsmessig innenfor ytterrammene for gjennomsnittsberegning i aml. 10-5 tredje ledd. Spørsmålet er om arbeidstidsordningen er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig, se 10-5 tredje ledd, jf. 10-2 første ledd. Arbeidstilsynet har i særlige tilfeller gitt samtykke til inntil 13 timer arbeidstid. Ved vurderingen av om samtykke skal gis, blir det blant annet lagt vekt på om vaktene forekommer sporadisk, om ordningen er sterkt ønsket av arbeidstakerne, at arbeidet er lite fysisk og psykisk belastende, om arbeidet har innslag av passiv karakter, om arbeidet innebærer stor grad av egenkontroll og om bruken av 13-timersvakter har til hensikt å redusere arbeid i og rundt helger. Flere av disse momentene er utvilsomt tilstede i denne saken. Arbeidstilsynet viser til at arbeidstidsordningen er frivillig da arbeidstakerne kan velge å gå i ordinær turnus dersom de ønsker det. Det vil si at ordningen er ønsket av de arbeidstakerne som går 13-timersvakter. I tillegg er formålet med 13-timersvakter å redusere hyppigheten av helgevakter. At ordningen er frivillig og selvvalgt, er momenter som taler for å samtykke til arbeidstidsordningen. Samtidig er Arbeidstilsynet varsom med å tillegge momentene avgjørende vekt, da arbeidstakernes ønske om å gå 13-timersvakter ikke beskytter dem mot trøtthetseffektene ved ordningen. Når det knyttes velferdsgoder til ordningen, som færre helgevakter, risikerer man at arbeidstakere velger arbeidsavtaler de egentlig ikke har helsemessig kapasitet til å mestre. Dersom de ønsker å beholde ordningen, vil de også lett se bort fra eller underrapportere problemer. Videre er velferdsmessige goder umiddelbare konsekvenser av arbeidstidsordningen. Arbeidstilsynet skal imidlertid også vektlegge de langsiktige virkningene av arbeidstidsordningen. Når det gjelder arbeidstidsordningens betydning for arbeidstakernes helse, kan det gi utslag over tid. I denne saken er det seks arbeidstakere som omfattes av ordningen det er søkt om. Det kan være store individuelle forskjeller på hva arbeidstakerne tåler av belastninger. Lange skift i fysisk krevende arbeid øker risikoen for akutte overbelastningsskader. I tillegg viser forskning at lange
VÅR REFERANSE 4 arbeidsøkter øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Forskning viser videre at trøtthet som følge av lange skift medfører sykdomsrisiko på lang sikt og risiko for feilhandlinger på kort sikt. I tillegg vil Arbeidstilsynet påpeke at redselen for å gjøre feilhandlinger med store konsekvenser er en av de største årsakene til arbeidsrelatert stress i helsesektoren. Innenfor helse- og omsorgssektoren kan trøtthet få alvorlige konsekvenser, som for eksempel ukorrekt respons på akutte problem eller feilmedisinering. Skjematisk kan man forvente at risikoen for feilhandlinger dobles når arbeidstiden forlenges fra ca. 8 timer til ca. 12 timer. Redsel for å gjøre feil, for eksempel på grunn av trøtthet, er en stressbelastning i denne sektoren, også ved ordinære arbeidstidsordninger. Arbeidstidsordningen kan dermed være en psykisk påkjenning for arbeidstakerne, noe som taler imot å samtykke til ordningen. Arbeidet i denne saken består av stell, pleie, omsorg, medisinering og stimulering av eldre i omsorgsbolig og boliger i umiddelbar nærhet av omsorgsboligen (rundt 5 minutter med bil). Arbeid i hjemmetjenesten regnes som aktivt arbeid, selv om det er perioder i arbeidsdagen som er mindre travle enn andre. Videre viser Arbeidstilsynet til at selv om arbeidstakerne i denne konkrete saken er opplyst å ha en viss egenkontroll i hvordan de legger opp arbeidsdagen, vil denne typen arbeid langt på vei er styrt av brukernes behov, noe som gir arbeidstakerne mindre egenkontroll over utførelsen av arbeidet. Med hensyn til at 13-timersvakter må forekomme sporadisk for at kravet til forsvarlighet er oppfylt, viser Arbeidstilsynet til praksis fra klagesaksbehandlingen til Direktoratet for Arbeidstilsynet. Eksempelvis skriver Direktoratet følgende i sak 2016/8615: «En arbeidsfri periode på 11 timer vil for de fleste arbeidstakere være for kort til å sikre tilstrekkelig hvile og søvn for å oppnå full restitusjon. Av denne grunn bør vakter på opptil 13 timer kun godtas som unntak, og ikke som en fast ordning. I henhold til Arbeidstilsynets forvaltningspraksis kan 13-timers vakter i særlige tilfeller godtas når vaktene forekommer sporadisk. Gjennom langvarig praksis er det lagt til grunn at f.eks. to langvakter inntil 13 timer i tilknytning til helg i løpet av en 4-ukers periode vil oppfylle kravet til spredning.» Arbeidstidsordningen i denne saken legger opp til én 13-timersvakt hver 3. uke, altså sjeldnere enn kravet som er oppstilt i nevnte klagesak. Arbeidstilsynet finner dermed at 13-timersvaktene forekommer i et så begrenset omfang at det ikke går på bekostning av forsvarligheten i ordningen. Med hensyn til kravet om reelle pauser og passivitet, har arbeidsgiver opplyst at arbeidsdagene har passive innslag uten at det er mulig å gi et anslag over hvor lenge slike perioder varer. Denne ordningen skiller seg imidlertid noe ut fra andre, sammenlignbare ordninger, da arbeidstakerne har tre pauser i løpet av langvakten på tilsammen 2 timer og 30 minutter. Selv om arbeidstakerne er tilgjengelige i pausene, er det opplyst i søknaden at avbrudd kun forekommer ved uforutsette hendelser, som ved sykdom. Arbeidstilsynet forstår opplysningene i søknaden som at arbeidstakerne sjelden får avbrutt pausene sine. Selv om arbeidet kan være fysisk og psykisk krevende, og arbeidstakernes egenkontroll er begrenset, har Arbeidstilsynet kommet til å kunne samtykke til arbeidstidsordningen.
VÅR REFERANSE 5 Arbeidstilsynet har lagt avgjørende vekt på to momenter. For det første er det lagt avgjørende vekt på at 13-timersvaktene forekommer hver tredje uke og at de da kun forekommer enkeltvis med en fridag før eller etter langvakt. For det andre er det lagt avgjørende vekt på at arbeidstakerne har pause i tilsammen 2 timer og 30 minutter i løpet av langvakten hvor de som hovedregel ikke blir avbrutt. På denne bakgrunn finner Arbeidstilsynet at arbeidstidsordningen er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig og at den oppfyller arbeidsmiljølovens krav i 10-5 tredje ledd, jf. 10-2 første ledd. Arbeidstilsynet kan derfor samtykke til ordningen. Arbeidstilsynet kan med hjemmel i aml. 18-6 sjette ledd stille vilkår for samtykket dersom Arbeidstilsynet anser det nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i loven. Med formål å sikre ordningens forsvarlighet, har Arbeidstilsynet kommet til at det er nødvendig å sette vilkår for samtykket i denne saken, se vedtakspunkt 3. Arbeidstilsynet gjør oppmerksom på at våre vedtak gjelder fra vedtakstidspunktet. Foregående samtykke gikk ut 17. mars 2017, mens dette vedtaket er fattet 21. april 2017. Arbeidstilsynet har noe saksbehandlingstid i slike saker og ber derfor om at en eventuell fremtidig søknad blir sendt inn i god tid før ordningen skal starte opp/dette samtykket utløper. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: 1. Arbeidstilsynet gir samtykke til omsøkt arbeidstidsordning. 2. Samtykket gjelder i perioden fra 21. april 2017 til 21. april 2018 for arbeidstakere ved Omsorgstjenesten Innlandet i Hadsel kommune. 3. Arbeidstilsynet setter følgende vilkår for samtykket: Arbeidstidsordningens virkning på arbeidstakernes helse og sikkerhet skal evalueres. Evalueringen skal skje sammen med arbeidstakerne (både de som går 13-timervakter og de som ikke gjør det), samt verneombud. Evalueringen skal legges ved en eventuell ny søknad. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se www.arbeidstilsynet.no/klage. Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. aml. 18-6 åttende ledd. Arbeidstilsynet har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte.
VÅR REFERANSE 6 Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på www.arbeidstilsynet.no, eller dere kan kontakte oss på telefon 73 19 97 00. Vennligst oppgi vårt referansenummer 2017/13396 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Ingelin Gammersvik seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Hadsel kommune, Omsorgstjenesten Innlandet Hadsel kommune, Omsorgstjenesten Innlandet Hadsel kommune, Omsorgstjenesten Innlandet NSF v/vibeke Pettersen Møysalveien 3288 8414 HENNES Fagforbundet v/kristin Albrigtsen Møysalveien 3288 8414 Delta v/magnhild Lillevik Møysalveien 3288 8414 HENNES HENNES