Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Grenseavtale (v. 1.0) Sentral matrikkelmyndighet, 2012 Innhold 1. Innledning om grenseavtale 2.Nærmere om noen begreper 3.Enkel gjennomgang av matrikkelforskriften 44 Del 1 Innledning om grenseavtale 1
Innledning I matrikkelloven heter det at kommunen kan ta inn i matrikkelen referanse til avtale om eksisterende grense, når grensen ikke tidligere er fastlagt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning etter tidligere lovgivning. Videre heter det at slik avtale bare kan tinglyses dersom den er gitt referanse i matrikkelen. I denne presentasjonen går vi litt nærmere inn på de begrepene som vi har uthevet i teksten. Også fordi dette er begreper som inneholder prinsipper dere vil komme borti i forhold til flere temaer knyttet til matrikkelføring. Del 2 Nærmere om noen begreper Referanse Departmentet har bevisst benyttet begrepet referanse for å gjøre det klart at matrikkelen ikke gir en slik avtale en mer offisiell status enn det den elles har på rent privatrettslig grunnlag. Referanse kan være bare en arkivreferanse til avtalen, eller det kan være at en også legger inn grenselinjen i matrikkelkartet. I de tilfeller det etter lovverket vil kunne benyttes grenseavtale, så kan det være en for partene ganske rask og også rimelig måte f.eks. å løse utfordringer knyttet til teig med flere matrikkelenheter. 2
Avtale Det å inngå avtale knyttet til eksisterende grense har alltid vært en del av den alminnelige avtalefriheten. Ved privat oppfrisking av grenser kan ikke grensene endres. De private kan kun friske opp eksisterende grenselinjer som ikke tidligere er nøyaktig målt og kartfesta, uten medvirkning fra det offentlige. Det kan i denne samanheng derfor ikke settes ned nye merker som kan forveksles med de godkjente merkene som blir brukt ved offisiell oppmålingsforretning. Eksisterende grense Før avtale om eksisterende grense kan få en referanse i matrikkelen skal kommunen finne det godtgjort at avtalen faktisk beskriver en eksisterende grense, og ikke inneholder en skjult overdragelse av eiendom eller flytting av eksisterende grense. Kommunen kan kreve dokumentasjon for at det dreier seg om en eksisterende grense, f.eks. med bakgrunn i skylddeling, Økonomisk kartverk eller i annet offisielt grunnlag med beskrivelse av grense. Tilsvarende forretning (1) Med tilsvarende forretning menes forretning der grensene er tilsvarende nøyaktig målt og kartfesta som etter kravene i matrikkelloven. D.v.s. i første rekke kartforretning etter delingsloven. Men vanligvis også forretning i tettsteder etter tidligere bygningslover og i områder der det var vedtektsfestet oppmålingsforretning, jf. kap. VIII i bygningsloven av 18. juni 1965. 3
Tilsvarende forretning (2) Jordskiftesak der grensene er nøyaktig kartfesta kommer også inn under dette begrepet. Skylddelingsforretning etter skylddelingslova av 1909 og tilsvarende tidligere lover faller normalt utenfor dette begrepet. Grenser som er markert som omstridde gjennom oppmålingsforretning etter matrikkelloven, eller tilsvarende forretning etter tidligere lovgivning, skal i forhold til denne bestemmelsen regnes som klarlagt grense. Del 3 Enkel gjennomgang av matrikkelforskriften 44 Første ledd Kommunen skal vurdere om det er tilfredsstillende godtgjort at avtalen gjelder eksisterende grense. Det er også et krav at den gjelder matrikulerte enheter. D.v.s. at de minimum er inne i matrikkelen med eget matrikkelnummer fra før. Etter matrikkelloven 46 kan kommunens vedtak både om å gi referanse til grenseavtale, og kommunens vedtak om å nekte å gi slik referanse påklages. 4
Tredje ledd Kommunen skal kontrollere at kravet settes frem av de som har grunnbokshjemmel som eiere av vedkommende enheter (og at grensen ikke blir endret). D.v.s. at det er eiere og ikke festere som må inngå avtalen. Selv om forskriften sier grunnbokshjemmel så kan ikke dette forstås som en innskrenkning i avtalefriheten for evt. eksisterende men ikke tinglyste matrikkelenheter. I slike tilfeller bør kommunen kanskje være sikre på at det er eier de har med å gjøre. 5