Nysgjrrigpr /0.. årgang Sylskarp sansr Romstasjon i fjordn
Avslørt på ganglagt Ein dansk forskar har utvikla mobiltlfonn sitt svar på Shrlock Holms: Eit program som ltt avslørr om han har hamna i fil bukslomm. TEKST: TROND RØDVIK Inn i di flst ny mobiltlfonar r dr it akslromtr. Dt r in snsor som målr båd rtning og fart. Når du har mobiltlfonn i lomma, kan akslromtrt lagr informasjon om korlis du går. Kalvbint llr hjulbint? Lang stg llr kort stg? Måtn du går på, r som it fingravtrykk. Dt r ingn som stabbar sg fram akkurat på sam måtn som du. Opplæring i lomma Ettr opplæring i lomma di r tlfonn klar til innsats. Han vit då korlis nttopp du rørr dg, og har lagra ganglagt ditt. Og han avslørr kjapt dårlg kopiar. Drsom tlfonn plutslg har fått framand bin å gå på, går han nmlg automatisk i lås. Tlfonn r då ubruklg for dn ringglad tjuvn. Skal bli btr Mobildtktivn tk førbls fil i rundt 0 prosnt av tilflla. Mn md ndå mir nøyaktig akslromtr og finjustring av programmt håpar forskarn at programmt r på plass i mobiltlfonar allri om to år. Hi FOTO: frdrik arff Vårn r n fin tid. Dt blir varmr i vært, og snart sprttr båd plantr og dyr fram fra sin vintrboligr. Dt r spnnnd å følg md på dt som skjr i naturn. Tørr, små frø spirr til vakr blomstr, og vrikknd rumptroll blir til hoppnd froskr. Når du blir stor kan dt hnd at du får t yrk som ikk r funnt opp nda. Hva sir du til å bli n gartnr som dyrkr kroppsdlr til mnnskr for ksmpl? Ellr kanskj vil du bli n som trnr opp mdisindyr som skal gjør syk mnnskr friskr. I frmtidn fins fantastisk mulightr. Mang av d forskrn vi skrivr om i dtt nummrt vil bidra til å gjør slik mulightr til virklight. Hr på Nysgjrrigpr-kontort går vi all md sommrfuglr i magn.. mai r dt nmlig innlvringsfrist i barnas forskningskonkurrans, Årts Nysgjrrigpr 0. Vi gldr oss vldig til å ls all rapportn som kommr inn. Før sommrn dls hdrstittln ut på Innlandts vitnsntr på Gjøvik. Vi ønskr all dltakr lykk til. Kanskj sr vi non av dr dr? Kat A. Furøy, prosjktldr hi nysgjrrigpr -0,. årgang
Nysgjrrigpr r Norgs forskningsråds tilbud til all lvr og lærr i.. klass. Bladt Nysgjrrigpr og ntt stdt nysgjrrigpr.no r viktig dlr av tilbudt. Hovdmålt r å oppmuntr barn og ung til å ta var på og dyrk sin naturlig nysgjrright, utforskrtrang og fantasi. Tiltakt r Forsknings rådts forsøk på n tidlig rkruttring av ung forskr. Prosjktldr for Nysgjrrigpr r Kat A. Furøy. Innhold Avslørt på ganglagt... Rovdyr md sylskarp sansar... Hain kan lukt i tskj blod på lang avstandar ut i åpnt hav. Forskarar har gjort ny oppdagingr om båd syns- og luktsansn til rovdyrt. Bkjmpr oljsøl md torv... Rdaktør: Trj Stnstad Rdaksjon: Knut van dr Wl Forskrfabrikkn: Inni n datamaskin... Datamaskinr kan ikk bhandls som vanlig søppl. I Forskrfabrikkn dnn gangn åpnr vi opp n datamaskin og sr hva som r inni dn. Kat A. Furøy Utgivr: Norgs forskningsråd Ansvarlig rdaktør: Mona Gravningn Rygh du gr lg t m m hvit ark opp to tr å hv ra nd r og ro n Inn i d tm ør k ly Su r kk bordplatn. Adrss: Nysgjrrigpr, Jorda i rødt, hvitt og svart... til fast iss r: a rk t. på i dt A-ark Non hvit r Strøsukk n bnk Et bord llr ri k uk rom utn vindur Et hlt mørkt t lag tyn t rå d ovr t cm stort o m m s Eksprimntplakat: Sukkrlyn... ng Du tr tig plastlinjal En g jnnomsik rdd for å ødlgg r som du ikk Litt tip Str øs å Aud Søyland Kroppsdyrkrn... 0 d r ip t Dsign og illustrasjon: www.mlkvin.no Trykk: 0-Gruppn Opplag: 000 Språkkonsulnt og nynorsk ovrsttls: Plakat: Ugl... t. r k mø til n lik a rv t øy nn ha dt s g ln s t n Romstasjon i fjordn... n al inj rl v kring på arkt. H t om vis sak du sr nø y Pr ss så ska FOTO: SHUTTERSTOCK ts Du Tlfon Nysgjrrigpr: 0 Tlfon Forskningsrådt: 0 0 00 Tlfaks: 0 0 0 Intrntt: www.nysgjrrigpr.no E-post: nys@forskningsradt.no ISSN: 00-0 Forsidbild: Hammrhai. FOTO: GV-PRESS Midtsidplakat: Ugl. Dyr som mdisin... ut ot linjaln, sam tidig nd m n som pp du rtu g sk fin y L ln ovr sukk rt. linja gg Slå av lyst og v nt mi nst tt mi n lysglimt undr linjal små n. du r,s tr t Norgs forsk ningsråd, Postboks 00 - St. Hanshaugn, 0 Oslo ik k s d t hvit arkt. Norsk forskr har lng hatt tt av vrdns bst havforskningslaboratorir. Nå trngr forskrn størr plass og ønskr sg t nytt forskningssntr. Ett av forslagn r n digr bygning som skal flyt ut i Trondhimsfjordn. Varmt hav ndrt språkt... Quiz / Sudoku / Matmatisk utfordringr... Kryssord / Visst du at? / Nysgjrrignøtta / Løsningr... ØMERKE ILJ T M Rundt omkring... 0 Marsjhøgd: 0 000 mtr... Mdlmskap For privatprsonr kostr dt 00 kronr i årt. I først tilsnding får du n vlkomstpakk md små ovrrasklsr. Drttr mottar du Nysgjrrigprbladt fir gangr årlig. Husk undrskrift fra n voksn. Skolmdlmskap kostr: 0 bladr: 0 kr 0 bladr: 00 kr og så vidr! Du kan også mld dg inn på nysgjrrigpr.no nysgjrrigpr -0,. årgang Nysgjrrigpr, Norgs forskningsråd, Postboks 00 St. Hanshaugn, 0 Oslo www.nysgjrrigpr.no Trykksak Navn på mdlm (llr skol og klass):..................................... Adrss:........................................................... Postnummr:....... Poststd:.................. Fylk................. Fødslsdato og -år:............... Tlfon:............................ Forsatts/lærrs navn:................................................ Mdlms/lærrs -post:............................................... Ja takk, snd mg nyhtsbrv fra Nysgjrrigpr! Forsatts/lærrs undrskrift:.......................................... Antall lvr og lærr() i klassn:....................................... innhold
FOTO: GV-PRESS Hain har in kropp som r prfkt tilpassa rolla som rovfisk hilt frå halfinnn til di sylskarp tnnn. Han kan lukt i tski blod på lang avstand. No har forskarar fått ny kunnskap om luktsansn og synt til hain. TEKST: MAGNUS HOLM Stavclln i it mnnskaug r svært følsam for lys. Di gir oss blant anna nattsyn. Tr typar tappcllr gir oss fargsyn: i for blått, i for raudt og i for grønt lys. Dtt har ikkj hain. Australsk forskarar har undrsøkt forskjllig haiartar. Di fann ut at 0 av artan ikkj hadd nokon tappcllr i dt hil. Rstn av haian har brr tappcllr som fangar opp grønt lys. Dt btyr at haian trulg ikkj kan sjå forskjll på fargar. Mn di kan sjå forskjll på mørk og lys ting. Djupt nd i havt r dt mørkt og få fargar å sjå. Då r dt ikkj så viktig md fargsyn. Dt Rovfisk md sylskarp sansar nysgjrrigpr -0,. årgang
r mykj viktigar for hain å ha godt mørksyn. Nyttig kunnskap Dt kan vr nyttig å vit mir om synt til hain. Ein av forskaran minr dt kan hjlp oss til å lag baddraktr som sr mindr spnnand ut for hai. Vi kan også fisk md agn som hai ikkj får aug på, mn som tiltrkkjr sg andr fiskar. Slik kan mnnsk og hai slpp å bli middag for kvarandr. Fantastisk luktsans Hain har in fantastisk luktsans. Han kan lukt så lit som i tski nysgjrrigpr -0,. årgang Rovfisk md sylskarp sansar blod på lang avstand. Hain kan òg finn ut nøyaktig kvar lukta kjm frå. Når i fristand lukt når fram til hain, vil ho trff dn in nasbora in litn augnblink før dn andr. Drsom lukta trffr dn vnstr nasbora først, vit hain at lukta kjm frå vnstr. Dtt kan forklar kvifor hovudt til hammarhain har så rar fasong. Nasborn sit nmlg på kvar si sid av dt kjmpbri hovudt. Drmd blir tidsforskjlln mllom nasborn kstra stor. Då r dt ndå lttar å lukt sg fram til matn.
Vi har tidligr skrvt om forskr som brukr luftboblr til å saml opp oljsøl. I kampn mot dt svart grisrit trngs flr våpn. TEKST OG FOTO: CHRISTINA BENJAMINSEN Bkjmpr Torv r blitt brukt av oss mnnskr i tusnr av år. Dn kan bruks som brnsl og til å forbdr plantjord. Mn torva r også t av forskrns vrktøy i kampn mot oljsøl. Oljutslipp i labn Forskr Svin Ramstad i Trondhim jobbr md tknologi som bruks for å vrn om miljøt i hav, lvr og sjør. Han løftr opp n gansk vanlig svamp, og sir: Mns dnn kan sug opp vann, kan vi få torv til å sug opp oljsøl. Mn først må torva få spsialbhandling. Vi må tørk dn, slik at d ørsmå porn som fins i matrialt, får akkurat riktig størrls. så skadlig for dyr og plantr, og my nklr å saml opp. Svin tar fram n brun flask md blå topp. Dn innholdr n sig og brun olj. Så hllr han oljn i t blankt glasskar fylt md vann. Oljn lggr sg md én gang som t tynt, brunt lag på toppn. Drttr strør han forsiktig ovr torvpulvrt som sr ut som vldig grovkornt kanl. Og vips non skundr snr r oljn forsvunnt. Dn r sugd opp av pulvrt, som nå flytr som små sort-brun klumpr i vannovrflatn. Nå r oljn ikk lngr Og vannt? Dt r lik klart og rnt som dt var før forskrns lill «uhll» md oljn. Slv om dtt r n smart mtod for å saml olj, kan dn ikk bruks all stdr. Dn passr bst dr dt r stin og brg langs kystn. Om dt hadd vært strand llr våtmark, vill ikk dtt fungrt lik godt. Ulik gnskapr En annn grunn til at forskrn utviklr mang forskjllig våpn mot Bkjmpr oljsøl md torv nysgjrrigpr -0,. årgang
oljsøl md torv oljsøl, r at én typ olj kan oppfør sg vldig forskjllig fra n annn. Mns nklt r tynn, r andr tykk. Og mns non r ltt å saml opp, vil andr fort bland sg md vann og forsvinn nd i havt som ørsmå dråpr. Vd SINTEFs laboratorir fins dt drfor t gigantisk «bibliotk» av oljr. Tusnvis av flaskr md oljr fra d flst områdr i vrdn r lagrt, slik at forskrn kan tst ut hvordan oljn oppførr sg om d kommr på avvi i naturn. nysgjrrigpr -0,. årgang Norsk hjlp i Mxicogolfn I fjor vår skjdd dt ingn trodd vill skj i Mxicogolfn: En oljrigg som bort ttr olj, ksplodrt og sank. Flr omkom, og oljbrønnn løp løpsk. Gigantisk mngdr md olj bl pumpt rtt ut i havt i ovr hundr døgn, før lkkasjn ndlig bl stanst. Forskr fra SINTEF bl tilkalt til ulykksstdt. Ikk for å saml opp oljn md luftboblr* llr torv, mn for å ovrvåk hvor oljn tok vin. Vd hjlp av dt stor oljbibliotkt Bkjmpr oljsøl md torv har forskrn utviklt t hlt spsilt dataprogram. Dt kan brgn hvordan oljn oppførr sg i vann, hvor d havnr og hvor stor skad d vil gjør i havområdn. Mn dnn jobbn r så stor at datamaskinn må rgn i mang måndr før vi får svarn. * Ls mr i artikkln «Luftboblr mot oljsøl» på nysgjrrigpr.no
Datamaskinr kan vær så modrn d bar vil. Mn dt går ikk mang år før d r gammldags og blir rstattt md ny maskinr. Da r dt viktig å vit at datasøppl og annt lktronisk søppl ikk må kasts i vanlig søpplkassr. I stdt skal slikt avfall lvrs som lrtur hos n lktrobutikk llr på n avfallsstasjon. Du forstår hvorfor hvis du åpnr n datamaskin og undrsøkr dt som r inni. TEKST: HANNE S. FINSTAD Du trngr: k al skin som s n datama jnvinning lvrs til g rur i å saml sk n boks til typr r av ulik skrutrkk ng n avbitrta n magnt Oppå hovdkortt sittr gjrn n mindr kloss av mtall. Dt r prosssorn. Hva d andr kortn gjør, kan du finn ut vd å s på hvilk kontaktr som fins i kortt. På t lydkort vil dt for ksmpl vær n kontakt for lyduttak. På t nttvrkskort vil dt vær n kontakt for n nttvrkskabl.. Hvordan virkr så d ulik dln? Dt kan du ls om på nst sid. Hr sammnlikns n mnnskkropp md datamaskinn.. Alt du har plukkt ut, r lagd av Slik gjør du:. Finn skrun på boksn som data- maskinn r bygd inn i. Skru dm løs.. Skru løs så mang dlr inni maskinn som du klarr, og lgg dm utovr t bord. S på bildn av d ulik dln som r vanlig i n datamaskin. Finnr du no som liknr blant din dlr? Dt størst kortt r som oftst hovdkortt. forskjllig matrialr. Du kan dl dm inn i to hovdtypr. D r ntn av mtall llr plast. Dt fins mang forskjllig typr plast og mang ulik mtallr.. Mtalln jrn, nikkl og kobolt r magntisk. Slik mtallr kan du gjnkjnn vd hjlp av n magnt. Dt r også sjldn mtallr i n datamaskin. Sr du no som glinsr som gull, r dt kanskj gull. Husk å lvr all dln til gjnvinning når du har undrsøkt dm. Alt vi sr rundt oss, r satt sammn av usynlig små byggklossr som vi kallr atomr. Diss atomn kan stts sammn på ny måtr igjn og igjn. Når du lvrr lktrisk produktr til gjnvinning, blir mtalln og plastn smltt slik at atomn kan bli brukt på nytt i andr produktr. No av plastn og mtallt i lktrisk avfall r giftig. Drfor r dt kstra viktig å lvr slikt avfall til gjnvinning, slik at ikk giftstoffn slippr ut i naturn. Elktrisk strøm Hjrn RAM Svtt Prosssor Mat Hovdkort og kablr Ryggmarg og nrvtrådr Harddisk Svtt Høyttalr Langtidshukommls Vift Korttidshukommls forskrfabrikkn: Inni n datamaskin nysgjrrigpr -0,. årgang
Mat Liknr litt på mnnskr Hvilkn dl i n datamaskin har n funksjon som liknr på no du r i stand til å gjør llr på no som fins inni kroppn din? Hr blir du kjnt md funksjonr i kroppn og i datamaskinn. Ettrpå kan du trkk n strk mllom dt som hørr sammn. For å ikk ødlgg illustrasjonn, bruk gjrn tablln ndrst på forrig sid. En datamaskin har: Matn innholdr nrgi som kroppn din må ha for å kunn lv og gjør alt dn gjør. Du har: Hjrn Dn styrr alt du gjør. Prosssor la ala lalal a la l Dn har hovdansvart for alt datamaskinn skal gjør. Elktrisk strøm Datamaskinn får nrgi i form av lktrisitt slik at dn kan gjør jobbn sin. Stmmbånd som kan lag lyd. Svtt som sørgr for at kroppn din blir ndkjølt hvis du blir varmr nn C. Hovdkort og kablr Ryggmarg og nrvtrådr Hovdkortt sndr bskjdn fra prosssorn til d andr dln av datamaskinn gjnnom ulik kablr. RAM som gjør at dn kan husk hva dn jobbr md. Langtidshukommls som tar var på minnr som du ikk trngr akkurat nå, mn vil trng snr. Harddisk hvor dn lagrr ting dn ikk jobbr md, mn som dt vil bli bruk for snr. Vift som kjølr nd datamaskinn vd å sørg for at luftn inni datamaskinn hl tidn blir skiftt ut. Høyttalr som kan lag lyd. nysgjrrigpr -0,. årgang Ryggmargn sndr bskjdr fra hjrnn til d ulik dln av kroppn din gjnnom nrvtrådr. forskrfabrikkn: Inni n datamaskin Korttidshukommls som gjør at du kan husk hva som akkurat har skjdd. Kanskj dr også vt om andr dlr i n datamaskin som kan likn på no i mnnskkroppn?
FOTO: SPL Lgn kan fiks båd brkt bin og btnt blindtarmr. Mn hva hvis du trngr t hlt nytt hjrt? Ellr om hl urinblærn din r modn for skraphaugn? I frmtidn kan lgn kanskj bruk din gn cllr til å dyrk dn ny kroppsdln du trngr. TEKST: INGRID SPILDE Vi mnnskr har lang rfaring md å lag rsrvdlr til skadd kroppr. Nylig fant arkologn i 000 år gamml kunstig stortå, som non n gang hadd spnt fast på fotn sin. Og i dag kan lgn bytt ut syk hjrtr og nyrr md frisk organr fra non som akkurat har dødd. Dt r ikk mitt! Mn dt r ikk særlig ltt å få sg n ny kroppsdl. For dt først får ikk lgn tak i nok frisk organr fra mnnskr som akkurat har dødd. Og for dt andr r ikk kroppn særlig glad for å få andr folks kroppsdlr. Når dn oppdagr at dt ikk r dns gt organ, vil dn oft ikk ha no md dt å gjør. I frmtidn kan dt bli andr bollr. Forskr i hl vrdn jobbr nmlig md å bruk kroppns gn cllr til å dyrk fram ny organr, hlt fra bunnn av. Da vil kroppn kjnn igjn clln, og organt voksr fint på plass. 0 Kroppsdyrkrn nysgjrrigpr -0,. årgang
Ny urinblærr Vitnskapsfolkn har kommt t godt stykk på vi. Allrd for ti år sidn hadd forskrn Anthony Atala funnt ut hvordan han kunn dyrk urinblærr. Så kom dn stor tstn: Anthony og kollgn hans skull prøv å rparr sju barn som hadd ødlagt urinblærr. Forskrn tok cllr fra hvr av d sju barna og dyrkt fram sju splittr ny blærr. Så oprrt d organn inn. Ti år snr virkr organn fortsatt som hlt vanlig kroppsdlr. Cllns hmmlight Nå jobbr mang forskr md å dyrk lvnd hud, brusk og blodårr. Og hjrtr! Slv om forskrn har klart å dyrk ny organr, må du ikk tro at d grir å bygg opp kroppsdln cll for cll. D har ikk n sjans! Mn clln i kroppn har n hmmlight: Når d rtt clln sittr på riktig std og får bstmt signalr, bgynnr d å bygg opp organn nysgjrrigpr -0,. årgang hlt av sg slv. Drmd gjldr dt altså å finn fram til akkurat passlig cllr, voksstdr og signalr. Forskrn har funnt ut at d passlig clln r no som kalls for stamcllr. D r n typ alt-mulig-cllr som kan bli til flr andr clltypr, alt ttr hva d får bskjd om. Md d riktig signaln kan d bli til for ksmpl hjrtcllr, blodårcllr llr urinblærcllr. Mn dt nyttr ikk bar å gi n haug md passlig stamcllr signalr om å bli i blodår llr i blær. Clln skjønnr nmlig ikk hvilkn form d skal lag. D trngr t slags risvrk å voks på. kroppn vår sittr clln fast i nttopp t slags risvrk av andr stoffr. Forskrn Doris Taylor har lagt t fiks frdig, banknd rotthjrt. Doris tok rtt og sltt t hjrt fra i død rott og fjrnt hvr nst cll som satt fast i hjrtrisvrkt. Så plantt hun cllr fra n annn rott inn i formn. Drmd kunn clln voks i vi, til t hlt nytt hjrt. Ettr ått dagr var ikk dt gaml risvrkt bar dkt av lvnd hjrtcllr. Dt hadd også bgynt å pump, som t ordntlig, nytt hjrt! Ballongr, rør og hjrtformr Skal man lag i blær, må clln voks på utsidn av n slags litn ballong. Når forskrn skal lag blodårr, må d plant cllr på no som r rørformt. Ballongr og rør r dt ikk så vansklig å lag. Og i organn inni Kroppsdyrkrn
Jorda i rødt, hvitt Fargn på jord kan fortll dg vldig my om stdt du r på. Nå kan du lær hvordan du kan studr dn. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL FOTO: US DEPT. OF AGRONOMY Såkalt lirndvaskningsjord r grå-gul i fargn. Du har kanskj stt på bildr at jord i Afrika r rød, mns dn på Island r svart. Dtt r langt fra tilfldig. Dt fins nmlig ulik jordtypr. Jan Muldr r forskr vd Institutt for plant- og miljøvitnskap vd Univrsittt for miljø- og biovitnskap (UMB). Han kan fortll my om jord, og r ikk i tvil om hvilkn jordtyp han slv vill ha lvd i. Om han var n blomst, vl å mrk. Dn yngst og mst næringsrik jorda r svart. Plantr lskr å lv hr. Dn svart jorda fins på stdr dr dt r vulkanr, og r gntlig lava som r blitt til jord i løpt av tusnvis av år. Mn dt fins også n annn typ jord som r svart. Dn r organisk. Organisk btyr at no stammr fra lvnd organismr. Myr r organisk og innholdr rstr fra plantr som råtnr når dt r my vann. Myr finnr vi i Brunjord r dn vanligst jordtypn. Dt r to typr brunjord gulbrun og brun. Brunjord opptar hl prosnt av dn isfri jorda. Jorda i rødt, hvitt og svart nysgjrrigpr -0,. årgang
og svart all vrdnsdlr. Dnn jordtypn kan også vær rik på næringsstoffr, fortllr Jan. Brun, norsk jord En annn typ jord som også r gansk ung og rik på næringsstoffr, r dn brun llr gul jorda. Diss typn jord finnr man i subtropisk strøk. Subtropisk sir man om land som har lang og varm somr og Prmafrostjord har lys farg (grå-blå) md gul-brun flkkr. nysgjrrigpr -0,. årgang kort og mild vintr. Brun og gul jord finnr man også i tmprrt klima. Dtt r land som har lik lang vintr som somr, og hvor vintrn kan vær båd litt kald og vldig kald. Slik vi har dt i Norg. nd nd Jonrkdradurglnvtlig ovurkajtnjonrdradrt lsikv krt r. T?D og jg gjø r på dn å u g d u k d li s r nå str n dn pu r inn ikk, m n pust D. n s v. Og vnd v r for å l om t l s jø g r r d k r s o t r J n (CO.). D i, slik mn, id n s k g y io s d n or ok ut karbo dn plantn gr r t s u p lo av. dn av jordk r spisr y n d l g o d r dnn r dyrk nnsk som vi m I Norg har vi my brun jord. Dnn jordtypn r gansk ung og rik på næringsstoffr. Vi har også andr Myrjord r brun-svart og bstår av rnt, organisk matrial. Organisk btyr at dt stammr fra no som n gang var lvnd. Jorda i rødt, hvitt og svart Fortsttr på nst sid Såkalt podzoljord innholdr organisk matrial, jrn og aluminium.
jordtypr i Norg, alt ttrsom hvor i landt vi bfinnr oss. På Sørlandt og Vstlandt finnr vi for ksmpl my hvit jord, fordi dt rgnr my i diss landsdln. Jord som ikk får pust Dn hvit jorda fins altså på stdr dr dt r my vann. Dnn jordtypn r fattig på næringsstoffr fordi vann strømmr gjnnom jorda og tar md sg næringn. På stdr md my vann fins også grønn llr blå jord. Dnn jordtypn har ikk oksygn i sg, slik dn hvit har. Dt r fordi vannt hr står hlt still. Sidn jorda ikk får pust, forsvinnr næringsstoffn. Jorda blir rtt og sltt kvalt, og blir grønn og blå. Dn sist jordtypn Jan fortllr om, r dn mst fargrik av dm all: dn rød. Dtt r n vldig gamml jordtyp. Dn har lit næringsstoffr, og innholdr nstn bar jrn. Dnn jordtypn finnr man i tropisk strøk i land som aldri har vært dkkt av is, og som har sommr og varm hl årt. Som for ksmpl i Afrika, fortllr han. Diss sks jordtypn har vi ikk i Norg: Vulkansk jord som r brun til svart på fargn. Jorda har riklig md mørk minralr og organisk matrial. Rød jord, såkalt latrittjord. Ørknjord har lys farg hvit til gul. prosnt av jorda r ørknjord. Gul jord. Fargn kan varir fra gul til rødlig. Stppjord har mørk grå/ svart farg. Mørk lirjord r mørkgrå til svart i fargn. Jorda i rødt, hvitt og svart nysgjrrigpr -0,. årgang
r l kk t mm ro yn d tm ør k Inn i du gr lg to tr hvit ark opp å h vr a n dr og rd p ti ngr: Du tr En g jnnomsiktig plastlinjal som du ikk r rdd for å ødlgg Litt tip i r kk su il bordplatn. fast t iss dt mi nt lag ovr t cm stort o m rå d t ty k t. ar på Non hvit A-ark Strøsukkr Et bord llr n bnk Et hlt mørkt rom utn vindur å s Str ø Su
t ts g til omkring på ark sakt t. H aln vis linj du r s r yv sk du sr r, tt y nø Pr s nu t d vn at øy n n har i hvit arkt. slik njaln ovr s u k g li kr g t. Slå av lyst o g v n t mi ns t tt m ik k s d t du å ss d mot linjaln, s n n amt p p u idig t r g som n fi t. k ør m L st al n D u sk n små lysglimt undr lin j a ln. TEKST: MICHAEL BAZILJEVICH
Dyr får oss til å slapp av, slik at vi ikkj følr oss så sjuk som vi kanskj igntlg r. Forskarar som vit mykj om dtt, hld drfor kurs om korlis in kan bruk dyr for å få mnnsk til å føl sg btr. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL FOTO: SHUTTERSTOCK/NYSGJERRIGPER Mnnsk har alltid hatt it nært forhold til dyr. I mytologin (sjå boks) blir hundar oft framstilt som bindlddt mllom dn jordisk og åndlg vrda. I tillgg vart hilag prsonar forbundn md ulik dyr, og in trudd at mnnsk fkk indr styrk av å vr saman md dyr. Dtt fortl forskarn Bnt Brgt vd Institutt for husdyrog akvakultur på Univrsittt for miljø- og biovitskap. Snill kyr og hstar Mn ho har ndå mir spnnand å fortlj. Bnt har nmlg forska på korlis sjuk mnnsk følr sg saman md husdyr. Vi har lng visst at vi slappar av md kjældyr. At vi rtt og sltt følr oss litt btr saman md di. Bnt har funn ut at dyr som kyr, saur og hstar får oss til å føl dt sam. Mn dt r ikkj så nklt å ta md sg in hst på it sjukhus for å få pasintn til å føl sg btr. Drfor r hundar mykj brukt i dyrassistrt trapi. Dt r in typ bhandling som går ut på å bruk dyr for å gjr sjuk mnnsk friskar. nysgjrrigpr -0,. årgang dyr som mdisin Kva r mytologi? Mytologi kjm av dt grsk ordt mythologia og btyr i historifortljing. Dt r fortljingar om gudar, llr gudvsn og dira samband md mnnska. Historin har oppstått ovr lang tid og har gjrn ovrnaturlg trkk, noko som btyr at in ikkj hilt kan forklar di. Likvl har mang kulturar it nært forhold til dss historin og minr di r sann. Hld fram på di nst sidn
Vår bst vnn Bnt undrvisr på univrsittt og har kurs for mang mnnsk som jobbar md hls, og som ønskjr å lær mir om korlis di kan bruk dyr i jobbn sin. Dtt gjr ho saman md AntrozoologiSntrt. Antrozoologi btyr å studr korlis mnnsk og dyr samarbidr. Saman md univrsittt r dtt dt inast sntrt i landt som lærr folk å bruk dyr i jobbn sin. Christin Olsn lir AntrozoologiSntrt, og ho fortl kvifor di brukr hundar i dyrassistrt trapi. 0 Hundar r nkl å trn opp. Di har god sansar og r flink til å ls kroppsspråkt til mnnsk. Samtidig r di glad i å vr saman md oss, fortl ho. Sunt slskap Mn hld dt å vr in god vnn og it godt slskap for å gjr nokon frisk? Christin fortl at dyr gjr mnnsk rolgar, og at dt i sg sjølv r bra for hlsa. Når dyr for ksmpl blir brukt i bhandling, visr dt sg at pasintan slappar mir av. Di tnkjr på andr ting nn sjukdom dyr som mdisin nysgjrrigpr -0,. årgang
MEIR PÅ INTERNETT og gløymr kor vondt di igntlg har dt, fortl ho. Christin sir vidar at dyrassistrt trapi ikkj brr drir sg om å vr saman md hundn, mn at hundn også kan hjlp funksjonshmma mnnsk md å trn sg opp til å bli friskar. Pasintn kan for ksmpl kast in ting, og hundn kan hnt gjnstandn tilbak. På dnn måtn hjlpr hundn til md trninga. Psykologar kan også bruk hundar når di snakkar md pasintan sin. Ein psykolog r in slags lg som pratar md mnnysgjrrigpr -0,. årgang Fjorårsvinnaran av Årts Nysgjrrigpr forska på «Korlis ragrr dyr når di blir lsn høgt for?» Du kan sjå in pdf av prosjktt llr ls om dt på nysgjrrigpr.no nsk som har tung tankar, for at di skal føl sg btr. Mang barn synst dt r lttar å prat om vansklg ting md it dyr i stadn for it mnnsk, fortl ho. Hundlærar Ei anna form for trapihund r «lshund». Lshundar hjlpr barn som synst dt r vansklg å ls og skriv, brr vd å lytt til di. Christin fortl om Juli in fm år gammal goldn rtrivr som har jobba som lshund i in skulklass. dyr som mdisin Julis jobb var å ha lstim md di forskjllig barna. Ho hjlpt til i undrvisninga vd at ho sat og lytta mns barnt las for hnn. Samtidig vart ho kost md. Juli kost sg vldig. Og sidan ho fkk barna til å slapp av, vart di mir konsntrrt og flinkar til å ls, fortl Christin.
Romstasjon i fjordn Norsk forskr ønskr sg n ny romstasjon. Ikk opp i vrdnsrommt, mn ut i Trondhimsfjordn. TEKST: MAGNUS HOLM ILL.: MIR/ARKITEKTUR: SNØHETTA Så lng dt har bodd mnnskr i Norg, har havt vært viktig for oss. Vi har fiskt fra land og fra båtr. Norsk skip har fraktt varr til og fra all vrdns havnr. Vi har bygd oljplattformr i Nordsjøn og hntt olj og gass opp fra havbunnn. Drfor har vi nordmnn forskt my på alt som har md hav, skip og oljplattformr å gjør. I mang år har forskrn i Trondhim hatt t av vrdns bst havforskningslaboratorir. Mn nå trngr forskrn størr plass. D ønskr sg t nytt forskningssntr. Ut i havrommt Dt r ikk bstmt akkurat hvordan t nytt havforskningssntr skal s ut. Ett av forslagn r n digr bygning som skal flyt ut i Trondhimsfjordn. Dn liknr nstn på n slags romstasjon. Drfor har dn fått navnt Ocan Spac Cntr. Mns andr romstasjonr forskr på vrdnsrommt, skal Ocan Spac Cntr forsk på havrommt hl havt fra havbunnn og opp til ovrflatn. Hr skal forskrn studr alt fra fisk og plankton til skip og oljplattformr. I spsill bassngr skal d undrsøk hvordan båtr og andr ting oppførr sg i vind, strøm, bølgr og is. I andr laboratorir skal d studr hvordan vi bst kan stopp oljsøl, og hvordan vi mnnskr påvirkr fisk og sjødyr. Ocan Spac Cntr vil kost nstn ti milliardr kronr. Mn dt forskrn finnr ut hr, kan bli nyttig for mang: oljslskapr, skipsrdr, fiskr, oppdrttsslskapr og mang andr som jobbr på llr vd havt. Da r dt kanskj ikk så dyrt likvl? Ls mr på: www.ocanspaccntr.no Romstasjon i fjordn nysgjrrigpr -0,. årgang
nysgjrrigpr -0,. årgang Romstasjon i fjordn
v a h n d t r m t s r p a r å k V Norsk r t annt språk i dag nn i vikingtidn for tusn år sidn. Hvorfor har språkt vårt forandrt sg så my, og hvorfor r dt blitt slik du snakkr dt i dag? Kan språkt du brukr for å ls dnn artikkln, skylds n forandring i klimat hr i Norg for 000 år sidn? TEKST: BÅRD AMUNDSEN KLIMA For 00 år sidn var dt middlaldr i Norg. Da hadd dt i t par hundr år vært varmr klima hr. Havt utnfor kystn av Norg var også varmr nn dt hadd vært. Når havt varms opp, blir dt mr plantplankton. D spiss av dyrplankton, som igjn blir mat for små fiskr. Blir dt flr små fiskr, blir d mat til stor fiskr. Som for ksmpl torsk. For 00 år sidn bl dt fiskt mass torsk utnfor Nord-Norg. Torskn bl tørkt og kunn hold sg i lang tid. Dn bl tørrfisk. BIOLOGI HISTORIE Til Brgn kom dt hansatr fra Tyskland for å kjøp tørrfisk. Hansatn snakkt t språk som kalls lavtysk. I dag r lavtysk t dødt språk t språk ingn snakkr lngr. Hansatn i Brgn kjøpt tørrfisk av handlsmnn fra Nord-Norg og solgt dn til stor dlr av Europa. Hl fir av fm kronr Norg tjnt på dn tidn, var fra salg av tørrfisk. I bytt mot tørrfiskn fikk nordmnnn korn, salt, sukkr, tøy, jrnvarr, silk, glass og kryddr. TYSTKYLSAKLAN ND D Varmt hav ndrt språkt nysgjrrigpr -0,. årgang
N NO OR RG GE E kt Dnn stningn r norsk, mn dn bstår av ord fra lavtysk og tr ord fra norrønt: «Skrddrn tnkt at trøya passt fortrfflig, mn kundn klagt og mnt at plaggt var for kort og tøyt simplt og grovt.» D tr ordn på norrønt r: og, at, var. Rstn r fra lavtysk. Brgn var Nordns størst by på 00-tallt og n stor handlsby. Kanskj var så mang som n trdl av innbyggrn utlndingr. D flst av utlndingn snakkt lavtysk. Nordmnnn snakkt norrønt, dt vi også kallr gammlnorsk, t språk som var gansk likt dagns islandsk, fortllr Sylfst Lomhim. Han r profssor i norsk vd Univrsittt i Agdr og har skrvt boka «Språkrisa» om dt norsk språkts histori. nysgjrrigpr -0,. årgang SPRÅK For 00 til 00 år sidn bgynt dt norsk språkt å forandr sg. Norrønt forsvant mr og mr. Ellr mr riktig: Dt forandrt sg. Vi fikk t nstn nytt språk i Norg. My i dtt ny språkt fikk vi fra tyskrn som var kommt til Brgn for å handl torsk. Dt ny språkt vårt kom også fra dansk og svnsk. Dtt ny språkt r blitt til dagns norsk språk. Varmt hav ndrt språkt Andr ord vi har fått fra hansatn: btal, arbid, dans, snakk, klok, ærlig, snkkr, slaktr, smak, kopp.
Quiz Sudoku Vd Marit Møllhausn Vt du svart? VED WWW.SADMANSOFTWARE.com/sudoku Jorda i rødt, hvitt og svart pong. Hvor mang forskjllig jordtypr fins dt?. Hvorfor vil forskrn Jan Muldr hlst ha lvd i dn svart jorda hvis han var n blomst? pong. Hvor stor andl av jorda r ørknjord?. Vi finnr mr hvit jord på Sør- og Vstlandt nn i rstn av landt. Hvorfor dt? pong. Hva innholdr dn rød jorda my av?. Brun og gul jord finns i subtropisk strøk. Hva slags klima har slik strøk? Litt av hvrt pong. Hva gjør n «lshund»?. Hvilkn sans tror man r viktig for at brvdur skal finn vin hjm? pong. Hvordan vt hain nøyaktig hvilkn rtning n lukt kommr fra?. Hvordan kan torv hjlp mot oljsøl? pong. Hva htr «alt-mulig-clln» som kan bruks til å bygg opp ny organr til mnnskkroppn?. Ny mobiltlfonr har oft n innbyggt snsor som målr rtning og fart. Hva kalls n slik snsor?. ulik jordtypr.. Fordi dn svart jorda r yngst og mst næringsrik.. prosnt.. Dt rgnr my dr.. Jrn.. Subtropisk strøk har lang og varm somr og kort, mild vintr. Svar: Jorda i rødt, hvitt og svart. Dn hjlpr barn som syns dt r vansklig å ls og skriv vd å lytt til dm.. Luktsansn.. Dn kan kjnn om luktn trffr høyr llr vnstr nsbor først.. Torva kan sug opp oljn slik at dn blir nklr å saml opp.. Stamcllr.. Akslromtr. Litt av hvrt Sudoku r nummr-hjrntrim og populært ovr hl vrdn. Ls om hvordan du løsr sudoku på nysgjrrigpr.no Vansklightsgrad: Junior Vansklightsgrad: Snior quiz / sudoku nysgjrrigpr -0,. årgang
OPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO Mia og Marius skal bak vannbakkls. Dt står i oppskriftn at vi skal dl smørt i bitr og kok dt sammn md vannt, mn hvor my vann skull vi ha? Marius sr bort på Mia, som står md kokbøkn foran sg. Dt står litt forskjllig i d tr kokbøkn. I dn n står dt ½ dsilitr, i dn andr står dt gram og i dn trdj står dt ¼ litr. Hva skal vi vlg? Ta dt størst tallt! OK, svarr Mia, dt r... Ha i 0 gram hvtml og rør godt til alt samlr sg til n jvn klump, lsr Mia. Mn vktn vår virkr ikk, så vi må mål opp mlt md t litrmål. Hvor mang dsilitr tilsvarr 0 gram? Oppgav En litr hvtml vir 0, kg. Hvor mang dsilitr hvtml må vi mål opp når oppskriftn sir 0 gram? Nå har vi hatt i ggn, og dt sr ut som dign r frdig. Hva skal vi gjør nå? Oppgav Hvilkt av d tr talln ½ dsilitr, gram og ¼ litr gir mst vann? Stt dign i toppr på stkbrtt vd hjlp av to skjr. Ha god avstand mllom hvr topp, slik at d ikk går sammn. Vannbakklsn økr gangr i størrls undr stking. Stk vannbakklsn, lsr Mia. Marius fordlr dign utovr i t rutmønstr og sttr stkbrttt inn i ovnn. Nå gldr jg mg til å smak! Ettr 0 0 minuttr r vannbakklsn frdig, og Mia og Marius tar dm ut av ovnn. D små digklumpn r blitt my størr. Md n stkspad flyttr d non ovr på t annt brtt. Dt står igjn ni vannbakklsr på stkbrttt. Skal vi flytt dm så d dannr t flott mønstr? spør Mia. Ja, sir Marius, hvor mang flytt må vi gjør for at vannbakklsn skal dann t kryss på brttt? Oppgav Du får lov til å skyv vannbakklsn n rut til sidn llr n rut opp llr nd av gangn. Vi kallr dt t flytt. Hva r dt minst antall flytt som trngs for å bring vannbakklsn i posisjon A ovr i posisjon B? Løsningr på sid. Posisj on A B Posisjon nysgjrrigpr -0,. årgang matmatisk utfordringr
0 0 0 0 Ndovr: Sport Suprmakt (land) Idr Karaktr (forkortls) Rdskap til å løft md Fugl Foruts Forkortls for fjll (nglsk) Slang 0 Egyptisk dronning Blgfrukt By i USA Stolp 0 Ovrbygg Slip Romvsn på film Uflidd Kroppsdl Guttnavn Slå Åsn Dn lill lvn Drikk Månfas Bortovr: Farao Land Julsymbol Robb Vintraktivitt Mtt Frdriksn Småsyk 0 Lukkt Jntnavn Mrklig Sluppt fri Storbritannia Våpn til sjøs Jntnavn 0 Grnwich middltid Fullt Kroppsdl Utrop Avgiftn Svnsk jnt 0 Litn, ntt VED TERJE STENSTAD Visst du at...? dt dypst hullt mnnskr non gang har bort i jordn r ovr kilomtr dypt? kryologi r lærn om snø og is? d 00 f 0 0 0 0 0 0 0 0 Googl kommr av googol, som r tallt ttrfulgt av 00 nullr. Navnt fant niåringn Milton Sirotta opp da onkln hans ba om t passnd navn på t slikt stort tall. n vannlopp kan flytt sg 000 kroppslngdr i skundt? I mnnskstørrls vill dn ha bvgt sg i n fart på 000 kilomtr i timn. kryssord / visst du at? nysgjrrigpr -0,. årgang 0 00000000 ha r val r d i r s gå å ba rmu ratur p g g a r fl mp nå kroppst dr? ra d n å plussg f non f d 0 VED MARIT MØLLHAUSEN
Nysgjrrignøtta I forrig tgnkonkurrans var oppgavn å lag n ksprimnttgning. Gå inn på «Spill og konkurransr» på nysgjrrigpr.no for å s flr tgningr som r sndt inn til konkurransn. Nysgjrrignøtta / For å vær md i konkurransn kan du ntn svar på spørsmålt llr lag n tgning. Er du md i bgg konkurransn, har du dobblt så stor sjans for å vinn!. Lag n tgning inspirrt av artikkln om dyr som mdisin.. Hva kalls dn vanligst typn jord? Filippa fra Ja Snd inn løsningn på -post til nys@forskningsradt.no. Tgningn kan skanns og snds inn til samm -postadrss llr du kan snd md vanlig post til: Nysgjrrigpr, Norgs forskningsråd, Postboks 00 St. Hanshaugn, 0 Oslo Mrk konvoluttn/-postn «Nysgjrrignøtta». r Frist: 0. mai. Vi trkkr ut sks vinnr tr i hvr av konkurransn. All får tilsndt spnnnd gavr fra Nysgjrrigpr og får navnt sitt llr tgningn på trykk. Vi forbholdr oss rtt til å bruk tgningn innnfor Nysgjrrigpr-prosjktt. Erlnd fra Kristiansand Nasira fra Os Vinnr av oppgav i forrig utgav: litr = 0 dl, som tilsvarr 00 g. Da tilsvarr dl 0 g. Altså trngr vi dl ml. for å s hva som skjulr sg ndi bakkn. Oppgav Svar på oppgavn: Forskr brukr n goradar 0 flyttingr. Bnjamin fra Brgn Kristian fra Oslo Tuva Kristin fra Eiksmarka Oppgav ½ dsilitr og ¼ litr r lik my, og tilsvarr 0 g vann. Dt r altså mr nn g vann. R U F S E T Oppgav T U R N 0 N K H G R A A K AN K E T L Ø S A R P N E E T T A TT E nysgjrrignøtta / løsningr Svar på Matmatisk utfordringr fra sid : U T A S A A N E K R T E T A R K H R E T I N S K J E I A MO N N T R E E MF S E S T ER L AT T I U N G MT OI Å E NE N E N N 0 0 0 nysgjrrigpr -0,. årgang
Stinaldrkokkr TEKST: HANNE S. FINSTAD Nst gang du kosr dg md grillmat llr kokt mat, gjør du dt samm som mdlmmr av mnnskslktn har gjort i millionr år. Dt mnr forskr vd Harvard univrsittt i USA. fordøylig og gjør at man kan utnytt næringsstoffn i matn bdr nn om dn r rå. Dnn idn kan drfor også forklar at vi mnnskr r utstyrt md gansk litn magskk sammnliknt md sjimpansr og gorillar, som ikk kan kok mat. Vi stammr nmlig fra mnnsktypn Homo rctus som oppsto for cirka to millionr år sidn. Dnn artn hadd my mindr jkslr nn mnnskr som lvd tidligr, og mnnskapr som lvr i dag. Kokt mat må tyggs my mindr nn rå mat. Drfor tror forskrn at d små jksln vår bl mindr fordi stinaldrmnnskn lært sg å varm opp matn. Oppvarmt mat r også lttr Hvordan var dt så fortidns mnnskr oppdagt at oppvarmt mat var godt? Kanskj dt hl startt vd at d tilfldigvis kom ovr dyr som var brnt i n skogbrann llr liknnd? Non forskr r kritisk til diss idn, for man har ikk funnt ildstdr som r ldr nn 0 000 år. Mn hvor ltt r dt å finn spor ttr to millionr år gaml ildstdr? FOTO: GV-PRESS Ni, ni, gutt! TEKST: MAGNUS HOLM Hva gjør mamma hvis lillbrorn din bgynnr å lk md matn midt undr søndagsmiddagn? «Ni,» sir hun sikkrt. «Slutt md dt dr!» Mn hva skal apmammar gjør når ungn drs gjør no d ikk likr? Apr kan jo ikk snakk. Likvl kan d gjør no av dt samm som mnnskmamman: D kan nmlig rist på hodt. Tysk forskr vill undrsøk hvordan apr brukr forskjllig tgn og signalr. Drfor filmt d apbabyr og mødrn drs. Forskrn fant ut at båd sjimpansr, bonobor og gorillar gjør forskjllig tgn til hvrandr. Mn bar bonobon ristt på hodt. Flr bonobomødr ristt på hodt for å få ungn til å slutt md no d ikk likt. En av mødrn ristt på hodt for å få ungn til å slutt å lk md matn. En annn mamma ristt på hodt når ungn prøvd å stikk av. Dt sr ut som om bonobon ristr på hodt for å si «ni!». Akkurat som oss mnnskr. 0 rundt omkring nysgjrrigpr -0,. årgang
Luktr vin hjm TEKST: MAGNUS HOLM Dur r utrolig flink til å finn vin hjm. En god brvdu kan finn vin slv om dn blir sluppt løs mr nn 000 kilomtr hjmmfra. Vi vt ikk nøyaktig hvordan dun klarr dtt, mn nå tror italinsk forskr at luktsansn spillr n viktig roll. Særlig dt høyr nsbort. Forskrn blokkrt høyr nsbor på non dur. På andr blokkrt d dt vnstr. Så slapp d dun løs, 0 kilomtr hjmmfra. Forskrn fant ut at dur md t blokkrt nsbor var dårligr til å finn vin hjm nn dur som kunn bruk bgg nsborn. D som fikk blokkrt høyr nsbor var allr dårligst. D tok mr kronglt rutr og stoppt oftr nn d andr dun. FOTO: SHUTTERSTOCK Forskrn tror nå at dur lærr sg å kjnn igjn luktr når d voksr opp i rdn sin. D lærr sg hvor luktn kommr fra, og lagr sg t gansk nøyaktig «luktkart» i hodt. Snr kan d følg dtt kartt, og lukt sg fram til vin hjm. Og til dt virkr dt høyr nsbort allr bst. Støy og skrkk bort vkk! TEKST: MAGNUS HOLM Likr du lydn av t tannlgbor? Dt r dt nstn ingn som gjør. Mang syns lydn r så skumml at d ikk tør gå til tannlgn. D syns dt r bdr å gå rundt md hull i tnnn nn å hør på dt fæl bråkt fra bort. Snart kan d slipp båd støy, skrkk og stygg tnnr. nysgjrrigpr -0,. årgang Englsk forskr har funnt opp n litn dings som fjrnr bråkt fra tannlgbort. Mang av oss hørr på musikk fra mobiltlfonn llr fra n MP-spillr. Dn ny oppfinnlsn r n litn boks som pluggs inn mllom musikkspillrn og hodtlfonn. En mikrofon fangr opp lydn fra bort. Så sndr boksn ut t lydsignal som r omvndt av borlydn. Dtt signalt rundt omkring gjør dt umulig å hør bråkt fra bort. Pasintn kan fortsatt hør båd sin gn musikk og stmmn til tannlgn, mn dn skrkklig støyn r bort. Og dt r kanskj tannlgskrkkn også?
Rturadrss: Nysgjrrigpr, Norgs forskningsråd, Postboks 00 St. Hanshaugn, 0 Oslo B Economiqu FOTO: GV-PRESS Marsjhøgd: 0 000 mtr Fuglar som bur i Norg hil årt, klarr sg som oftast md små luftturar langs bakkn. Viss di in sjldan gong stig opp mot himmln, kjm di sg ikkj høgr opp nn 0 mtr. Di må sjå langt og høgt ttr di vrklg storflygaran. TEKST: TROND RØDVIK Dt r nmlg trkkfuglan som r baronan i lufta. Di lt sg ikkj skrmm av stor høgdr. Opp mot 000 mtr ovr bakkn r ikkj uvanlg. Og dt r di som har lngst vg å ris, som oft flyg høgast. Forskaran trur at di flyg høgt for å slpp å tørk ut. Langt nd mot bakkn r dt varmar, di svittar mir, og di må stopp for å sløkkj tørstn rtt som dt r. Dtt tapr di mykj tid på. Trng god polstring Når fuglan stig opp mot himmln, blir dt kaldar og kaldar rundt di. Ovr i halv grad kaldar for kvar 00 mtr høgd blir ttr kvart til mang kuldgradr. I 000 mtrs høgd har dt blitt gradr kaldar, og på 0 000 mtr har kvikksølvt gått nstn hilt i kjllarn. Dr kan dt vr ovr 0 gradr kaldar nn på bakkn, og då r in avhngig av god polstring for å ovrlv. Gjæsr i 0 000 mtrs høgd Gjæsn r godt utrusta for dss barsk forholda. I 0 000 mtrs høgd flaksar di ovr di høg fjlla i Himalaya. Md mdfødd dunjakkr rundt kroppn hld di varmn i dt røff klimat. 0 minusgradr r ingnting for dss godt innpakka fjørkra, og i dn tynn, oksygnfattig lufta pustar di ltt som brr dt. Di stor fuglan flyg i flokkar, og obsrvant passasjrar har stt di frå flyvindaugt. Gjæsn har sam marsjhøgd som it vanlg passasjrfly, og md it vngspnn på nstn to mtr r di ltt å få aug på. Fil stad til fil tid Mn fugln som har rkordn i høgtflyging, var in gribb som var på fil stad til fil tid. I 00 mtrs høgd ovrlvd han båd kstrm kuld og kstrm vindforhold. Mn it møtand passasjrfly klart han ikkj å unngå. Då r nok livt tryggar og mir bdaglg for småfuglan som nyt dt rolg livt i Norg, og ikkj lt sg frist av stor høgdr og lang risr. Nysgjrrigpr -0 firr Dt intrnasjonal kjmiårt. Dt blir mang artiklr dr kjmi står i fokus. Vi har blant annt bsøkt t smakslaboratorium. Vi blir også kjnt md nærmnnskt Ardi som lvd for, millionr år sidn. Hun kan fortll om hvordan vi utviklt oss til mnnskr. Bladt snds dg lik ttr skolstart.