Hordaland Fylkeskommune, Bybanen Utbygging Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet
Rev. Dato: 16.04.2013 Beskrivelse: Reklamefinansiert kollektivtransport, prosjektnr 5131903 Utarbeidet SM Fagkontroll MAMIE Godkjent SM Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen 2 Hordaland Fylkeskommune, april 2013
Forord Denne rapporten er en del av vurderingene som skal ligge som grunnlag for Hordaland Fylkestings beslutning med hensyn til reklamefinansiert kollektivtransport. Fylkestinget fattet 13.12.10 følgende vedtak i sak 69/11: «A. Reklamefinansiert kollektivtransport: Det skal i 1. kvartal 2012 etablerast eit prosjekt for å avklåra det samla potensialet for reklameinntekter knytt til Hordaland fylkeskommune sitt engasjement innan kollektivtransporten. Prosjektet må vurdera inntektspotensialet knytt til sal av reklameflater på bussar, busstopp, terminalar, elektroniske plattformer, billettar, Skysskort osb., samt skissera rammer for omfang, estetikk og generell organisering av tiltaket. Det skal setjast ned ei politisk styringsgruppe for prosjektet, og fylkesrådmannen får fullmakt til å nytta ekstern kompetanse i utgreiingsarbeidet. Dei historiske delane av Bergen sentrum skal haldast fri for reklame på busstopp og terminalar.» Arbeidet er organisert som prosjekt, og det er utarbeidet en rapport «Reklamefinanansiert kollektivtransport» av Deloitte som er sluttført i februar 2013. Rapporten vurderer det samlede potensialet for reklameinntekter, lønnsomhet, gjennomføringskompleksitet, aksept og omdømmerisiko. I tillegg til disse vurderingene har Hordaland Fylkeskommune behov for å vurdere reklamefinansiert kollektivtransport i forhold til konsekvenser for det offentlige rommet og estetiske kvaliteter. Det er dette som vurderes i denne rapporten. Vurderingene i rapporten er utført av en arbeidsgruppe med landskapsarkitekt Ingrid Haukeland som prosjektleder, industridesigner Sølvi M. Myrseth som medarbeider og Norconsult ved sivilarkitekt Solveig Mathiesen som konsulent. Konsulent har vært arbeidsgruppens sekretær og utarbeidet rapporten. Hordaland Fylkeskommune, Bybanen Utbygging April 2013 Hordaland Fylkeskommune, april 2013 3
4 Hordaland Fylkeskommune, april 2013
Innhold Forord 3 1 Innledning: Kort om bakgrunn og oppgaven 7 1.1 Reklamefinansiert kollektivtransport vurderinger i rapport fra Deloitte (febr 2013) 7 1.2 Hva vurderes i denne rapporten 8 2 Rammer for design og utforming av elementer knyttet til kollektivtransporten i Hordaland 9 2.1 Design- og kunstprogram for Bybanen 9 2.2 Visuell profil og kunstnerisk utsmykning for buss og båt 12 2.3 Lover og forskrifter for faste installasjoner 13 3 Konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet 14 3.1 Metode og presentasjon av vurderingskriterier 14 3.2 Vurdering av omfang 15 3.3 Bybanens holdeplasser 16 3.4 Bybane utvendig 18 3.5 Bybane innvendig 19 3.6 Buss: Terminaler 22 3.7 Buss utvendig 26 3.8 Buss innvendig 28 3.9 Båt utvendig 30 3.10 Båt innvendig 31 4 Oppsummering 32 Hordaland Fylkeskommune, april 2013 5
6 Hordaland Fylkeskommune, april 2013
Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet 1 Innledning: Kort om bakgrunn og oppgaven 1.1 Reklamefinansiert kollektivtransport vurderinger i rapport fra Deloitte (febr 2013) Det er utarbeidet en rapport «Reklamefinanansiert kollektivtransport» av Deloitte som er sluttført i februar 2013. Rapporten vurderer det samlede potensialet for reklameinntekter, lønnsomhet, gjennomførings kompleksitet, aksept og omdømmerisiko. Rapporten konkluderer med at dersom det åpnes for reklamesalg på alle flater innenfor kollektivtransporten i Hordaland, kan Hordaland Fylkeskommune få tilført opp mot 160 185 millioner kroner over en 10 års kontraktsperiode. Det er vurdert at størsteparten av inntektspotensialet (vist som grønt i figur til høyre) har lav risiko og usikkerhet med hensyn til gjennomføringskompleksitet, aksept og omdømmerisiko. Omtrent en tredjedel av potensialet er vurdert til moderat til høy risiko (vist som gult og rødt). Vurdering av aksept og omdømmerisiko i rapporten er basert på spørreundersøkelse utført av TNS Gallup i Bergen og omegn i november 2012. Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge befolkningens aksept av reklame innenfor kollektivtransporten og i hvilken grad merkevaren Skyss svekkes av reklame på egne flater. Oppsummeringstabell fra Deloittes rapport, 2013. Hordaland Fylkeskommune, april 2013 7
1.2 Hva vurderes i denne rapporten I denne rapporten gjøres en faglig vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet ved reklamesalg innenfor kollektivtrafikken i fylket. Det er her vurdert reklameflater innenfor Hordaland Fylkeskommune (HFK) sitt ansvarsområde, dvs Bybanes vogner og holdeplasser, busser og bussterminaler, samt hurtigbåter. Det er ikke vurdert reklameflater på busskur da de ikke ligger innenfor HFK sitt driftsansvar, og vil bli behandlet i Bergens programmet. Utredningen skal være med å gi grunnlag for en vurdering av omfang av reklame. Trafikksikkerhet er ikke vurdert. Vurderingene er delt inn i to hovedtema: Det offentlige rommet Kollektivtransporten som merkevare, herunder universell tilgjengelighet, utforming og design Det offentlige rommet Offentlighetsbegrep brukes om tilgjengelighet, åpenhet og delaktighet i samfunnslivet, fra det politiske liv, offentlig debatt, innsynsrett og allemannsretten. Hva det offentlige rommet skal være, hva som er de viktigste kjennetegn for det offentlige rom, og hvilken rolle det har i samfunnet er en verdiladet diskusjon. Allemannsretten og det offentlige rom som felles eiendom er en grunnleggende verdi i planlegging av byen i vårt demokratiske samfunn. I denne rapporten tar en utgangspunkt i det offentlige rommets tilgjengelighet for alle og opplevelsen av kvaliteten i omgivelsene når en oppholder seg i det offentlige rommet. Reklame kan virke privatiserende eller påtrengende med sitt kommersielle budskap i byrommene. Det er vanskelig å trekke opp entydige å klare grenser for når det offentlige rommet blir privatisert, men det er klart at omfanget og plassering av reklame har en betydning for opplevelsen. I kapittel 3 presenteres metode og kriterier for vurderingene som er gjort, samt overordnet konsekvens av omfang. Kollektivtransporten som merkevare Estetiske kvaliteter vurderes her både i forhold til kollektivtransportens funksjonalitet og visuelle design. Det vurderes konsekvenser for universell tilgjengelighet, utforming og design, informasjonsbehov og reiseopplevelse. I kapitel 2 presenteres rammer for design og utforming av elementer knyttet til kollektivtransporten i Hordaland. I kapittel 3 presenteres metode og kriterier for vurderingene som er gjort. Plassering og utforming av reklameflater I rapporten er det kun vurdert konsepter og prinsipper for hvor og hvordan reklameflater kan eksponeres. Konkrete produkter med størrelser, form og farge som ulike leverandører kan levere er ikke vurdert. Noen viktige forutsetninger for vurderingene: I Bybanens leskur er det forutsatt at reklameflatene integreres i det eksisterende modulsystem. Størrelse og design på reklamemonter på terminaler o.l. vil ha betydning for konsekvens, i denne vurderingen er det tatt utgangspunkt i standard Eurosize montere på 120 x 180 cm. Det er vurdert statiske reklameplater, (ikke pulserende lys/ skiftende bilde) i det offentlige rommet. På skjermer inne på bane, buss og båt forutsettes skiftende og/eller bevegelig bilde. 8 Hordaland Fylkeskommune, april 2013
Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet 2 Rammer for design og utforming av elementer knyttet til kollektivtransporten i Hordaland 2.1 Design- og kunstprogram for Bybanen Designprogram for Bybanen Bybanen har et gjennomarbeidet designprogram som skal understreke banens viktigste funksjon: effektiv hurtig og punktlig transport som skal være miljøvennlig og tilgjengelig Et hvert inngrep i det visuelle programmet vil måtte ta hensyn til dette. I det helhetlige designprogrammet for Bybanen er «kundeløftet» en sentral grunnpillar og strategi. På dette grunnlaget er Bybanens merkevarplattform utarbeidet, og alle elementer som utgjør Bybanens helhetlige design. Universell utforming har vært en svært viktig premiss for designarbeidet. Målsettingen er at om vi tilrettelegger for dem med spesielle behov så vil det også bli bedre løsninger for oss alle. Det handler om tilgjengelighet for ulike brukergrupper og om å tilrettelegge for ulike funksjonshemminger som syns, hørsels og bevegelseshemmede, men samtidig med tanke for mennesker som kun periodevis har nedsatt funksjon, for eksempel gjennom stress, mye bagasje, barnevogn, krykker, gåstol m.m. Ved å skape stor grad av gjenkjennbarhet, ved aktivt forenkling, gjenbruk av elementer og plasseringen av disse, samt bevisst bruk av farger og kontraster har Bybanens gjennomarbeidede design fått universell utforming i alle ledd. Prosjektet er et nasjonalt foregangsprosjekt i så måte. Begrepet «den gode reise» har levd med prosjektet i hele dets utvikling, og hjelper til med å holde fokuset på brukerne i design av alle rom, elementer og flater som møter den reisende fra A til Å på Bybanereisen. Bybanen er hedret med 6 ulike priser etter åpningen i 2010: Red Dot Award 2011, Internasjonal industriell designpris Worldwide Project of the Year 2011 av the Light Rail Award, som organiseres av the Light Rail Transit Association UK Vakre vegers pris 2012, tildelt av Vegdirektøren SRF prisen 2012, tildelt av salgs og reklameforeningen i Bergen Bolig og Byplanprisen 2012, tildelt av Norsk Bolig og Byplanforening Kollektivtrafikkprisen 2012, av Norges fylkeskommuner ved Samferdselsjefskollegiet og kollektivtrafikkforeningen De ulike juryene begrunnelser for prisene har til felles at de trekker fram Bybanens gjennomarbeidede og helhetlige design. Prisene viser prosjektets kvalitet i helhetlige løsninger fra liten til stor skala. Hordaland Fylkeskommune, april 2013 9
Strategisk fundament Formålet med kundeløftet er at Bybanen skal bli oppfattet av bergenserne som «banen vår». Det er et sentralt løfte til brukerne og et vesentlig bidrag til banens suksess at brukerne og deres behov tas alvorlig et løfte om alltid å være relevant og arbeide for brukernes behov og interesser. Uansett hva der arbeides med omkring Bybanen bør alle valg og løsninger fremover styres ut fra denne vektingen av brukernes behov og interesser, og de praktiske forhold det er den viktigste forutsetning for Bybanens suksess blant Bergens befolkning. Med helhetsløsningen for varemerke, design og arkitektur forsøkes det gjennom designprogrammet å formidle drømmen om at Bybanen blir og forblir «banen vår». Det er en ambisjon som er svært viktig å alltid ha innarbeidet i den daglige driften. Vi sørger for at mennesker som reiser kollektivt sparer tid ved at vi på en målrettet måte sørger for at Bybanen er effektiv på alle områder og at våre passasjerer opplever Bybanen som en lettelse i hverdagen. Vi kommer ofte og til tiden ved å være pålitelig og ha fokus på at Bybanen alltid skal være punktlig, slik at passasjerene skal oppleve at Bybanen er en lettelse i hverdagen. Bybanens merkevareplattform Varemerker kjennetegnes ikke bare av verdier, men også av konkrete, håndfaste, konkurransemessige fordeler. Merkevareplattformen som illustreres i figuren til høyre, sammenfatter de sentrale elementene i Bybanens varemerke. Sammenheng og forklaring: Vi tilbyr en rolig reise ved å være hensynsfulle overfor våre passasjerer og sikre at alt er så forenklende at alle opplever det som en lettelse i hverdagen å reise med Bybanen. Bybanene er brukervennlig på en tydelig måte slik at den er tilgjengelig for alle, og en lettelse i hverdagen for de som velger å bruke den. Illustrasjon fra Bybanens Designhåndbok, 2010. 10 Hordaland Fylkeskommune, april 2013
Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet Bybanens kunstprogram og det offentlige rommet Bybanen har sitt eget kunstprogram. Dette blir utarbeidet i dialog med designprogrammet, og opplevelsen av våre felles offentlige rom ligger til grunn for kunstprogrammet. Kunst i det offentlige rommet er et felleskapsanliggende, og vurderinger og avgjørelser om hva slags kunst, hvor og hvordan kunsten skal plasseres tas av et kunstutvalg med representanter som har ulik vinkling på dette. Kunstprogrammet skal være relevant for den mangfoldige gruppen av brukere, den skal være med på å bygge opp under tanken at Bybanen er «banen vår», den skal gi kunstopplevelser og ikke minst rom for refleksjon på den daglige reisen. Kunstverkene er plassert på og ved stoppesteder, i tuneller og andre steder langs banen. Plasseringen er nøye vurdert ut fra de eksisterende og planlagte andre elementene langs traséen. "Kunstplan for Bybanen Ambisjoner, kunstprogrammets visjon" sier følgende: Gjennom en satsing på kvalitet, innovasjon og kunstnere av internasjonalt format vil kunstplanen søke å gi publikum en god opplevelse med på reisen. Kunsten skal kunne innta flere ulike posisjoner i de ulike byrommene. Kort om kunstprogrammets ambisjoner: Kunsten skal være av internasjonalt format Kunsten skal gis en tydelig og definert plass i byrommet Kunsten skal speile mangfoldet som Bybanen sine brukere representerer Kunstprosjekt av Thorsten Golberg ved Florida holdeplass. Foto: Norconsult AS. Hordaland Fylkeskommune, april 2013 11
2.2 Visuell profil og kunstnerisk utsmykning for buss og båt Visuell profil Skyss er en avdeling i Hordaland fylkeskommune som siden november 2007 har hatt oppgaven med å organisere nesten all kollektivtransport i fylket. Skyss tildeler kontrakter for kjøring av buss, Bybanen, hurtigbåter og ferjer i Hordaland til trafikkselskap etter anbudskonkurranser. Skyss planlegger rutene, måler kvaliteten i tilbudet og følger opp trafikkselskapene. Informasjon om og markedsføring av buss og bybane er Skyss sitt ansvar. For de fleste ferje og hurtigbåtkontraktene er dette den enkelte operatøren sitt ansvar. Skyss har utarbeidet en visuell profil som brukes ved i markedsføring og merkevarebygging av sine produkter. Denne profilen er samstemt med Bybanens designprofil. Skyss skal bidra til et funksjonsdyktig og bærekraftig fylke ved å tilby bedre samordnet og mer attraktiv kollektivtrafikk. Selskapet skal vitne om forente krefter, entusiasme og evne til å få til noe stort og varig. Den visuelle profilen skal lette kommunikasjonen og belyse tilbudet. Når sluttbruker ser kommunikasjonen som intuitiv og tilgjengelig, vil oppfattelsen av service og tilbud være mer positiv. En konsekvent og gjennomført grafisk profil hjelper sluttbruker med å navigere og sortere den visuelle og verbale kommunikasjonen. Kunstnerisk utsmykning Fylkestinget vedtok i 2008 reviderte retningslinjer og prosedyrer for kunstnerisk utsmykking av nye fylkeskommunale bygg. Hordaland fylkeskommunes retningslinjer på dette feltet ligger tett opp til de statlige retningslinjene, og innebærer bl.a. at det settes av 1,2 % av entreprisekostnaden til kunstproduksjon for nybygg og større tilbygg. I tillegg til de videregående skolene er det kunstneriske utsmykkinger i nye bussterminalbygg. Illustrasjoner er hentet Profilhåndbok for Skyss, 2012. 12 Hordaland Fylkeskommune, april 2013
Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet 2.3 Lover og forskrifter for faste installasjoner Plan og bygningsloven: All plassering av skilt og reklameinnredninger må byggemeldes etter Plan og bygningsloven 20 1 i). Vegtrafikkloven: Veglovens 33 krever tillatelse av vegholder for å sette opp reklame langs veg. Man må ha tillatelse til å sette opp reklame som retter seg mot vegfarende uansett hvor langt fra vegen reklamen står. Forskrift for skilt og reklameinnretninger i Bergen kommune: I Bergen kommune gjelder egen forskrift for skilt og reklameinnretninger, vedtatt 08.08.1996. Forskriften setter krav til all bruk av skilt og reklame. Lysreklame eller reklameinnretninger på bevaringsverdige bygninger krever alltid søknad. Det er også satt opp en rekke krav med hensyn til bevaringsverdige og særpregede bygningsmiljø, naturlandskap og friområder, samt boligområder. I denne rapporten er det ikke gått inn på konkret vurdering av krav i lover og forskrifter for den enkelte holdeplass eller terminal slik det vil bli krevet dersom det blir aktuelt å sette opp reklame. Det er imidlertid gjort noen overordnede vurderinger med hensyn til de utfordringene en vil kunne møte ved gjennomføring av prosjektet.. Hordaland Fylkeskommune, april 2013 13
3 Konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet 3.1 Metode og presentasjon av vurderingskriterier For å vurdere konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet er vurderingene delt inn i to hovedtema: Det offentlige rommet Kollektivtransporten som merkevare, herunder universell tilgjengelighet, utforming og design Det offentlige rommet og visuell sårbarhet Funksjonene i og i tilknytning til byrommene gir dem ulik identitet, noen av områdene i byen har identitet i første rekke som handelsplass. Andre områder er det bolig, rekreasjon, kultur og landskapsopplevelser som gir områdene deres identitet. Graden av sårbarhet for nye visuelle uttrykk og reklamens kommersielle påvirkning er avhengig av hvilke type byrom reklamen vurderes i. Fylkestingets har i sitt vedtak sagt: «Dei historiske delane av Bergen sentrum skal haldast fri for reklame på busstopp og terminalar», og avgrenser dermed problemstillingen noe. Men også utenfor de historiske delene av Bergen sentrum må innføring av reklame vurderes i forhold til områdets identitet, bruk og romlige og visuelle kvaliteter. I denne rapporten vurderes dette tema på et overordnet nivå, dersom reklame på faste installasjoner blir aktuelt må de konkrete vurderingene gjøres i hvert enkelt tilfelle. Bybane, buss og båt som merkevare Denne rapporten vurderer i hvilken grad merkevaren og funksjonaliteten til kollektivtransporten påvirkes av innføring av reklame. Følgende vurderingskriterier er valgt: Helhetlig design: visuell profil, estetikk og identitet Universell tilgjengelighet Reiseopplevelse Reiseinformasjon Innvendig reklame vil ikke påvirke det offentlige byrommet og vurderes derfor kun mht kollektivtransporten som merkevare. Konsekvens vises i tre kategorier Konklusjonen av vurderingene er delt inn i tre kategorier som vist under Stor negativ konsekvens Middels negativ Konsekvens avhengig av løsning Liten negativ konsekvens 14 Hordaland Fylkeskommune, april 2013
Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet 3.2 Vurdering av omfang Tre ulike kategorier reklameflater vurderes i denne rapporten: faste elementer på holdeplasser og terminaler, utvendig på buss, bane eller båt og innvendig reklame i transportmidlet. Som eksemplene under viser, vil konsekvensen avhenge av antall reklameflater. Eksemplene viser at mange reklameflater i leskurene reduserer åpenheten. Passasjerer og folk som ferdes i området kan få redusert sikt mellom de ulike funksjonene og til omgivelsene. I denne rapporten er det er ikke vurdert omfang av reklame i hver enkelt situasjon, dette må vurderes særskilt. Illustrasjonen til venstre viser leskurene på Åsane terminal med to ulike løsninger for plassering og antall reklameflater. Illustrasjoner: Orangeriet AS/Norconsult AS Illustrasjonen til venstre viser leskurene på Bybanens holdeplass på Nonneseter med to ulike løsninger for antall reklameflater. Leskurenes åpne karakter og sikt til omgivelsene reduseres med mange reklameflater. Hordaland Fylkeskommune, april 2013 15
3.3 Bybanens holdeplasser TVERRVEGGER i leskur Det offentlige rommet Bryter siktlinje for hovedbevegelsesmønster langs gaten. Sees på lang avstand, tar mye oppmerksomhet Kommer i stor konflikt med visuelle kvaliteter i omgivelsene og byrommet Bybanens helhetlige design Påvirker lesbarheten av holdeplassen, visuell profil og merkevare. Bybanens egenart og gjenkjennbarhet forringes. Integrert i hovedform ikke konflikt med leskurenes modulsystem Ikke konflikt med universell tilgjengelighet el ganglinjer Trekker til seg oppmerksomheten fra den reisende, påvirker «den gode reisen» negativt Lite konflikt med reiseinformasjon Illustrasjoner: Orangeriet AS/Norconsult AS BAKVEGG i leskur Det offentlige rommet Bryter ikke siktlinje for hovedbevegelsesmønster langs gaten, mer rettet mot de reisende Reklamen er en del av et mer avgrenset rom i leskuret, ikke så dominerende i det store byrommet Kan komme i konflikt med visuelle kvaliteter i omgivelsene Bybanens helhetlige design Påvirker lesbarheten av holdeplassen, visuell profil og merkevare. Bybanens egenart og gjenkjennbarhet forringes. Integrert i hovedform ikke konflikt med leskurenes modulsystem Ikke konflikt med universell tilgjengelighet el ganglinjer Konflikt med reiseinformasjon 16 Hordaland Fylkeskommune, april 2013
Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet Illustrasjon: Orangeriet AS Illustrasjon: Norconsult AS PÅ GJERDER LANGS PLATTFORM Det offentlige rommet Bryter ikke siktlinje for hovedbevegelsesmønster langs gaten Sees på lang avstand, tar mye oppmerksomhet Kommer i stor konflikt med romlige og visuelle kvaliteter i omgivelsene og byrommet Bybanens helhetlige design Påvirker lesbarheten av holdeplassen (UU), visuell profil og merkevare negativt Ikke integrert i holdeplassens design og modulsystem, bryter med holdeplassmøblering og utforming. Innfører nye former og størrelser, oppleves som fremmedelementer. Ikke konflikt med universell tilgjengelighet el ganglinjer, men vil kunne være i konflikt med trafikksikkerhet med hensyn til sikt. Trekker til seg oppmerksomheten fra den reisende, påvirker «den gode reisen» negativt Lite konflikt med reiseinformasjon FRITTSTÅENDE MONTRE VED HOLDEPLASSENE eksempel ved ny holdeplass Nesttun Det offentlige rommet Bryter siktlinje for hovedbevegelsesmønster og kan være en fysisk barriere langs plassen og gaten. Sees på lang avstand, tar oppmerksomhet i byrommet. Kan komme i konflikt med romlige og visuelle kvaliteter i omgivelsene. I eksempelet som vist har reklamen stor negativ konsekvens, omfang og plassering må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Bybanens helhetlige design Påvirker lesbarheten og synlighet av holdeplassen i plassrommet (UU) Ikke integrert i holdeplassens design. Kan stå som egne elementer og plassering vil avgjøre i hvilken grad Bybanens design og reiseopplevelse påvirkes. Lite konflikt med reiseinformasjon på holdeplassen Hordaland Fylkeskommune, april 2013 17
3.4 Bybane utvendig Illustrasjoner: Orangeriet AS REKLAME PÅ BYBANE UTVENDIG Det offentlige rommet Banen går gjennom mange ulike områder og vil få ulike konsekvenser i ulike byrom, kjører gjennom hele byen, gjennom både sårbare kulturmiljø, fredede bygninger og landskapsrom. Sees på lang avstand, tar mye oppmerksomhet, men over korte tidsrom. Bybanens helhetlige design Bryter i sterk grad ned Bybanen som merkevare. Forstyrrer visuell profil. Gjør Bybanens identitet mindre tydelig. Bryter ned Bybanens design og reklame på vognene vil være svært negativt. Vognene har bl a vunnet Red Dot Award 2012. Konflikt med universell utforming mht synlighet og brukervennlighet. Forstyrrer lesbarhet av funksjoner som f eks døråpnere. Ulike reklameflater har ulik grad av negativ konsekvens Langsgående bånd er minst fremtredende, men vurderes til å ha stor negativ konsekvens for Bybanens design og visulle profil Vertikale reklameflater vil ha større konflikt med Bybanens design. Reklameflatene vil være større og mer dominerende. I tillegg vil vertikale reklameflater dekke over vinduer og dermed stenge for utsikt gjennom vinduene og redusere passasjerenes reiseopplevelse. Bybanens vogner kan kjøre begge veier og har derfor to fronter og ingen bakside. På Bybanens front kan det være plass til reklame i et bånd under lysene. Dette vil i sterk grad redusere Bybanens visuelle profil og vurderes som svært negativt for merkevaren. Heldekkende reklame vil fjerne Bybanens helhetlige design og merkevare, gjenkjennbarhet og universelle utforming, og vurderes som uaktuelt. 18 Hordaland Fylkeskommune, april 2013
Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet 3.5 Bybane innvendig I TAK Utsmykning av takflatene i Bybanens vogner er en del av designprogrammet. Det er produsert en serie med grafisk kunst som presenteres i de ulike vognene. Reklame som erstatning for Bybanens egen design vil forringe det helhetlige designprosjektet og de reisendes opplevelse av Bybanen. Det er lagt ned betydelige ressurser både i tid og penger for å etablere prosjektet. Det vurderes som en stor negativ konsekvens for Bybanens design dersom dette skulle erstattes med reklame. Foto: Daniel Clements Foto: Daniel Clements I TAKBUE Bybanens helhetlige design Bryter ned Bybanens visuelle profil ved at det rene og enkle design på interiøret forstyrres av reklame med sitt eget visuelle uttrykk. Forstyrrer kunst i taket i Bybanens vogner, da reklamen ofte vil bruke sterke visuelle virkemidler. Takbuene er tett på kunstflatene og vil forstyrre den visuelle opplevelsen av kunsten, det vil ikke være mulig å sette restriksjoner på utforming av reklamen (farger ol). Ikke i konflikt med universell utforming Lite konflikt med reiseinformasjon Illustrasjon: Orangeriet AS Hordaland Fylkeskommune, april 2013 19
TVERRVEGGER: PLAKATER Illustrasjon: Orangeriet AS Bybanens helhetlige design Bryter ned Bybanens visuelle profil ved at det rene og enkle design på interiøret forstyrres av reklame med sitt eget visuelle uttrykk. Hvor stor grad bruk av tverrvegger vil påvirke Bybanens design avhenger av størrelse på reklameflatene. Ikke i direkte konflikt med universell utforming, men forstyrrer lesbarheten av funksjoner slik som dører, døråpnere, billettautomater for passasjerer med nedsatt funksjonsdyktighet. Lys og kontrast i interiøret er bevisst utformet. Trekker til seg oppmerksomheten fra den reisende, påvirker «den gode reisen» negativt Tverrveggene brukes til en viss grad til reiseinformasjon og informasjon om Skyss sine produkter, reklamen vil ta denne plassen. Illustrasjon: Orangeriet AS TVERRVEGGER: SKJERMER Bybanens helhetlige design Reklame vises på skjermer som er integrert i Bybanens design og bryter ikke med Bybanens visuelle profil. Ikke i konflikt med universell utforming, reklamen holdes innenfor en definert skjerm som er designet til vognene. Trekker til seg oppmerksomheten fra den reisende, påvirker «den gode reisen» negativt. Dette gjelder spesielt dersom reklamen er støyende og bevegelige bilder. Vil ta oppmerksomhet fra reiseinformasjon, men det forutsettes i denne vurderingen at reiseinformasjon vises i tilstrekkelig lang tid og med jevne mellomrom slik at passasjerene får denne. Illustrasjon: Norconsult AS 20 Hordaland Fylkeskommune, april 2013
Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet PÅ MØBLER Foto: Flytoget til Gardermoen. Norconsult 2013. Bybanens helhetlige design Bryter ned Bybanens visuelle profil ved at det rene og enkle design på interiøret forstyrres av reklame med sitt eget visuelle uttrykk. Hvor stor grad bruk av reklame på møbler vil påvirke Bybanens design avhenger av størrelse, form og mengde av reklamen. Ikke i direkte konflikt med universell utforming, men kan forstyrre lesbarheten av funksjoner i rommet ved at det blir svært mange visuelle elementer. Lys og kontrast i interiøret er bevisst utformet mht synssvake. Kan by på vedlikeholdsproblemer og oppleves som forsøpling dersom reklamen blir revet opp, tagget på osv. Eksemplet vist til høyre med "serviett" kan trolig ikke brukes på Bybanen. Lite konflikt med reiseinformasjon Hordaland Fylkeskommune, april 2013 21
3.6 Buss: Terminaler PÅ PLATTFORMENE Det er vist eksempler Busstasjonen og Åsane terminal Det offentlige rommet Bryter siktlinje for hovedbevegelsesmønster langs plattformen. Konflikt med romlige og visuelle kvaliteter i omgivelsene vil være avhengig av omfang og plassering av reklameflater, i eksemplene vist er de ikke i stor konflikt. Terminalens utforming og funksjonalitet Påvirker lesbarheten av holdeplassen, visuell profil og merkevare negativt. Nytt element på plattform tar areal fra passasjerer, må vurdere plassering. I eksempelet som er vist på Åsane terminal er det for trangt langs plattformen. Kan komme i konflikt med universell tilgjengelighet el ganglinjer. Lite konflikt med reiseinformasjon dersom reklame ikke plasseres i konflikt med, eller tett inn på denne. Illustrasjoner: Norconsult AS 22 Hordaland Fylkeskommune, april 2013
Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet PÅ LESKURENE eksempel Åsane terminal Det offentlige rommet Bryter ikke siktlinje for hovedbevegelsesmønster langs plattformen, men hindrer full sikt gjennom leskurene slik en har i dag. Konflikt med romlige og visuelle kvaliteter i omgivelsene vil være avhengig av omfang og plassering av reklameflater, i eksemplet vist er de ikke i stor konflikt. Terminalens utforming og funksjonalitet Bryter ikke siktlinje for hovedbevegelsesmønster langs holdeplassene Påvirker lesbarheten av holdeplassen, visuell profil og merkevare. Nytt element på plattform tar areal fra passasjerer, må vurdere plassering. På denne terminalen er det for trangt langs plattform. Kan komme i konflikt med universell tilgjengelighet el ganglinjer. Lite konflikt med reiseinformasjon dersom den får en god plassering Illustrasjoner: Norconsult AS PÅ TERMINALENS VEGGER ELLER VINDUER eksempel Busstasjonen terminal Det offentlige rommet Konflikt med romlige og visuelle kvaliteter i omgivelsene vil være avhengig av omfang og plassering av reklameflater. Terminalens utforming og funksjonalitet Terminalen er utformet med store vindusflater for å gi god sikt, reklamen stenger for vinduer, men er plassert bak innvendige skjermer. Plassering må vurderes ifht sikt inne fra terminalen og terminalens arkitektur og funksjonalitet. Påvirker i liten grad lesbarheten av terminalen, visuell profil og merkevare. Lite konflikt med reiseinformasjon dersom den ikke plasseres tett inn mot denne Hordaland Fylkeskommune, april 2013 23
INNE I VENTEROM Det er vist eksempler Busstasjonen (øverst) og Åsane terminal (nederst) Terminalens utforming og funksjonalitet Påvirker i liten grad lesbarheten av terminalens visuell profil og merkevare dersom reklameflatene begrenses i størrelse og antall. Sikt og universell utforming kan påvirkes negativt dersom reklameflater stenger for utsyn gjennom vinduer. I eksemplene som er vist vil reklameflatene slik de er vist på Busstasjonen (øverst) ta sikt til bussene, mens reklame på vegg i Åsaneterminal (nederst) ikke tar sikt. Kan komme i konflikt med reiseinformasjon dersom reklameflatene får for stort omfang i størrelse og antall Reklame på skjermer eller klart avgrensede flater vil få liten negativ konsekvens dersom den integreres i terminalens utforming og det tas hensyn til universell utforming, funksjonalitet og informasjonsbehov. Plassering må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Illustrasjoner: Norconsult AS 24 Hordaland Fylkeskommune, april 2013
Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet KUNST I OFFENTLIGE TERMINALBYGG Kunstneriske utsmykkinger i nye bussterminalbygg i Åsane og på Bystasjonen i Bergen er en del av utsmykningsprogrammet for nye fylkeskommunale bygg. Reklameflater i konflikt med kunstnerisk utsmykning vil forringe kunstopplevelsen. Det er lagt ned betydelige ressurser både i tid og penger for å etablere prosjektet. Reklame i terminaler må ikke komme i konflikt med kunstopplevelsen og klart underordne seg denne. Foto: Norconsult AS Hordaland Fylkeskommune, april 2013 25
3.7 Buss utvendig HELDEKKENDE Det offentlige rommet Bussene går gjennom mange ulike områder og vil få ulike konsekvenser i ulike byrom, kjører gjennom hele byen, gjennom både sårbare kulturmiljø og landskapsrom. Sees på lang avstand, tar mye oppmerksomhet, men over korte tidsrom. Bussenes visuelle profil Bryter i sterk grad ned Skyss som merkevare, visuell profil ikke synlig. Det er ikke mulig å se at dette er en Skyss buss. Konflikt med universell utforming mht synlighet, brukervennlighet og gjenkjennelse. Reklame dekker over vindusflater og tar utsikt og reduserer reiseopplevelse i stor grad for passasjerer som sitter bak reklamevinduet selv om dette er halvt gjennomsiktig. Illustrasjoner: Orangeriet AS PÅ SIDENE Det offentlige rommet Bussene går gjennom mange ulike områder og vil få ulike konsekvenser i ulike byrom, kjører gjennom hele byen, gjennom både sårbare kulturmiljø og landskapsrom. Sees på lang avstand, tar mye oppmerksomhet, men over korte tidsrom. Bussenes visuelle profil Bryter ned Skyss som merkevare. Forstyrrer den visuelle profilen selv om denne fremdeles er synlig. Reklamen dominerer det visuelle inntrykket. Kan forstyrre universell utforming og lesbarhet av funksjoner. Reklame dekker over vindusflater og tar utsikt og reduserer reiseopplevelse, noe som vurderes som stor negativ konsekvens for reiseopplevelsen. Dersom reklame skal brukes på sidene bør de ikke dekke vindusflater. Påvirker i liten grad reiseinformasjon 26 Hordaland Fylkeskommune, april 2013
Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet BAKSIDE nedre halvdel Det offentlige rommet Påvirker i liten grad det offentlige rommet da reklamen er av begrenset størrelse, tar oppmerksomhet over korte tidsrom. Den er imidlertid godt synlig når en ser direkte på flaten. Bussenes visuelle profil Bryter i noe grad ned Skyss som merkevare. Forstyrrer den visuelle profilen i noen grad selv om denne fremdeles er synlig. Forstyrrer ikke universell utforming og lesbarhet av funksjoner. Reduserer ikke reiseopplevelsen Påvirker ikke reiseinformasjon Illustrasjoner: Orangeriet AS BAKSIDE heldekkende Det offentlige rommet Bussene går gjennom mange ulike områder og vil få ulike konsekvenser i ulike byrom, kjører gjennom hele byen, gjennom både sårbare kulturmiljø og landskapsrom. Sees på lang avstand, tar mye oppmerksomhet, men over korte tidsrom. Bussenes visuelle profil Bryter ned Skyss som merkevare, visuell profil ikke synlig fra baksiden i eksemplet som er vist. Skyss informasjon må sikres dersom heldekkende bakside tillates. Konflikt med universell utforming mht synlighet og brukervennlighet med hensyn til gjenkjennelse fra denne vinkelen. Reduserer reiseopplevelse ved at utsikt gjennom vinduene reduseres. Sikt gjennom bakvindu må sikres dersom denne type reklameflate tillates. Påvirker reiseinformasjon ved at det ikke er mulig (eller vanskeligere) å se hvilken rute dette er. Hordaland Fylkeskommune, april 2013 27
3.8 Buss innvendig I TAKBUE Bussenes visuelle profil PÅ VINDU Bryter ned bussenes visuelle profil ved at det rene og enkle design på interiøret forstyrres av reklame med sitt eget visuelle uttrykk. Integrert i bussens utforming, bruker en flate som er tilgjengelig, tilfører ikke nye elementer ut over reklameflaten. Takflater beholdes hvite. Til forskjell fra Bybanen har ikke bussene et designprogram der grafisk kunst i taket er et av elementene, og reklame i takbuene er ikke i konflikt med annet visuelt uttrykk i taket. Reduserer i liten grad reiseopplevelsen Ikke i konflikt med universell utforming Lite konflikt med reiseinformasjon Bussenes design visuelle profil Bryter ned bussenes visuelle profil ved at det rene og enkle design på interiøret forstyrres av reklame med sitt eget visuelle uttrykk. Ikke integrert del av bussenes utforming/møblering. Reduserer reiseopplevelse ved at utsikt gjennom vinduene reduseres, dette er grunnen til at reklameflaten for stor negativ konsekvens. Vinduene er en del av bussens design og vinduenes funksjonalitet reduseres. Ikke i konflikt med universell utforming Lite konflikt med reiseinformasjon Illustrasjoner: Orangeriet AS 28 Hordaland Fylkeskommune, april 2013
Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet TVERRVEGGER: PLAKATER Bussenes visuelle profil Bruk av tverrvegger vil påvirke bussenes visuelle profil avhenger av størrelse på reklameflatene. Ikke i direkte konflikt med universell utforming, men kan forstyrre lesbarheten av funksjoner for passasjerer med nedsatt funksjonsdyktighet. Trekker til seg oppmerksomheten fra den reisende, påvirker negativt dersom den hindrer utsikt fra bussen Tverrveggene brukes til en viss grad til reiseinformasjon og informasjon om Skyss sine produkter, reklamen vil ta denne plassen. TVERRVEGGER: SKJERMER Det er ikke skjermer på bussene i dag, de vil trolig måtte plasseres på vegg bak sjåfør og integreres i bussens design. Trekker til seg oppmerksomheten fra den reisende, påvirker negativt. Dette gjelder spesielt dersom reklamen har bevegelige bilder. Vil ta oppmerksomhet fra reiseinformasjon, men det forutsettes i denne vurderingen at reiseinformasjon vises i tilstrekkelig lang tid og med jevne mellomrom slik at passasjerene får denne. Illustrasjoner: Norconsult AS PÅ MØBLER Bussenes design visuelle profil Bryter ned Skyss visuelle profil ved at design på interiøret forstyrres av reklame med sitt eget visuelle uttrykk. Hvor stor grad bruk av reklame på møbler vil påvirke bussenes design avhenger av størrelse, form og mengde av reklamen. Ikke i direkte konflikt med universell utforming, men kan forstyrre lesbarheten av funksjoner i rommet ved at det blir svært mange visuelle elementer. Kan by på vedlikeholdsproblemer og oppleves som forsøpling dersom reklamen blir revet opp, tagget på osv. Lite konflikt med reiseinformasjon Hordaland Fylkeskommune, april 2013 29
3.9 Båt utvendig HELDEKKENDE Bryter med hurtigbåtene som merkevare, visuell profil ikke synlig. Det er ikke mulig å se hvem som drifter båtene. Reklame som dekker over vindusflater og tar utsikt og reduserer i stor grad reiseopplevelse, opplevelsen av landskapet er en stor del av reisen, spesielt mht turisme. PÅ SIDENE og PÅ BAKSIDE Det offentlige rommet Båtene går gjennom mange ulike områder og vil få ulike konsekvenser i ulike landskapsrom, de går imidlertid ikke så tett inn på folk i det offentlige rommet Sees på lang avstand, tar mye oppmerksomhet, men over korte tidsrom. Båtenes visuelle profil Bryter i noe grad ned merkevaren. Forstyrrer den visuelle profilen i noen grad selv om denne fremdeles er synlig. Forstyrrer ikke universell utforming og lesbarhet av funksjoner. Reduserer ikke reiseopplevelsen Påvirker ikke reiseinformasjon Konsekvensen er avhengig av størrelse, utforming og uttrykk på reklamen. Illustrasjoner: Norconsult AS 30 Hordaland Fylkeskommune, april 2013
Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet 3.10 Båt innvendig SKJERMER Reklame vises på skjermer som er integrert i båtenes design og bryter ikke med interiør og visuell profil. Ikke i konflikt med universell utforming, reklamen holdes innenfor en definert skjerm Bevegelige bilder kan virke visuelt forstyrrende for reiseopplevelsen, men rommene i båtene er så store at det er mulig å unngå å se skjermene. Vil ta oppmerksomhet fra reiseinformasjon, men det forutsettes i denne vurderingen at reiseinformasjon vises i tilstrekkelig lang tid og med jevne mellomrom slik at passasjerene får denne. Illustrasjoner: Norconsult AS MØBLER Interiørets design forstyrres til dels av reklame med sitt eget visuelle uttrykk. Konsekvens avhenger av størrelse, form og mengde. Ikke i direkte konflikt med universell utforming, men kan forstyrre lesbarheten av funksjoner. Rommene på båtene er forholdsvis store og det gir mulighet til flere visuelle elementer enn i busser og på bane. En annen brukergruppe og sosial kontroll gir ikke samme type hærverk som på buss og bane Reduserer ikke reiseopplevelsen Påvirker ikke reiseinformasjon Hordaland Fylkeskommune, april 2013 31
4 Oppsummering Rapporten vurderer konsekvensene av innføring av reklameflater i kollektivtransporten i forhold til bruk og opplevelse av det offentlige rommet. Det er her vurdert reklameflater innenfor Hordaland Fylkeskommune sitt ansvarsområde, dvs Bybanes vogner og holdeplasser, busser og bussterminaler, samt hurtigbåter. Vurderingene er delt inn i to hovedtema: Det offentlige rommet Kollektivtransporten som merkevare, herunder universell tilgjengelighet, utforming og design For det offentlige byrommet er det reklame på faste installasjoner, slik som Bybanens holdeplasser og bussterminalene, samt utvendig reklame på transportmidlene som har størst konsekvenser. Innvendig reklame i bane, buss og båt oppleves av de reisende i det offentlige transportmidlet, noe som først og fremst har konsekvens for kollektivtransporten som merkevare og universell tilgjengelighet. Rapporten vurderer ikke omfang av reklame i hver enkelt situasjon. Dersom reklamefinansiering innføres må det gjøres konkrete vurderinger av omfang og plassering. Liten negativ konsekvens Reklameflatene som integreres i interiøret på transportmidlene gir liten negativ konsekvens for merkevaren og påvirker i liten grad det offentlige rommet. Reklame på bussens utvendig bakside (nedre del) vurderes også til liten negativ konsekvens. Middels negativ konsekvens For reklameflater på bakvegg i Bybanes leskur og frittstående montre i tilknytning til holdeplasser vil konsekvens avhenge av antall og plassering, samt omgivelsene til holdeplassen inkl forhold til kunst i kunstprogrammet. Konsekvens kan være fra liten til stor og det er nødvendig med konkrete vurderinger for hver situasjon. I Bybanens vogner vil konsekvens for merkevaren og universell utformingen avgjøres av omfang og utforming av reklamen og må vurderes ifht produkt. Det samme gjelder for reklame i buss innvendig og utvendig. Stor negativ konsekvens Eksponerte reklameflater i det offentlige by og landskapsrommet som kommer i konflikt med visuelle kvaliteter i omgivelsene, hindrer sikt eller bevegelsesmønster gir stor negativ konsekvens. Heldekkende reklame på buss og båt gir stor negativ konsekvens fordi det reduserer merkevaren og gjennkjennbarheten til transportmidlet og virker støyende i det offentlige rom. For Bybanen er det vurdert at all utvendig reklame i stor grad vil redusere Bybanens sterke merkevare, identitet og helhetlige design. Innvendige reklameflater i Bybanen som kommer i konflikt med universell utforming, helhetlige design og kunst er også vurdert til stor negativ konsekvens. 32 Hordaland Fylkeskommune, april 2013
Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet Oppsummeringstabell av vurderingene: VURDERING Bybane Buss Båt Stor negativ konsekvens Bybane holdeplass: Tverrvegger i leskur og reklameflater langs gjerder Bybane utvendig Bybane innvendig: Tak og takbue Terminal innvendig: Ved kunst Buss utvendig: Heldekkende Buss innvendig: Vindu Båt utvendig: Heldekkende Middels negativ konsekvens avhengig av løsning Bybane holdeplass: Bakvegg i leskur Frittstående montre ved holdeplass Bybane innvendig: Plakater på tverrvegger og på møbler Terminal utvendig: Plattform, leskur og yttervegg Terminal innvendig Buss utvendig: Sidene og full størrelse på bakside Båt utvendig: Side eller bakside Buss innvendig: Møbler Liten negativ konsekvens Bybane innvendig: Skjermer på tverrvegger Buss utvendig: Bakside, nedre del Buss innvendig: Takbue, tverrvegg og skjermer Båt innvendig: Skjermer og møbler Hordaland Fylkeskommune, april 2013 33