Prosjekt: E16 Kløfta-Kongsvinger. Endelig forslag. PLANPROGRAM: E16 Akershus grense - Slomarka

PLANPROGRAM: E16 Akershus grense - Slomarka Endelig forslag Georg Ståle Brødholt Prosjekt: E16 Kløfta-Kongsvinger Parsell: E16 Akershus grense - Slomarka Kommune: Sør-Odal Region øst Skarnes anlegg 20.11.2014 Endelig forslag til planprogram

FORORD Statens vegvesen arbeider med reguleringsplaner for ny E16 fra Nybakk i Ullensaker kommune til Slomarka i Sør-Odal kommune, og legger med dette fram endelig forslag til planprogram for strekningen Akershus grense (Dyståa) til Slomarka. Det ble våren 2013 utarbeidet forslag til planprogram for hele strekningen Nybakk-Slomarka med høringsfrist 19. april 2013. I forbindelse med høringen kom det innspill på justering av veglinja og nye alternativer for deler av strekningen. I tiden etter dette har Statens vegvesen jobbet videre med å detaljere alternative veglinjer. For strekningen Nybakk Ullern er dette presentert i egen silingsrapport. ("Siling av alternativer for strekningen Nybakk-Ullern", datert 10.2.2014.) Det er ut i fra faglige vurderinger og innspill gjort justeringer av veglinja på strekningen Ullern-Oppstadåa og gjort suplerende faglige vurderinger av enkelte tema på strekningen Oppstadåa-Slomarka. For sistnevnte strekning er to alternative traséer vurdert. Av flere grunner ble det besluttet å dele reguleringsplan- og utredningsarbeidet i to deler: Planprogrammet for strekningen Nybakk Hedmark grense (Dyståa) har vært til politisk behandling i Ullensaker og Nes kommuner våren 2014. Dette planprogrammet omfatter ny E16 gjennom Sør-Odal kommune, altså strekningen Akershus grense (Dyståa) Slomarka. Statens vegvesen Region øst er prosjekteier, og har ansvaret for planlegging og bygging av ny E16 mellom Kløfta og Kongsvinger. Strekningen fra Kløfta til Nybakk er ferdig utbygd, mens parsellen Slomarka Kongsvinger åpnes 27.11.2014. Bakgrunn for utbygging av E16 er at dagens veg har lav standard i forhold til vegens funksjon som hovedveg. Det er et mål å øke trafikksikkerheten, bedre framkommeligheten og bedre forholdene for beboerne langs dagens veg. I henhold til Plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredning skal det utarbeides et program for planarbeidet. Formålet med dette planprogrammet er å fastsette rammer for planarbeidet. Planprogrammet skal redegjøre for problemstillinger som planarbeidet skal omfatte, hvilke konsekvenser som skal utredes og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Planprogrammet skal vise innenfor hvilke områder det skal vurderes alternative vegtraséer, og hvilke utredninger som ansees nødvendige for å få et godt beslutningsgrunnlag. Videre skal planprogrammet beskrive opplegg for medvirkning og informasjon, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Forslag til planprogram Akershus grense (Dyståa) Slomarka lå ute til høring i tidsrommet 30. juni 2014 5. september 2014. Planprogrammet er justert etter høringsperioden. Alle høringsuttalelsene er oppsummert og kommentert i et eget notat datert 10. oktober 2014. I dette notatet er også endringer i planprogrammet beskrevet. Endelig planprogram skal fastsettes av Sør-Odal kommune. Reguleringsplan med konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram. Planprogrammet er utarbeidet av COWI AS på oppdrag for Statens vegvesen Region øst. Skarnes november 2014 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Tiltaket... 4 1.3 Historikk... 5 1.4 Målsetting for ny E16... 5 1.5 Formålet med planprogrammet... 6 2 Prosess og medvirkning... 7 2.1 Planprosess... 7 2.2 Organisering av planarbeidet for ny E16 Nybakk - Slomarka... 11 2.3 Offentlig informasjon og medvirkning... 12 2.4 Framdrift... 12 3 Gjeldende rammer og premisser... 13 3.1 Rikspolitiske retningslinjer (RPR)... 13 3.2 Stortingsmeldinger... 13 3.3 Aktuelt lovverk... 14 3.4 Nasjonal Transportplan... 14 3.5 Regionale planer... 14 3.6 Gjeldende overordnede planer og reguleringsplaner... 14 3.7 Andre føringer... 17 4 Dagens situasjon... 18 4.1 Vegstandard... 18 4.2 Arealbruk... 18 4.3 Trafikk... 18 4.4 Geologi og grunnforhold... 19 4.5 Landskap og bebyggelse... 19 4.6 Kulturminner og kulturmiljø... 21 4.7 Nærmiljø og friluftsliv... 21 4.8 Naturmiljø... 21 4.9 Naturressurser... 24 4.10 Forurensning... 25 4.11 Skred og flom... 25 5 Vurderte alternativ... 27 5.1 Innledning... 27 5.2 Akershus grense (Dyståa) Ullern... 27 5.3 Ullern Oppstadåa... 29 5.4 Oppstadåa-Slomarka... 30 5.5 Alternativer til utredning... 32 2

6 Utredningsprogram for konsekvensutredningen... 33 6.1 Innledning... 33 6.2 Beskrivelse av tiltaket... 33 6.3 Samfunnsøkonomisk analyse... 35 6.4 Andre forhold... 41 6.5 Anbefaling... 42 7 Vedlegg... 43 3

1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn E16 gjennom Norge går nå fra Bergen i vest til svenskegrensen øst for Kongsvinger i øst. Vegen skal utvikles til å bli en viktig forbindelse mot Sverige. Regionalt er E16 den viktigste forbindelsen fra Solør/Glåmdalen til Oslo/Akershus. Figur 1 Oversiktskart Stortinget har gjennom Nasjonal Transportplan (NTP) vedtatt at ny E16 skal bygges som firefelts veg på strekningen Kløfta Kongsvinger. Dette vil bedre trafikkavviklingen og sikkerheten for lokaltrafikken og for gjennomgangstrafikken mellom Norge og Sverige. Deler av strekningen er ferdig utbygd, mens deler er under utbygging. Strekningen Kløfta Nybakk i Ullensaker kommune er 10,4 km lang og ble bygget i perioden august 2004 til oktober 2007. Strekningen Slomarka Kongsvinger i Sør-Odal og Kongsvinger kommuner er 16,7 km lang og er under bygging. Planlagt ferdigstillelse er høsten 2014. Statens vegvesen planlegger nå ny veg på den gjenstående strekningen fra Nybakk til Slomarka. Hele strekningen er ca. 32 km lang, og går gjennom tre kommuner (Ullensaker, Nes og Sør-Odal) og to fylker (Akershus og Hedmark). 1.2 Tiltaket Dette planprogrammet omfatter ny E16 gjennom Sør-Odal kommune fra Akershus grense (Dyståa) til Slomarka. Tiltaket omfatter i hovedsak: ny firefelts E16 med tilhørende kryss og tilførselsveger eventuelle tiltak på parallell lokalveg (eksisterende E16), inkl. nedklassifisering av dagens veg lokalvegnett som berøres av ny firefelts E16 gang- og sykkelvegnett 4

støytiltak tilrettelegging for kollektivtrafikk og innfartsparkering i kryssområder Vegen planlegges etter vegklasse S5 i Statens vegvesens håndbok 017, med vegbredde 16,5 meter med fysisk midtdeler og toplanskryss. Denne vegklassen er dimensjonert for fartsgrense 90 km/t. 1.3 Historikk Planleggingen av E16 (tidligere riksveg 2) startet tidlig på 1990-tallet med utredning av alternativer for tofelts veg, basert på de vegnormalene som gjaldt da. Konsekvensutredning for rv. 2 Kløfta Kongsvinger omhandlet derfor tofelts veg i tre hovedalternativer. Konsekvensutredningen ble godkjent av Vegdirektoratet i to omganger, i 1999 og i 2000. I etterkant av godkjent konsekvensutredning ble det utarbeidet kommunedelplaner for rv. 2 i Ullensaker, Nes og Sør-Odal kommuner. Det foreligger kommunedelplanvedtak for ny tofelts rv. 2 i Ullensaker og Nes i Akershus fylke. I Sør-Odal kommune ble forslag til kommunedelplan utarbeidet med tre hovedalternativer; kalt sør, midt og nord. Kommunestyret vedtok i møte 28. november 2002 å legge hovedalternativ sør til grunn for den videre planleggingen. Vedtaket kom etter en rådgivende folkeavstemning. Statens vegvesen hadde innsigelse til valget av alternativ sør. Saken ble sendt Miljøverndepartementet til avgjørelse, og innsigelsen ble tatt til følge. Departementet bestemte at nordre traséalternativ skal legges til grunn for videre planlegging. Etter en oppklaringsrunde med Miljøverndepartementet tok kommunestyret i Sør-Odal i februar 2004 til etterretning at den videre planlegging av rv. 2 skal foregå med nordre korridor som grunnlag. Arbeidet med reguleringsplanen baseres på de ovennevnte avklaringer. I tiden etter at kommunedelplanene ble behandlet og beslutning om korridor ble tatt, er det utarbeidet nye vegnormaler for utforming av stamveger. Det ble da avgjort at ny rv. 2 mellom Kløfta og Kongsvinger skal bygges som firefelts motorveg. Med bakgrunn i dette ble Melding om konsekvensutredning med utredningsprogram for bygging av rv. 2 som firefelts veg, sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn våren 2005. På grunn av at sentrale høringsinstanser hadde innvendinger til forslaget til utredningsprogram, ble forslaget forelagt Miljøverndepartementet. Departementet konkluderte med at det måtte utarbeides en konsekvensutredning som omfattet hele strekningen fra Nybakk til Kongsvinger, og som skulle behandles sammen med reguleringsplanen for Slomarka Kongsvinger. Endelige planprogram for den videre planleggingen av rv. 2 ble fastsatt av Vegdirektoratet mars 2007. Konsekvensutredning (nr 2) for rv. 2 Nybakk Kongsvinger, ble vedtatt høsten 2007. I desember 2008 ble reguleringsplan for rv. 2 Slomarka Kongsvinger vedtatt i Sør-Odal og Kongsvinger kommuner. 1.4 Målsetting for ny E16 De viktigste målene med prosjektet er å bedre trafikksikkerheten bedre framkommeligheten og vegens transportfunksjon bedre miljøet for de som i dag bor langs vegen og i nærområdet 5

Den planlagte utbyggingen til fire felt forventes å gi meget god effekt med hensyn til disse målene. Nasjonale og regionale føringer tilsier at miljø, jordvern, samfunnssikkerhet og nærmiljø er hovedutfordringer ved utbygging av ny E16. I tillegg er det gitt føringer for planleggingen av prosjektet gjennom behandlingen i MD. Her er det lagt tydelige føringer for jordvern og konsekvenser for nærmiljøet. Dette vil være viktige rammer for planleggingen og utredningen av prosjektet og beskrives nærmere i dette planprogrammet i kapittel 3. 1.5 Formålet med planprogrammet I følge forskrift om konsekvensutredninger av 26.juni 2009 utløses krav om utarbeidelse av konsekvensutredning for denne type vegtiltak. Formålet med forskriften er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir ivaretatt. Tiltaket, gjennom sitt omfang, er et såkalt vedlegg I-tiltak etter forskrift om konsekvensutredning («motorveier og andre avkjørselsfrie veier som er forbeholdt motorisert trafikk»). Som beskrevet over er det tidligere utarbeidet to konsekvensutredninger for tiltaket, henholdsvis i 2000 og i 2007. Den første omhandlet trasévalg og den andre standardvalg. Siden 2007 har det skjedd endringer i lovverket som har relevans for planleggingen av ny E16. På bakgrunn av dette er det nødvendig å utarbeide en ny konsekvensutredning i forbindelse med reguleringsplanarbeidene. Krav om konsekvensutredning innebærer at det må utarbeides og fastsettes et planprogram som skal legges til grunn for arbeidet med planforslag og konsekvensutredning. Hensikten med planprogrammet er å klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder fastsette hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i konsekvensutredningen. Temaene som utredes skal være beslutningsrelevante. Planprogrammet er et verktøy for å avklare viktige problemstillinger og for å styrke tidlig medvirkning i planarbeidet. Konkret dreier medvirkningen i denne fasen seg om å åpne for innspill i forhold til trasévalg innenfor varslet planavgrensning, tema som skal inngå i konsekvensutredningen og innspill av betydning for det konkrete planarbeidet for valgt løsning slik at det sikres et best mulig resultat. Når programmet er fastsatt av kommunene er det styrende for videre planlegging. Tiltakshaver kan ikke pålegges ytterligere utredningskrav utover det som framgår av det endelige planprogrammet. Statens vegvesen er tiltakshaver. I følge Plan- og bygningslovens 3-7 kan statlig eller regional planmyndighet overta deler av planforberedelse som ellers utføres av kommunene. Det betyr i denne sammenheng at planprogrammet legges ut på høring og offentlig ettersyn av vegvesenet, og høringsuttalelsene bearbeides/innarbeides før planprogrammet fastsettes av kommunen. Det samme gjelder for utlegging av forslag til reguleringsplaner med konsekvensutredning. 6

2 PROSESS OG MEDVIRKNING 2.1 Planprosess 2.1.1 Innledning I dette kapitlet gis en oversikt over de viktigste delprosessene og milepælene i det forestående planog utredningsarbeidet. Arbeidet er inndelt i en egen fase for behandling av planprogram, én fase for reguleringsplanen og konsekvensutredningen og en fase for det videre planarbeidet. Det ble lagt ut forslag til planprogram for hele strekningen Nybakk-Slomarka våren 2013. Det ble etter dette besluttet en deling av planprogrammet for ny E16 ved fylkesgrensen, slik at strekningene Nybakk Hedmark grense (Dyståa) og Akershus grense (Dyståa) Slomarka behandles hver for seg. Hovedårsaken til dette er prosjektets oppdeling og prioritering i NTP med et første byggetrinn Nybakk Herbergåsen. Det har også kommet innspill om nye alternativer på deler av sistnevnte strekning (Oppstadåa-Slomarka), og det er gjort supplerende faglige vurderinger av enkelte fagtema. Det ble i 2013 utarbeidet en egen silingsrapport på strekningen Nybakk-Ullern med flere alternative veglinjer på deler av strekningen. Denne silingsrapporten er grunnlaget for foreslått vegtrasé på strekning Akershus grense (Dyståa) Ullern i Sør-Odal kommune. 2.1.2 Endring av planprogram etter 1. gangs offentlig ettersyn Det kom inn 93 innspill og merknader til varsel om oppstart av planarbeidet og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for strekningen Nybakk-Slomarka 23 av innspillene gjelder for Sør-Odal kommune. Innspillene er oppsummert i eget dokument som er tilgjengelig på prosjektets hjemmeside. Med bakgrunn i høringsuttalelsene og andre faglige innspill ble det gjort følgende endringer i planprogrammet før det ble lagt ut på nytt offentlig ettersyn: Planprogrammet er endret gjennomgående slik at det nå er tilpasset den nye strekningen Akershus grense (Dyståa) Slomarka. Beskrivelse og tekst som omhandler Ullensaker og Nes kommuner er tatt ut. Framdrift for planarbeidet under pkt. 2.4 er justert. Det er gjort noen presiseringer av rammer og premisser for arbeidet i kapittel Error! Reference source not found. i henhold til innspill fra overordnete myndigheter. I kapittel 4 om dagens situasjon er beskrivelsen av enkelte tema utdypet, blant annet temaene Naturmiljø og KollektivtrafikkI kapittel 5 som tidligere omhandlet de ulike alternativene og forslag til planavgrensning, beskrives nå vurderte alternativer på de ulike strekningene i Sør- Odal. Videre anbefales hvilke alternativer som skal utredes. I kapittel 6 er temaet Kollektivtrafikk (pkt. Error! Reference source not found.) utdypet. Temaet Naturressurser (under pkt. Error! Reference source not found.) er endret på bakgrunn av innspill fra overordnete myndigheter og delt i to: Landbruk og Vann- og georessurser. 7

Det er gjort mindre språklige og framstillingsmessige endringer i teksten. Figur 2 Oversiktskart som viser tidligere varslet planområdet og planområde som varsles nå 2.1.3 Endring av planprogram etter 2. gangs offentlig ettersyn (2014) Det kom inn 17 nye innspill og merknader til varsel om endring av planavgrensning for detaljreguleringsplan og offentlig ettersyn av revidert forslag til planprogram i Sør-Odal kommune. Innspillene er oppsummert i eget dokument sammen med tidligere innspill fra 1. gangs offentlig ettersyn. Med bakgrunn i høringsuttalelsene og andre faglige innspill er det gjort følgende endringer: Prosess for valg av alternativ er utdypet under pkt 2.1.6 Reguleringsplan med konsekvensutredning For temaet Lokalt utbyggingsmønster, beskrevet under pkt 6.4.2 er krav om at det skal redegjøres for hvordan tiltaket samsvarer med mål trukket opp i kommunale og regionale planer sentralt. Forholdet dekkes av tekst under pkt 6.4.1 Forhold til annen planlegging og er derfor fjernet. Varslingsgrense justert ved Hylterudvegen. 8

2.1.4 Planarbeid og prosess så langt Forslag til planprogram for strekningen Nybakk-Slomarka ble sendt på høring til berørte grunneiere, naboer/gjenboere, offentlige myndigheter og interesseorganisasjoner og lagt ut til offentlig ettersyn med uttalesesfrist 19. april 2013. Samtidig ble det varslet oppstart av arbeider med detaljregulering. I tiden etter dette har Statens vegvesen jobbet videre med å detaljere alternative veglinjer og vurdere disse i en silingsprosess for strekningen Nybakk - Ullern. Silingen baserte seg på eksisterende kunnskap og en videre kartlegging av situasjonen innen enkelte tema der det var relevant, en tilstrekkelig detaljering av veglinjene og innkomne merknader og innspill. Silingen er oppsummert i en egen silingsrapport. Rapporten har en grunngitt anbefaling for valg av veglinje. Silingsrapport for Nybakk-Ullern ble sendt på en begrenset høring til Fylkesmennene og Fylkeskommunene. De berørte kommunene ble orientert om silingsrapporten. Da silingsrapporten forelå, ble det i tillegg informert gjennom media, og dokumentene har vært offentlig tilgjengelige. Det ble så besluttet en deling av planprogrammet for ny E16, ett planprogram for Ullensaker og Nes kommuner og ett planprogram for Sør-Odal kommune. Med bakgrunn i innspill om nye alternativer for strekningen Oppstadåa-Slomarka, samt grundigere faglige vurderinger foreslås det også i dette endelige planprogrammet å konsekvensutrede to alternativer på denne strekningen. 2.1.5 Reguleringsplan med konsekvensutredning, videre prosess Endelig planprogram behandles og fastsettes av Sør-Odal kommune Det utarbeides teknisk plan og konsekvensutredning for hele strekningen Dyståa Slomarka. På strekningen Opstadåa Slomarka utredes 2 alternativer På bakgrunn av konsekvensutredningen gis en anbefaling av hvilket vegalternativ det skal utarbeides planforslag for på strekningen Oppstadåa-Slomarka. Statens vegvesen oversender anbefalingen til behandling i Sør-Odal kommune før planforslaget ferdigstilles. Det utarbeides reguleringsplan med konsekvensutredning etter de krav som er stilt i planprogrammet. Planen skal inneholde fastsetting av vegtrasé, avklaring av vegstandard og detaljer om plassering og utforming av alle nødvendige tiltak, jfr. kap. 1.2. Reguleringsplan med konsekvensutredning sendes på høring til berørte grunneiere, naboer/gjenboere, offentlige myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker av Statens vegvesen. Innkomne merknader oppsummeres og eventuelle endringer innarbeides i planforslaget. Statens vegvesen kommenterer skriftlig i hvilken grad merknadene har fått betydning for planforslaget. Statens vegvesen oversender planforslaget og merknader til kommunen til formell behandling og vedtak. Reguleringsplanen vedtas av kommunestyret i Sør-Odal og gir rettslig grunnlag for gjennomføring av grunnerverv, anlegg og drift av vegen. 9

Varsling Forslag til planprogram Høring og off. ettersyn Merknader og innspill mottas av SVV, vurderes og kommenteres Videre detaljering av veglinjer Foreløpig vurdering av konsekvenser Silingsrapport utarbeides Planprogram revideres og legges ut på ny offentlig høring (juli september 2014) Merknader og innspill vurderes og kommenteres. Endelig planprogram fra SVV til kommunen. Kommunal behandling SVV gir anbefaling på valg av alternativ på bakgrunn av KU. Kommunal behandling. Grunnlag for utarbeiding av planforslag Offentlig høring. Reguleringsplan med konsekvensutredning legges fram for vedtak i kommunen. Figur 3 Planprosessen 10

2.1.6 Videre arbeid Finansieringen av vegprosjektet fremmes som en egen stortingsproposisjon; alternativt legges prosjektet inn i Nasjonal transportplan 2018 23 ved rullering av denne. Før bygging av ny veg utarbeides byggeplan, som omfatter detaljerte arbeidstegninger og beskrivelse av ny veg. På bakgrunn av byggeplanen inngås det kontrakter med entreprenører, vegen bygges og ferdigstilles. 2.2 Organisering av planarbeidet for ny E16 Nybakk - Slomarka Statens vegvesen som tiltakshaver vil være ansvarlig for utarbeidelse av reguleringsplanen etter at planprogrammet er vedtatt. Planarbeidet skal gjøres i nært samarbeid med de berørte kommunene, samt aktuelle overordnete myndigheter og andre fagmyndigheter. Prosjektet går over tre kommuner og to fylker. Prosjektet er organisert som følger: Interne ressurser Prosjektets styringslinje Eksterne ressurser Strategimøte Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Forum for E16 Prosjektavdeling Øst Intern samarbeidsgruppe for E 16 Prosjektleder E16 Ekstern samarbeidsgruppe for E 16 Prosjektgruppe reguleringsplan Nybakk Slomarka Utvidet prosjektgruppe Figur 4 Organisering av prosjektet 11

2.3 Offentlig informasjon og medvirkning Statens vegvesen har som mål å gi god informasjon slik at alle som ønsker det skal få innsikt i planprosessen, foreslåtte planløsninger og konsekvensene av disse. Gjennom varsling av oppstart og høring/offentlig ettersyn av planprogrammet åpnes det for innspill til planarbeidet. Det vil i høringsperioden for planprogrammet bli arrangert åpen kontordag med informasjon om planprogrammet og den videre prosessen. Det vil også bli avholdt møter med offentlige etater, interessegrupper og enkeltpersoner etter ønske og behov. Informasjon om prosjektet og offentlige dokumenter vil være tilgjengelige på prosjektets hjemmeside. (http://www.vegvesen.no/europaveg/e16kloftakongsvinger) Statens vegvesen er ansvarlig for informasjonsarbeidet under utarbeidelsen av planforslagene. I forbindelse med den politiske behandlingen av planen er Sør-Odal kommune ansvarlig for informasjonsarbeidet. 2.4 Framdrift Med utgangspunkt i planprosessen som er skissert, legges følgende framdrift til grunn. Innspill og hendelser en i dag ikke har oversikt over kan påvirke framdriften: Aktivitet Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram og varsling av start planarbeid Periode Februar - april 2013 Åpne informasjonsmøter Mars 2013 Behandling av innkomne merknader og utarbeidelse av silingsrapport sommer/høst 2013 Revidert planprogram legges ut til nytt offentlig ettersyn. Nye berørte varsles i tillegg. Fastsettelse av planprogram Høst 2014 Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning legges ut på høring og offentlig ettersyn Juli - september 2014 Høst 2015 Forventet vedtak av reguleringsplanen Vår 2016 12

3 GJELDENDE RAMMER OG PREMISSER 3.1 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) 3.1.1 RPR for samordnet areal- og transportplanlegging Retningslinjene tilstreber å samordne planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet for å oppnå en effektiv, trygg og miljøvennlig transport. Transportbehovet skal begrenses. En skal legge vekt på kollektivtrafikk, gode forhold for syklister og fotgjengere og universell tilrettelegging. Hensynet til effektiv transport skal veies opp mot vern av jordbruks- og naturområder. En bør unngå nedbygging av særlig verdifulle naturområder og kulturlandskap, sjø- og vassdragsnære arealer, friluftsområder, verdifulle kulturminner og kulturmiljø. Miljø- og helserisiko ved transport av farlig gods skal tillegges vekt ved planlegging av transportårer og arealbruk langs transportåren. 3.1.2 RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjene skal ivareta at arealer som brukes av barn og unge sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Videre skal det sikres varierte og store nok lekearealer i nærmiljøet. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde og som er i bruk til eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. 3.1.3 RPR for universell utforming Formålet med retningslinjene er gjennom planprosessene å styrke interessene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Retningslinjene skal legges til grunn ved planlegging og forvaltning etter planog bygningsloven. Statens vegvesen har utgitt en egen håndbok rundt temaet (Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater). 3.2 Stortingsmeldinger En lang rekke stortingsmeldinger er relevante for dette arbeidet. St.meld. nr. 26 (2006 07) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand har bl.a. et eget kapittel om bærekraftig areal- og transportpolitikk. St.meld. nr. 29 (1996 97) Regional planlegging og arealpolitikk signaliserer et ønske om å prioritere overordnet planlegging for å få en bedre forvaltning av naturressursene. Det pekes på at Norge har en lav befolkningstetthet, samtidig som bare 4 % av arealet er dyrket mark. Mesteparten av våre utbygde områder ligger rundt dyrkbar mark, og det er konflikt mellom utbygging og jordvern. Det legges vekt på en mer strategisk innrettet areal- og transportplanlegging slik at alternative strategier kan gi bedre kvalitet og effektivitet i planprosessene og bedre grunnlag for politiske avveininger og vedtak. Følgende politiske premisser skal tillegges større vekt i planleggingen hensynet til biologisk mangfold hensynet til utbyggingspolitikk og transportsystem hensynet til jordvern 13

hensynet til estetikk og landskapsbilde hensynet til funksjonshemmede 3.3 Aktuelt lovverk Flere lover er relevante for planlegging, bygging og drifting av veger. De viktigste er: Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Kulturminneloven Vannressursloven, inkludert Vannforskriften Naturmangfoldloven Viltloven Jordloven Skogloven Vegloven 3.4 Nasjonal Transportplan Stortinget har gjennom Nasjonal Transportplan (NTP) vedtatt at ny E16 skal bygges som firefelts veg på strekningen Kløfta Kongsvinger. I Nasjonal transportplan 2014-23 står følgende: Dersom rammen økes med 20 % prioriteres statlige midler til utbyggingen av strekningen Herbergåsen Nybakk i Akershus i siste seksårsperiode. Dersom rammen økes med 45 % vil denne parsellen framskyndes samtidig som det foreslås statlige midler til E16 strekningen Slomarka Herbergåsen i Hedmark og Akershus. I NTP er det også satt flere miljømål blant annet å begrense inngrep i dyrket jord og bidra til å redusere klimagassutslippene og tapet av naturmangfold. 3.5 Regionale planer Fylkesplanen for Hedmark (2009 2012) har en målsetting om å utbedre rv. 2 (nå E16) til fullverdig 4- felts motorveg på hele strekningen Kløfta Kongsvinger. 3.6 Gjeldende overordnede planer og reguleringsplaner I dette kapittelet gis det en oversikt over de mest sentrale overordnede planene i berørte kommuner, samt en oversikt over gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet. 3.6.1 Kommuneplanens arealdel for Sør-Odal kommune I kommuneplanens arealdel for Sør-Odal kommune for perioden 2013-2024 vises en båndleggingsone på 200 meter for regulering etter plan- og bygningsloven (pbl). Denne sonen er båndlagt som "Letekorridor" E 16 i påvente av vedtak etter pbl. 14

Figur 5 Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Sør-Odal (kilde: Sør-Odal kommune) Fra fylkesgrensen går båndleggingssonen hovedsakelig i områder avsatt til LNFR fram til Sandnesmoen hvor den krysser igjennom et større næringsområde (markert i lilla på figur 5). Videre østover dekker sonen store deler av tettstedet Korsmo og LNFR områder langs Glomma. Ved Slomarka er også deler av et næringsområde båndlagt i kommuneplanens arealdel. 3.6.2 Kommunedelplan for rv. 2 i Sør-Odal kommune I forbindelse med behandling av kommunedelplan for rv. 2 i Sør-Odal, konkluderte Miljøverndepartementet i oktober 2003 med følgende: "Miljøverndepartementet går inn for at ny rv. 2 bygges etter nordre traséalternativ". Kommunestyret i Sør-Odal tok dette til etterretning og vedtok i februar 2004 at den videre planlegging av rv. 2 skal foregå med nordre korridor som grunnlag (uten at det ble gjort noe formelt vedtak av kommunedelplanen). Forslag til kommunedelplan viser trasé for rv. 2 gjennom Sør-Odal kommune. Vegen ble planlagt som to-felts veg, motorveg klasse B med planskilte kryss, med unntak av ved Korsmo, der det ble planlagt rundkjøring. Vegen ligger nord for dagens E16 på hele strekningen. Traséen går over dyrka mark, 15

gjennom mindre skogsområder og berører Stormyra vest for Skarnes. Forbi Skarnes ligger traséen vest for eksisterende bebyggelse og krysser rv. 24 ved idrettsplassen. Vegen krysser Oppstadåa i bru. Det er vedtatt ny kommuneplan etter at denne planen ble vedtatt. Her er ikke selve veglinja lagt inn i plankartet, men det er lagt inn en bredere letekorridor (se punkt 3.6.1). 3.6.3 Konsekvensutredning for firefelts rv. 2 Konsekvensutredning av alternative vegstandarder for rv. 2 Nybakk Kongsvinger, ble vedtatt høsten 2007. I konsekvensutredningen ble 3 ulike vegbredder utredet, henholdsvis 12,5 m, 16,5m og 20m. Utredningen viser at det i stor grad er vegtiltaket i seg selv som utløser de viktigste konsekvensene når det gjelder miljø, naturressurser og samfunn. De ulike vegbreddene gir i beste fall marginale endringer i konsekvenser. I sin oversendelse til kommunal behandling anbefalte Statens vegvesen at ny rv. 2 mellom Nybakk og Kongsvinger bygges som firefeltsveg med bredde 16,5 m med planskilte kryss. 3.6.4 Berørte reguleringsplaner i Sør-Odal kommune Ullern, vedtatt 6. juli 1978 (plan-id 504-29), som berører gnr./bnr. 79/51, m. fl. og regulerer bolig, mm. Odal Grus AS, vedtatt 25. oktober 2007 (plan-id L12-32), som berører gnr./bnr. 84/6, m. fl. og regulerer masseuttak, mm. Korsmo, vedtatt 2. januar 1985 (plan-id 504-9), som berører gnr./bnr. 84/5, m. fl. og regulerer næring, offentlig, mm. Korsmoenga, vedtatt 6. juli 1978 (plan-id 504-19), som berører gnr./bnr. 84/6, m. fl. og regulerer næring, mm. Korsmo nord, vedtatt 1. mars 1988 (plan-id 504-32), som berører gnr./bnr. 39/2, m. fl. og regulerer jord- og skogbruk, bolig, mm. Skarnes sentrum vest, del 2, vedtatt 19. juni 2012 (plan-id L12-39), som berører gnr./bnr. 84/181 og regulerer bolig, offentlig, mm. Sør-Odal vannskisenter, vedtatt 17. desember 1996 (plan-id L12-3), som berører gnr./bnr. 102/5, m. fl. og regulerer offentlig vegformål, friområde, mm. Gang- og sykkelveg rv. 2 (Tangen Solbakken), vedtatt 24. april 1998 (plan-id L12-8), som berører gnr./bnr. 103/16, m. fl. og regulerer offentlig vegformål, mm. Rv. 2 Fulu Kurusand, vedtatt 30. desember 1999 (plan-id L12-13), som berører gnr./bnr. 103/21, m. fl. og regulerer offentlig vegformål, mm. Slomarka næringsområde, vedtatt 27. september 2007 (plan-id L12-31), som berører gnr./bnr. 35/53, m. fl. og regulerer næring, mm. For detaljer vedrørende berørte reguleringsplaner, inkludert plankart og planbestemmelser, vises det til Sør-Odal kommunes kartportal på internett (http://kart.sorhedmark.no/). 16

3.7 Andre føringer 3.7.1 Formingsveileder rv. 2 Kløfta Kongsvinger Det er utarbeidet en formingsveileder for prosjektet som er en overordnet veileder som omhandler helheten på strekningen rv. 2 Kløfta Kongsvinger. Formålet er i første rekke å utvikle et arbeidsredskap som skal benyttes i videre planlegging av veganlegget. Målet er at formingsveilederen, gjennom sine prinsipper for løsninger, skal sikre et vakkert og helhetlig veganlegg med stedstilpasset, god og nøktern stand. Det er også et mål at veganlegget skal gi en god reiseopplevelse for brukerne. 3.7.2 Miljøverndepartementets behandling av planprogram for KU 2007 I Miljøverndepartementets (MD) behandling av forslag til planprogram for KU fra 2007 relatert til standardvalg for ny rv. 2 Nybakk Kongsvinger, henvises det til regjeringens innskjerping av jordvernet, jf. fellesbrev av 21.02.06 fra Landbruks- og matministeren og Miljøvernministeren. Følgende kommenteres i MDs behandling: For å følge opp dette (innskjerping av jordvernet, red.anm.) er det av avgjørende betydning at vegens standard, linjeføring og detaljutforming, herunder blant annet omfang og plassering av kryss, blir grundig vurdert med tanke på å unngå nedbygging av dyrka mark og å redusere miljøulempene tiltaket vil påføre nærmiljøet. 17

4 DAGENS SITUASJON 4.1 Vegstandard Dagens E16 mellom Nybakk og Slomarka er en tofelts veg med varierende og til dels dårlig horisontalog vertikalkurvatur. På store deler av strekningen er det randbebyggelse, mange avkjørsler til eiendommer og blandet trafikk. Lokaltrafikken, med fotgjengere, syklister og landbruksmaskiner, avvikles på samme vegareal som fjerntrafikken. Gang- og sykkelveger finnes stort sett på strekningene gjennom tettstedene. 4.2 Arealbruk Dagens E16 i Sør-Odal går gjennom landbruksområder og områder med spredt bebyggelse. Innenfor foreslått planavgrensning er det hovedsakelig dyrket mark og skogsområder, men også større regulerte næringsområder. Viktige vassdrag er Glomma, Dyståa og Oppstadåa med tilhørende våtmarksområder. Ved Korsmo/Skarnes inngår deler av tettstedsbebyggelsen i planområdet, herunder Skarnes videregående skole. 4.3 Trafikk 4.3.1 Trafikkmengder Det er her omtalt trafikktall på hele strekningen mellom Nybakk og Slomarka. Trafikkmengden på dagens E16 i 2011 varierer mellom ca. 13 000 (øst for krysset med fv. 174 ved Nybakk) og ca. 8 000 kjøretøy pr døgn (vest for Skarnes), tungtrafikkandelen er 12-13 %. Gjennom Korsmo er trafikkmengden på dagens E16 ca. 10 000 ÅDT. På parsellen vest for Nybakk (tellepunkt Langbakk bru) har trafikken ikke økt nevneverdig etter at parsellen Kløfta Nybakk med tilhørende bomstasjon åpnet høsten 2007. Øst for Vormsund har det vært større trafikkvekst. I perioden 2005 til og med 2011 var det en vekst på ca. 15 % ved Uvesund og 12 % ved Strøm (Slomarka). Dette tilsvarer en årlig vekst på henholdsvis 2,4 % og 1,8 % på disse to stedene i perioden 2005 2011. 4.3.2 Kollektivtrafikk Det går både ekspressbusser og lokalruter på E16. Timeekspressen går mellom Kongsvinger og Oslo. Det er kollektivknutepunkt på Skarnes med innfartsparkering ved Korsmo på Skarnes. Dagens rutetilbud, som trafikkerer deler av strekningen Dyståa Slomarka, er: Linje T2 (TIMEkspressen): Oslo bussterminal Kongsvinger. Én avgang i timen hver retning på dagtid. I helgene går linja hver andre time hver retning. Forskjellige skolebussruter I tillegg til busstilbudet, er det også et godt togtilbud på Kongsvingerbanen. 4.3.3 Ulykker I tabellen under er det vist politiregistrerte personskadeulykker på E16 mellom Akershus grense (Dyståa) og Slomarka. Tabellen viser at det for årene 2004 til 2013 (10 år) var gjennomsnittlig ca. 3,5 ulykker med personskade pr år. 18

Antall ulykker Antall drepte Antall meget alvorlig skadde Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde Sum antall drepte og skadde 2004 3 0 0 0 7 7 2005 2 0 0 0 4 4 2006 3 0 0 0 7 7 2007 2 1 0 1 5 7 2008 5 0 0 1 6 7 2009 6 0 0 0 8 8 2010 8 3 0 3 13 19 2011 2 0 0 0 2 2 2012 2 0 0 1 3 4 2013 3 0 0 0 5 5 SUM 36 4 0 6 60 70 Tabell 1 Ulykkesstatistikk for rv. 2 (nå E16) mellom Nybakk og Slomarka 2004 2013 (10 år) Fra og med 2004 til 2013 er 4 personer drept i ulykker på E16 mellom Akershus grense (Dyståa) og Slomarka, mens 6 personer har blitt alvorlig skadd. 4.4 Geologi og grunnforhold Mellom Dyståa og Skarnes (Korsmo) består planområdet hovedsakelig av løsmasser av typen marine strandavsetninger, elve- og bekkeavsetninger samt større innslag av torv- og myrområder. Like ved Korsmo ligger Spigsetberget med en topp på 292 meter. Her vil deler av veglinja kunne gå i berggrunn med morenemateriale. Mellom Korsmo og Slomarka består planområdet hovedsakelig av marine strandavsetninger, samt morenematerialer av forskjellig tykkelse over berggrunn. 4.5 Landskap og bebyggelse Landskapet er preget av åpne jordbruksområderskogsområder, Stormyra og knuseverket ved Odal Grus. I storskala framstår landskapet som et vidt slettelandskap med små høydeforskjeller. Glomma flyter gjennom landskapet og følger dype sprekker i berggrunnen og kan i liten grad meandrere. Flere mindre og mellomstore elver har derimot meandrert kraftig og uhindret gravd seg ned i leirmassene. Vassdragene i planområdet som er en del av Glommavassdraget er Dyståa og Oppstadåa, og de ligger hovedsakelig i nord-sør retning i terrenget. Av mindre bekkedrag nevnes Ullernevja ved Ullern. 19

Figur 6 Landskapet ved Dyståa Ved elva Dyståa er det et flatt og åpent jordbrukslandskap som fortsetter øst og nordover mot Skarnes (Korsmo). Det er et større innslag av skog, spesielt ved Spigset, og de dyrkede områdene og torvuttakene ligger som åpninger i skogen. Skarnes (Korsmo), i tillegg til den spredte bebyggelsen, setter sitt preg på landskapet. Siden landskapet er så åpent, framstår gårdstunene som visuelt viktige, på grunn av plassering til dels høyt i terreng og fargebruken (mye rødt og hvitt). Skogsområdene består i all hovedsak av barskog. Den eksisterende lokalvegstrukturen går tradisjonelt fra tun til tun, men særpreges også av lange stive rettstrekk over slettene. Figur 7 Landskapsbilde (fra Formingsveileder for rv. 2 Kløfta Kongsvinger) 20

4.6 Kulturminner og kulturmiljø Planområdet er rikt på kulturminner og viktige kulturmiljø. Området ved Ullern/Disen er spesielt rikt på automatisk fredete kulturminner. Det er utført arkeologisk kartlegging i deler av området i 2012/2013, hvor det er avdekket flere automatisk fredete kulturminner. Kartleggingen vil fortsette høsten 2014. Dette vil det bli redegjort for i konsekvensutredningen. 4.7 Nærmiljø og friluftsliv Friluftsliv i planområdet er i første rekke aktiviteter i nærmiljøet, som turgåing, bading, båtliv og lignende. Det er registrert stier i skogsområdet ved Bjørke mellom Oles veg og Hylterudvegen. I nærområdet til Korsmo er det et nett av turstier opp mot og i Spigsetberget. Det er også en lysløype her, og det finnes orienteringskart for området, noe som tyder på aktiv bruk av området. Områdene langs elvebreddene Dyståa og Oppstadåa er lite brukt til friluftsliv fordi det delvis er dyrket mark helt ned til vannet. Det fiskes i Oppstadåa, men omfanget er uvisst. Av andre anlegg med ulike fritidsaktiviteter nevnes skytebane sør for Korsmoenga. Øst for Skarnes og Korsmo ligger Skarnes nye idrettsanlegg og Sør-Odal Idretts- og aktivitetspark. 4.8 Naturmiljø Området er preget av mektige marine løsmasseavsetninger i vestre del, mens lagene blir tynnere i øst. Denne gradvis mere næringsfattige grunnen spiller en viktig rolle for plante- og dyrelivet. 4.8.1 Kulturlandskap og vegetasjon Kulturlandskap med spredt bebyggelse og dyrket mark preger store deler av planområdet med en del innslag av skog. Bruken ser ut til å ha vært langvarig og til dels intensiv. Jordbruket er ensartet og en rekke naturtyper er forsvunnet eller er i ferd med å bli borte. I skogsområdene har husdyrbeitet omtrent opphørt, og moderne skogsdrift, som flatehogst, grøfting av fuktig mark og tilplanting med gran påvirker det biologiske mangfoldet. Vegetasjonen og artsmangfoldet er relativt lite variert. Dette skyldes relativt små variasjoner i klima, geologi, brukshistorie og topografi. Området har lite arter med spesielle utbredelsesmønstre, f. eks. varmekjære el. kuldetålende arter, og det er de vidt utbredte og oftest vanlige artene som preger naturen. Skogsområdene domineres av blåbærgranskog, småbregneskog og røsslyng-furuskog, mens det er lite av rikere skogstyper. Kulturlandskapet preges av åpen åker, artsfattige kulturenger eller enger i gjengroing, mens det bare finnes små rester av de artsrike, gamle naturbeitemarkene. Mange myrer er grøftet, og av de mer eller mindre intakte er det mest nedbørsmyr, litt fattigmyr og bare små flekker som viser slektskap med intermediære myrer. Det meste av våtmarksvegetasjonen er også vanlig forekommende, med sjøenger og ulike sumpsamfunn. Av spesiell interesse er partier med kortskuddstrand langs enkelte elver og i evjer, med innslag av såkalte pusleplantesamfunn. 21

Figur 8 Liten myr ved Bjørke turområde. 4.8.2 Dyreliv Det antas at sjeldne og truede insekter knyttet til flommarker finnes langs de større vassdragene. Truede insekterkan også ha leveområder i dammer, innsjøer og stilleflytende elver. Av fugl hekker den sårbare arten storlom på en lokalitet i området. Hortulan som er vurdert som kritisk truet, har hatt en av sine siste norske forekomster ved Stormyra like sørvest for Skarnes. Det er ikke observert bestand av Hortulan på Stormyra siden årtusenskiftet 1. Dyståa fungerer som raste- og yngleområde for andefugl og vadefugler og som beiteområde for rådyr. Elven er definert som naturtype kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti. Området regnes ikke som viktig leveområde for pattedyrarter oppført på Norsk rødliste (truede arter).enkelte truede rovdyrarter kan benytte området. Skogsområdene er leve- og beiteområde for elg og rådyr, det er ingen registrerte trekkveier innenfor planområdet, men det antas at mindre trekk finnes. 4.8.3 Verdifulle naturområder Av verdifulle naturområder er det i følge tidligere registreringer flere våtmarksområder og et skogsområde som er kategorisert som viktige natyrtyper. Området langs Dyståa og Gullbekken (viktige bekkedrag) er registrert som regionalt viktig, mens området med gammel barskog rett sørøst for Bjørke er registrert som lokalt viktig naturtype. Stormyra vest for Skarnes har regional verdi. Våtmarksystem langs Oppstadåa nord for Skarnes er leveområde 1 Direktoratet for naturforvaltning 2009, Handlingsplan for hortulan Embrezia hortulana, Rapport 2009-5. 22

for bever og har elementer av verdifull natur der sideområdene ikke er for sterkt påvirket av landbruket. Figur 9 Lite bekkedrag ved Holen gård, langs fv. 287 4.8.4 Vassdrag Hovedvassdraget Glomma går parallelt langs store deler av vegstrekningen. Dagens veg berører i liten grad Glomma direkte og framtidig veg vil ligge enda lenger fra elva. Slettelandskapet har få naturlig kryssende vassdrag på strekningen. Foruten Glomma er Dyståa og Oppstadåa de viktigste vassdragene. Dessuten finnes typiske våte områder, som myrer og våtmarker i de flate områdene på strekningen. Det kan forekomme bekker som er lukket eller kanalisert i forbindelse med landbruksdrift. Sidevassdragene med tilhørende kantvegetasjon har verdi for rekreasjon (padling, fiske), dyre- og planteliv og som synlige landskapselementer i et ellers åpent og flatt landskap. I kryssingspunktene med dagens veg, er vassdragene direkte påvirket av vannstanden i Glomma. Ved flom i Glomma strømmer det vann inn i sidevassdragene og vann stuves opp. Vassdragenes tilstand er preget av beliggenheten under marin grense i form av naturlig partikkelpåvirkning (blakket/grå farge) og naturlig høyt næringsinnhold. Vassdragene er generelt påvirket av forurensning fra landbruk og boligavløp og flere av vassdragene vil ikke nå miljømålet om god tilstand i henhold til Vannforskriften uten at det gjennomføres forurensningsbegrensende tiltak. 23

Figur 10 Oppstadåa, sett fra Stumovegen 35. 4.9 Naturressurser Planområdet består hovedsakelig av jordbruksarealer og mindre skogsområder. Jordbruksarealene brukes vekselvis til korndyrking, planteproduksjon, forproduksjon og beite. Det meste av naturressursene består av skog- og jordbruk, men også noe masseuttak. Det er få vannforekomster som berøres direkte av dagens veg. De viktigste er Dyståa og Oppstadåa. Det er registrert private brønner og vanningsanlegg i vegens nærområder. I skogsområdene er det store innslag av barskog i forskjellige bonitetsklasser. Vest for Skarnes er det et steinbrudd tilhørende Odal Grus. Pukkressursene er vurdert som regionalt viktige. Videre er det uttak av torv i Stormyra. Figur 11 Stormyra- uttak av torv 24

4.10 Forurensning 4.10.1 Støy Konsekvensutredning fra 2007 for rv. 2 Nybakk Kongsvinger, viser at ca. 20 personer som bor langs E16 på denne strekningen, regnes for å være svært plaget av støy (innendørs støynivå over 40 dba), basert på teoretiske beregningsmetoder. Støyskjerming i henhold til gjeldende retningslinjer vil være en integrert del av tiltaket og må planlegges i regulerings- og byggeplaner. I tillegg til boligområder er det vesentlig å skjerme viktige leke-, idretts- og friluftsområder mot støy fra ny veg. 4.10.2 Luftforurensning Det foreligger ingen beregninger av luftforurensning langs E16 på denne strekningen. Med dagens trafikksituasjon er det derimot grunn til å tro at ingen boliger, skoler eller helseinstitusjoner vil være utsatt for luftforurensning over tiltaksgrensen i forurensningsforskriften. Enkelte boliger nær vegen kan derimot være utsatt for luftforurensning over anbefalte luftkvalitetskriterier. 4.10.3 Vannforurensning Vegstrekningen berører vassdrag som har verdi for landskap, rekreasjon, naturmiljø og vanning i landbruket. Deler av bebyggelsen har vannforsyning basert på private brønner. Vassdragene er påvirket av forurensning fra landbruk og boligavløp. Dagens veg medfører avrenning av miljøgifter og vegsalt til omgivelsene. Vegsalt benyttes i betydelig omfang på vinteren. Saltet bindes ikke i jord og vil således påvirke vannkvaliteten i form av forhøyet saltinnhold i jord, grunnvann og vassdrag langs vegen. Høyt saltinnhold i jord kan enkelte steder forårsake skader på vegetasjon og gjøre grunnvann uegnet til drikkevannsformål. 4.10.4 Forurenset grunn Innenfor planområdet er det ingen registrerte lokaliteter med forurenset grunn i offentlig tilgjengelig database. Forholdet vil bli undersøkt videre i konsekvensutredningen. 4.11 Skred og flom Til forskjell fra området vest for Dyståa, spesielt langs Vorma, er det ikke registrert større skredforekomster innenfor planområdet fram til Slomarka. Når det gjelder flomutsatte områder er området langs Dyståa og Gullbekken samt området ved Ullern og Oppstadåa spesielt utsatt. Ved en 200 års flom vil store områder langs Glomma, Dyståa og Oppstadåa stå under vann. Flomsonene er beregnet ut fra en flom i Glomma, og det er ikke tatt hensyn til flom i Dyståa og Ullernevja. Det er sannsynligvis Glomma som er avgjørende for flomvannstandene i området, men det bør likevel gjøres en vurdering av flomstørrelsen i disse to sideelvene i det videre arbeidet. Store områder langs Dyståa, fra Ullern og til Korsmoenga, samt mellom Oppstadåa og Østre Os ligger mindre enn 2,5 meter høyere enn flomsonen. 25

Figur 12 Kartet viser 200-års flom 26

5 VURDERTE ALTERNATIV 5.1 Innledning Det har i planarbeidet vært ulike prosesser knyttet til forskjellige strekninger i Sør-Odal kommune. I planarbeidet er det bestemt å dele opp strekningen i følgende delstrekninger: Akershus grense (Dyståa) Ullern, Ullern Oppstadåa, Oppstadåa Slomarka I forslag til planprogram datert 15.2.2013 var det flere alternativer til trasé for ny E16 fra Nybakk til området ved Stormyra. For strekningen Akershus grense (Dyståa) Ullern, er det som del av arbeidet i Nes utarbeidet egen silingsrapport. Denne danner grunnlaget for valg av alternativ på strekningen Akershus grense (Dyståa) Ullern. Fra Ullern til Oppstadåa er alternativ vist i kommunedelplanen noe justert for å oppnå en best mulig veglinje. Fra Oppstadåa til Slomarka er det sett på ett alternativ i tillegg til alternativet vist i kommunedelplanen. 5.2 Akershus grense (Dyståa) Ullern 5.2.1 Om silingsrapport Nybakk Ullern Det er utarbeidet silingsrapport for strekningen Nybakk (i Ullensaker kommune) til Ullern (i Sør-Odal kommune). Hensikten med silingsrapporten er å ha et grunnlag for å vurdere alternative veglinjer opp mot hverandre og velge vegtrasé ved endelig fastsetting av planprogrammet. I silingsrapporten er strekningen Dyståa Ullern i Sør-Odal kommune del av en lengre delstrekning som starter ved Uåa i Nes kommune (delstrekning 3 Uåa Ullern). Delstrekningen er vurdert under ett, og det er derfor vanskelig å trekke ut vurderinger som kun gjelder for Dyståa Ullern. For utdypende informasjon henvises til silingsrapporten. På strekningen Akershus grense (Dyståa) Ullern er det to alternativ; alternativ 1 og alternativ 2 og 3 (disse er sammenfallende). Alternativ 1 krysser Dyståa (og fylkesgrensen) omtrent 700 meter lengre sør enn alternativene 2 og 3. Figur 13 Oversikt over alternativer på delstrekning 3 Uåa Ullern. (Alternativ 2 og 3 er sammenfallende i Sør-Odal.) 27

I silingsrapporten anbefaler Statens vegvesen at alternativ 3 legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplan på strekningen Uåa Ullern. Anbefalingen er videreført i revidert forslag til planprogram for Nybakk Hedmark grense. I forbindelse med behandling av planprogrammet vedtok Nes kommune at både alternativ 2 og 3 ved Herbergåsen skal utredes videre.de to linjene er sammenfallende fra et punkt vest for Dyståa. 5.2.2 Anbefaling Akershus grense Ullern. Med bakgrunn i silingsrapporten anbefales det at det arbeides videre med alternativ 2. Anbefalingen begrunnes med: Linjeføring i Nes Geotekniske forhold (herunder fjell i linja) Eiendoms/landbruksforhold Ved kryssing av Ullernvegen er det lagt sterk vekt på det som betraktes som omforent gjennom kommunedelplanarbeidet. 28

Figur 14 Forslag til planavgrensning Akershus grense (Dyståa) Ullern 5.3 Ullern Oppstadåa På denne strekningen er det tatt utgangspunkt i traséen fra kommunedelplanen for E16. Det er gjennomført en videre optimalisering av linja, blant annet på bakgrunn av informasjon fra geotekniske undersøkelser, støyvurderinger og kommunikasjon med grunneiere/interessenter i etterkant av framlegging av planprogrammet i 2013. Vurderingene og justeringene av linjeføringen har ført til at tidligere varslet planavgrensning nå blir endret. Det er også gjort vurderinger av plassering av kryss og krysstype. Endelig utforming og plassering av krysset i Togstadvegen er ikke avgjort, innspill fra denne varslingen og ytterligere støy, geotekniske og trafikale vurderinger vil være utgangspunkt for endelig løsning. På Korsmo er plasseringen og utformingen av krysset en viktig del av stedsutviklingen til kommunen. Her vil også ytterligere geotekniske vurderinger, støyberegninger og håndtering av overvannet langs vegen påvirke det endelige resultatet som kommer til å bli lagt fram i forslag til reguleringsplan. Eksisterende offentlig lokalvegsystem er vurdert og vil i stor grad bli videreført med kryssinger over framtidig E16. Muligheter for ekstra kryssinger av E16 for gående er vurdert i enkelte områder, f.eks. i Korsmo mellom skole/barnehage og skogsområdet med lysløype nord for ny E16. 29

Alt.2 Alt.1 Figur 15 Forslag til planavgrensning Ullern Oppstadåa 5.4 Oppstadåa-Slomarka 5.4.1 Innledning På denne strekningen er det vurdert to alternativer. Alternativ 1 er trasé vist i kommunedelplan for E16 i Sør-Odal kommune. Alternativ 2 har framkommet som et resultat av innspill i forbindelse med varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og ut fra faglige vurderinger. De faglige vurderingene er basert på føringene gitt av Miljøverndepartementet (MD) i forbindelse med tidligere planarbeid for E16 (se pkt. 3.7.2) med fokus på å unngå nedbygging av dyrka mark og å redusere miljøulempene tiltaket vil påføre nærmiljøet. Planavgrensningen er foreslått utvidet slik at den nå omfatter nye alternativ og endring av lokalvegsystemet ved det nye Slomarka-krysset. 5.4.2 Beskrivelse av alternativer Felles for begge alternativene er at dagens E16 vil bli brukt som lokalveg når ny veg er bygget. Snekkermovegen vil bli brukt kun som gang- og sykkelveg og adkomstveg til eiendommene i området. 30

Alt.2 Alt.1 Figur 16 Oversikt over alternativer Oppstadåa-Slomarka Alternativ 1 Alternativ 1 krysser Oppstadåa 150 meter nord for dagens bru og går videre øst for og parallelt med eksisterende E16, forbi boligfeltet ved Solbakkelia i ca. 1,5 kilometer. Herfra svinger veglinja vekk fra eksisterende E16, hvor alternativ 1 og 2 går sammen i felles trasé og går videre inn i skogsmark fram til Slomarka. I alternativ 1 må Osvegen (fv. 284) legges på bru over ny E16 og det må etablere ny forbindelse mellom Osvegen og Sør-Odal idretts og aktivitetspark (SIAP). Denne forbindelsen vil også være adkomsten til boligfeltet og folkehøgskolen som i dag har sin adkomst fra eksisterende E16 og inn på Ellingsrudvegen. Det må etableres ny adkomstveg til boligene på nordsiden av vegen. Denne adkomsten er planlagt som en bruforbindelse i nærhenten av eiendommen Mo. I alternativ 1 er E16 totalt 3440 meter. Sideveganleggene i alternativ 1 utgjør totalt 1260 meter, hvorav ca. 110 meter utgjør brukonstruksjoner. Alternativ 2 Alternativ 2 krysser Oppstadåa 150 meter nord for dagens bru, i samme trasé som alternativ 1. Herfra går veglinja nordøstover slik at den passerer rett sør for SIAP, og nord for Solbakken folkehøgskole. Veglinja fortsetter ca 1,5 km gjennom dyrka mark og skog i relativt god avstand til det meste av bebyggelsen, der alternativet går sammen med alternativ 1. I Ellingsrudvegen må det bygges en bru over ny E16 slik at denne forbindelsen blir opprettholdt. 31

I alternativ 2 er E16 på totalt 3625 meter. Sideveganleggene utgjør totalt 1125 meter, hvorav ca. 75 meter utgjør brukonstruksjoner. 5.4.3 Anbefaling Statens vegvesen anbefaler at begge alternativ på strekningen Oppstadåa-Slomarka konsekvensutredes. På bakgrunn av anbefalt alternativ i konsekvensutredningen utarbeides ett forslag til detaljreguleringsplan. 5.5 Alternativer til utredning Forslag til alternativer som skal utredes og planavgrensning vises på kart under. Alt.2 Alt.1 Figur 17 Oversikt over alternativer Akershus grense (Dyståa)-Slomarka 32

6 UTREDNINGSPROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN 6.1 Innledning Konsekvensutredninger har til hensikt å belyse vesentlige virkninger en plan kan forventes å ha i forhold til tema innenfor miljø og samfunn. Konsekvensutredningen skal omfatte beslutningsrelevante tema og vil bli innarbeidet som en del av planbeskrivelsen for reguleringsplanene. Basert på de temavise vurderingene vil det bli gjort en sammenstilling og helhetsvurdering av planen og dens virkninger, samt en anbefaling basert på dette. 6.2 Beskrivelse av tiltaket 6.2.1 Vegtrasé På bakgrunn av anbefaling i kapittel 5.5 skal følgende alternativer utredes. Planavgrensning er vist på kartet i kapittel 5.5. 6.2.2 Vegstandard Veger som inngår i tiltaket skal i konsekvensutredningen klassifiseres i henhold til Statens vegvesen håndbok 017. For E16 skal det benyttes dimensjoneringsklasse S5 med sammenhengende forbikjøringsfelt på hele strekningen i begge kjøreretninger. Figur 18 Tverrprofil for dimensjoneringsklasse S5. Alle mål i meter For dimensjoneringsklasse S5 gjelder følgende fartsgrense 90 km/t kryss skal være planskilte, minste avstand mellom kryss bør være 1 km vegen skal være avkjørselsfri det skal ikke være gang- og sykkeltrafikk langs vegen. Tilbud for gående og syklende løses via lokalt vegnett holdeplasser for buss skal ikke plasseres langs hovedvegen, men legges til ramper/kryss 33