Statens vegvesen Likelydende brev - se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Maylinn Stomperud / 16/40618-19 28.11.2016 99579318 Høring om regelverk om konsekvensutredning - merknader fra Statens vegvesen Vi viser til oversendt høringsmateriale fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Klima- og miljødepartementet, datert 30.09.2016, om revisjon av regelverket om konsekvensutredninger. Merknader til forslaget til endringer i plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår å oppheve bestemmelsene i pbl 12-2 siste ledd og 12-3 tredje ledd siste punktum som gjelder krav om konsekvensutredning for henholdsvis områdereguleringer og detaljreguleringer i strid med overordnet plan. Statens vegvesen støtter forslaget om å oppheve disse lovbestemmelsene. Det vil være en forenkling at disse bestemmelsene samles i forskrift om konsekvensutredninger. Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår også endringer i bestemmelsene om tidspunkt for høring av planprogram (pbl 4-1, 11-13 og 12-9). Endringene innebærer at det alle tre steder blir stående at forslag til planprogram skal «sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn normalt samtidig med» varsel om planoppstart», mot at det tidligere var krav om samtidighet. Statens vegvesen er tilfreds med at det åpnes for en viss grad av fleksibilitet i oppstartsfasen i planarbeidet og at det legges opp til en harmonisering av bestemmelsene. Endringen ivaretar tidligere innspill fra oss om behov for fleksibilitet i planlegging av vegprosjekter. Statens vegvesen har ingen merknader til de foreslåtte endringene i bestemmelsene om overtredelsesgebyr i pbl 32-8. Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Brynsengfaret 6A Statens vegvesen 0667 OSLO Landsdekkende regnskap Org.nr: 971032081 9815 Vadsø
2 Merknader til forslag til forskrift om konsekvensutredninger Forslag til ny 3 om ansvarlig myndighet etter forskriftene Statens vegvesen mener at det i større grad bør legges til rette for statlig fastsettelse av planprogram. I store samferdselsprosjekter vil dette være et hensiktsmessig verktøy for statlige myndigheter for å legge premisser for videre planlegging. Dette vil være et alternativ til fullstendig statlig plan. Jf. rapporten effektivisering av planprosesser for store samferdselsprosjekt fra KMD/SD 2014. Vi mener at det i forbindelse med regjeringens behandling av KVU bør være anledning til å fastsette statlig behandling av planprogram. Vi foreslår derfor følgende tilføyelse til 3 femte ledd: Beslutning om endring av ansvarlig myndighet for planprogram kan også tas av fagdepartementet i samråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet i forbindelse med forutgående behandling av konseptvalgutredning. En slik tilføyelse vil legge bedre til rette for at spørsmål om bruk av statlig fastsatt planprogram kan vurderes og besluttes gjennom prosessen for konseptvalgutredning og eksternkvalitetssikring (KS1). Dette vil slik vi ser det være mer effektivt enn at dette spørsmålet vurderes og besluttes gjennom en separat prosess i startfasen av planarbeidet etter plan- og bygningsloven. Behov for en foreleggingsordning/konfliktavklaringsmekanisme for planprogrammet Som tidligere uttalt mener vi også at det er behov for en foreleggingsordning eller en annen form for konfliktavklaringsmekanisme ved fastsettelses planprogrammet. Vi erfarer at planarbeidet i enkelte tilfeller blir mer omfattende og kostbart på grunn av krav fra kommunene. Selv om en konfliktavklaringsmekanisme vil føre til økt tidsbruk tidlig i planprosessen, mener vi at det totalt sett vil kunne bidra til en mer effektiv planlegging og redusere kostnadsøkninger. En god ordning for å få løftet og avklart konflikter i forbindelse med planprogrammet, blant annet når det gjelder hvilke alternativer som skal inngå i planarbeidet, vil være viktig for å redusere utfordringene med kostnadsøkninger for vegprosjekter i planleggingsfasen. Slike kostnadsglidninger kan for eksempel komme ved at kommuner kun vil ha traseer med mye tunnel, og at rimeligere trasealternativer der vegen går i dagen siles vekk allerede ved fastsettelse av planprogrammet. Vi gjentar vår tidligere argumentasjon for å beholde en foreleggingsordning/ konfliktavklaringsmekanisme ved endringen av forskriften i 2014. I vårt innspill 10. oktober 2014 skrev vi: «Vegdirektoratet er negative til dette forslaget og mener at foreleggingsordningen bør opprettholdes. Selv om foreleggingsordningen har vært lite brukt, har den bidratt til å løse viktige konflikter om planprogrammet. Dette gjelder for eksempel i saker hvor det har vært uenighet mellom kommune og Statens vegvesen om hvilke alternativer som bør
3 konsekvensutredes. Den foreslåtte endringen kan medføre at Statens vegvesen ikke utreder det alternativet som man mener er det beste sett fra samfunnets side. Slik vi ser det har foreleggingsordningen vært viktig for å sikre at konsekvensutredningen gir et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Selv om det er sjelden at konflikter om planprogrammet har vært løftet til Miljøverndepartementet eller Kommunal- og moderniseringsdepartementet, vil vi påpeke at denne muligheten for å kreve at planprogrammet blir forelagt departementet også har bidratt til at en i større grad har kommet til enighet om planprogrammet lokalt. Vi vil videre vise til det i ulike sammenhenger poengteres at det er behov for tidlige avklaringer i planleggingen. Planprogrammet er en slik arena der en kan få til tidlige avklaringer. I noen tilfeller er innholdet i planprogrammet av en slik karakter at det er behov for å få avklaringer fra sentral planmyndighet, dvs. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hvorfor ikke få disse avklaringen tidlig i planprosessen i stedet for å få dem gjennom en innsigelsesbehandling? Ved å fjerne foreleggingsmekanismen gjør en det vanskeligere å få til avklaringer tidlig i planleggingen der viktige nasjonale interesser gjør seg gjeldende. Erfaring tilsier at slike avklaringer gir spart tid og færre konflikter. For Statens vegvesen vil endringen antakelig føre til at etaten i flere saker vil be om at statlig myndighet skal fastsette planprogrammet, jf forslagets 15 tredje ledd. Vi frykter imidlertid at det vil kunne bli en omstendelig og tidkrevende prosess å ta opp spørsmålet om å endre rollen som ansvarlig myndighet, etter at planprogrammet først har vært på høring med forutsetning om at kommunen skal være ansvarlig myndighet. Som det framgår ovenfor mener vi at det er gode grunner for at foreleggingsmekanismen ikke bør fjernes. Et alternativ kan være at fylkesmannen overtar denne funksjonen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I noen tilfeller vil det være en fordel at det er fylkesmannen som har denne funksjonen, utfra bedre kjennskap både til planområdet og involverte parter. På den annen side vil det nok være noen prinsipielle forhold der det er mest hensiktsmessig at departementet involveres. I slike tilfeller bør fylkesmannen, i samråd med berørte parter, be om avklaringer fra Kommunal og moderniseringsdepartementet. Siden det er få saker det dreier seg om spares det lite tid ved å kutte ut denne muligheten samtidig som det for de få sakene det gjelder kan ha stor betydning for å få en god belysning av trasevalget ut fra nasjonale interesser. Forslag til ny 4 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes (erstatter gjeldene 2) Statens vegvesen støtter forslaget om å ta ut bokstav d under gjeldende 2 om «områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål». Denne har skapt en del fortolkningsspørsmål for reguleringsplaner for tiltak langs eksisterende veg.
4 I punkt b om reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven for tiltak i vedlegg bør det konkretiseres at dette gjelder både områderegulering og detaljregulering. Eventuelt bør dette presiseres i kommentarer eller veiledning til forskriften. Forslag til ny 5 planer og tiltak som skal konsekvensutredes dersom de får vesentlige virkninger (erstatter gjeldene 3) Statens vegvesen er enige i at bokstav a og bokstav b i gjeldende 3 tas ut. Forslag til ny 6 vurdering av planer etter 5 første ledd bokstav a Kravet om at forslagsstiller skal legge fram opplysninger etter vedlegg II a som grunnlag for ansvarlig myndighets vurdering av om planen skal konsekvensutredes, vil innebære økt ressursbruk for Statens vegvesen og andre forslagstillere. Dette bør presiseres i beskrivelsen av konsekvensene av forskriftsendringene. Vi er imidlertid enig med departementet i at bestemmelsen bidrar til mer forutsigbarhet rundt avklaringen i oppstartsfasen. Forslag til ny 9 om høring og offentlig ettersyn Andre setning i første ledd må skrives om for å gi riktig mening. Forslag til ny 11 om innholdet i konsekvensutredningen Det er vesentlig at det framgår tydelig av forskriftene at konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt plan- eller utredningsprogram, slik at det ikke oppstår usikkerhet om det er det fastsatte plan- eller utredningsprogrammet eller vedlegg IV som er det viktigste grunnlaget for hva konsekvensutredningen skal inneholde. Det er også vesentlig at det presiseres at temaene i vedlegg IV skal utredes der det er relevant for beslutningen. Vi er tilfreds med at dette nå ser ut til å være ivaretatt i 11, 1 ledd. Forslag til ny 15 Sluttbehandling av saken og vedtak. Krav om oppdatering av konsekvensutredning før sluttbehandling av planen kan medføre urimelig merarbeid for forslagsstiller, dersom dette blir et krav fra kommunen i alle saker. Ansvarlig myndighets anledning til å kreve slik oppdatering, bør derfor begrenes til å gjelde oppdatering som har betydning for utfallet av saken. Statens vegvesen har en merknad til begrepsbruken knyttet til kompensasjon. Bestemmelsen sier at ansvarlig myndighet skal stille vilkår for å: «unngå, forebygge, begrense eller om mulig kompensere vesentlige virkninger.» I Meld. St. 14 (2015 2016) - Natur for livet, beskriver også tiltakshierarkiet, men med andre begreper: «unngå, avbøte, restaurere, kompensere.» For å unngå ulike tolkninger anbefaler vi at den samme begrepsbruken benyttes i KU forskriftene. Vi mener at disse begrepene også er i tråd med de definisjonene som tidligere er brukt i EU sitt arbeid for å unngå tap av naturmangfold og EU sin strategi fram til 2020. I de fleste sammenhenger hvor kompensasjon er diskutert i EU vises det Business and Biodiversity Offsets Programme og
5 deres definisjoner (unngå, avbøte, restaurere, kompensere). International Union for Conservation of Nature har i 2016 også støttet opp under disse definisjonene gjennom sin policy på biodiversity offsets. Forslag til nytt vedlegg I I følge punkt 16 skal veger med investeringskostnader på mer enn 500 millioner kr. alltid konsekvensutredes. Denne beløpsgrensen har vært uendret siden 2009, og det betyr at utredningsbehovet øker i takt med prisstigningen. Slik vi ser det bør beløpsgrensene som har vært uendret så lenge økes eller indeksreguleres. Det kunne være naturlig at grensen heves til 750 millioner kroner tilsvarende kravet til KS1. Det bør også presiseres at det er tilgjengelig kostnadsoverslag på det tidspunktet KU-plikten vurderes som er avgjørende, slik det var presisert i tidligere versjoner av KU-forskriften. Forslag til nytt vedlegg II Det framstår uryddig at bygging av vei står listet i felles punkt med havner og havneanlegg. Det kan misforstås som at dette kun er vei knyttet til havneanlegg som skal vurderes etter vedlegg III. Vi forslår at vei tas ut som et eget punkt. Konkretisering som gjøres vedrørende utbedringstiltak og gang- og sykkelveg langs eksisterende veg bør videreføres i framtidig veiledning. Det bør også presiseres om private veger og skogsbilveger omfattes av forskriften. Forslag til nytt vedlegg II a Det bør vurderes om vedlegg II a kan innarbeides i 6. Dette vil gjøre forskriften enklere og mer leservennlig. Forslag til nytt vedlegg III Kriteriene i vedlegg III for å vurdere om et tiltak er KU-pliktig er vesentlig endret i forhold til i gjeldene forskrift. De nye kriteriene er mer generelle og vil åpne for større grad av skjønn. Vi vurderer at dette er uheldig, og vil kunne gi opphav til flere konflikter når det gjelder forståelse og tolkning av regelverket. Det er kommentert i høringsdokumentet at det vil utarbeides en egen veileder til vedlegg III. Vi mener prinsipielt at føringene som gis i selve forskriftene og vedlegg III bør være så klare at de kan forstås uavhengig av en egen veileder. Dersom det likevel blir aktuelt med en egen veileder på dette, er det viktig at denne ferdigstilles parallelt med forskriften. Med hilsen Gyda Grendstad Avdelingsdirektør Maylinn Stomperud
6 Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Likelydende brev sendt til Klima- og miljødepartementet, Postboks 8013 Dep, 0030 OSLO Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8112 Dep, 0032 OSLO