Søknad om utslippstillatelse etter forurensningslova Utfylling av steinmasser i Liavatnet, Bergen Kommune
INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 1 Sammendrag... 4 2 Informasjon om virksomheten... 5 2.1 Kontaktinformasjon... 5 2.2 Miljømål... 5 2.3 Næringsgruppering... 5 2.4 Berørte parter... 5 2.5 Kommuneplan... 6 2.6 Situasjon... 6 2.7 Naturmangfold... 7 2.8 Kulturminne i sjø... 8 2.9 Konstruksjoner på sjøbunnen... 8 3 Forurensning ved utfylling... 9 3.1 Omfang... 9 3.2 Produksjon av masser... 9 3.3 Bunnforhold i Liavatnet... 10 3.4 Utfylling... 10 3.5 Utslipp til luft... 11 3.6 Støy... 12 3.7 Konsekvenser for naturmangfold... 12 4 Avbøtende tiltak... 13 5 Vedlegg... 14 2
FORORD Statens vegvesen Region vest søker med dette om utslippstillatelse etter forurensningsloven 12, i forbindelse med utfylling av steinmasser i Liavatnet i Bergen kommune, Laksevåg bydel. Type tiltak er «Dumping i sjø eller vassdrag». Steinmassene er overskuddsmasser fra vegprosjektet E39 Svegatjørn Rådal. Utfyllingen medfører tilførsel av finpartiklet steinmateriale, samt plast og sprengstoffrester til Liavatnet. Statens vegvesen har engasjert Constrada AS til utformingen av søknaden. Statens vegvesen Region vest Mai 2013 3
1 Sammendrag I forbindelse med utbygging av ny europaveg mellom Os og Bergen, vil det på Bergenssiden bli produsert et masseoverskudd på anslagsvis 1,5 mill. m 3 faste steinmasser, noe som utgjør ca. 2,3 2,4 mill. m 3 anbrakte masser. Liavatnet er ett av flere mulige deponier for disse massene. Ved utfylling av hele Liavatnet, opp til gjennomsnittlig 4 meter under dagens opprinnelige vannstand, vil man kunne få plassert anslagsvis 900 000 m³ anbrakt stein. Utfyllingen vil skje i perioden 2014-2017. Utfyllingen vil kreve en midlertidig senkning av vannstanden med 4 meter. Denne vil bli hevet til normal vannstand etter endt tiltak. Utfylling av steinmasser i Liavatnet vil føre til spredning av steinpartikler, sprengstoffrester og flastfibre. Steinpartikler kan øke turbiditet og skade gjeller på fisk. Siltgardin vil bli benyttet for å redusere problemet. Nitrogen fra sprengstoffrester kan øke algeproduksjon, men i kombinasjon av økt turbiditet, vil dette ikke gjøre store nok utslag til at det vil være skadelig for levende organismer. Plastrester kan være skadelig for fugl og fisk i vannet, og må samles opp før de spres i vannmassene. Overflatetett siltgardin vil fange opp plastfibre. Om mulig, skal man benytte sprengstofftyper som gir lite plastavfall. Bunnsedimenter vil bli virvlet opp under utfylling. Bunnsedimentene i Liavatnet er ikke veldig forurenset, men inneholder noe forhøyede PAH-bindinger som kan komme inn i det biologiske systemet. Siltgardin vil redusere problemet. De tilførte steinmassene er av samme steinart som utfyllingsområdet, og har samme radonnivå som eksisterende bunn i Liavatnet. Det er heller ikke kjent at det skal finnes asbestformer i steinartene. Mølleelven og Gravdalsvatnet som ligger nedstrøms Liavatnet skal beskyttes med siltgardin ved utløp. Naturmangfold skal også ivaretas gjennom utforming av bunnen etter en innsjø designplan (IDP). Tilgang til Tennebekkselven skal opprettholdes under hele anleggsperioden. Tiltaket utløser ikke tiltak mot støy og luftforurensning. Avbøtende tiltak som skal brukes er; overflatetett siltgardin både ved tippsone og utløp, fjerning av plast, kontroll av turbiditet og ph-verdier og bevisst utforming av sjøbunn gjennom en innsjø designplan (IDP). 4
2 Informasjon om virksomheten 2.1 Kontaktinformasjon Postadresse: Statens vegvesen Region vest Askedalen 4 6863 LEIKANGER e-post: firmapost-vest@vegvesen.no Besøksadresse: Spelhaugen 12 Fyllingsdalen Bergen Kontaktpersoner vil være; Arne Eltvik Prosjektleder E-post: arne.eltvik@vegvesen.no Mobil: +47 95088639 Mads Solberg Eriksen Rådgiver E-post: mads.solberg.eriksen@vegvesen.no Mobil: +47 48158306 2.2 Miljømål Man har som mål å opprettholde Liavatnet som et fungerende ferskvannssystem, med en utforming av sjøbunnen som muliggjør fortsatt habitat for ørret og ål, med tilgang til Tennebekkselven som gyteområde. Under anleggsperioden skal det benyttes avbøtende tiltak for å hindre spredning av steinpartikler og plastfibre, samt hindre oppvirvling av bunnsedimenter og spredning av sprengstoffrester. Det skal til enhver tid sikres sammenhengende vannmasser mellom Tennebekkselven, Liavatnet og Mølleelven. 2.3 Næringsgruppering Statens vegvesen har NACE-nummer 84.130 Offentlig administrasjon tilknyttet næringsvirksomhet og arbeidsmarked. Ansvarlig entreprenør er ennå ikke valgt. 2.4 Berørte parter Eier Gnr Bnr Bergen kommune / Bygg & Eiendom 147 2,3,9 Statens vegvesen Region vest 147 74 Bergen kommune / Bygg & Eiendom 148 183 Hilda Haugland 148 184 Statens vegvesen Region vest 148 708 Bergen kommune / Bygg & Eiendom 148 92 Det er ikke kjent at Liavatnet benyttes til fiske, eller annen friluftslivsbruk. Det finnes derfor ingen konflikter med andre brukerinteresser. 5
2.5 Kommuneplan Planområdet er i Kommuneplanens arealdel 2010 vist som F-område (friluftsområde vann), med hensynsone støysone. Figur 1; Kommuneplan 2010 Figur 2; Hensynssoner Tiltaket er i tråd med overordna planer, og Bergen kommune har gitt klarsignal for regulering til formålet. 2.6 Situasjon Liavatnet ligger i Laksevåg bydel i Bergen kommune, ca. 4,5 kilometer i luftlinje fra Bergen sentrum. Transportavstanden fra masseuttaket ved Skeievatnet vil være på ca. 16 km. Midtpunkt lokalitet har følgende koordinater: UTM Øst Nord 32 29 35 12 66 98 727 Figur 4; Nærmiljø 6
Langs vestsiden av Liavatnet går riksveg 555 og en gang- og sykkelveg på fylling, fra henholdsvis 1992 og 2010/13. Vannet er regulert med en dam-konstruksjon i nordenden av vannet. Vannspeilet er ca. 175 daa, og vannet er ca. 1 kilometer langt og 280 m bredt på det bredeste. Største registrerte vanndybde er 30 meter, med 15 meter som gjennomsnittsdybde. Langs østsiden av vannet er landskapet uberørt og lite tilgjengelig på grunn av topografiske forhold. Figur 5: Dybdekart Liavatnet Figur 6; Liavatnet, elvenett Liavatnet er en del av Gravdalsvassdraget, der Svartatjørna og Tennebekktjørna har sine bekkeutløp sør i Liavatnet. Liavatnet har sitt utløp via Møllenelven, til Gravdalsvatnet, som igjen renner ut i Byfjorden i Gravdalsbukta. 2.7 Naturmangfold I målinger gjort av Multiconsult AS i 2005 og 2010, før siste utfylling i forbindelse med Ringveg Vest, konkluderte man med at Liavatnet hadde god miljøstatus. I følge registreringer gjort på 80-tallet, hadde Liavatnet også en naturlig, tett ørretsbestand, samt registrert ål som i dag er en kritisk truet (CR) art, nasjonalt som internasjonalt. Videre regnes Tennebekkselven som en viktig gyteplass for ørret. I feltundersøkelser gjort ultimo 2012, (vedlegg 1), finner vi derimot at Liavatnets økologiske miljøtilstand er kraftig forverret, og at vannets miljøstatus nå har gått fra god til dårlig tilstand. Det er usikkert hvorvidt ørretbestanden og ålebestanden fremdeles er livskraftig. Flere arter i den littorale sonen virker å være midlertidig slått ut på grunn av senkningen av vannstanden med 4 meter i forbindelse med pågående utfylling. 7
Tennebekkelven er på grunn av dagens utfylling ikke lenger funksjonell som gyteplass. Mølleelven, som renner videre til Gravdalsvannet, har derimot god miljøtilstand, og man regner derfor Gravdalsvannet til ikke å ha blitt særlig påvirket av pågående utfylling 2010/2013 (Ringveg vest). Det er registrert at Liavatnet er til dels mye påvirket av pågående tiltak (utfylling i forbindelse med Ringveg Vest), med sannsynlig tap av biologisk mangfold i innsjøen. De viktigste årsakene til dette er nok langvarig senkning av vannstand, samt avrenning av partikler fra fyllstein og tunnelvann fra Ringveg Vest. Kilde: NNI-Rapport 335, Vedlegg 1. Vurdering etter Naturmangfoldloven 8 12 8 Kunnskapsgrunnlaget Det ble av Multiconsult As utført undersøkelser av Liavatnet i 2005 og 2010. Det finnes også registreringer så langt tilbake som i 1980, over vannets naturlige ørretbestand. Det har vært av interesse å se om utfyllingen som allerede har vært gjort for Liavatnet 2010/12, har hatt innvirkning på denne bestanden. Dette vil også kunne si noe om konsekvensene av dette tiltaket. Det er gjort supplerende feltundersøkelser ultimo 2012, vedlegg 1, og kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være relativt godt. 9 «Føre-var-prinsippet» Det er gjort supplerende feltundersøkelser for å kartlegge dagens status. Videre kan tiltaket også ha uforutsette konsekvenser, og bør derfor overvåkes. Avbøtende tiltak vil kunne bli iverksatt underveis. 10 Samlet belastning Liavatnet var tidligere et drikkevann, og har lite påvirkning utover avrenning og eksos fra riksveg 555. Vannet er forringet av pågående fylling i forbindelse med Ringveg vest. Utover dette er skildret tiltak eneste tiltak som vil påvirke Liavatnet. Samlet belastning for det biologiske mangfoldet, knyttet til berørte vassdragsavsnitt og aktuelle terrestre inngrepsområder, det vil si akvatisk og terrestrisk miljø, er av NNI vurdert til nivået liten, til middels negativ konsekvens. Både permanente og temporære konsekvenser vil gi varige endringer for ferskvannsmiljø, men over tid vil vannet igjen kunne bygge opp et system som har god økologisk verdi. Tiltaket vil ha liten konsekvens for rødlistearter. 11 Kostnader ved miljøforringelse Statens vegvesen bekoster eventuelle tiltak. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det blir utarbeidet YM-plan (ytre miljø) i forbindelse med byggeplan, hvor man vil ha fokus på avbøtende tiltak for å unngå skade på naturmangfoldet. For å sikre en fremtidig god økologisk status på vannet, skal en innsjø designplan (IDP) utarbeides, jamfør vedlegg 1, kap 11.4. 2.8 Kulturminne i sjø Det er registrert et kulturminne i sjø sør i Liavatnet. Det er avklart med Bergen Sjøfartsmuseum at dette ikke er til hinder for utfyllingen. 2.9 Konstruksjoner på sjøbunnen Ingen konstruksjoner, rør eller kabler vil bli berørt av tiltaket. 8
3 Forurensning ved utfylling 3.1 Omfang Utfyllingen vil utgjøre et samlet areal på omlag 175 daa, med om lag 900 000 m 3 anbrakte steinmasser. Ny dybde i vannet vil bli på gjennomsnittlig 4 meter, noe som gjør vannet dypt nok til fremdeles å fungere som ferskvannssystem. Det forutsettes at utfyllingen vil pågå i perioden fra 2014 til og med 2017. 3.2 Produksjon av masser Steinmassene blir hentet ut fra området Titlestad/Rådalen/Smørås. Berggrunnen her består i hovedsak av diorittiske til granittiske gneiser og av anortosittiske gneiser. Figur 7; Berggrunnskart uttaksområde Det er ikke registrert større kismineraliseringer i uttaksområdet, og man kjenner heller ikke til slike forekomster gjennom søk i faglitteratur. Utfra dette kan det antas at innholdet av kis gjennomgående vil være mindre enn 1%, jmf. vedlegg 2. Det er ikke observert konsentrasjoner av asbest ved den geologiske kartleggingen for E 39 Svegatjørn - Rådal. Små, lokale mineraliseringer i amfibolitt eller anortositt kan ikke helt utelukkes, men totalt sett vurderes dette til ikke å være skadelig for miljøet i Liavatnet. Totalt innhold av asbest i de aktuelle fyllmassene vurderes å være mindre enn 0,1 %, jmf. vedlegg 2. 9
3.3 Bunnforhold i Liavatnet Liavatnet ligger i en bergartsformasjon med forhøyede stråleverdier. Sprengsteinsmassene som planlegges fylt ut i vatnet vil i hovedsak ha lavere innhold av radioaktivt materiale og vil dermed ikke bidra til økt radonnivå. Figur 8; Berggrunnskart utfyllingsområde Dagens bunnsedimenter er ikke veldig forurenset, men inneholder blant annet for høye nivåer av PAH-bindinger, kopper og zink. 3.4 Utfylling Utfyllingen vil skje fra nordenden av vannet, og fordrer en senkning av vannstanden med 4 meter, slik det er blitt gjort under utfyllingen i forbindelse med Ringveg vest. For ikke å tørrlegge hele vannet, og hindre tilgangen til Tennebekkselven, vil østre del av vannet ikke fylles opp til samme nivå som resten, men blir beholdt som en dypvannsål. Dette blir viktig for dyrelivet i anleggsperioden, men også senere, når vannstanden er igjen er hevet til normalt nivå. Massene består av sprengstein, og vil i tillegg til stein og steinstøv også føre med seg rester etter sprengstoff. Sprengstoff inneholder nitrat og nitratderivater, som ved sprengning omdannes til nitrøse gasser. Noen rester av nitrater i steinmassene er vanlig, og disse vil så renne ut i omgivelsene, i dette tilfelle direkte til vann. Mengder nitrater vil avhenge av type sprengstoff og sprengningsmetode. Med utgangspunkt i vanlig sprengstoff og sprengningsstoff for tunnelsprengning, antar man at man ved 900 000 m 3 anbrakte masser, vil tilføre Liavatnet ca. 118 tonn nitrogen over 3 år. Tilførselen vil kunne øke vannets økologiske belastning og redusere den økologiske miljøtilstanden i vannet. Tilførselen av nitrogen fra nedbørsfeltet ellers er likevel så stor, at nitrogenet fra sprengstoffrestene ikke utgjør en signifikant økning. Den økte mengden nitrogen vil i liten grad påvirke produksjonsforholdene, også fordi blakking på samme tid vil redusere lystilgangen i vannet, og slik redusere algeproduksjonen. 10
Figur 9; Tipp-punkt Liavatnet Med steinmassene kan det også følge plastfibre fra emballasje og skyteledninger. Plastrester som kommer ut i naturen kan utgjøre miljøfare. For å hindre at plasten spres og forårsaker forsøpling, må den samles opp med en gang, eller ved at den fanges opp på utslippsstedet. Dette kan løses ved bruk av en overflatetett siltgardin. Utfyllingen av masser vil også virvle opp bunnsedimenter. Bunnsedimentene i Liavatnet er ikke veldig forurenset, men har noen forhøyede målinger av PAH-bindinger. Disse kan virvles opp og slik spres i det biologiske systemet. Et avbøtende tiltak vil være bruk av siltgardin. Med utfylling av så store mengder som vi snakker om i Liavatnet, vil trolig mesteparten av bunnsedimentene bli tildekket, og dermed låses forurensede masser for fremtiden. Utfylling kan også øke vannets ph. Ved nivåer høyere enn ph 8,5, vil dette kunne slå ut organismer. 3.5 Utslipp til luft NILU (Norsk Institutt for Luftforskning) har gjort beregninger for en utfylling i Sælevatnet, med utgangspunkt i en utfylling av 2 mill. m 3 anbrakte masser, og med sammenlignbar metode. NILU har kommet fram til at lovpålagte grenseverdier i henhold til Forurensningsforskriften ikke overskrides. For Liavatnet vil omfanget være mer enn halvert, og man kan derfor konkludere med det samme. NILU har vurdert utslipp fra drift, samt for massetransporten til Sælevatnet. Svevestøvforurensning er den komponenten som har størst potensiale for å overskride grenseverdiene. Hvis svevestøvkonsentrasjonen ikke er høy i forhold til grenseverdiene, vil heller ikke NO 2- eller CO-konsentrasjonene være det. 11
For utslipp fra massetransport til anlegget vil tunge kjøretøy ha et partikkelutslipp nær det dobbelte av utslipp fra en gjennomsnittlig trafikkstrøm med 10 % tunge kjøretøy. Merutslippet fra massetransporten tilsvarer utslipp fra en gjennomsnittlig bilparks trafikkmengde på 530 kjt/døgn. Dette utgjør en svært lav trafikkmengde sammenlignet med veier og veistrekninger der trafikk gir et forurensningsproblem. Se vedlegg 3. På bakgrunn av funksjon for spredning er det maksimale timemiddelbidraget til svevestøv beregnet til 6 µg/m 3 på vegkant langs tilførselsveien til Sælevatnet. Selv med konstant dårlige spredningsforhold gjennom døgnet, blir det maksimale konsentrasjonsbidraget av svevestøv under 3 µg/m 3. Anbefalt luftkvalitetskriterier (fra Klif og Folkehelseinstituttet) er 35 µg/m 3 for døgnmiddelkonsentrasjoner. Se vedlegg 3. Avbøtende tiltak blir ikke nødvendig. 3.6 Støy Liavatnet har ikke boligbebyggelse i nærheten, og det er derfor ikke gjort støyberegninger for tiltaket. Avbøtende tiltak vil ikke være nødvendig. 3.7 Konsekvenser for naturmangfold Tiltaket endrer drastisk på levekårene for det biologiske mangfoldet i Liavatnet. Vannet vil gå fra å være en oligotrof innsjø med dybde ned til 31,7 meter, til en grunn mesotrof innsjø med gjennomsnittlig 4 meters dybde, og man vil få et helt nytt biologisk system i vannet. Dette vil gi vannet nye temperaturforhold og en hyppigere omrøring av vannmasser. En grunnere innsjø vil også ha et vesentlig mindre vannvolum, og dermed en mengdemessig lavere primærproduksjon. I anleggsperioden vil senkning av vannstand over lang tid, sammen med avrenning fra sprengstein, kunne slå ut store deler av det biologiske mangfoldet som finnes i vannet i dag. Over relativt kort tid vil vannet bygge seg opp igjen, men med andre forutsetninger som biotop enn i dag. Vannet blir likevel dypt nok til at det vil være et fungerende ferskvannssystem. Kvaliteten og diversiteten på det «nye» Liavatnet kan defineres ved å sette miljømål for vannet. Det finnes en rekke tiltak som kan sikre at Liavatnet ved utfyllingen vil bli en verdifull innsjø både for dyr, planter og mennesker, og igjen kunne oppnå god økologisk status, jamfør vedlegg 1, kap 11. Man vil ved utfylling av masser i vannet også kunne bedre på noen forhold. Det er påvist en del PAH-bindinger, tungmetaller og andre miljøgifter i bunnsedimentene, se vedlegg 1, og ved å dekke til disse sedimentene med sprengstein, vil man kunne hindre at miljøgiftene kommer inn i det biologiske systemet. Særlig ålen, som er en truet art, vil kunne nyte godt av dette, da den er særlig utsatt for bioakkumulering av miljøgifter som PAH. Oppvirvling av bunnsedimenter og spredning av miljøgifter ved selve utfyllingen, kan avbøtes med bruk av siltgardin og overvåkning av turbiditet. Turbiditet kan ha stor betydning for forskjellige arters lystilgang, produksjon, pustemuligheter, orienteringsevne med mer. I forbindelse med dagens utfylling er siktforholdene i vannet dårlige rundt fyllingssonen, noe som tyder på mye partikler i vannet. Tilsvarende vil også være en konsekvens av dette tiltaket. Det viser seg likevel at dette er et problem som normaliserer seg igjen relativt kort tid etter avsluttet tiltak. Siltgardin rundt fyllingsfoten vil virke avbøtende. Med steinmassene kan det også følge plastfibre fra emballasje og skyteledninger. Plastrester som kommer ut i naturen kan utgjøre miljøfare. 12
4 Avbøtende tiltak Da det antas at Liavatnet har en fiskestamme det bør tas hensyn til, skal det benyttes siltgardin rundt tippesonen, samt ved utløp til Mølleelven, for å hindre spredning til nedenforliggende vannmasser. Det skal gjøres daglig inspeksjon av siltgardinen, og den skal byttes ut når den ikke lenger fungerer som den skal. En turbiditetsmåler på utsiden vil hjelpe til å overvåke tilstand og effekt av siltgardinen. Utgåtte siltgardiner skal deponeres på lovlig mottak. I forbindelse med inspeksjon av siltgardin skal det samles opp eventuell plast som har blitt samlet opp ved gardinene. Dette fordrer en overflatetett siltgardin. Under utfylling, og før vannet fylles opp igjen til opprinnelig vannstand, vil habitatet i vann bli stadig mindre. For å øke sjansene for og beholde noe av det opprinnelige biologiske mangfoldet i vannet, som for eksempel ørreten, vil det være gunstig med en renne langs østsiden av vannet, som er dypere enn de gjennomsnittlige 4 meterne for resten av vannet. Det vil også være viktig at Tennebekkselven i forkant av ny utfylling blir tilbakestilt som egnet gyteplass, og at man til enhver tid sikrer sammenheng mellom denne, Liavatnet, Mølleeleven og Gravdalsvatnet. Det skal utarbeides ytre miljøplan (YM) og innsjø designplan (IDP) for tiltaket, som vil gi føringer for utforming av fylling, miljømål, overvåking og oppfølging av tiltaket. Det skal gjøres jevnlige målinger av ph-verdien på vannet, og avbøtende tiltak skal settes i gang om verdiene skulle overstige ph 8,5. 13
5 Vedlegg Vedlegg 1: NNI-rapport nr. 335, Vurdering av konsekvenser for økosystem og biologisk mangfold, 2013 Vedlegg 2: E39 Os-Bergen. Utfylling i Sælevatnet. Forurensende mineraler, Statens vegvesen, 2013. Vedlegg 3: NILU, Notat Sælevatnet 2013 Kart: Vedlegg 4: Oversiktskart 1:50 000 Vedlegg 5: Detaljkart 1:1 000 14