Ernæringsstatus, fall og brudd Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS
Oversikt o Sammenheng mellom ernæringsstatus og fall o Underernæring o Identifisering av underernæring hos eldre o Ernæringsmessige behov hos eldre o Kostråd
Underernæring gir økt risiko for fall Eldre som legges inn på grunn av fall og brudd er oftere underernært Opptil dobbelt så stor risiko for fall ved underernæring Vekttap er viktigste prediktoren Vekttap >3 kg 5.8% versus 2.5% Vekttap >6 kg 9.8% versus 4.8% Redusert matinntak siste mnd. 21.8% versus 15.3% BMI < 20 12.2% versus 6.4% Vivanti, Ward, Haines 2011, Meijers et al 2012, Neyens et al 2013
Underernæring?
Underernæring Definisjon Situasjon der mangel på energi, protein og/eller andre næringsstoffer fører til målbare ugunstige effekter på kroppssammensetning, -funksjon samt klinisk resultat Stratton et al., Disease-related malnutrition, 2003
Utbredelse av underernæring Generell utbredelse i Europa Fem prosent for menn og 15 prosent for kvinner Hos syke er omfanget langt større Stratton et al (2003) oppsummerer forekomster (i %) av underernæring i forhold til diagnoser
Eldre syke Høy risiko for underrnæring Geriatriske pasienter 36% Neurologiske sykdommer 60 % Lårhalsbrudd 50 % Lungetransplantasjon 49% Medisinske pasienter 38% Cancer 35 % Nyresykdommer 33 % KOLS 30 % Stratton et al., Disease-related malnutrition, 2003
Norge Europeisk studie 359 hjemmeboende norske menn og kvinner > 65 år Risiko for underernæring vurdert ved Vekttap > 5% siste måned eller > 10 % siste 6mnd Resultat 13% hadde opplevd uønsket vekttap forenelig med risiko for underernæring 1 % var alvorlig underernært Sørbye et al., J Nutr Health Aging, 2008
Eldre Hjemmeboende eldre har lavere forekomst enn eldre i institusjon, men Blant hjemmeboende syke eldre er forekomsten av underernæring anslått til å være rundt 10%
Endringer hos eldre Dårligere appetitt Lavere energibehov Endret kroppssammensetning Mer fettvev og mindre muskelmasse Endret smaks- og luktesans Endret funksjon i mage-/tarmkanalen Uendret behov for vitaminer og mineraler
Andre forhold Endret tannstatus Nedsatt hørsel og syn Glemmer å spise og drikke Leddproblem og skjelvinger Mistrivsel Problem med å lage mat selv Glemmer å sette maten i kjøleskapet Bivirkninger av legemidler For eksempel munntørrhet
Sykdomrelatert underernæring (SRU) Underernæring som utløses av sykdom SRU kan påvirke sykdomsutviklingen og resultat av behandling
Sykdommer/tilstander hos eldre som kan ha betydning for ernæringssituasjonen Kreft Hjertekarsykdom Diabetes mellitus Forstoppelse Dysfagi Demens Osteoporose Artit Parkinson
Spiser lite Inntaket < kroppens behov Nødvendig å tære på eget vev Tap av fettvev, men også muskler og annen livsviktig cellemasse som inneholder protein Økt morbiditet og mortalitet Knyttet til tap av aktiv cellemasse og muskelmasse
Kliniske konsekvenser Svekket immunforsvar Dårligere sårtilheling Svekket leverfunksjon Redusert syntese av bla albumin og andre transportproteiner
Kliniske konsekvenser Nedsatt muskelkraft Redusert motorisk og absorptiv kapasitet i tarm Svekket hjertefunksjon Lavt blodtrykk, redusert hjertestørrelse, nedsatt slagvolum Nedsatt lungefunksjon Nedsatt respirasjonskraft Direkte dødsårsak ved underernæring er ofte pneumoni
Kliniske konsekvenser Psykisk effekt Irritabilitet, apati, konsentrasjonsvansker Økt søvnbehov og kuldefornemmelse
Redusert muskelmasse, sarkopeni Ernæringsmessige faktorer Protein-energimangel Proteinmangel Lavt inntak av vitaminer og mineraler Lavt proteininntak er assosiert med økt risiko for skrøpelighet Bartali, Frongilloet al. 2006 Eldre produserer mindre muskelprotein enn yngre Økte behov? 1.3 g protein/kg versus 0.8 g/kg Gaffney-Stomberg 2009, Ferrando, 2010, Wolfe 2008 Type proteiner av betydning?
Protein og fall Høyere proteininntak Redusert risiko for fall for de som spiser lite og har hatt vekttap Animalsk protein? Zoltick et al 2011 Ernæringsbehandling til pasienter som er underernærte kan redusere risiko for fall Neyens et al 2013
Andre faktorer Vitamin D Lave nivå av vitamin D kan være negativt for balansen og dermed indirekte øke risiko for fall Folsyre Lave nivå risiko for fall? Shahar et al 2009, Boersma et al 2012
Kartlegg risiko for underernæring
Kartlegg risiko for underernæring forts. Mini Nutritional Assessment(MNA) 18 spørsmål Norsk versjon MNA short form (MNA-SF) 6 første spørsmålene i MNA Nutritional Form for the Elderly(NUFFE) Svensk Nutritional risk screening (NRS 2002) Malnutrition Universal Screening Tool(MUST) Short Nutritional Assessment Questionaire(SNAQ)
MNA-SF
SNAQ Kruizenga, et al., 2010; van Venrooij, de Vos, Borgmeijer-Hoelen, Kruizenga, Jonkers-Schuitema, & de Mol, 2007 Har du gått ned i vekt uten intensjon? Mer enn 6 kg de siste 6 mnd 3 Mer en 3 kg den siste mnd 2 Har du hatt dårlig appetitt den siste mnd? 1 Kan du bare spise og drikke med hjelp fra andre? 1 0-1 poeng = normal 2 poeng = moderat underernært 3 poeng eller mer = svært underernært
Optimal KMI hos eldre? Eldre (70+) med kroniske sykdommer som nyresvikt, KOLS, kreft, HK-sykdom og hjertesvikt Bedre overlevelse ved KMI 25-30 KMI 31-40 Obesity paradox Bedre ernæringsstatus Moderat overvektig Overvektig Casas-Vara et al., Nutrition, 2011
Moderat underernæring Minst ett av følgende kriterier Ufrivillig vekttap > 10 % siste 3-6 måneder eller > 5 % siste 2 måneder 70+: KMI < 20 65+: KMI < 22)og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 6 måneder Matinntak < halvparten av beregnet behov siste uke Helsedirektoratet, Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, 2009
Alvorlig underernæring Minst ett av følgende kriterier 15 % ufrivillig vekttap siste 3-6 måneder eller mer enn 5 % ufrivillig vekttap siste måned 70+: KMI < 18.5 70+: KMI < 20og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 3 måneder Matinntak < en fjerdedel av beregnet behov siste uke. Helsedirektoratet, Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, 2009
Kosthold og ernæring til eldre
Hva spiser eldre? Ingen nasjonale undersøkelse som viser hva eldre spiser i Norge Tendenser
Hva spiser eldre? Kostholdsundersøkelser der en har hatt med deltagere fra 16 opp til 79 år viser en tendens til at energiinntaket synker med stigende alder
Ernæringsmessige behov hos eldre Variere med helsestatus Friske eldre Samme behov som unge Mer næringstett kost pga lavere energibehov Ekstra vitamin D Akutt syke Behov avhengig av sykdom Kronisk syke Kronisk lavt inntak Økt behov for enkelte næringsstoff
Mulige tiltak Fokus på matens sosiale betydning Hyggelig måltidsmiljø Opprettholde matens sosiale og symbolske funksjon. Respekt for pasientens ønsker på mengde og hyppighet, preferanser, vaner, rutiner, ritualer Små og hyppige måltider (6-8 per dag) Energitett mat Næringsdrikker som erstatning for måltider eller som måltidsdrikke
Effekt av intervensjoner Cochrane review: Milne et al 2009, Protein and energy supplementation in elderly people at risk from malnutrition Intervensjoner Små og hyppige måltider Energitett mat Næringsdrikker 62 studier med 10.187 deltakere En liten men signifikant vektøkning Redusert mortalitet hos de som var underernært Ingen effekt funnet på total mortalitet og funksjonsstatus
Vigdis Guttormsen, 2013 http://www.arendal.kommune.no/innbygger/tjenester/helse-ogomsorg/omsorgstjenester/mat-og-maltider-i-eldreomsorgen/
Berike uten å øke volum Smør, olje, majones 1 ss = 100 kcal ekstra Kremfløte, rømme, creme fraiche 2 ss = 100 kcal ekstra Sukker, honning, sirup 1 ss = 50 kcal ekstra
Berikning Eksempel: Havregrøt på vann: 70kcal Havregrøt på H-melk: 200kcal +3 måleskjeer Nutrison powder: 280kcal Tilsatt 2ss kremfløte: 380kcal Over 5 ganger så mye energi, samme volum.
Beriket varm suppe 1 porsjon Ingredienser: pulver + 2 dl væske kcal fett Suppe u/berikn. 90 3 m/ 2 ss fløte 200 15 m/ 2 ss smør, marg 300 27 m/ 2 ss olje 325 33 11.10.2013 Asta Bye
Berikningspulver Nutrisonpowder Karbohydrat, fett, proteiner, vitaminer, mineraler og sporstoffer Tre måleskjeer = 80 kcal Lettløselige karbohydrater Tas langsomt opp og derfor egnet for diabetikere Ikke fullverdig Typer: Resource energipulver, Maxijuul, Fantomalt Tre spiseskjeer = 75 kcal Afi-nutrin/tørrmelk
Energiberikning forts. 1 kopp + 2 ss Nutrison + 2 ss energipulver + 2 ss fløte Suppe 85 kcal + 50 kcal + 50 kcal + 90 kcal 2,5 g prot 2 g prot 0,5 g prot Kaffe 0 kcal + 50 kcal 2 g prot + 50 kcal + 90 kcal 0,5 g prot Vann 0 kcal + 50 kcal 11.10.2013 Asta Bye
Næringsdrikker Fullverdige næringsdrikker Kan brukes som eneste næringskilde Inneholder alle næringsstoffer Med/uten kostfiber Eksempel Nutridrink (300 kcal) Fresubin energy drink (300 kcal) Ikke fullverdige næringsdrikker Kan mangle ett eller flere næringsstoffer eller inneholde skjev fordeling av næringsstoffer Innholder ikke fett Fra 170 kcal (Addera) opp til 300 kcal (Ensini) Skal brukes som supplement til vanlig mat
Næringstilskudd Calogen Fettemulsjon Raps- og solsikkeolje Dosering: 30 ml x 3 som drikke eller i maten 30 ml x 3 gir 400 kcal Tilsvarende energimengde i mat 2 brødskiver (mellomgrovt brød) m/brelett 5 g per skive 2 ostehøvelskiver gulost 2 skiver skinke 2 glass lettmelk
Kartlegg risiko for underernæring Fokus på måltidsituasjonen Små hyppige måltid og berikning Takk for oppmerksomheten