FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i praksisopplæring (rammeplan for praksisopplæring) godkjent av KUF 14.04.00. Målgruppen for denne utdanningen er studenter som har et godkjent fagbrev innenfor fagområdene elektrofag eller mekaniske fag. Fra og med opptak våren 2002 kreves generell studiekompetanse. Pedagogikk tilsvarende 10 vekttall er en del av yrkesfaglærerutdanningen. Praksisopplæring er integrert i pedagogikken og består i hovedsak av praksis på skoler og noe praksis i bedrifter sett fra et pedagogisk perspektiv. Praksisopplæringen har et omfang på 12 uker. Studentene arbeider med pedagogikk over alle 3 årene. Det første året er satt opp med 2 vekttall, det andre året 4 vekttall og det siste året har pedagogikkstudiet et omfang på 4 vekttall. Innenfor hvert av fagområdene elektrofag og mekaniske fag er 10 vekttall yrkesdidaktikk integrert. Her arbeider en med læring og undervisning med utgangspunkt i de ulike modulene som hvert av fagområdene er delt opp i. Det er en indre sammenheng mellom pedagogikk og yrkesdidaktikk. En del av undervisningen i pedagogikk er med å legge premisser for yrkesdidaktikk. Utdanningen bygger på helhet og integrasjon med utgangspunkt i en modulstrukturert utdanning. Oppgaver og forprøver skal binde sammen ulike deler av utdanningen. Dette gjelder særlig pedagogikk og praksisopplæring. Denne fagplanen er hovedsakelig en beskrivelse av hvordan vi vil realisere de målene vi finner i rammeplanen. I forhold til rammeplanen konkretiserer denne fagplanen strukturering av studiets mål og innhold, arbeidsformer, praksis og vurdering. Det vil bli satt opp litteraturliste for hvert studieår. 2. Fordeling av mål og innhold over de tre studieårene. Det vises i denne sammenheng til de seks målområdene innenfor rammeplan for pedagogikkplanen og de fem målområdene innenfor praksisopplæringsplanen. Det er en betydelig overlapping med disse målområdene. I det etterfølgende har vi valgt å la målområdene fra pedagogikkplanen strukturere de tre årene. I grove trekk skal studentene arbeide for å oppnå kompetanse på tre hovedområder. For det første dreier seg om en didaktisk kompetanse der det er en betydelig overlapp med yrkesdidaktikken. Følgende målområder er sentrale for å oppnå en slik kompetanse: Læring og utvikling Å organisere og lede yrkesopplæring Å planlegge, gjennomføre og vurdere yrkesopplæring. 1
Den didaktiske kompetansen skal hovedsakelig utprøves i klasserom og verksteder på videregående skoler, men det skal og være noe praksis ute i bedriftene. I tillegg skal studentene ha en kompetanse som er knyttet til tilpasset opplæring. Med dette mener vi både en kompetanse til å gjøre bruk av differensiering i opplæring og evne til å treffe spesialpedagogiske tiltak overfor elever som har slike behov. Den andre type kompetanse som planen vektlegger er yrkesetisk kompetanse. Her er det satt opp to målområder: Samfunnsoppgaver og verdigrunnlag Etikk og yrkesidentitet. Det tredje kompetanseområdet som planen legger opp til et endringskompetanse som tar utgangspunkt i målområdet Forsøks-og utviklingsarbeid. Rammeplanen for pedagogikk forutsetter at det legges opp til et innføringsperspektiv i de ulike målområdene. Dette vil vi gjøre ved å sette opp et innføringskurs i begynnelsen av studiet av om lag en ukes omfang. Nedenfor har vi satt opp rekkefølgen for disse målområdene for de tre studieårene. I pedagogikk henger de ulike målområdene sammen. Nedenfor angir hvilke målområder og innhold som det vil bli lagt mest vekt på i det aktuelle studieår. Vi har dermed satt opp hvor hovedfokus i studieåret vil ligge. Dette blir bestemmende for organiseringen av praksis og aktuelle forprøver. Første studieår: (2 vt) : Innføringskurs ved starten av studieåret. I dette kurset vil legge opp til en bred forståelse av aktuelle problemstillinger og oppgaver med utgangspunkt i hele pedagogikkplanen. Det faglige tyngdepunktet første år er knyttet til målområdet Læring og utvikling og Samfunnsoppgaver og verdigrunnlag. Vi tar utgangspunkt i studentens egen læringshistorie og læreforutsetninger. Videre arbeider vi med læring som en individuell og en sosial prosess og vurderer læring fra et yrkespedagogisk perspektiv. Vi vil også arbeide noe med målområdet Samfunnsoppgaver og verdigrunnlag. Hovedvekten vil her legges på enhetsskoletanken og sentrale verdier i norsk skole med utgangspunkt i analyse av læreplaner fra et yrkespedagogisk ståsted. Andre studieår (4vt) I dette studieåret vil en arbeide med å utvikle en didaktisk kompetanse der hovedvekten legges på klasserom og verksted. I denne sammenheng vil en vektlegge undervisningsmetoder som egner seg i en slik sammenheng. Veiledning vil bli viet spesiell oppmerksomhet. 2
Studenten skal kunne planlegge og gjennomføre undervisning med utgangspunkt i planleggingsmodeller der en tar hensyn til de faktorer som spiller inn ved læring og undervisning. I tillegg arbeider vi med vurdering med utgangspunkt i de retningslinjer som gjelder for videregående opplæring. I dette studieåret vil en også gi en grunnleggende innføring i de mest sentrale lærevanskene og i utarbeiding av en individuell opplæringslæreplan. Studentene skal også kunne planlegge undervisning ut fra et differensieringsperspektiv. Integrert i den didaktisk kompetanse ligger etisk kompetanse. I dette studieåret vil vi særlig arbeide med etiske spørsmål som er knyttet til klassestyrerrollen og etiske spørsmål knyttet til tilpasset opplæring. En vil også ta opp spørsmål knyttet til formidling av yrkesstolthet og etiske krav til lærerrollen ut fra et yrkesetisk perspektiv. Tredje studieår (4 vt) I dette studieåret vil en vektlegge didaktisk og etisk kompetanse sett i et større perspektiv. Sammenhengen skole-verksted-bedrift vil stå sentralt. Den etiske kompetansen vil nå hovedsakelig bli sett i et relasjonsperspektiv. I dette vil vi også vektlegge veiledningspedagogikk og drøfte veiledning sett i et etisk perspektiv. Det utvidede perspektivet på skole-verksted-bedrift gir et godt grunnlag for å diskutere endring og dermed utvikle endringskompetanse. Hovedvekten vil ligge på yrkesfaglig utviklingsarbeid. Men vi vil også komme inn på skoler og bedrifter som lærende organisasjoner, skolevurdering og pedagogisk utviklingsarbeid sett i et samfunnsperspektiv. 3. Organisering av studiet Hvert studieår starter med et innføringskurs der studenten får en innføring i de hovedproblemstillinger som en vil arbeide med i studieåret. Ut over i semesteret vil det være samlinger konsentrert om visse perioder. Aktiviteten på samlingene i pedagogikk vil veksle mellom forelesninger, gruppearbeid, diskusjonsgrupper, rollespill og lignende. Målet er å skape en sammenhengende utviklingsprosess hos den enkelte student som fremmer en god pedagogisk og yrkesdidaktisk handlingskompetanse hos den enkelte lærerstudent. For å skape integrering og sammenheng mellom pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksisopplæring er egenaktivitet i form av oppgaver et viktig virkemiddel. De to første studieårene er det en forprøve hvert studieår og det siste studieåret er det en prosjektoppgave som teller i forhold til eksamenskarakteren. I tillegg til dette vil det bli gitt mindre oppgaver. Følgende arbeidsformer er aktuelle å nytte i opplæringen: -veiledning med utgangspunkt i erfaringslæring -problembasert læring -prosjekt-og gruppearbeid -loggskriving -kollegabasert veiledning -loggskriving 3
Deltakelse i praksisopplæringen med forberedelser, gjennomføring og etterarbeid er obligatoriske arbeidskrav i yrkesfaglærerutdanningen. Studenter som ikke møter til samlinger i pedagogikk kan bli pålagt å dokumentere at de har tilegnet seg stoffet på egen hånd. 4. Praksisopplæring Første studieår. Praksis dette studieåret vil ha et omfang på 4 uker. Dette vil i hovedsak være en observasjonspraksis der en gruppe studenter følger en praksisveileder i det daglige arbeidet. Studentene kan i denne perioden bli satt til mindre undervisningsoppgaver. En eller to uker vil bli knyttet til praksis i grunnskolen. I løpet av denne perioden skal studentene skrive en forprøve knyttet til observasjon. Andre studieår Omfanget av praksis dette studieåret vil være 4 uker. I høstsemesteret skal studenten selvstendig planlegge undervisning i klasserom og verksted samt vurdere denne undervisningen. Videre skal studenten legge fram veiledningsgrunnlag som innehoder etiske vurderinger. I vårsemesteret skal studenten fortsatt arbeide med planleggingsspørsmål. Men nå skal studenten også kunne planlegge undervisning med utgangspunkt i en individuell opplæringsplan samt delta på minst ett møte med PPT. Det skal skrives en forprøve med utgangspunkt i denne perioden. Her skal studenten synliggjøre kompetanse i å planlegge undervisning med utgangspunkt i et differensieringsperspektiv. Tredje studieår Praksis i dette studieåret har et omfang på 4 uker. I den første praksisperioden i høstsemesteret skal studenten arbeide med planlegging og tilrettelegging av læring på en bedrift som mottar lærlinger. Veiledning står på en spesiell måte i fokus i denne perioden. I vårsemesteret skal studenten arbeide med en prosjektoppgave som utvikler studentens endringskometanse. Den to ukers praksisperioden blir derfor en del av dette arbeidet. 4
5. Vurdering av pedagogikk Vurdering underveis Forprøvene skal være gjennomført og godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Tabellen nedenfor viser oversikt over forprøvene og innlevering. STUDIEÅR-SEMESTER FORPRØVE INNLEVERING 1. studieår-vårsemester Forprøve 1- ca. 1.april observasjonsoppgave 2. studieår-vårsemester Forprøve 2- planleggingsoppgave ca.1.mars Veiledning knyttet til forprøvene kan enten bli gitt av pedagogikklærer, yrkesdidaktikklærer eller praksisveileder. Eksamen Eksamen i pedagogikk består av følgende to komponenter: * En individuell skriftlig eksamen på 6 timer fra rammeplan i pedagogikk og rammeplan i praksisopplæring. Den individuelle skriftlige eksamen avlegges ved slutten av andre studieåret. Grunnlaget for denne eksamen er de 6 vektallene som studenten har fra de to første studieårene. *En prosjektoppgave der utgangspunktet tas fra målområdet Egenutvikling og utviklingsarbeid med tilhørende muntlig eksamen. Denne eksamen avlegges ved slutten siste studieår og tar utgangspunkt i de 4 vekttallene som studenten har siste studieår. Det settes en felles gruppekarakter for prosjektoppgaven. Hver av deltakerne i gruppen får karakteren justert ved muntlig eksamen. Hver av komponentene teller likt ved utregning av den endelige karakteren. 6. Vurdering av praksisopplæringen Studenten få en formell vurdering etter hvert studieår. uttrykt ved karakteren bestått/ ikke bestått. Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til. Etter avsluttet praksis i tredje studieår gis det en avsluttende vurdering uttrykt med karakteren bestått/ikke bestått. Praksisveilederen er ansvarlig for den formelle vurderingen av studentens innsats etter hver praksisperiode og fastsetter praksiskarakteren til bestått eller ikke bestått etter samråd med de faglærere som har deltatt i samarbeidet om praksisopplæringen. 5
7. Litteratur Studentene skal arbeide med litteratur som realiserer målene i rammeplanen. Det skal også arbeides med litteratur som er sentral i forhold til ulike oppgavene som gis. Studentene vil bli forelagt litteraturliste ved starten av hvert studieår. 6