Dyrkningsveiledning økologisk agurk i veksthus

Like dokumenter
Økologisk dyrking av tomat

Økologisk veksthusproduksjon Grønnsaker og krydder. Silje Stenstad Nilsen NLR Viken, 2016 Rådgiver veksthusgrønnsaker

Dyrkningveiledning krydder i veksthus

Sluttrapport SLF Veiledningsprosjekt: Økologisk produksjon av veksthusgrønnsaker og krydder ,2013

Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Økologisk Planteoppal. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Produksjonsøkonomi Veksthusgrønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

«Økologiske bringebær»

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter

Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon. 1

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Økotomater i god jord

Propamokarb Løselig konsentrat

Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.

«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»

Økogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking

Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland

Vårmøte Jordbær Bringebær Dan Haunstrup Christensen 1

Utredning Regelverksutvalget for økologisk produksjon Muligheter for utvikling av økologisk veksthusproduksjon i Norge ved krav om dyrking i jord

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

Økologisk veksthusproduksjon i Norge

Dyrkingsmedie GRODAN. Dyrkningsblokker. Formeringsblokk

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

Gode hjelpere i økologisk veksthusproduksjon

Bringebærsesongen 2018

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar Ole Stampe

1 liter. Propamokarb Løselig konsentrat. Front cover NO A. Bayer CropScience DK PMR: NO A

Torv i norsk gartnerinæring Miljøbelastning og alternativer. Christian Sørum, LOG

Erfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013

Øk avlingene ved hjelp av gass. Øk avlingene ved hjelp av gass.

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Autorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Jordbærsorter. Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano

Økologisk dyrking av grønnsaker

Integrert plantevern mot skadedyr i julestjerne Annichen Smith Eriksen, NLR Viken

Sprøyteteknikk i jordbær. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

INSEKTMIDDEL Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter, prydplanter og jordbær i veksthus. Les alltid etiketten nøye før bruk.

Integrert plantevern mot skadedyr i julestjerne, 20/9, 2018 Annichen Smith Eriksen, NLR Viken

Storskala fotosyntesemålinger i veksthus Innledningen til en ny æra i reguleringen av veksthusklimaet?

SPIS MER MILJØVENNLIG

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Oppal av småplanter til skolehagen

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Gjødsling og jordsmonn

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Oppsummeringsmøte Gaute Myren

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Dyrking av søtkirsebær - moreller. Sigrid Mogan

Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

Bladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap. Planteverndag Blæstad 21.mai 2019

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

90 år som leverandør til Landbruket Frukt- og bærdyrkere Gartnerier Hagesentre

SPIS MER MILJØVENNLIG

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN)

Udarbejdet af spirea.no den 4. SEPTEMBER 2016

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

Livssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær

Økologisk bærdyrking. Informasjonsdag om økologisk bærdyrking Lier 12. september 2016

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf /

Hva er økologisk matproduksjon?

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth

Fjorårets jordbærsesong

Gjødselvatning. pr daa:

Lagring av Kålrot. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Bruk av kompost til hagebruksvekster

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

Øko-plantevern for frukt. Kinsarvik,

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Brukermanual. Oppsett, ettersyn, vask og nedpakking av Bag in for utemøbler.

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

Klimagassregnskap for norske veksthusprodukter

Nytt om korn, frø og grovfôr

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland -

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Transkript:

Dyrkningsveiledning økologisk agurk i veksthus Dyrking av agurk Cucumis sativus L. med nedfiringsmetoden har foregått siden begynnelsen av 90 tallet. I økologisk produksjon startet man med nedfiringsmetoden i Norge i 2007, i Nederland og Tyskland allerede i 1994. Fram til 2016 ble det dyrket økologisk agurk i Norge på to ulike måter; nedfiringsmetoden (med tilleggs lys) og paraply metoden (uten lys). Per i dag dyrkes det kun i storskala med nedfiringsmetoden og tilleggslys. I Norge har vi i dag foreløpig kun et areal på 3 mål med økologisk agurk. Det tilsvarer ca. 1,3 % av den norske agurkproduksjonen totalt. For å oppnå god økonomi er det en forutsetning å ta ut en avling som står i forhold til innsatsfaktorene. De største innsatsfaktorene er arbeid og energi. For å ta ut en høy avling krever dette at kulturen styres klimatisk optimalt gjennom hele året og at kulturen er mest mulig fri for sykdommer og skadedyr. Ingen store uhell må forekomme, det må tilføres CO 2 i tilstrekkelige mengder, og lysnivået må holdes oppe fra år til år. Ser en bort ifra gjødsel og dyrkningsmedium er den økologiske veksthusproduksjonen av agurk ganske lik konvensjonell produksjon. Tekniske forutsetninger Lys Norsk veksthusproduksjon er helt avhengig av tilleggsbelysning får å produsere på en optimal og bærekraftig måte. Spesielt i oppalet og på dager hvor det ikke er nok naturlig innstråling er dette nødvendig Dette er spesielt viktig for agurk. Tilleggsbelysning Belysningsstyrke: Lysstyrken bør minst være på 10. 000 lux (ca. 100 W/m 2 installert effekt). Belysningstid: Agurk skal ha 20 timer dag og 4 timer natt. Vedlikehold av lysanlegg: Pærer må byttes minst annet hvert år eller etter ca. 10. 000 timer. Reflektorer må rengjøres minst en gang i året og trolig byttes/relokeres hvert 2-4 år.

Plassering av lysanlegg: Avstand fra lamper til toppen av planten bør være minimum 50 cm. Ved bruk av lamper med effekt over 600W per enhet bør avstanden være større på grunn av lysfordeling og varmestråling. Lampene kan med fordel plasseres over planteraden, eller jevnt spredt i taket. CO 2 Det anbefales å tilføre CO 2. Dette vil øke produksjonen betydelig. Co 2 kan tilføres på to måter; enten ved brenning av propan for varme og Co 2, eller ved bruk av flytende Co 2. Ved dyrking i bakken (trolig en del mindre ved dyrking i sekker) vil også aktiviteten til mikroorganismene være med å frigi CO 2 til luften. CO 2 blir tilført via tynne luftpølser som ligger på bakken mellom planterekkene. Dette fordi en da kan holde en høy konsentrasjon og dermed en høy produksjon selvom luftelukene er åpne. Ved hjelp av klimastyring kan en velge ønsket konsentrasjon ved forskjellige vindusåpninger. Oppbinding Nedfiring av plantene krever minimum 3,5 m fra gulvet til vaieren. S-krok med nedbrytbar tråd eller Clipper-system kan benyttes. Clipper-metoden Nedfiringsmetoden Rad- og planteavstander I nedfiringsmetoden benyttes 2,5-3 planter per m 2. Dette må tilpasses hvert enkelt gartneri utifra veksthus areal, dyrkingsmedium og vanningssystem. Produksjonen Oppal, småplanteproduksjon

Enten man produserer småplanter selv eller kjøper fra en småplanteleverandør er kvaliteten på planten avgjørende for et godt resultat. Småplanter bør være så store som praktisk mulig ved utplanting. For unge småplanter tar lenger å få i bæring og betyr tapt produksjonstid. Små/unge planter er raske å plante, men kommer seint i bæring, noe som betyr ekstra fyringskostnader/tapt produksjonstid. Store og eldre planter kommer raskt i bæring, men er lettere å skade og har kortere tid på å rote seg før de starter å bære frukter. Karsetest/spiretest Å ta en karsetest er enkel og nyttig måte å finne ut om jorden er egnet nok. Fyll et glass ca. 1/3 med fuktig jord Så ca. 100-300 karse frø og skru på lokket. Etter få dager skal det være friske spirer. Uspirte frø/gule spirer tyder på mye spirehemmende stoffer i jorden. Dårlig karsetest = gir dårlige småplanter Sterke røtter Småplanter av agurk Bra roting i sekken På vinteren skal det ikke gå mer enn 28 dager før plantene kommer i bæring, på sommeren ca. 21 dager. Plantene bør minst være 3 uker gamle ved planting, og ha minst 4-5 blader. Sterke røtter er alfa omega for en god oppstart og videre vekst i planten. Nyplanting

Dyrking i bakken Når en dyrker i bakken er jordstrukturen svært viktig. En god jordstruktur sikrer vann og næringsforsyning til plantenes røtter og også til de viktige mikroorganismene. Mikroorganismene er svært viktig for plantene og de er med på å omsette gjødselen og dermed frigjøre næringsstoffene. Ved tilføring av kompost får man begge deler. Både næring og mikroorganismer som forbedrer jordstrukturen. Dyrking i bakken Lys brukes sjelden, fordi det oftere er kort dyrkningsperiode og den faller midt i årets lyriskeste tid. Ved flere års dyrking i bakken er det viktig å ha fokus på utviklingen av saltkonsentrasjon i jorden. Organisk gjødsel inneholder til dels mye salt og det kan etterhvert oppstå utfordringer med saltskade på plantene. Sykdommer i jorden kan også oppstå, typisk er Sclerotinia pga. begrenset mulighet for vekstskifte ved dyrking i bakken i veksthus. Damping i bakken kan være vanskelig å få til med god nok effekt. Det er i realiteten sjeldent mulig å få høye nok temperaturer i jord, dypt nok, kun med damping under plast. Effekten er ofte ikke tilstrekkelig nok og har kort virkning. Året etter dampingen må man ofte begynne med samme utgangspunkt igjen. Damping er lite utbredt i økologisk dyrking, unntaket er damping av kompost og jord til oppal. Damping vil også skade den naturlige balansen i jorden. En kan også diskutere om det store energiforbruket som damping innebærer er i tråd med den økologiske tankegangen. Damping av jorden praktiseres ikke i Norge i dag. Å bruke poda planter kan være et godt alternativ for å forebygge mot sykdommer. Dyrking i sekker I Norge har vi per dags dato ikke så mange produkter å velge mellom hvis en skal dyrke i avgrenset bed/sekk. Det kan være store variasjoner mellom leverandørene og også mellom hver levering.

Det anbefales å teste ut ulike typer. Ta ofte en sjekk av kvaliteten jorden vha karse test og lukte test (jorden skal lukte godt!- som skogsjord). Eksempel på leverandører av jord; Degernes Øko torv, Emmaljunga, Hasselfors Eko-jord, Kekkila mm. Jord med mindre organisk gjødsel er ofte bedre. Ofte kan det bli for sterkt for agurkplantene å bli plantet i sekker med for mye gjødsel. Det kan føre til at det blir for sterkt for røttene som «svir seg» og videre får dårlig rotutvikling og igjen dårlig plantevekst. Det er ikke tillat å dyrke i inaktivt medium som kokos, steinull og perlitt i økologisk veksthusproduksjon. I Norge i dag skjer dyrking av økologisk agurk i torvsekker tilsatt gjødsel. Torvsekkene inneholder noe gjødsel, men siden agurk er intensiv produksjon blir det tilført raskt flytende organisk næring. Dyrking i sekker Ulempen ved å dyrke i sekker er at plantene får et begrenset volum og vann og næringstilførsel til tider være en utfordring. Fordelen er at en kan skifte ut sekkene ved et ev. angrep av soppsykdommer. Det er veldig viktig å prøve ut forskjellig type medier før en setter i gang. Det anbefales å ta en mottakskontroll av sekkene før de taes i bruk. Sjekk strukturen i sekkene at den ikke er for fin, ta en lukte test (skal lukte godt, frisk jord). Stort volum gir større buffer ved uforutsett vanningsstopp, men dette vil også øke kostandene. Dyrkingsmediet bør byttes dersom det blir problemer med rotsykdommer som pythium og svartprikk.

Sorter Sjekk med din frøleverandør om hvilke sorter som er økologiske på markedet. Erfaringer viser at det lønner seg å kjøre en melduggtolerant sort i nedfiring med tilleggslys. Temperaturer Agurk er en varmeelskende plante og bør ha 20 C i produksjonen. Plantene er svært sensitive for lave temperaturer og bør ikke gå under 8 C grader. Luftfuktighet: Optimal luftfuktighet bør være på 75-80 % RF. CO 2 CO 2 bør tilføres gjennom hele året, i alle fall vinter, vår og høst for å få god økonomi i produksjonen. Oppretthold minimum 800 ppm ved stengte luker, maks 1200 ppm. Gjødsling Det er ikke nok å kun tilføre plantene gjødsel fra sekkene/jorden de blir plantet i. Ved dyrking i bakken skjer gjødsling ofte med grunngjødsling basert på husdyrgjødsel og pelletert handelsgjødsel som harves inn i jorden før planting. Dette er i midlertidig ikke nok til å dekke plantenes behov i starten og det er derfor vanlig med delgjødsling og overgjødsling med flytende organisk gjødsel gjennom dryppvanning For agurk er det nødvendig med tilleggsnæring nesten hele kulturen. Dette blir gitt vha flytende organisk gjødsling som tilføres via dryppvanningssystem eller siveslanger. Riktig dosering er viktig (følg bruksanvisningen på produktet). Bruk % som blandingsforhold. Ofte er gjødselen ganske konsentrert så det skal tilføres mye vann. Bruk aldri ledetall til dosering av gjødsel. Ledetall kan kun brukes som en tommelfinger for å gi en pekepinn på hvordan gjødselen er dosert ut. Utviklingen på gjødsel utvalget er økende. De ulike gjødsel produktene ligger på Debios sin driftsmiddel liste: http://www.debio.no/driftsmidler/ Det anbefales å sende inn jordprøver regelmessig. Husk at både jord og gjødsel oppfører seg ganske annerledes i økologisk produksjon. Det finnes flere metoder å tilføre gjødsel på. Dette må tilpasse etter hvert dyrkingsmedium. En metode er å gi flytende gjødsel gjennom dryppvanningssystem, en annen måte er å tilføre kompost i mediet/bakken før planting og i tillegg tilføre flytende næring gjennom siveslanger. Hvis en ikke har en profesjonell gjødselblander kan en bruke eksempelvis Dostaron som er en enkel og presis gjødselblander.

Ved mikronæringsmangel finnes det flere enkelt gjødsler på Debio sin driftsmiddelliste. Det er også ved dokumentert næringsmangel tillat å tilføre mineralsk mikrogjødsel. Ph brist som har ført til næringsmangel Vanning Det er viktig å fordele vannet jevnt slik at alle plantene til enhver tid får nok vann. De vanligste måtene å tilføre vann på er ved å bruke dryppvanningssystem eller dysevanning. Unngå store svingninger i dyrkingsmediets vanninnhold. Drener mediet helt ned til bunnen. Start og stopp, og tid mellom hver vanning tilpasses type dyrkingsmedium, mediets volum og ønsket vanninnhold i mediet. Ved bruk av små dyrkingsvolumer kan det være behov for nattvanning. Plantenes fordampning er avhengig av innstråling, luftfuktighet, årstid og belysningsstyrke. Plantestell og arbeidsforbruk Totalt arbeidsforbruk i helårsproduksjon med nedfiring er ca 1 time per plante per år (her er det variasjoner 0,8-1,2 timer/plante). Arbeidsfordeling: Surring, senking og pinsering 40-30%, høsting 25%, bladskjæring 20%, annet arbeid 10 %. Pakking er ikke inkludert. Surring og pinsering: Hver 2-3 dag. Høsting: 7 dager/ uke Bladskjæring: ca hver 3 dag Tynning: 1 gang per uke. Fjern alle frukter som blir av dårlig kvalitet, fjernes så tidlig som mulig. Topping: 14-21 dager før utrivning. Plantevern Rengjøring En grundig rengjøring foretas en gang per år. Mangelfullt renhold straffer seg! Såing/planting før alle avdelinger er rengjort fører til at spesielt meldugg og andre sykdommer kommer raskere tilbake.

Sopp God plantehelse kombinert med riktig klimastyring er avgjørende for en optimal produksjon uten store angrep av sopp. Sterke røtter er alfa omega for en god start. Agurkhalsen angrepet av soppen Pyhtium sp. Melduggangrep (Spaerotheca fusca) i agurk Svartprikk / gråskimmel/meldugg: Unngås med renhold, riktig klimastyring, vanning/gjødsling. Angrep av hærmygglarver etterfulgt av pythium gir slappe planter. Angrep av svartprikk i rothalsen Meldugg: Holdes nede med melduggtolerante sorter, godt renhold, friske småplanter, god balanse i plantene og god klimastyring. Sprøyting med bakepulver og/eller grønnsåpe kan være en løsning hvis smittepresset blir for stort. Da må man ofte inn en gang i uka for å holde smittepresset nede. Pythium: Godt renhold og friske småplanter er første bud. Deretter må det være friskt dyrkingsmedium og mattetemperatur bør holdes under kontroll.

Insekter Biologisk bekjemping med nyttedyr fra første uke av er avgjørende ettersom det høstes hver dag. Ved store angrep av skadedyr er det tillat å sprøyte med såpe. Stort angrep av spinnmidd Ved bruk av økologisk torv og gjødsel er det naturlig at det kommer hærmygg i produksjonen. Det er selve hærmygglarven som kan gjøre skade på røttene og som sekundært kan føre med seg soppangrep. Utsett av nematoder kan være løsning. Lag en plan for utsett av nyttedyr. Heng/sett ut gule limfeller/limbelter for registering og fangst av skadedyr. Gule limfeller (festet på blomsterpinne i sekken eller hengende fra snor i klype mellom plantene) og limbelter for fanging av voksen hærmygg og andre skadedyr. Limfeller brukes også til registrering av skadedyr. Alle Foto: Silje Stenstad Nilsen For informasjon om økologisk produksjon i veksthus, ta kontakt med rådgiverne i NLR Viken Team veksthus: https://veksthus.nlr.no/ For informasjon om tillate driftsmidler og etiketter se http://www.debio.no/driftsmidler