Torv i norsk gartnerinæring Miljøbelastning og alternativer. Christian Sørum, LOG

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Torv i norsk gartnerinæring Miljøbelastning og alternativer. Christian Sørum, LOG"

Elsa Andreassen
7 år siden
Visninger:

1 Torv i norsk gartnerinæring Miljøbelastning og alternativer Christian Sørum, LOG

2 2 Hva brukes torv til i Norge? Årlig forbruk av torv i Norge, 1000 M3 Grove anslag Produksjon av blomster i veksthus Produksjon av salat og krydderurter i veksthus Oppal av frilandsgrønnsaker Annen prod. (agurk, tomat, mm) Sum Profesjonell produksjon Privat gjennom hagesenter Totalt Ca lastebillass pr år. Ca 80% går til private hageeiere Anslått produksjonsverdi / verdi til gartner / hagesenter på ca NOK 250 mill pr år Over NOK 500 mill i omsetningsverdi til forbruker

3 3 Torv har blitt angrepet fra alle kanter i den siste tiden 1 2 CO2: "Når torvmyrer dreneres frigjøres CO2" Visuelt miljøinngrep: "Drenering av myrer er store visuelle miljøinngrep" 3 Bruksegenskaper: "Torv er fullstendig sterilt, og tilfører i seg selv ikke noe næringsstoffer, slik f.eks. kompost gjør"

4 4 Men CO2-problematikk er knyttet til drenering av alle myrer myrer til torvproduksjon er en mikroskopisk del Sabimas hovedargumentasjon: "I de åpne myrene i Norge er det lagret karbon tilsvarende 3,5 mrd. tonn CO2. Det tilsvarer Norges totale klimautslipp i 66 år" Total opprinnelig myrareal i Norge ca daa. Drenert areal ca daa. Uberørt myr 75% 25% Drenert i moderne tid Til infrastruktur, bolig, næring og landbruk 99,7% Til torvproduksjon 0,3% Ca daa Torvproduksjon utgjør 0,3% av det som er drenert myr, og 0,07% av totalt norsk myrareal (for øvrig samme forholdstall som i EU) Hvorfor dras torvproduksjon inn i en diskusjon der 99,7% av problematikken er knyttet til at myrer dreneres for å gi plass til infrastruktur, bolig, næringseiendom, skogproduksjon, husdyrdrift, landbruk og annet?

5 Sabima: "Torv er en miljøbombe" Men hvor stort er egentlig CO2-utslippet fra nordmenns torvbruk? Arne Granlund, Bioforsk (naturnvernforbundet, november 2014) "én kubikkmeter torv inneholder rundt 40 kilo karbon, som tilsvarer 147 kilo CO2" => Tilsvarer 7,3 kg CO2 pr 50 liters sekk Sabimas tall (NRK sitat Sabima, oktober 2014) "1 kubikkmeter torv med en volumvekt på 0,1 kilo/liter og et karboninnhold på 50 prosent, inneholder 100 kilo organisk materiale og 50 kilo rent karbon." => Tilsvarer 9,2 kg CO2 pr 50 liters sekk Gjennomsnittlig årsforbruk pr nordmann: Ca 2,5 sekker pr nordmann x 7,3 9,5 kg CO2 pr sekk kg CO2 pr nordmann pr år (=0,2% av gj.snittlig årlig utslipp) CO2 forbruk for ulike aktiviteter Kg CO2 Hvem gir Sabima (og medier) rett til å vurdere at torv er et "unødvendig produkt" mens en flyreise som slipper ut 100 ganger mer er "allemannseie" 5

6 6 Visuelle inngrep Uttak av torv fra myrer utgjør visuelle inngrep Mesteparten av torvproduksjonen ligger i lite tilgjengelige områder Viktig: Som stor innkjøper av torv har LOG et spesielt ansvar til å stille krav til sine leverandører Minimale inngrep Gode program for tilbakestilling

7 7 Hva så med torvas bruksegenskaper? Sabimas påstand: "Torv er fullstendig sterilt" LOGs perspektiv: Sabimas påstand er riktig Og det er nettopp derfor det er et unikt dyrkingsmedie for de fleste vekster Få organiske stoffer har samme egenskaper, kan levere en så høy grad av stabilitet ("hvert parti må være likt") Vi tror norske gartnere selv er best egnet til å vurdere hva som er optimalt dyrkingsmedium Men; Som leverandør må man levere det markedet etterspør

8 Alternativer? Status for torv Profesjonell dyrking Torv fortsatt hovedmedium Utgjør relativt lite volum sammenliknet med konsument Konsument ("Hagejord") Torv fortsatt godt egnet medium til blomsterkasser og urner Men; for den del av torva som brukes til jordforbedring og "fyllmasse" finnes alternativer Krav til eventuelt substitutt 1. Uniform kvalitet 2. Relativt like egenskaper som torv 3. Konkurransedyktig pris 4. Må være et bedre miljømessig alternativ 1. Må være et bedre miljømessig alternativ 2. Konkurransedyktig pris 3. Tilgjengelighet Et eventuelt forbud (eller avgift) mot torv i profesjonell dyrking vil være katastrofalt, og medføre en enorm konkurranseulempe for norsk produksjon Kompost (eller ulike blandinger av kompost og torv) kan på sikt bli et godt alternativ 8

9 Status for alternativer til torv i profesjonell produksjon Kokosfiber Steinull Perlite/ Vermeculite Trefiber Kompost Brukt med hell i agurk, tomat og jordbær i renner. Lite brukt løst Bedre CO2 regnskap enn torv i produksjon Hva med transport og andre miljøeffekter (vannforbruk ved rensing)? Kombinasjon av torv og kokos står frem som et spennende alternativ Hovedmedium for agurk og tomat i veksthus. Lite brukt løst Energikrevende fremstilling, så usikkert om CO2 regnskapet faktisk er bedre enn for torv Et uorganisk stoff som er uaktuelt for utendørs bruk (f.eks. sommerblomster) Stadig mer problematisk å bli kvitt avfall Godt egnet som tilsetning, men i relativt lave andeler Kostbart Energikrevende fremstilling Under utprøving. Fortsatt langt frem. Vanskelig å oppnå jevn surhetsgrad og struktur Energikrevende fremstilling, så usikkert om CO2 regnskapet faktisk er bedre enn for torv Pris vil svinge mye basert på energipriser og trevarepriser Et bedre miljøalternativ (men også kompostering frigjør CO2) Vanskelig å oppnå jevn struktur og kvalitet Komplisert i forhold til matvareproduksjon 9

10 Spørsmål? Takk for meg Torv i norsk gartnerinæring Miljøbelastning og alternativer Christian Sørum, LOG

Like dokumenter

Presentasjon GARTNER 2016

Presentasjon GARTNER 2016 mandag 17. oktober 2016 «BRUK TORVBASERT JORD MED GOD SAMVITTIGHET» AV NORSKE TORV- OG JORDPRODUSENTENES BRANSJEFORBUND VED CHRISTIAN KJØNIKSEN Norske torv- og jordprodusenters