E39 mål eller verkemiddel?

Like dokumenter
NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet

Vekstpotensialet i kunnskapsintensive næringer?

Kompetansearbeidsplassutvalget

RFF som forskningspolitisk virkemiddel - Hvor går veien videre? Bergljot Landstad regional- og næringssjef Møre og Romsdal Styreleder RFF Midt-Norge

NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet

Kompetansesamfunnet sverd eller svøpe for Nordland? Roar Tobro Nordlandskonferansen

På veg mot auka regional ubalanse? Finnst det gode svar på korleis vi kan motvirke sentralisering og sikre regional vekstkraft? Regionaldirektør Jan

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, , fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, , Kjersti Hasselø

Avdeling for regional planlegging

Planlegging for mangfald. Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen

Kommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling

Regional plan for verdiskaping plantema «kunnskap»

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Innovasjons- og forskingsfylket Møre og Romsdal «Meir verdiskaping av kvar FoU-krone»

Plankonferansen i Hordaland Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme

Bygdemøte på kommuneplanen januar -2013

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

SAK 56-14, VEDLEGG 1 Eit prosjekt i utviklingsprogrammet for byregionar ByR Samspel og regional vekstkraft i Hallingdal»

Vestlandet ein stor matprodusent

Tilrettelegging for vekst og utvikling

Stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Regionale klynger som pådrivere for samfunnsutvikling

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa

Regional delplan for attraktive byar og tettstader

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

Strategisk plan - eit vik0g verktøy for regionalt samarbeid? Knut Arne Gurigard Dagleg leiar Regionrådet for Hallingdal

Spørjeundersøking om sentrumsområde

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE

«Årets Bedrift 2015» Slettvoll Møbler AS

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa

Utviklingstrekk Fræna kommune

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv

Glåmdal og Kongsvinger

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

KLIPPFISK-KONFERANSEN Dato

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Bosetting. Utvikling

Omstillingsprogrammet i Sogn og Fjordane resultat og erfaringar

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

Urbanisering/sentralisering hvor peker pilene?

Næringsanalyse Kinn kommune. Februar 2019

Til veljarane i Tysnes

Tranemo - en attraktiv kommune?

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Workshop 24. mars Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke

Sysselsette (arbeidsplassar i Nordhordland)

Bypakkar i Møre og Romsdal

Innovasjonsstrategi for Nordland

Hallingtinget Knut Arne Gurigard

SOGN driftig raus ekte

Eit blømande og levande Vestland i 2050: Kva må til?

Mye for pengene? Hanne Jordell Samfunnsøkonomisk analyse AS

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE.

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB

DET KONGELIGE MILJ ØVERNDEPARTEMENT. Invitasjon til å delta i verdiskapingsprogram på kulturminneområdet

Søknadsskjema for Bolyst.

VOLDA KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Regional planstrategi Sogn Regionråd Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff

Eit bakteppe for omstillings- og endringsprosessar i Møre og Romsdal fylkeskommune

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Kultur i samfunnsplanlegginga Trivsel; ein føresetnad for eit godt samfunn. Tor Arne Gangsø Molde,

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet

Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne

// Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Regionale utviklingstrekk Møre og Romsdal. Fylkeskulturkonferansen 2011, Molde

HORDALANDD. Utarbeidd av

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Attraktivitetspyramiden

Transkript:

-Ein tydeleg medspelar E39 mål eller verkemiddel? Konferansedagane «Inspirasjon Møre og Romsdal», Molde 21.11.13.

Påstand! Gode kommunikasjonar ein nødvendig, men ikkje tilstrekkeleg, føresetnad for regional utvikling 12.12.2013 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune 2

NOU 2004:2 Effekter og effektivitet Flere undersøkelser viser at sammenhengen mellom forbedringer i transportnettet og regionale vekstprosesser ikke er enkel, og at den slett ikke er entydig. Det er avtakende marginal nytteverdi knyttet til forbedringer i transportnettet. Det betyr at jo dårligere utbygd det er i utgangspunktet, desto større er mulighetene for at forbedringer kan bidra til å generere økonomisk vekst. Spesielt gunstig er det dersom en fjerner flaskehalser og/eller sentrale «missing links». Sammenhengen mellom transporttiltak og vekst er usikker, slik at andre faktorer også må være til stede for at potensialet utløses. Transporttiltak og annen politikk, for eksempel i form av å legge arealer og andre forhold til rette for næringsetableringer, kan virke i samme retning. God tilgjengelighet er med andre ord en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, betingelse for vekst Kjelde: NOU 2004:2, overlevert av Effektutvalget 2004 12.12.2013 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune 3

Infrastruktur og regional utvikling Eksisterande næringsliv prioriterer oftast godstransport og veginvesteringar. Fleire svenske og norske analyser tillegger persontransport større vekt Infrastrukturen bidreg til regionforstørring og regionsamankopling Stimulerer økonomisk aktivitet i ein region og skaper attraksjon Gode kommunikasjonar nødvendig, men ikkje tilstrekkelig, føresetnad Infrastruktur kan skape (og splitte) regioner Bærekraftig regional utvikling gjennom økt mobilitet kva med miljøet? 12.12.2013 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune 4

Regionale arbeidsmarknader i endring Hvert år skapes 10-15 prosent nye jobber og nesten like mange forsvinner Nye jobber har høyere kompetansekrav enn de som forsvinner Veksten er dobbelt så høy vekst i kompetanseintensive næringer som i andre (32% vs 15%) Veksten i kompetanseintensive næringer skjer i storbyregionene Jo mer desentrale regioner jo større spredning i utvikling Privat tjenesteyting er det som skiller regioner Offentlig tjenesteyting viktig, men avledet av befolkningsstørrelse Har blitt fullt integrert i et felles europeisk arbeidsmarked som betyr svært mye for fleksibilitet og kapasitetstilpasning Kjelde: Kompetansearbeidsplassutvalget, 2011 12.12.2013 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune 5

Eit næringsliv på kunnskapsvandring Ressursbasert, industriell produksjon (stedbundet): Landbruk Fiskeri/sjømat Metaller Møbel Skipsbygging Skog og treforedling Erfaringsbasert kunnskap Lokale nettverk Realkompetanse Kunnskapsbasert tjenesteyting (foot-loose): Høgteknologi Industrielle prosesser Design og systemløsninger Kreativitet og innovasjonsevne FoU- basert kunnskap Global kunnskapsalmenning Formalkompetanse Konkurranseevne = Kompetansetilgang = Utdanningstilbud + Globale kunnskapsnettverk Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune 12.12.2013 6

Regionale skilander i folketalsauken Kjelde: SSB 2013 12.12.2013 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune 7

Store demografiske utfordringar Aldrande befolkning Den relative delen av barn og unge i befolkninga går ned Fleire menn enn kvinner Forklarar 20 prosent av det samla mannsoverskotet i Noreg 90 kvinner per 100 menn i aldersgruppa 20-39 år 12.12.2013 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune 8

Stadig fleire bur i tettstader Stadig fleire bur i tettstader 7 av 10 i Møre og Romsdal, 8 av 10 i Noreg 1946: 1 av 3 budde i tettstader, og folketalet var 182 859 Sentraliseringa av arbeidsplassane skjer raskare enn sentraliseringa av befolkninga 12.12.2013 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune 9

Sterk samanheng mellom næringsstrukturen og folketalsauken Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune, PoA. 2012 12.12.2013 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune 10

Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune 11

Dynamiske regionale arbeidsmarkeder Kritisk masse og mangfald Bransjebredde Bransjedjupne Næringsstruktur Infrastruktur Utdanningsinstitusjonar Omstillingsevne Integrering av tilflyttarar og innvandrarar Befolkningsgrunnlag/størrelse Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune 12

Regional utvikling kva skal ein satse på? Innovasjon og regional vekst handler først og fremst om å ha den rette befolkningen. Richard Florida Fokusere på å få mennesker til og trives ( peoples climate ) Næringsklynger gir høyere verdiskaping, høyere produktivitet, høyere vekst og høyere lønnsnivå enn i resten av økonomien. Torger Reve Fokusere på at bedrifter skal trives ("business climate"). Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune 13

Ulike næringar kva avgjer vekstpotensialet? Besøksnæringar er verksemder som er avhengig av at kunden møter opp ved kassaapparatet; detaljvarehandel, kultur, underholdning, overnatting og servering, m.v. Basisnæringar er bedrifter som produserer varer eller tenester som eksporterast til kundar utanom egen region. Slike regioneksterne kundar er som oftast andre bedrifter og ikkje forbrukarar. Industri, landbruk, fiske og det meste engrossal er døme på slik næring. Offentlig sektor Kommunal forvaltning Statlig forvaltning Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune 14

Kva påverkar næringsutvikling? Kompetanse er den viktigaste drivaren for næringsutvikling kva påverkar tilgangen på kompetanse? Over dei siste ti åra har veksten i kompetanseintensive næringar vore på 32 prosent, mot 15 prosent i andre næringar. Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune 15

Kva påverkar tilgangen på kompetanse? Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar med søkjelys på moglegheiter for avansement og karriereutvikling Framtida er kunnskapsbasert! Stadig fleire tek høgare utdanning og toinntektstilpassingar er i utfordring Arbeidsmarknadens størrelse er direkte påverka av kommunikasjonsmoglegheitene. Spreidd busetnad saman med eit dårleg vegnett gir små arbeidsmarknader. Dynamiske arbeidsmarknader føresett eit godt transportnett i form av infrastruktur og transportsystem. Merk å fjerne ei ferje eller byggje ei bru gir større pendlingsomland, men ikkje nødvendigvis ein meir variert arbeidsmarknad og dynamisk arbeidsmarknader 12.12.2013 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune 16

Kva påverkar tilgangen på kompetanse (2)? Knutepunkt Større trafikknutepunkt gir kundegrunnlag for besøksnæringar og gir rasjonelle stader for etablering av verksemder innan distribusjon 12.12.2013 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune 17

E39 mål eller verkemiddel for for regional utvikling? Gode kommunikasjonar er viktig for å Utvide og styrke bu- og arbeidsmarknadsregionane i fylket Byggje knutepunkt Reduserer avstandsulempene Men husk at det meste handlar om psykologi - Perception is reality Utfordringa vår er dei nasjonale og internasjonale urbaniserings- og sentraliseringstrendane Vi må skape regional motvekt, det gjer vi m.a. gjennom å styrke sentra våre I ein slik samanheng er E39 eit verkemiddel for å styrke våre regionale sentra, og det er ikkje aksen i seg sjølv som er målet 12.12.2013 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune 18

Konklusjon! Gode kommunikasjonar ein nødvendig, men ikkje tilstrekkeleg, føresetnad for regional utvikling Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune 12.12.2013 19